Forsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver

Transkript

1 208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR Østafjells, 4 Bioforsk Landvik trygve.aamlid@bioforsk.no Innledning På bakgrunn av forsøk for år siden (Aamlid et al. 2004, 2008) har vi hittil ikke tilrådd forsommerslått eller vekstregulering ved konvensjonell frøavl av de småblada kvitkløversortene Norstar og Snowy. Men den nyere sorten Litago har større blad og danner færre blomsterhoder enn disse sortene, og spørsmålet er da om noen av disse dyrkingstekniske tiltaka kan være aktuelle for å fremme generativ utvikling på bekostning av vegetativ vekst i den mer kraftigvoksende sorten. Spesiell interesse knytter seg til om avpussing eller Moddus-behandling kan redusere innholdet av alsikekløver, som hittil har vært et hovedproblem ved frøavl av Litago. Et første avpussingsforsøk i Litago i 2013 viste om lag 25 % avlingsreduksjon ved forsommerslått sammenlikna med upussa ruter (Aamlid & Susort 2014). Avpussingsdatoen var imidlertid så sein som 15.juni, og selv om 2013-sesongen var sein fra våren av, spekulerte vi i fjorårets Jord- og Plantekulturbok på om slåtten var gjort så seint at mange av blomsterknoppene var kutta av (Aamlid & Susort 2014). Foran 2014 laget vi en ny forsøksplan som i tillegg til forsommerslått også inkluderte to doser Moddus sprøyta til to ulike tider. Doseringa var basert på erfaringene fra Norstar og Snowy (Aamlid et al. 2008). Prosjektet ble støtta økonomisk av Norsk frøavlerlag, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn. Forsøksplan og gjennomføring Forsøka ble gjennomført på Bioforsk Landvik og i NLRenhetene Viken (Vestfold) og Østafjells (Telemark) etter følgende forsøksplan: 1. Ingen avpussing eller vekstregulering (kontroll) 2. Avpussing til 5-7 cm når kløveren er ca. 20 cm høg og når de aller første blomsterknoppene kan ses 1-2 cm over bakken. Avpussa materiale ikke fjerna 3. Avpussing til 5-7 cm når kløveren er 20 cm høg og når de aller første blomsterknoppene kan ses 1-2 cm over bakken. Avpussa materiale fjerna 4. Vekstregulering med Moddus, 40 ml/daa, samme tidspunkt som ledd 2 og 3 5. Vekstregulering med Moddus, 80 ml/daa, samme tidspunkt som ledd 2 og 3 6. Vekstregulering med Moddus, 40 ml/daa, når de første hvite blomstene kan ses i frøenga 7. Vekstregulering med Moddus, 80 ml/daa, når de første hvite blomstene kan ses i frøenga Dyrkingstekniske opplysninger framgår av tabell 1. Kvitkløveren var tidlig i gang i 2014, de første blomsterknoppene ble observert i bunnen av frøenga allerede rundt 20.mai, om lag tre uker tidligere enn i Avpussinga ble gjennomført med halmsnitter på Landvik (bilde 1) og Agria slåmaskin i Telemark og Vestfold. Avpussinga med Agria var mer presis, og stubbehøyden ble derfor kortere og jamnere enn på Landvik. Men det avpussa bladverket ble mer oppdelt og finfordelt ved bruk av halmsnitter.

