Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei

Transkript

1 235 Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Når frøenga blir eldre øker skuddtettheten, og plantebestandet tetner til. Etter hvert vil konkurransen om lys og næring mellom de individuelle skuddene bli så stor at evnen til å produsere frø svekkes. I tillegg til kortere frøtopper (redusert avlingspotensiale) blir det gjerne mer legde med økende alder av frøenga. I timoteifrøavlen er kontraktene med såvarefirmaene vanligvis på to engår. Siden det koster å etablere ny frøeng vil det være økonomisk lønnsomt for frøavlerne å øke engas levetid. En forutsetning er at avlingsnivået opprettholdes selv om enga blir eldre. Et mulig tiltak for å hindre avlingsreduksjonen er å stripetynne frøenga, enten kjemisk eller mekanisk. En fare er imidlertid at stripene blir for brede slik at arealet med skudd (potensielle frøstengler) som fjernes blir for stort til å produsere maksimalt med frø. På 1980-tallet prøvde Skuterud (1986) å tynne frøeng av ulike grasarter ved å påføre Roundup med tauveker i striper. I timotei var resultatene stort sett positive, og det ble oppnådd sikker avlingsgevinst både i andre og tredje engår ved å tynne frøenga om høsten i første engår. Forsøkene i denne serien var anlagt i frøeng hvor halmen var fjernet etter høsting. I de seinere åra har det blitt mer og mer vanlig å kutte og spre halmen ved tresking av timoteifrøenga. Når den kutta halmen spres på enga vil halmlaget skygge, og dermed hemme utviklingen av nye skudd. I robuste arter som timotei har en slik naturlig tynningseffekt som oftest ingen negativ virkning på frøavlingen sammenlignet med ruter hvor halmen fjernes (Havstad 2007). Muligens kan den skyggende virkningen av halmen tvert i mot ha en positiv effekt i eldre skuddrike enger ved at færre skudd får utvikle seg. De gjenværende skudda vil dermed få bedre forhold for frøproduksjon. Om en slik naturlig tynning av halmen er tilstrekkelig, eller om frøenga i tillegg bør tynnes på andre måter (kjemisk/mekanisk) for å opprettholde et høyt avlingsnivå, er ikke tidligere dokumentert. Med dette som bakgrunn ble det satt i gang en ny forsøksserie i Målet var å se nærmere på hvordan stripetynning om høsten og våren virker inn på frøavlingen hos timotei ved ulike metoder for halmbehandling. Forsøksplan og metoder Det første forsøksfeltet ble anlagt ved høsting av førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Revetal (Vestfold). Feltet ble lagt ut med tre gjentak etter følgende faktorielle plan: Faktor 1. Behandling av halm ved tresking 1. Frøhalmen fjernes like etter tresking. 2. Frøhalmen kuttes og spres ved tresking. Faktor 2. Tidspunkt for kjemisk tynning med Roundup A. Ingen tynning. B. Tidlig om høsten, ved beg. gjenvekst (5 cm) i slutten av august. C. Seint om høsten (begynnelsen av oktober). D. Tidlig om våren, når veksten er i gang. Tynningen av frøenga ble utført med sprøytebom hvor dyser som gav en tynn konsentrert væskestråle, var plassert med 25 cm avstand. Som tynningsmiddel ble det brukt glyfosat i samme konsentrasjon som ved bekjemping av kveke (200 ml Roundup Eco til 25 l). Sprøytinga ble utført på tvers av såretningen.

