Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb"

Transkript

1 %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN 1*ULPVWDG1RUJH 7KH1RUZHJLDQ&URS5HVHDUFK,QVWLWXWH$SHOVYROO5HVHDUFK&HQWUHGLYLVLRQ /DQGYLN1*ULPVWDG1RUZD\ 6$00(1'5$* Ã Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel ()HVWXFD SUDWHQVLV Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med Fure og 2 felt med Salten ) i perioden I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten. $%675$&7 Different stubble- and regrowth treatments were evaluated in a total of 7 experiments (5 with Fure and 2 with Salten ) in seed crops of meadow fescue ()HVWXFDSUDWHQVLV Huds.) in the period Except for two experiments, in which stubble height was higher than 30 cm, stubble cutting after seed harvest normally did not have any positive effect on the following years seed yield. In the experimental fields located in areas with unstable snow cover during winter (coastal climate), cutting of regrowth in autumn (5 September or 1 October) normally reduced winter survival and subsequent seed yield compared to uncut plots. In areas with more stable snow cover (continental climate), cutting in autumn had no negative effect on seed yield. In all experiments, the highest seed yield was produced on plots where stubble/regrowth was burned in early spring. On average for all fields, spring burning increased seed yield by 9 per cent compared to uncut or non-burned plots. Plants on spring burned plots also produced more panicles, with heavier seed heads, than plants on autumn cut plots. Ã.H\ZRUGV Cutting, )HVWXFDSUDWHQVLV, forage utilization, meadow fescue, nitrogen.

2 ,11/('1,1* Avpussing av frøenga har som formål å fjerne stubb og halmrester like etter tresking og/eller gjenvekst senere om høsten. En slik behandling bedrer lystilgangen ved plantebasis og kan ha positiv virkning på neste års frøavling ved at skuddproduksjonen om høsten blir stimulert (flere potensielle frøstengler). Avpussing kan også virke positivt ved at konkurransen om lys om våren blir mindre slik at flere av skuddene som er indusert til blomstring om høsten (ved korte dager og lav temperatur) overlever og blir frøbærende. En tidligere forsøksserie (Havstad 1998) viste imidlertid at avpussing om høsten også virker inn på overvintringsevnen til engsvingelplantene. Blant annet varierte optimalt avpussingstidspunkt mellom ulike forsøkssteder avhengig av vinterklimaet på stedet. Med dette som bakgrunn ble det i perioden gjennomført en forsøksserie hvor hensikten var å undersøke hvordan ulike kombinasjoner av stubb-behandling og tidspunkt for avpussing/brenning av gjenvekst om høsten eller tidlig om våren påvirker overvintringsevnen og frøavlingen hos engsvingel. 0$7(5,$/(2*0(72'(5 I perioden ble seks forsøksfelt ( to felt med Salten og fem felt med Fure ) anlagt på ulike steder i sørøst Norge (figur 1). Feltene ble etablert like etter tresking og halmfjerning av første års frøeng. Stubbehøyden ved start av behandlingene varierte fra cm (lavest) i feltene i Hedmark til cm (høyest) i feltene i Vestfold. Ved anlegg av forsøksfeltene ble alle ledd gjødslet med 5 kg N/daa i form av fullgjødsel. Følgende åtte kombinasjoner med stubb- og gjenvekstbehandlinger ble prøvd ut: Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb Faktor 2. Behandling av gjenvekst (+ evt. stubb) A. Ingen avpussing av gjenvekst B. Avpussing og fjerning av gjenvekst 5. september C. Avpussing og fjerning av gjenvekst 1. oktober D. Brenning tidlig vår. Fem av feltene ble kun frøhøstet i ett år mens i feltet på Landvik ble behandlingene gjentatt året etter, og dermed frøhøstet i to påfølgende år (til sammen sju årsfelt). Brenningen av gjenvekst (+ evt. stubb) ble i alle felt utført tidlig om våren før vekststart i perioden 26. mars (Landvik) til 27. april (Hedmark). Ved vekststart ble alle feltene gjødslet med 6-10 kg N/daa i form av fullgjødsel. 5(68/7$7(5 Tørrstoffavling og fôrkvalitet I middel av slåttetidene 5. september og 1. oktober ble de høyeste tørrstoffavlingene produsert på ruter som ikke var avpusset etter tresking. Kvaliteten på fôret var imidlertid

