Foto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng

Transkript

1 Foto: Trygve S. Aamlid Plantevern i frøeng

2 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Ulike forsøk med Hussar (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. Hussar synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor Hussar enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g Hussar pr. dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g Hussar pr. dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g Hussar pr. dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av Hussar. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til Hussar. Potteforsøk viste at Hussar var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - Atlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). Hussar er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen. Innledning Grasartene markrapp, tunrapp og knereverumpe kan lage problemer i frødyrkingen, både i gjenleggsåret og i frøårene ved at de konkurrerer med kulturen og forurenser avlingen. Spesielt i engrapp er grasugras vanskelig å rense fra frøavlingen. De to siste

3 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 253 åra har vi hatt preparatet Hussar til prøving for bekjemping av grasugras i grasfrøavlen. Hussar inneholder det aktive stoffet jodsulfuron. Resultater med dette preparatet i sammenligning med enkelte andre preparater blir presentert her. Hussar har etter erfaringer fra inn- og utland vist seg å være relativt skånsom i engrapp, rødsvingel og timotei. To forsøksserier ble utført i 2003 for å studere effekten av sprøyting med Hussar i frøåret. Forsøkene inngikk i godkjenningsprøvinga utført på oppdrag fra Landbrukstilsynet. I timotei og engrapp var problemstillingen om det var mulig å bekjempe grasugras med Hussar i timotei og engrapp i frøåret uten at det skadet enga, likeså om Hussar var like effektiv og mer skånsom uten enn med klebemiddel og om delt sprøyting var å foretrekke. I rødsvingel var det tilsvarende plan som i timotei og engrapp, men den høyeste dosen av Hussar ble økt litt og ett ledd med glyfosat (som Roundup Eco) ble tatt med siden erfaringer tilsier at rødsvingel tåler glyfosat bedre enn andre grasarter. To andre serier med annen finansiering ble utført i gjenlegg av svingel. Et innledende forsøk med sprøyting av Hussar i rødsvingelgjenlegg i 2002, ble avsluttet med avlingskontroll i I 2003 ble det startet forsøk i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel der problemstillingen var om det er mulig å bekjempe tunrapp og knereverumpe med Hussar i gjenlegget uten at det skader enga, likeså om Hussar er like effektiv og mer skånsom uten enn med klebemiddel og om gjentatt sprøyting i 1. frøår var å foretrekke. Ariane S i kombinasjon med Select var med til sammenligning. Atlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron) er et annet preparat som i Danmark har gitt effekt mot tunrapp. For å se om dette preparatet også kan være et alternativ til bekjemping av grasugras ved frødyrking ble det utført et selektivitetsforsøk i potter med Hussar og Atlantis. Materiale og metoder Alle feltforsøk ble anlagt som blokkforsøk med 3 gjentak. Alle behandlinger ble utført med Nor-sprøyta, et trykk på 1,5-2 bar og en væskemengde på 25 l pr. daa. Preparat, dose, sprøytetid og registreringer går fram av resultattabellene. Grasfrø i frøvaren ble bestemt av Frøkontrollen eller Planteforsk Landvik etter bare en lett rensing, for ikke å eliminere forskjeller av behandlingene. Resultatene ble analysert med variansanalyse og LSD 5%. Seriene i frøeng ble utført i forsøkringer, ett forsøk i timotei (Vestfold), to forsøk i engrapp (Vestfold, Buskerud), og to forsøk i rødsvingel (Vestfold og Telemark).