2 236 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tabell 1. Opplysninger om forsøket med stripesprøyting i frøeng av timotei, Høsten 2008: Treskedato / dato for kutting / fjerning av halm Revetal, Vestfold 19/8 Frøhalmen kuttet ved 1./2. gangs tresking 2.g Stubbehøyde ved tresking, cm 15 Halmavling (kg TS/daa) 576 Skuddtetthet/m 2 ved etablering av feltet 912 Tynning, ledd 1B og 2B Tynning, ledd 1C og 2C Vår / sommer 2009: Tynning, ledd 1D og 2D Vårgjødsling (bløtgjødsel, svin) Vekstregulering Dato 28/8 Plantehøyde, cm 15 Dato 22/10 Plantehøyde, cm Dato 17/4 Dato 22/4 Mengde (kg N/daa) ca. 7,5 Dato 21/5 Middel, dose (ml/daa) Cycocel, 250 Dato for frøtresking 7/8 Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 66,6 Resultater og diskusjon Halmbehandling I middel for ulike tynningstider var det bare små og usikre forskjeller i frøavling mellom de to halmbehandlingsmetodene (tabell 2). Dette er i samsvar med tidligere undersøkelser i timoteifrøeng som viste at kutting av halmen ved tresking som oftest ikke virker negativt på frøavlingen (Havstad 2007). Det var tendens (p=12 %) til færre frøstengler, men med signifikant tyngre frø på ruter hvor halmen var kuttet i stedet for fjernet (tabell 2). Stripetynning Skuddtettheten var relativt høy i førsteårsenga (tabell 1), og det ble oppnådd meravling ved å stripetynne både om høsten og våren sammenlignet med usprøyta ruter (ledd B, C og D vs. ledd A). I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) (ledd B) og om våren (21 %) (ledd D). Dette til tross for at antall frøstengler var mindre på tynna (ledd B-D) enn på usprøyta (ledd A) ruter. Mer avgjørende for avlingsresultatet var at vekta av de enkelte frøtoppene, samt tusenfrøvekta, var større hos plantene som var tynnet (tabell 2). Tabell 2. Virkning av halmbehandling og stripesprøyting på prosent dekning om våren, antall frøstengler/m 2 og frøavling av Grindstad timotei % legde ved høsting Antall Vekt pr. frøtopp frøstengler/m2 (mg) Tusenfrøvekt (mg) (kg/daa) ing Halmbehandling 1) Frøhalmen fjernet , ) Frøhalmen kuttet ,6 97 Rel. P % 2 12 >20 3 >20 Tidspunkt for tynning med Roundup A) Ingen tynning ,4 100 B) Tidlig høst (aug./sept.) ,5 122 C) Sein høst (okt) ,0 106 D) Tidlig vår (april) ,7 121 P % <0, <0,1 2 LSD 5 % ,1 Beste kombinasjon 1A 2A 1D 2C 1B