2 209 Tabell 1. Dyrkingstekniske opplysninger om forsøka med forsommerslått og vekstregulering til kvitkløver Litago i 2014 Landvik, Aust-Agder Bø, Telemark Nykirke, Vestfold Antall kvitkløverplanter pr. m 2 > Dato for forsommerslått/1. vekstregulering 22.mai 26.mai 23.mai Plantehøyde ved forsommersl./1. vekstreg cm cm Høyde blomsterkn. over bakken v/pussing 0-4 cm cm Høyde bestandet etter pussing 6-15 cm cm Dato for andre vekstregulering 10.juni 10.juni 6.juni Høyde av kvitkløverbest. på kontr.rutene 33 cm - 34 cm Borgjødsling Dato 29.april 29.mai Preparat, dose Bortrac, 150 ml/daa Bortrac, 125 ml/daa Insektsprøyting Dato 2.juni 29.mai Preparat, dose Karate, 40 ml/daa Biscaya, 38 ml/daa Dato for maksimal blomstring 30.juni 30.juni 30.juni Dato for nedsviing med Reglone 29.juli 16.juli 21. og 24.juli Dato for frøtresking 1.august 22.juli 26.juli Resultater og diskusjon Kvitkløverens utvikling Blomstringa begynte i første uke av juni i alle felt. Ved bedømming 6.juni i Vestfold var kvitkløverbestandet 14 cm lavere, men blomstringsintensiteten signifikant større, på ruter som var avpusset 22.mai og der det avpussa materialet var fjerna enn på upussa kontrollruter. Ruter med tidlig sprøyting med største dose Moddus eller avpussing uten fjerning av det avpussa materialet kom i en mellomstilling (data ikke vist tabell). Tilsvarende resultater ble også oppnådd i Telemark; der var de første hodene i blomst allerede 3.juni etter avpussing med fjerning 26.mai (bilde 2). På Landvik var det 6.juni ikke sikre utslag på plantehøyde eller blomstringsintensitet for avpussing eller vekstregulering to uker tidligere (bilde 3), men fra ca. 10.juni og to uker framover var blomstringa kraftigere på ruter med tidlig vekstregulering (figur 1). Alt i alt viser disse data at Moddus kan bidra til å framskynde blomstringa hos kvitkløver, men skilnadene vil jamne seg ut i løpet av et par uker. Frøavl Bilde 1. Avpussing med halmsnitter på Landvik, 22.mai Foto: Trygve S. Aamlid. Bilde 2. I Telemark kom blomstringa raskest i gang på rutene som var avpussa 26.mai og der det avpussa materialet var fjerna (ledd 3). Bilde tatt 3.juni. Foto: Silja Valand.

3 210 tre kategoriene «i blomst», «brune» og «modne/inntørka/svarte». Bedømminga ble nok foretatt litt ulikt i de tre feltene, men i middel for felt var modninga kommet signifikant lenger i ledd 6 (Moddus 40 ml/ daa ved begynnende blomstring) enn i de andre ledda (figur 2). Bilde 3. På Landvik var forskjellene i plantehøyde etter avpussing 22.mai langt på vei utjevnet allerede 6.juni. Avpusset rute til venstre (rute 401) og upusset kontrollrute (rute 402) til høyre. Foto: Trygve S. Aamlid. Måling av høyden på bladstengler og blomsterstengler ved maksimal blomstring viste sikre utslag for både avpussing og vekstregulering, men høyden på blomsterstenglene var gjennomgående mer påvirket enn høyden på bladstenglene (figur 3). For å lette pollineringa er det er fordel om kvitkløveren bærer blomsterhodene mest mulig over bladverket, så her hadde altså ikke vekstreguleringa noen positiv virkning. Frøavling Maksimal blomstringsintensitet ble notert i månedsskiftet juni-juli i alle tre felt. Til tross for dette ble frøenga svidd med Reglone nesten to uker tidligere i Telemark og en uke tidligere i Vestfold enn på Landvik. Før nedsviing ble blomsterhodene klassifisert i de Avlingsnivået var gjennomgående høyt, men forsommerslått hadde sikker negativ virkning på frøavlinga i Telemark og viste en tilsvarende tendens i Vestfold (tabell 2). I disse feltene der det var brukt Agria uten oppkutting og finfordeling av plantematerialet var Blomstringsintensitet, Kontroll 2.Pussa 22/5, avklipp ikke fjerna 3.Pussa 22/5, avklipp fjerna 4. Moddus 40 ml 22/5 5. Moddus 80 ml 22/5 4. Moddus 40 ml 10/ mai 10.jun 20.jun 30.jun 10.jul 20.jul 30.jul Figur 1. Blomstringsintensitet (1-9, 9 er mest intens blomstring) i forsøket på Landvik.

4 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. Ingen avpussing eller vekstregulering 2. uten fjerning 3. med fjerning 4. Moddus, 40 planteh. 20 cm 5. Moddus, 80 planteh. 20 cm 6. Moddus, 40 Svarte (modne, inntørka) Brune (umodne) Kvite (i blomst) 7. Moddus, 80 Figur 2. Andel modne (sorte, inntørka), brune og blomstrende frøhoder ved nedsviing med Reglone. Middel av tre felt. 60 Bladstengler Blomsterstengler Frøavl Høyde, cm Ingen avpussing eller vekstregulering 2. uten fjerning 3. med fjerning 4. Moddus, 40 høyde 20 cm 5. Moddus, 80 høyde 20 cm 6. Moddus, Moddus, 80 Figur 3. Virkning av avpussing og vekstregulering på høyde av bladstengler og blomsterstengler ved maksimal blomstring av Litago. Middel av tre felt.