4 254 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Et felt med sprøyting bare i gjenleggsåret og etterkontroll i frøåret ble utført av Planteforsk Landvik. Dette feltet ble sådd i midten av juni i 2002 og sprøytet 1 og 2 måneder seinere. For serien med sprøyting både i gjenleggsåret og i 1. frøår ble ett felt anlagt i gjenlegg av rødsvingel av Forsøksringen Telemark og ett i gjenlegg av sauesvingel av Planteforsk Landvik i Begge feltene fortsetter med 1. frøår i Til potteforsøket ble ca. 40 frø pr. potte sådd av timotei, engrapp og rødsvingel. Potter med samme dekning ble samlet i ett gjentak og til sammen var det 4 gjentak. Plantene ble sprøyta når de hadde 2,5 3 blad i sprøytebenk med tilsvarende 20 l væske pr. daa, med Hardidyse og et trykk på 2 bar. Utenom ved sprøyting stod plantene utendørs. Variansanalyse med LSD 5% ble foretatt. Resultater og diskusjon Sprøyting i frøåret I serien i timotei og engrapp var det bare ett felt pr. ugrasart og ett felt med frøavling av hver art (tabell 1). Resultater fra feltet i timotei kan likevel tyde på at for å bekjempe markrapp og redusere markrappfrø i frøvaren var tidlig sprøyting best og at laveste dose Hussar evt. med klebemiddel var godt nok. Ved bruk av høyeste dose Hussar ga klebemiddel avlingsreduksjon. Ellers ga begge sprøytetider avlingsøkning i forhold til usprøyta. Avrensprosenten var høyest der det var lavest avling. Resultater fra et innledende forsøk i 2002 viste at virkningen mot markrapp var best ved største dose Hussar (som da var 40 g pr. daa), mens timoteien ga størst avling ved bruk av 20 g pr. dekar. En større dose ga redusert avling. Til forskjell fra timotei, var det i 2003 høyest avling av engrapp ved høyeste dose Hussar sammen med klebemiddel. På engrappfeltet var knereverumpe i lett rensa vare redusert av alle behandlinger med Hussar i forhold til usprøyta. Balderbrå ble bra bekjempa av Hussar. Det ble observert litt tunrapp ved sprøytetid A og B, men ikke seinere, og det var bare små og usikre effekter av sprøyting. Resultatene er derfor ikke vist. Resultater fra innledende forsøk i 2002 viste imidlertid bra effekt mot tunrapp i frøeng av engrapp. Danske resultater har også vist bra effekt av Hussar på tunrapp. Spesielt var tidlig eller delt sprøyting gunstig.

5 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 255 Tabell 1. Bekjemping av grasugras i frøåret i timotei- og engrappfrøeng. Virkning på ugras (% dekning) 1 måned etter sprøytetid B og virkning på avling Hussar/daa Ant. Uspr. 20 g 30 g 20 g 1) 30 g 1) 10 g 1) + 10 g 1) 20 g 20 g 1) LSD 5% Sprøytetid 2) felt - A A A A A + B B B Balderbrå Markrapp Sum ugras n.s. Skade (%) 3) 4) n.s. Timotei: Kg/daa 5) 1 67,1 79,5 82,3 86,3 63,3 86,4 85,9 76,4 - Avrens % 6) 1 15,8 11,7 6,6 4,7 15,9 5,5 5,7 10,3 - % markrapp 6) 1 1, ,1 0,5 0,2 0,2 0,6 - Engrapp: Kg/daa 5) 1 65,6 81,9 81,7 71,0 87,4 76,7 71,6 81,6 - Avrens % 6) 1 18,1 13,3 15,6 16,4 11,3 14,0 14,6 16,8 - % knereverumpe 6) 1 1,1 0,1 0 0,1 0 0,1 0,1 0-1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden. 2) Sprøytetid: A=Veksten i gang om våren. Kulturen 5-8 cm høy; B=Ca. 14 dager etter A. 3) Timotei 4) Engrapp 5) 12% vann, reinfrø 6) I lett rensa vare I ett av feltene i rødsvingel var det en del bladfaks (tabell 2). Virkningen av Hussar på bladfaks var svak. Dette kan kanskje tolkes slik at Hussar også bør prøves ut i bladfaks. Ellers var det litt markrapp og tunrapp på rødsvingelfeltene, men for lite og ujevnt fordelt til å kunne si noe sikkert om virkningen av sprøyting med Hussar på disse artene. Rødsvingel er kanskje ikke så sterk overfor Hussar som tidligere antatt. Det ble ved sprøytetid B observert 22-38% skade etter sprøyting med Hussar ved tid A (ikke vist), mens det en måned seinere var 7-10% skade etter sprøyting både ved tid A og B. Forskjellen i skade gjenspeilte seg på avlinga: Laveste