3 237 Som nevnt innledningsvis ble det også i forsøkene til Skuterud (1986) oppnådd meravling ved å stripetynne om høsten året før frøhøsting av andre- eller tredjeårs frøeng. Sammenlignet med usprøyta ruter var avlingsgevinsten, i middel for ulike tynningsavstander og fem felt, om lag 9 % når frøenga ble tynnet i september/oktober. Skuterud (1986) prøvde også ut stripesprøyting om våren. I motsetning til i Vestfold-feltet (tabell 2) førte imidlertid vårtynning, i middel for to felt, til en avlingsreduksjon på mellom 5 og 23 %, avhengig av tynningsavstanden. Grunnen til at vårtynning virket positivt i Vestfold-feltet (tabell 2) kan være at behandlingen ble utført tidlig (17/4), bare om lag ei uke etter at den siste snøen var smeltet. Siden nyveksten så vidt var kommet i gang (lite bladareal) ble virkningen av tynningen trolig ikke så kraftig som i forsøkene til Skuterud (1986), hvor vårtynningen ble utført i midten av mai når graset var opptil cm høyt. skuddtette enga (tabell 1) var dette positivt på usprøyta ruter. På usprøyta ruter var avlingsøkningen som ble oppnådd ved å kutte halmen i stedet for å fjerne den (ledd 2A vs. 1A) på hele 20 %. Dette er høyere avlingsgevinst enn hva som har vært vanlig i tidligere halmbehandlingsforsøk (Havstad 2007). Grunnen til at rutene som var stripesprøytet ikke reagerte like positivt på halmkuttingen som usprøyta ruter var trolig at den totale tynningen på disse rutene ble for stor (bilde 2). Så langt har altså den positive virkningen av stripetynning vært større på ruter hvor halmen var fjernet like etter tresking enn på ruter hvor halmen var kuttet ved tresking. Høyest frøavling, hele 42 og 30 % høyere enn på usprøyta ruter, ble høsta på rutene uten halm når tynningen var utført henholdsvis tidlig om høsten og like etter vekststart om våren (ledd 1B og 1D vs. ledd 1A). Også på rutene hvor halmen var kuttet kom disse to tynningstidspunktene best ut, men meravlingen var da redusert til henholdsvis 7 og 6 % sammenlignet med usprøyta ruter (ledd 2B og 2D vs. ledd 2A) (figur 2). Bilde 1. Oversikt over feltet i Vestfold 22. oktober Nærmest ruter hvor halmen var fjernet og enten usprøytet (t.h.) eller stripesprøytet 28. august (t.v.). Foto: John Ingar Øverland. Vurdering av behandlingene med halm- og stripetynning Det var tendens (P=14 %) til samspill mellom de ulike halm- og tynningsbehandlingene med tanke på frøavling (figur 1). Samspillet viste seg ved at kutting av halmen var positivt på usprøyta ruter (ledd 2A vs. 1A), men negativt på ruter som var stripetynnet (ledd 2B vs. 1B, ledd 2C vs. 1C og ledd 2D vs. 1D). Dette kan tyde på at det skyggende laget med kuttet halm førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. I den Får å oppnå positiv virkning av stripesprøytingen allerede første året etter behandlingen, uansett om halmen kuttes eller fjernes, er erfaringene så langt at sprøytinga bør utføres kort tid etter frøtresking eller like etter at veksten har startet om våren. Bladarealet på gjenvekst / nyvekst er da forholdsvis lite slik at virkningen av tynningen ikke blir for kraftig. Sikrest vil det nok være å utføre sprøytinga tidlig om høsten slik at plantene får god tid til å restituere seg etter behandlingen. Om dette er den beste strategien med tanke på avlingsnivå også i det påfølgende året (ettervirkningsåret) gjenstår å se.

4 238 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bilde 2. Her ei rute hvor halmen var kuttet ved tresking og stripesprøytet 28. august (ledd 2B). Foto tatt 22. oktober 2008 av John Ingar Øverland Halm fjernet Halm kuttet 60 ing, kg/daa Ingen tynning Tidlig høst (aug/sept) Sein høst (okt) Tidlig vår (april) Tidspunkt for tynning om høsten / våren Figur 1. Virkning av ulik halmbehandling og tidspunkt for tynning med Roundup om høsten og våren på frøavling (kg/daa) i ett felt med Grindstad timotei i Vestfold i

5 239 Foreløpig konklusjon I ei førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Vestfold ble stripetynning med 25 cm avstand prøvd ut, både om høsten og våren, på ruter hvor halmen enten var kuttet ved tresking eller fjernet like etter tresking. Stripetynningen hadde positiv virkning på avlingsnivået i andre engår. I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten, sammenlignet med usprøyta ruter, størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) og like etter vekststart om våren (21 %). Den positive effekten av å stripetynne var mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet. Trolig har dette sammenheng med at det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. Referanser Havstad, L. T Straw residue management in seed production of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) and timothy (Phleum pretense L.). In: Aamlid, T.S., Havstad, L.T. & Boelt, B. (eds.). Seed production in the northern light. Proceedings of the Sixth International Herbage Seed Conference, Gjennestad, Norway June Bioforsk Fokus 2 (12): Skuterud, R Tynning av frøeng ved påstryking av glyfosat med tauveke. In: Vallfröodning. NJFseminar nr. 91: Forsøkene fortsetter med utlegg av nye felt i I tillegg tar en sikte på å følge de samme forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.