3 60 o N Ä %HUJHQ Ä 6WDYDQJHU %XVNHUXG +HGPDUNRJ 2VOR 9HVWIROGRJ Ä /DQGYLNRJ.ULVWLDQGVDQG Figur 1. Kart over Sør-Norge som viser forsøkssteder (uthevet skrift) og enkelte byer i Norge (i kursiv). Året for frøhøsting er gitt i parentes. )LJXUH0DSRI6RXWK1RUZD\VKRZLQJH[SHULPHQWDOVLWHVEROGOHWWHUVDQGPDMRUFLWLHVLQLWDOLFV 7KH\HDURIVHHGKDUYHVWLVJLYHQLQSDUHQWKHVHV dårligere enn på ruter hvor stubben var fjernet (tabell 1). I middel for to slåttedatoer og sju felt i 1998, 1999 og 2000 ble det på ruter med og uten stubb-avpussing høstet henholdsvis 87 og 171 FEm pr. daa og 18 og 32 kg protein pr. daa. I middel for stubb-behandling og alle sju felt, ble det høstet om lag 35 kg mer tørrstoff ved slått 1. oktober enn ved slått 5. september. Fôret som ble høstet ved siste slåttetid om høsten var imidlertid av dårligere kvalitet enn ved første slåttetid (tabell 1). Tabell 1. Hovedeffekt av stubb-behandling (like etter tresking) og dato for fôrslått om høsten (5. september eller 1. oktober) på tørrstoffavling (kg/daa), samt protein og energiinholdet i TS i perioden DEOH0DLQHIIHFWVRIVWXEEOHWUHDWPHQWVDIWHUVHHGKDUYHVWDQGGLIIHUHQWGDWHVRI UHJURZWKFXWWLQJ6HSWHPEHURU2FWREHURQGU\PDWWHU\LHOGNJKD DQGWKHSURWHLQ DQGHQHUJ\FRQWHQWLQIRUDJHGU\PDWWHULQWKHSHULRGRI %HKDQGOLQJ7UHDWPHQW 76DYOLQJ SURWHLQL76 )(PSUNJ76 '0\LHOGSURWHLQLQ'0 )8PSHUNJ NJGDD '0 Ã Ã Ã Ã Ã ÃÃ IHOWH[S IHOWH[S IHOWH[S )DNWRU Behandling av stubb / 6WXEEOHWUHDWPHQW 1. Ingen avpussing av stubb/6wxeeohqrwfxw Avpussing av stubb til 3-5 cm / 6WXEEOHFXWWRFP P,% <1 <1 <1 )DNWRU 'DWRIRUDYSDYJMHQYHNVW'DWHIRUUHJURZWKFXWWLQJ B. Avpussing 5. september/ &XW6HSWHPEHU C. Avpussing 1.oktober &XW2FWREHU P% 2 7 4