6 256 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) dose Hussar med klebemiddel og høyeste dose Hussar aleine sprøyta tidlig ga avling omtrent som på usprøyta ledd. De andre leddene med Hussar ga høyere avling enn usprøyta, og dette var signifikant for laveste dose uten klebemiddel sprøyta tidlig eller seint. Resultatene viste at glyfosat var altfor tøff mot rødsvingelen og resulterte i liten eller ingen avling med stor avrensprosent og mye ugras før høsting. Det var litt tunrapp i lett rensa vare, men ingen sikre forskjeller mellom leddene. Derimot var det en tendens til mer knereverumpe i frøvaren på usprøyta og ledd sprøyta med glyfosat. Det var likeledes en tendens til litt mindre knereverumpefrø dersom det ble sprøyta med Hussar om våren når kulturen var 5-8 cm høy enn 2 uker seinere. Det er ønskelig å gjennomføre forsøk også i 2004 både i rødsvingel, timotei, engrapp og eventuelt bladfaks for å få bedre grunnlag til å gi en anbefalt bruksmåte. Tabell 2. Bekjemping av grasugras i frøårene i rødsvingelfrøeng. Virkning på ugras (% dekning) 1 måned etter sprøytetid B og virkning på avling Ant. felt Uspr. Roundup Eco Hussar LSD 5% spr. ledd Preparat/daa ml 20 g 40 g 20 g 1) 40 g 1) 10 g 1) + 10 g 1) 20 g 20 g 1) Sprøytetid 2) - A A A A A A + B B B Bladfaks Markrapp Tunrapp Sum ugras n.s. Skade (%) 3) Rødsvingel: Kg/daa 4) 2 36,3 3,8 49,5 35,3 38,4 33,7 44,4 56,7 47,7 12,1 Avrens % 5) 2 20,9 38,4 19,7 21,1 21,8 25,0 19,0 19,6 22,9 7,1 % tunrapp 5) 2 0,2 0,2 0 0,1 0,2 0, n.s. % knerever. 5) 2 3,1 2,5 0,1 0 0,1 0,1 0 0,2 1,3 n.s. Alle ledd 1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden 2) Planlagt sprøytetid: A=Veksten i gang om våren. Kulturen 5-8 cm høg; B=Ca. 14 dager etter A 3) Rødsvingel 4) 12% vann, reinfrø 5) I lett rensa vare Sprøyting i gjenlegget I forsøket med sprøyting med Hussar i gjenlegg av rødsvingel var knereverumpe det dominerende ugraset, men også noe tunrapp var tilstede. Spesielt tidlig sprøyting med Hussar virket bra mot knereverumpe vurdert både 1 måned etter sprøytetid B i gjenleggsåret, om våren og ved høsting i 1. frøår (tabell 3). Om klebemiddel bør tilsettes er vanskelig å vurdere ut fra ett forsøk med optimale forhold rundt sprøyting. Etter sein sprøyting med Ariane S var det noen ganger litt bedre effekt mot ugraset en måned etter behandling ved bruk av klebemiddel. Siden det ble glemt å tilsette

