Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Transkript

1 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@nibio.no Bakgrunn Det har lenge vært kjent sak at vekstregulering og mindre grad soppsprøyting kan føre til lavere spireevne hos timotei (Øverland & Aamlid 2015), men det har vært usikkert om dette er en spesifikk effekt av vekstreguleringsmidlene/ soppmidlene, eller om det utelukkende skyldes forsinka frømodning. Et forsøk i Vestfold i 2014 tydet på det siste; i dette forsøket var tre dagers utsettelse av treskinga fra 29. juli til 1. august mer enn nok til å motvirke reduksjonen i spireevne sammenlikna med usprøyta ruter (Aamlid et al. 2015). Men 2014 hadde unormalt varme og tørre forhold i modningstida, og ved tresking 1. august var gjennomsnittlig vanninnhold kommet så lavt som 18,4. For å finne ut hvordan vekstregulering og soppsprøyting påvirker frøavling og frøkvalitet i år med mer normal temperatur i modningsfasen, ble forsøksserien forlenget til Materiale og metoder Forsøksplanen hadde to gjentak, to høsttider og sju ledd med vekstregulering/soppsprøyting, totalt 28 ruter. Forsøk skulle etter planen ha vært gjennomført i Vestfold og i Trøndelag, på samme måte som i 2014, men forsøket i Trøndelag måtte dessverre avbrytes. I Vestfold lå forsøket i ei andreårseng av Lidar som ble vårgjødsla med 5,8 kg N/daa den 7.april og delgjødsla med 1,9 kg N/daa den 5. juni. Enga var sprøyta med Hussar OD, 10 ml/daa + Mero olje, den 8. mai. Første vekstregulering ble utført ved begynnende strekningsvekst 21. mai (plantehøyde 25 cm / 358 d C fra vekststart 7. april på værstasjon Ramnes). Deretter utvikla frøenga seg seint, og andre sprøyting på ble ikke utført før 9. juni (563 d C fra vekststart, gjennomsnittlig plantehøyde på usprøyta ruter 57 cm). Siste sprøyting ved begynnende blomstring ble utført 9. juli (1017 d C, gjennomsnittlig plante- Tabell 1. Behandlinger i forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til frøeng av Lidar timotei Faktor 1: Tidspunkt for direkte tresking (storruter) A. Når vanninnholdet i frø på usprøyta ruter er B. Når vanninnholdet i frø på usprøyta ruter er 23-25, normalt 3 dager etter A. Faktor 2: Vekstregulering / soppsprøyting (småruter) BBCH (Beg. strekning) BBCH (Holkstadiet) BBCH (Beg. blomstring) Preparat Dose, ml/daa Preparat Dose, ml/daa Preparat Dose, ml/daa 1 Usprøyta kontroll 2 Cycocel ml 3 Moddus M 60 ml 4 Moddus M 60 ml 5 Moddus M + 60 ml + 80 ml 6 Cycocel ml 80 ml 7 Moddus M 60 ml 80 ml 1 Sprøytevæska tilsatt 0,05 klebemiddel.