4 Dekningsprosent om våren I middel av alle felt hadde avpussing av stubb like etter tresking ingen innvirkning på dekningsprosenten om våren. Derimot førte avpussing i september og særlig i oktober (ledd 2B og 2C) til at dekningsprosenten neste vår ble signifikant redusert, sammenlignet med ruter som ikke ble pusset om høsten (ledd 2A og 2B) (tabell 3). Frøavling I middel for ulike behandlinger av gjenveksten var det kun i forsøksfeltene i Vestfold, hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm, at avpussing av stubben (ledd 2) førte til avlingsøkning (data ikke vist). I middel for alle forsøksfeltene var forskjellen i frøavling mellom ruter med (ledd 2) og uten (ledd 1) stubb-avpussing minimal (tabell 2). Tabell 2. Virkning av ulike stubb- og gjenvekstbehandlinger på dekningsprosent om våren, frøavling (kg daa -1 ), antall frøstengler per m 2 og vekt pr utreska frøtopp (mg). Antall forsøk i perioden er oppgit i parentes. 7DEOH3HUFHQWSODQWFRYHULQVSULQJVHHG\LHOGNJKD SDQLFOHQXPEHUSHUP DQG ZHLJKWSHUXQWKUHVKHGVHHGKHDGPJDVLQIOXHQFHGE\YDULRXVVWXEEOHDQGUHJURZWK WUHDWPHQWV7KHQXPEHURIH[SHULPHQWVLQWKHSHULRGLVJLYHQLQSDUHQWKHVLV Dekning prosent Frøavling kg daa -1 6HHG\LHOGNJGDD Antall frøstengler m -2 Vekt pr. frøtopp %HKDQGOLQJ7UHDWPHQWV SODQWBuskerud, 1RRI :HLJKWSHU FRYHU Vestfold, Hedmark Totalt/ SDQLFOHVP VHHGKHDGPJ Landvik 7RWDO (7) (5) 1) (2) 2) (7) (6) (6) Behandling av stubb / Stubble treatment 1. Ingen avpussing /6WXEEOHQRWFXW ,1 78, Avpussing av stubb /6WXEEOHFXW ,1 76, P% >20 > 20 >20 >20 >20 <1 Faktor 2 Dato for avp./brenning av gjenvekst / 'DWHIRUUHJURZWKFXWWLQJEXUQLQJ A. Ingen avpussing / 1RFXW ,4 79, B. Avpussing 5. sept./ &XW6HSW ,2 72, C. Avpussing 1.okt. &XW2FW ,0 70, D. Brenning tidlig vår / 6SULQJEXUQLQJ ,8 86, P% 2 < 1 <1 <1 4 4 LSD 5% 4 10,4 2,0 7, ) Middel av fem felt i / 0HDQRIILYHH[SHULPHQWVLQ 1999 (Buskerud, Vestfold), 2000 (Landvik) og / DQG 2001 (Vestfold, Landvik). 2) Middel av to felt i / 0HDQRIWZRH[SHULPHQWVLQ Hedmark (1999 og / DQG2000). I middel for stubb-behandlinger og alle felt ble det ikke oppnådd høyere frøavlinger ved å ta en fôrslått 5. september (ledd B) eller 1. oktober (ledd C) sammenlignet med ruter hvor denne fôrslåtten ble utelatt (ledd A) (tabell 2). I alle felt bortsett fra i Hedmark, ble de laveste

5 frøavlingene produsert på ruter som var avpusset 1. oktober. I Hedmark var det ingen forskjell mellom ruter med (ledd A) og uten avpussing om høsten (ledd B og C) (tabell 2). De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter med vårbrenning (ledd D). I middel av ulike stubb-behandlinger og alle felt var det en sikker meravling på ca 9 prosent for brenning av frøengene om våren (ledd D vs ledd A) (tabell 2). I middel for alle felt var samspillet mellom stubb- og gjenvekst- behandling ikke signifikant (figur 2). Figuren viser at vårbrenning kom best ut avlingsmessig uansett om stubben var avpusset eller ikke. )U DYOLQJVHHG\LHOG NJGDD Ingen /Uncut Tidlig vår/ Early spring 6WXEEEHKDQGOLQJ 6WXEEOHWUHDWPHQW,QJHQDYSXVVLQJ 1RFXWWLQJ $YSXVVLQJ 6WXEEOHFXW 7LGVSXQNWIRUDYSXVVLQJEUHQQLQJDYJMHQYHNVW Date IRUUHJURZWKFXWWLQJEXUQLQJ Figur 1. Virkning av stubb-behandling (like etter tresking) og avpussing/ brenning av gjenvekst om høsten/tidlig vår på frøavling (kg/daa) i frøeng av engsvingel. Middel av sju felt i 1999, 2000 og )LJXUH7KHHIIHFWRIVWXEEOHWUHDWPHQWVDIWHUVHHGKDUYHVWDQGUHJURZWKFXWWLQJEXUQLQJLQ DXWXPQVSULQJRQVHHG\LHOGNJKD RIPHDGRZIHVFXH0HDQRIVHYHQH[SHULPHQWVLQ DQG Antall frøstengler og vekt pr frøtopp I middel av ulike gjenvekstbehandlinger og alle felt hadde avpussing av stubb ingen innvirkning på antall frøstengler, men vekta pr frøtopp ble redusert (tabell 2). I middel av ulike stubb-behandling og alle felt førte avpussing om høsten (ledd B og C) til at vekta pr frøtopp ble redusert sammenlignet med ruter uten avpussing (ledd A og D). Det høyeste antall frøstengler pr m 2 ble oppnådd på ruter med vårbrenning (tabell 2). ', Avpussing av stubben like etter tresking hadde vanligvis ingen innvirkning på frøavlingen året etter. Bare i to felt i Vestfold, hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm, var det en positiv virkning av å fjerne lang stubb. Når lang stubb fjernes, bedres lystilgangen ved plantebasis slik at det dannes flere skudd som kan gi frø året etter (flere potensielle frøstengler). I middel av alle felt hadde imidlertid ikke stubbavpussing noen positiv virkning