5 212 den negative effekten av avpussing mest markert der plantematerialet ikke var fjerna (ledd 2). I Vestfold og på Landvik var gjennomsnittlig innhold av alsikekløver i ferdig rensa frø henholdsvis 0,50 og 0,12 %. Det stemmer ikke med tidligere erfaringer om at utsatt høsting gir større problemer med alsikekløver, men her må sannsynligvis andre forhold, f.eks. ulikt utsædsparti, ha virket inn. Vekstregulering hadde ingen virkning på frøavlinga på Landvik og i Telemark, men i Vestfold var det en tendens til større frøavling etter sprøyting med Moddus i dosen 40 begynnende blomstring. I middel for all tre felt var imidlertid avlingsøkningen i dette leddet bare 2 % sammenlikna med usprøyta kontroll (tabell 2). Andre kløverarter I alle tre felt fantes det alsikekløver (1-2 %) i frøenga, og på Landvik og i Telemark var det i tillegg noe rødkløver. Ved bedømming i felt var dekninga av alsikekløver og rødkløver ikke påvirket av avpussing eller vekstregulering, men frøanalysene viste at det totale innholdet av de to artene i ferdig rensa vare var signifikant mindre i begge ledda med forsommerslått enn i kontrolleddet (tabell 3). I forhold til kontrolleddet var innblandinga av frø av alsikekløver og rødkløver også signifikant mindre i ledd 5 med stor dose Moddus tidlig. At utslaget i tabell 3 er nær signifikant for rødkløver, men ikke for alsikekløver, skyldes i hovedsak at sistnevnte ved en misforståelse ble lukt før frøhøsting i Telemark. Tusenfrøvekt og antall frø pr. hode I middel for tre felt var tusenfrøvekta av kvitkløver signifikant større på ubehandla kontrollruter enn på ruter med forsommerslått eller Moddus-sprøyting (tabell 3). Middeltalla for rensa frøavling pr. hode (basert på innplukking av 50 tilfeldige kløverhoder pr. rute før tresking) gikk også i samme retning, selv om dette utslaget ikke var signifikant. Forholdet mellom de to talla viser at antall frø pr. hode varierte fra 184 i ledd 3 med tidlig vårpussing til 194 i kontrolleddet og 203 i ledd 6 med liten dose Moddus seint (ikke vist i tabell). I middel for forsøksledd var det også en klar trend med større tusenfrøvekt jo seinere feltene var høsta, fra 719 g i Telemark til 753 g i Vestfold og 765 g på Landvik. I år med godt og stabilt vær i juli vil det med andre ord være en fordel å utsette frøhøstinga til minst 60 % av hodene er modne, men dette kan være annerledes i et år med mer ustabilt vær og mindre konsentrert blomstring. Spireevne Frøet fra de tre forsøksfeltene spirte godt uansett behandling. Ved ordinær telling etter ti dager var antall normale spirer større i de to ledda med største dose Moddus enn i kontrolleddet, mens det motsatte var tilfelle i ledd 3 med avpussing og raking (tabell 3). Resultatene stemmer godt med tidligere forsøk Tabell 2. Frøavlinger (kg/daa, korrigert til 100 % renfrø og 12 % vann) i forsøk med forsommerslått og vekstregulering til Litago kvitkløver, 2014 Behandling Landvik Telemark Vestfold Middel 3 felt 1. Ingen avpussing eller vekstregulering 72,1 52,4 70,2 64, Slått til 5-7 cm når kløveren er ca. 20 cm høg. Ikke rakt. 69,5 41,6 62,0 57, Slått til 5-7 cm når kløveren er ca. 20 cm høg. Rakt. 69,4 43,4 67,9 60, Moddus, 40 ml/daa når kløver er ca. 20 cm høg 69,5 54,4 67,9 63, Moddus, 80 ml/daa når kløver er ca. 20 cm høg 73,6 52,8 70,0 65, Moddus, 40 ml/daa når kløver ved beg. blomstring 71,7 50,7 76,4 66, Moddus, 80 ml/daa når kløver ved beg. blomstring 73,9 49,6 72,7 65,4 101 Rel. P % > LSD 5 % - 8,5-5,2