7 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 257 klebemiddel i ledd 5 får en ikke vurdert virkning av klebemiddel ved tidlig sprøyting. Det var ingen eller svak virkning av Hussar overfor tunrapp. Etter behandling med Hussar ble plantehøyden noe lavere enn på ledd behandlet med Ariane S (ikke vist). Rødsvingel var imidlertid sterk overfor Hussar, noe avlinga også viste. Dette forsøket viste at Hussar er et lovende preparat i gjenlegg av rødsvingel. Men en trenger flere forsøk for å kunne si noe sikkert om resultatet, bl.a. trenger en noe mer resultater mht. tunrapp, som Hussar blir hevdet å virke bedre mot i andre kulturer (korn). Tabell 3. Ugrasdekning (% av jordoverflata) av grasugras og sum ugras en måned etter siste sprøyting i gjenleggsåret, om våren og ved høsting første frøår, samt avling 1. frøår Preparat/daa Uspr. Ariane S 250 ml Hussar 20 g Hussar 10 g 1) Hussar 20 g 2) Ariane S 250 ml + Hussar 20 g Ariane S 250 ml + Hussar 10 g 1) Ariane S 250 ml + Hussar 20 g 1) LSD 5% mellom spr. ledd Sprøytetid 3) - A A A A A+B A+B A+B 1 måned etter B: Knereverumpe ,2 Tunrapp ,2 Sum ugras ,0 Våren, 1. frøår: Knereverumpe ,1 Tunrapp n.s. Sum ugras ,5 Før høsting: Engkvein n.s. Knreverumpe Sum ugras ,7 Alle ledd: Avling: Kg/daa 4) ,5 Avrens % 5) % knerever. 5) ) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden 2) Glemt å tilsette klebemiddel. Ledd 3 og 5 er derfor like 3) Reell sprøytetid: A=Tofrøblada ugras BBCH 30-35, rødsvingel BBCH 13-14; B=Ca. 1 måned seinere enn A 4) 12% vann, reinfrø 5) I lett rensa vare

8 258 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) For rødsvingel- og sauesvingelfeltene med sprøyting både i gjenlegget og i 1. frøår hadde ett felt lite tunrapp og ett felt mye tunrapp. Feltene reagerte likevel omtrent likt på behandlingene. Man ser bare effekten av sprøytetid A og B siden forsøksbehandlingen ikke er ferdig ennå (tabell 4). Select sprøyta ved tid B førte til signifikant mindre tunrapp seinhøstes i gjenleggsåret enn Hussar sprøyta ved tid A. Det synes derfor som om Select er et mer lovende middel mot tunrapp enn Hussar i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. Hussar var bedre mot balderbrå enn Ariane S alene eller i kombinasjon med Select, mens det motsatte var tilfelle mot vassarve. Betydningen dette har på ugras og avling i førsteårsfrøeng i 2004 gjenstår å se. Det gjenstår også å se effekt av siste behandling med Hussar i 1. frøår og behandling med Select seint i gjenleggsåret (tid C). Det er ønskelig å starte forsøk også i 2004 for å kunne si noe sikkert om bruken av Hussar og Select i gjenlegg til svingelfrøeng. I 2001/20002 ble det utført to forsøk der bl.a. Select ble sprøyta seint om høsten, og i ett av feltene var det god virkning på tunrapp. Bruksområdet for Select i rødsvingel ble trukket av importør pga. at skade ble observert i Sverige ved sprøyting om høsten. Select kan derfor eventuelt bare brukes på dispensasjon. Tabell 4. Bekjemping av grasugras i gjenlegg til rødsvingel- og sauesvingelfrøeng. Ugrasdekning (%) seint om høsten i gjenleggsåret 2003 (ved sprøytetid C). Feltene fortsetter i 2004 med 1. frøår Preparat/daa Sprøytetid 3) Balderbrå Tunrapp Vassarve Sum ugras Ant. felt: Ariane S 192 ml A Hussar 20 g A Hussar 20 g 1) A Hussar 20 g + Hussar 20 g A + D Hussar 20 g 1) A + Hussar 20 g 1) + D Ariane S 192 ml A + Select 42 ml 2) + B Ariane S 192 ml A + Select 42 ml 2) + C Ariane S 192 ml + Select 42 ml 2) + Select 42 ml 2) A + B + C LSD 5% spr. ledd - 28,0 - n.s. 1) Tilsatt DP-klebemiddel 0,05% av væskemengden 2) Tilsatt Renol 40 ml/daa 3) Planlagt sprøytetid: A=Når tofrøblada ugras har 2-4 blad og svingelen 2-3 blad B=Ca. 1 uke etter A C=Seinhøstes, svingel har avslutta veksten D=Våren 1. frøår, svingel 5-8 cm høy