6 på verken antall frøstengler eller frøavling. Tvert i mot førte avpussing like etter tresking til at vekta pr. frøtopp ble redusert (tabell 3). Det var forskjell mellom de ulike lokalitetene med hensyn til virkningen av gjenvekstbehandlingene. Mens avpussing om høsten (ledd B og C) vanligvis virket negativt på frøavlingen året etter sammenlignet med ikke-avpussa ruter (ledd A) i Buskerud, Vestfold og på Landvik, var det nærmest ikke noen avlingsforskjell mellom behandlingene i to felt på Hedmark (tabell 3). Størst negativt utslag av å avpusse enga om høsten ble påvist i tredjeårsenga på Landvik, hvor de samme behandlingene var utført i to påfølgende år. I dette feltet ble frøavlingen redusert med om lag 37 prosent når frøenga ble avpusset om høsten (ledd B og C) sammenlignet med ikke-avpussa ruter (ledd A) (data ikke vist). At avpussing har en negativ effekt på frøavlingen har trolig sammenheng med at engsvingel er utsatt for overvintringsskader hvis det isolerende laget av gjenvekst over plantenes vekstpunkt blir fjernet om høsten, samtidig som snødekket om vinteren er ustabilt (spesielt utsatt i kystklimaet på Landvik). Både den laveste dekningsgraden og den laveste frøavlingen ble da også, i middel for stubb-behandlinger og alle felt, oppnådd på ruter hvor en ventet helt til oktober med å avpusse frøenga. At avpussing om høsten ikke har virket negativt i Hedmark skyldes nok at snødekket om vinteren er mer stabilt slik at faren for overvintringsskader er mindre. At sein avpussing om høsten har størst negativ virkning, både med hensyn til vinterskader og frøavling, på steder med ustabilt vinterklima, er også dokumentert i tidligere undersøkelser (se JPK 1998). Den gunstige effekten av et isolerende dekke, enten av snø eller gjenvekst, er også demonstrert av Heide (1980), som viste at lav temperatur ødela generative vekstpunkt mens vegetative vekstpunkt overlevde. Også Köylijärvi (1986) fant at avpussing om høsten kunne redusere overvintringsevnen og frøavlingen av engsvingel hvis den påfølgende vinteren var streng. Det ble ikke i noen av de sju felta oppnådd noen særlig avlingsgevinst ved å ta en fôrslått om høsten (ledd B og C) sammenlignet med ruter hvor denne fôrslåtten ble utelatt (ledd A). I alle de sju årsfelta ble de høyeste frøavlingen produsert på ruter som var brent tidlig om våren. Fordelen med vårbrenning sammenlikna med andre høstbehandlingsmetoder er at denne metoden bevarer det beskyttende laget av stubb og/eller gjenvekst gjennom vinteren, samtidig som brenninga fjerner nedvisna plantemateriale og dermed fører til redusert lyskonkurranse tidlig om våren. Flere av skuddene som er indusert til blomstring om høsten vil dermed overleve og bli frøbærende. I motsetning til avpussing vil heller ikke vårbrenning tappe frøenga for karbohydrater om høsten, og vekta pr. frøtopp blir derfor større enn på ruter med avpussing. /,77(5$785 Havstad L.T Seed yield of meadow fescue ()HVWXFDSUDWHQVLV Huds) in Norway and Denmark: The effects of locations, cultivars and autumn management. Acta Agriculturæ Scandinavica 48: Heide, O. M Studies on flowering in 3RDSUDWHQVLV L. ecotypes and cultivars. Melding Norges Landbrukshøgskole 59, pp. Köylijärvi, J Behandling av ängssvingel-, rödsvingel- och ängsgröefrövall. I : Vallfröodling. Nordiske Jordbrugsforkeres Forening, Seminar nr 91. Malmö, 30. juni-2. juli Pp

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).