6 213 Bilde 4. Ved feltinspeksjon var det tett med blomsterhoder i frøenga i Vestfold. Foto: Lars T. Havstad. med Norstar og Snowy (Aamlid et al. 2008, Aamlid & Susort 2014). I middel for behandlingene er det også verdt å merke seg at prosent normale spirer økte med utsatt høstetid, fra 55 % i feltet som ble treska 22.juli i Telemark, til 62 % i feltet som ble treska 22.juli i Vestfold og 69 % i feltet som ble treska 1.august på Landvik. Så lenge alle friske, uspirte frø og inntil 40 harde frø regnes med i spireevnen for kvitkløver, har dette likevel ingen betydning for det økonomiske oppgjøret til frøavlerne. Konklusjon Disse forsøka med Litago bekrefter tidligere erfaringer fra Norstar og Snowy, nemlig at det avlingsmessig er lite å tjene på forsommerslått eller vekstregulering. Ved innblanding av alsikekløver i frøenga er det likevel interessant at forsommerslått, og kanskje også vekstregulering med Moddus til rett tid og i rett dose, ser ut til å kunne øke forskjellen i modningstid mellom de to artene. Resultatene bekreftes av et forsøk i Telemark i 2003 som også viste mindre alsikekløver etter forsommerslått (Aamlid et al. 2004). De er også i tråd med et forsøk i økologisk frøeng av Alpo alsikekløver i 2007 der avpussing av alsikekløveren 24.mai førte til betydelig større forsinkelse i frømodninga enn det som er vanlig ved frøavl av kvitkløver (Aamlid et al. 2009). Siden 2014 var et unormalt godt kvitkløverår med konsentrert blomstring og liten fare for nedgroing av blomsterhodene i bladverket, bør forsøka gjentas i minst ett år til før vi går ut med anbefalinger om avpussing og eventuelt vektregulering i frøeng av Litago som inneholder alsikekløver. Tabell 3. Resultater av frøanalyser for renhet, tusenfrøvekt og spiring, samt frøavling bestemt i 50 handhøsta frøhoder like før tresking Behandling Renhetsanalyse, % Alsikekløver Rødkløver Sum alsike + rødkløver Frøavl. bestemt i 50 hoder, mg/ hode Tusenfrøvekt, mg (12% vann) Normale spirer (10 dg) Antall felt Spireevne % 1 Frøavl Ingen avpussing eller vekstregulering 0,69 0,21 0, Slått når kløveren er 20 cm høg. Ikke rakt. 0,15 0,02 0, Slått til 5-7 cm, kløveren ca. 20. Rakt. 0,08 0,12 0, Moddus, 40 ml/daa, kløver ca. 20 cm 0,28 0,21 0, Moddus, 80 ml/daa, kløver ca. 20 cm 0,25 0,03 0, Moddus, 40 ml/daa, kløver v/beg. blomstr. 0,29 0,36 0, Moddus, 80 ml/daa, kløver v/beg. blomstr. 0,43 0,08 0, P % > > >20 LSD 5 % 0, Normale spirer + friske uspirte frø + inntil 40 harde frø

7 214 Referanser Aamlid, T.S., Susort, Å., Steensohn, A.A., Hetland, O., Rønningen, J.H., Breivik, L.O. & Kval-Engstad, O i kvitkløverfrøeng. Jord og plantekultur Grønn kunnskap 8(1): Aamlid, T.S., Jørgensen, S., Kise, S., Susort, Å., Steensohn, A.A. & Hetland, O Vekstregulering og insektsprøyting i frøeng av kvitkløver. Jord og plantekultur Bioforsk Fokus 3 (2): Aamlid, T.S., Andersen, A., Øverland, J.I., Lindemark, P.P., Steensohn, A.A. & Susort, Å Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver og alsikekløver. Jord og plantekultur Bioforsk Fokus 4 (1): Aamlid, T.S. & Susort, Å i frøeng av kvitkløver. Jord og plantekultur Bioforsk Fokus 9 (1):