9 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 259 Selektivitetsforsøk i potter Målt som virksomt stoff tålte timotei og rødsvingel en større dose av Hussar enn av Atlantis (tabell 5). For engrapp var forskjellen større enn for timotei og rødsvingel, noe som samsvarer med danske resultater. Det var mest skade 2 uker etter sprøyting, mens 4 uker etter sprøyting hadde plantene kommet seg litt mer. Hussar synes å være aktuell også i etableringsfasen til noen grasarter. Dette gjelder spesielt for engrapp og rødsvingel som begge sås uten dekkvekst. Tabell 5. Selektivitet overfor Hussar og Atlantis målt ved gradering av grønnmasse av timotei, rødsvingel og engrapp (% av usprøyta=100) 2 og 4 uker etter sprøyting Hussar Atlantis LSD 5% g preparat/daa 2, ,5 6,9 13,9 27,7 g v.s./daa 0,125 0,25 0,5 1,0 0,125 0,25 0,5 1,0 Timotei: 2 uker uker Rødsvingel: 2 uker uker Engrapp: 2 uker uker Konklusjon Hussar synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor Hussar enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g Hussar pr. dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel ved bruk av 20 g Hussar pr. dekar. Dersom en går opp i dose, bør ikke klebemiddel tilsettes. I engrapp tyder resultatene på at en kan øke dosen til 30 g pr. dekar. En tilsetting av klebemiddel til Hussar ga her høyest avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Andre undersøkelser i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g Hussar virket bra på knereverumpe. Mot

10 260 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) tunrapp har det i feltene vært varierende og til dels dårlig effekt av Hussar. Dette er motstridende i forhold til andre erfaringer bl.a. i korn. Forsøkene viste også at Hussar virket svært bra på tofrøblada ugras, bl.a. balderbrå. Selv om forsøkene var lovende trenger en flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne dra sikre konklusjoner om ugraseffekten og avlingsvirkningen til Hussar. I et potteforsøk var Hussar mer skånsom mot timotei, rødsvingel og engrapp enn grasugrasmidlet Atlantis. Hussar er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.

11 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 261 Forsommerslått i kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no Åge Susort 1) / aage.susort@planteforsk.no Anne A. Steensohn 1) / anne.steensohn@planteforsk.no Ove Hetland 1) / ove.hetland@planteforsk.no John Harald Rønningen 2) / john.harald.ronningen@lfr.no Lars Olav Breivik 3) / lars.olav.breivik@lfr.no Oddbjørn Kval-Engstad 4) / oddbjorn.kval-engstad@lfr.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik 2) Forsøksringen Telemark 3) Buskerud forsøksring 4) Hedmark forsøksring Innledning Tre års erfaring med norsk kvitkløverfrøavl har vist at et av de største problemene er ugras og fremmede kulturplanter. Timotei, kveke, alsikekløver, åkerminneblom, balderbrå, groblad, tungras, haremat, stemorsblom og vassarve har så langt vært gjengangere i norske frøenger. Ved konvensjonell frøavl er timotei, kveke og de fleste andre grasarter greie å bekjempe med Agil eller Focus Ultra, men mot tofrøblada arter er bare Basagran SG godkjent i engåra. Dette preparatet er dyrt og har ofte dårlig virkning. I Danmark, og enda mer i England, Tyskland og Frankrike, er det vanlig å ta en forsommerslått i kvitkløverfrøengene. Ved siden av å redusere ugrasproblemene kan en slik forsommerslått forskyve blomstringa til en periode med større insektaktivitet. Mindre bladverk kan i seg selv gi bedre pollinering og lettere innhøstingsforhold. Virkningen av forsommerslått varierer likevel kraftig fra år til år. I år med mye nedbør og kraftig vegetativ vekst i mai vil avpussing som regel virke positivt på frøavlinga, men i år med forsommertørke kan pussing føre til et lavt plantebestand som er vanskelig å skurtreske. Avpussing til 10 cm når de første blomsterknoppene var synlig i bunnen av frøenga gav i middel for 7 danske førsøk i åra like stor frøavling som i det upussa kontrolleddet, men avpussing til 5 cm reduserte frøavlinga med 9 % (Nordestgaard 1986) var et år med lav temperatur og mye nedbør i mai, og i månedsskiftet mai/juni var mange norske kvitkløverfrøenger svært bladrike. Derfor passet det godt å anlegge forsøk med forsommerslått dette året.