2 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) 195 en del legde på usprøyta ruter og antydning til legde på ruter sprøyta med Cycocel, men praktisk talt ingen legde på de andre rutene. Dette bildet gikk også igjen ved høsting. Angrepet av timoteibrunflekk (Drechslera phleii) var beskjedent på samtlige ruter, men ved høsting var det likevel signifikant mindre etter sprøyting med. Bilde 1. John Ingar Øverland i forsøksfeltet i Vestfold 22. juli Foto: Lars T. Havstad. høyde på usprøyta ruter 104 cm). Første høstetid var 15. august (1564 d C) og andre høstetid 20. august (1649 d C). Ved begge høstetider hadde forsøksskurtreskeren en slagerhastighet på 18,3 m/s, og bruåpningen var 8 mm foran og 4 mm bak. Resultater og diskusjon Planteutvikling og vannprosent Både Cycocel og Moddus forsinka utviklinga (BBCHstadiet) i timoteifrøenga etter første sprøyting, men reduksjonen i høydevekst var mye kraftigere for Moddus enn for Cycocel (tabell 2). Ved blomstring var det Til tross for at varmesummen ved første høstetid var ca. 30 d C høyere, og ved andre høstetid nær 60 d C høyere enn i tilsvarende forsøk i Vestfold i 2014 (Aamlid et al. 2015), så var vanninnholdet ved tresking betydelig høyere i 2015 enn i Dette viser varmesum med basistemperatur 0 C er et ganske upresist mål på frømodninga i timotei, og det medfører at frøavlerne i kjølige år må utsette frøhøstinga mer enn varmesummen skulle tilsi. Vanninnholdet ved høsting ble bedømt både ved å handtreske topper før tresking og ved å ta ut prøver fra tanken etter tresking (tabell 2). Ved begge metoder var forsinkelsen i modning minst ved sein sprøyting med Moddus, middels ved tidlig sprøyting med Cycocel og størst ved tidlig sprøyting med Moddus. Når det i tillegg til vekstregulering også ble sprøyta med økte forsinkelsen, særlig ved sein soppsprøyting etter tidlig vekstregulering med Moddus (ledd 7 vs. ledd 3). At forskjellene i vanninnhold gjennomgående var større ved handtresking av topper enn i prøver tatt etter tresking må skyldes at den første metoden gav bedre uttresking, også av umodent frø. Særlig i ledda med Moddus + er det rimelig å Tabell 2. Hovedeffekt av vekstregulering og soppsprøyting på plantehøyde, fenologisk utviklingstrinn, legde soppangrep og vannprosent bestemt på to ulike måter før tresking i forsøk med Lidar timotei i Vestfold i 2015 Beg. strekning Holkstadiet Blomstring Plantehøyde, cm Utviklingstrinn, holk-stadiet, BBCH legde soppangrep Vannprosent ved høsting Ved blomstring Ved høsting Ved blomstring Ved høsting Handhøsta topper Frø i tanken Ledd Middel 1 Usprøyta ,4 28,1 28,2 2 Cycocel ,5 29,4 30,0 3 Moddus ,7 31,3 32,0 4 Moddus ,3 28,6 29,0 5 Mod.+Prol ,6 29,8 30,7 6 Cycocel ,1 31,5 31,3 7 Moddus ,5 32,8 34,2 Frøavl P <0.1 2,2 <0,1 <0,1 > <0,1 0,2 LSD ,4 1,5 2,3

3 196 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) tro at mye av frøet ikke ble treska ut ved høsting med forsøksskurtresker. I middel for de to metodene falt vanninnholdet med 10 prosentenheter eller drøye 2 enheter per dag i løpet av de fem dagene fra første til andre høstetid (tabell 2). Nedgangen var større på usprøyta ruter (13,7 prosentenheter) enn på ruter med vekstregulering og/eller soppsprøyting (i middel 9,5 prosentenheter, data ikke vist i tabell). Det er altså ikke slik at forskjellene i vanninnhold jamner seg ut om høstetida utsettes. Det var heller ikke tilfelle i fjor, da vanninnholdet ved siste høstetid var 14,0 på usprøyta ruter, mot et middel på 19,1 på sprøyta ruter (Aamlid et al. 2015). Frøavling og frøkvalitet I middel for alle sprøyteledd i årets felt i Vestfold økte frøavlinga med 24 når treskinga ble utsatt fra 15. til 20. august (tabell 3). Dette er ikke overraskende tatt i betraktning det høye