Detaljer

Halm og høstbehandling

Halm og høstbehandling Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel

Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel 288 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2), John Ingar Øverland 3) & Sigbjørn Leidal 4) /

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Vår- og høstbehandling

Vår- og høstbehandling Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling

Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling 214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 45, 2016 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra fjerde prosjektår 2015 / Sluttrapport TRYGVE S. AAMLID OG LARS T. HAVSTAD,

Detaljer

Halm- og høstbehandling

Halm- og høstbehandling Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 162 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK 2 &

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 309 Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei

Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei 235 Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Når frøenga blir eldre

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng

Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng 222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Frøhøsting og frøtørking

Frøhøsting og frøtørking Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng

Detaljer

Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver

Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver 220 Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver og alsikekløver TRYGVE S. AAMLID 1, ARILD ANDERSEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, PER OVE LINDEMARK 4, ANNE A.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime 6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver 217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver 232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks

Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks Nutrient supply to organic seed crops of Phleum pratense, Festuca pratensis and Bromus inermis Trygve S. Aamlid Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 27 Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort og Anne A. Steensohn Bioforsk

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Halm- og høstbehandling

Halm- og høstbehandling Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 156 Lars T. Havstad og Per Ove Lindemark / Bioforsk FOKUS 1 (2) Behandling av dekkveksthalmen i gjenleggsåret ved frøavl av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD

Detaljer

Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan Challenges in organic black currant production v/sigrid Mogan 1 Organic Ribes production Worked with different projects since 1998 Main subjects plant protection 1 Area organic fruit and berries Norway

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Forsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver

Forsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver 208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR

Detaljer

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring - Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.

Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. 396 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. Korona Anita

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av strandrør Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av strandrør Gjenleggsåret Tidspunkt Vår / forsommer Innen 1.juli Strandrør 2 blad, ca 3-4

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Feltforsøk Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013

Feltforsøk Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 Feltforsøk 2012 Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 - i samarbeid med «Det nasjonale prosjektet fra 2013-2016 - finansiering

Detaljer

Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter

Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter How to include seed yielding ability in the breeding of new varieties of grass and clovers Kristin Daugstad Planteforsk Løken

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER

TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER Som et konkurransefortrinn ved bygging av båter til kystfiskeflåten startet MBH først på 80 tallet å lage lette fiskerivinsjer i aluminium og rustfritt stål til egne

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX

Detaljer

Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse

Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse Steinar Dragland, Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise E-post: steinar.dragland@planteforsk.no Sammendrag

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøhøsting. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøhøsting. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 207 Frøhøsting Foto: John Ingar Øverland 208 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng

Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Gjødsling til frøeng Gjødsling til frøeng Av næringsstoffene er det nitrogen som har den største virkningen på plantenes vekst og utvikling. På de fleste jordarter

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2013 Frøavl av timotei Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av timotei Gjenleggsåret Tidspunkt 1. Med dekkvekst Våronn Ugraset 2-4 blad Tiltak Gjenlegg

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Reetablering av død green etter vinteren

Reetablering av død green etter vinteren Reetablering av død green etter vinteren Demonstrasjonsforsøk med alternative teknikker for resåing av en død green Agnar Kvalbein, NGA 21.september 2009 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Summary...

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

LUFTDYKTIGHETSP ABUD

LUFTDYKTIGHETSP ABUD MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedkommende iournal med henvisniniz til denne LDPs nummer. Luftartstilsynet

Detaljer

grasproduksjon i nord

grasproduksjon i nord Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt

Detaljer

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk) Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr 21 2011 Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Detaljer