vanninnholdet ved første høstetid. Ved to gangers tresking hadde denne forskjellen jamnet seg ut, men to gangers tresking inngikk ikke i planen for dette forsøket. På ruter som bare ble vekstregulert ble den største frøavlinga, i middel 14 over usprøyta kontroll, oppnådd etter bruk av Cycocel (tabell 2, figur 1). Tidlig sprøyting med Moddus gav derimot avlingsreduksjon sammenlikna med usprøyta. Dette har vi også tidligere erfart i vekstreguleringsforsøk der timoteifrøeng har vært stressa på grunn av kulde, nattefrost og/ eller tidligere ugrassprøyting (Aamlid et al. 2003). Frøeng som er satt tilbake etter sprøyting med Hussar må alltid få tid til å komme seg igjen før den vekstreguleres med Moddus (Tørresen et al. 2005), og med de lave temperaturene som var i mai 2015 er det rimelig å tro at 13 dager ble for kort tid mellom de to sprøytingene. Sein soppsprøyting med gav - uansett høstetid - en avlingsgevinst på 3 etter vekstregulering med Cycocel (figur 1). Dette skyldes nok først og fremst at reduserte angrepet av brunflekk, men det kan også skyldes at forsterket den vekstregulerende effekten av Cycocel. Ved sein vekstregulering med Moddus var tankblanding med negativt Tabell 3. Frøavling og frøkvalitet i Vestfold i 2015 og i middel for tre felt i 2014 og 2015 Vestfold 2015 Middel av tre felt i 2014 og 2015 Ledd Beg. strekning Holkstadiet Blomstring Frøavling kg/daa Rel. Tusenfrøvekt, mg Spirehastighet, Spireevne, Frøavling kg/daa Rel. Tusenfrøvekt, mg Spirehastighet, Spireevne, Hovedeffekt av høstetid A. Tidlig 97, ,4 89,2 86, ,8 93,8 B dager 120, ,2 93,2 90, ,0 95,7 P 0,059 - > >20-6 >20 >20 Hovedeffekt av vekstregulering og soppsprøyting 1 Usprøyta 104, ,3 94,3 78, ,3 95,9 2 Cycocel 118, ,0 91,5 91, ,8 95,5 3 Moddus 99, ,5 90,5 87, ,2 95,0 4 Moddus 112, ,8 88,8 85, ,3 93,6 5 Mod.+Pro. 104, ,0 92,5 86, ,7 94,7 6 Cycocel 122, ,3 91,3 97, ,4 95,0 7 Moddus 102, ,8 89,8 89, ,1 93,6 P <0,1-0, , LSD 5 8,6-32 5,

4 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Tresking 15/8 Tresking 20/ Frøavling, kg/daa Usprøyta 2. CCC v/ beg.strekn. 3. Moddus v/beg.strekn. 4. Moddus på holkstad. 5. Moddus +, 6. Som Som 3 + Figur 1. Frøavling (100 renhet, 12 vann) ved ulike kombinasjoner av vekstregulering/soppsprøyting og høstetid, Vestfold ved begge høstetider, og etter tidlig vekstregulering med Moddus gav avlingsreduksjon ved første høstetid, men avlingsgevinst ved andre høstetid (figur 1). I fjor nevnte vi at lønnsomheten ved bruk er vanligvis er større etter vekstregulering med Cycocel enn etter vekstregulering med Moddus, men årets forsøk viser at også kan være lønnsomt etter Moddus forutsatt at det treskes seint nok eller treskes to ganger. Spireevne Reduksjonen i spireevne på grunn av vekstregulering og soppsprøyting var mindre ved sein enn ved tidlig høsting, men i motvirkes til i 2014 kunne ikke spiretapet fullt ut motvirkes ved den utsatte høstinga (figur 2). En sannsynlig årsak til dette er at vanninnholdet ved den siste høsttida varierte fra 22 til 29, mens det i 2014 varierte fra 14 til 22 (Aamlid et al. 2015). Figur 3 viser sammenhengen mellom vannprosent ved tresking og spireevne i avlinga fra ulike ruter (ei rute i ledd 7 mangler på grunn av en feil med vannbestemmelsen). Det var en sikker trend til bedre spiring ved avtakende vanninnhold, og ut fra en kovariansanalyse var dette den dominerende effekten. Det er likevel interessant å legg merke til at de to usprøyta rutene ved begge høstetider lå ganske samla over trendlinja, mens vekstregulerte og soppsprøyta ruter viste større variasjon i spireevne og like ofte lå under trendlinja. De to høstetidene viser seg i figuren som to adskilte punktsvermer, og betrakter vi hver av disse svermene isolert er sammenhengen mellom vannprosent i tanken og spireevne ganske dårlig. Dette kan tolkes slik at vekstregulering og soppsprøyting, iallfall i et kjølig år, ikke bare gir seinere, men også mer ujamn modning. For å få samme spireevne, bør derfor vanninnholdet ved tresking av vekstregulert / soppsprøyta frøeng være noe lavere enn ved tresking av usprøyta frøeng. Frøavl

5 198 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) 100 Tresking 15/8 Tresking 20/ Spireevne, Usprøyta 2. CCC v/ beg.strekn. 3. Moddus v/beg.strekn. 4. Moddus på holkstad. 5. Moddus +, 6. Som Som 3 + Figur 2. Spireevne ved ulike kombinasjoner av vekstregulering/soppsprøyting og høstetid, Vestfold Spireevne, R² = 0,39 Figur 3. Sammenheng mellom vannprosent ved tresking og spireevne, Vestfold Usprøyta 2. Cycocel, beg. strekning 3. Moddus, beg. strekning 4. Moddus, 5. Moddus + 6. Cycocel beg. strekn. + blomstring 7. Moddus beg. strekn. + blomstring Vannprosent i tanken ved tresking Sammendrag av tre felt Middeltall for frøavling og frøkvalitet for de tre felta som hittil er høsta i forsøksserien er tatt med tabell 3. Størst avling, i middel 24 over usprøyta kontroll, er oppnådd ved kombinasjonen av Cycocel ved begynnende strekning og ved blomstring, og dette vil økonomisk sett være den mest lønnsomme behandlinga. Når det gjelder spireevne viser figur 4 at en gjennomsnittlig utsettelse av frøhøstinga på 3,3 dager (variasjon 2-5 dager) fullt ut har vært i stand til å motvirke spiretapet ved tidlig sprøyting med Cycocel eller Moddus, også om denne tidlige sprøytinga har blitt etterfulgt av ved blomstring. Ved sein sprøyting med Moddus, eventuelt i tankblanding med, har spireevnen vært noen lavere, men forskjellene ved andre høstetid er ikke signifikante. Så langt har sprøyting med så seint som ved blomstring ikke gitt noen bedring av spireevnen, men det skyldes kanskje at vi ennå ikke har hatt noen typiske «soppår» i denne forsøksserien. Vi ønsker derfor å fortsette med iallfall ett nytt felt i 2016.

6 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Normal høstetid 3-4 dagers utsatt høsting Spireevne, Usprøyta 2. CCC v/ beg.strekn. 3. Moddus v/beg.strekn. 4. Moddus på holkstad. 5. Moddus +, 6. Som Som 3 + Figur 4. Spireevne ved ulike kombinasjoner av vekstregulering/soppsprøyting og høstetid, sammendrag av tre felt. Konklusjon 1. Førsteårseng av timotei som er svekka av Hussarsprøyting skal ikke vekstreguleres med Moddus. I slik eng bør vi i stedet velge Cycocel Vekstregulering forsinker tresketidspunktet med 3-5 dager, mest i kjølige år og mer etter sprøyting med Moddus enn etter sprøyting med Cycocel. Dersom frøenga i tillegg sprøytes seint med eller andre soppmidler i gruppa triazoler, kan forsinkelsen komme opp i ei uke. 3. I kjølige år vil den forsinkende effekten av vekstregulering og soppsprøyting ikke fullt ut reflekteres i vannprosenten, særlig ikke dersom denne bestemmes i ferdig treska frøvare fra tanken. For å få samme spireevne må frøhøstinga på vekstregulerte ruter utsettes litt mer enn vannprosenten skulle tilsi. 4. Forsøka så langt tyder på at soppsprøyting er mer lønnsomt dersom frøenga vekstreguleres med Cycocel enn med Moddus, men her trenger vi data fra år med større sykdomspress enn i 2014 og 2015 før vi trekker endelig konklusjon. Referanser Tørresen, K.S., J.I. Øverland, & T.S. Aamlid Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer. Grønn Kunnskap 9(1): Øverland, J.I. & T.S Aamlid Spireevne hos timotei. Bioforsk Fokus 10 (1): Aamlid, T.S., P. Stanton, Å.B. Erøy, A.A. Steensohn & G. Hommen Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver. Grønn Forskning 2003(1): Aamlid, T.S., J.K. Brønstad & J.I. Øverland Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei. Bioforsk Fokus 10 (1): Frøavl