12 262 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Forsøksplan og gjennomføring Forsøk ble anlagt i frøenger av Norstar kvitkløver i Telemark, Buskerud og Hedmark. I tillegg var det ett felt på Landvik med den norske nummersorten LøKv Denne har større blad og gir større tørrstoffavling enn Norstar i Sør-Norge, men den er ikke like vinterherdig. Forsøksplanen var følgende: 1. Ingen avpussing (kontroll) 2. Avpussing til 8-10 cm når de første blomsterknoppene kan ses i bunnen av bestandet, men før blomsterstenglene strekker seg. Avpussa materiale fjerna. 3. Avpussing til 8-10 cm når de første blomsterknoppene kan ses i bunnen av bestandet, men før blomsterstenglene strekker seg. Avpussa materiale ikke fjerna. 4. Avpussing til 8-10 cm når de fleste blomsterstenglene har strekt seg, men før begynnende blomstring (ca. 10 dager etter ledd 2-3). Avpussa materiale fjerna. 5. Avpussing til 8-10 cm når de fleste blomsterstenglene har strekt seg, men før begynnende blomstring (ca. 10 dager etter ledd 2-3). Avpussa materiale ikke fjerna. Figur 1. Fra forsøkfeltet i Hedmark. Feltet inneholdt en del ugras. Seint pussa ruter er ennå ikke kommet i blomst. Foto tatt 9.juli 2003 av Lars T. Havstad

13 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 263 Opplysninger om de fire feltene framgår av tabell 1. Frøengene med Norstar var sådd på vanlig måte med dekkvekst våren 2002, men oppformeringsfeltet på Landvik var planta med avstand 60 cm x 30 cm og hadde derfor lavere plantetetthet (mer bar jord) enn de andre feltene. De fleste forsøka var rimelig reine for ugras, men i Hedmark var det mye kveke på en del av rutene (figur 1). Tabell 1. Opplysninger om forsøka med forsommerslått i kvitkløverfrøeng 2003 Landvik Telemark Buskerud Hedmark Kvitkløversort LøKv 9601 Norstar Norstar Norstar % bar jord v/anlegging i juni % ugras v/anlegging i juni Ugrasarter i feltet Åkersvineblom Tunbalderbrå Gjetertaske Tungras Mjølke Kveke Løvetann Pengeurt Åkerminneblom Løvetann Haremat Kveke Løvetann Rødkløver Haremat Balderbrå Åkertistel Avpussing ledd 2 og 3 Dato 6.juni 10.juni 13.juni 11.juni Midlere plantehøyde 24 cm 30 cm 18 cm 26 cm Avpussa plantemasse 162 kg tst/daa 157 kg tst/daa Ikke reg. 269 kg tst/daa Avpussing ledd 4 og 5 Dato 18.juni Ikke utført Ikke utført 25.juni Gjennomsnittlig plantehøyde, cm 38 cm cm Avpussa plantemasse 301 kg tst/daa kg tst/daa Dato for tresking, ledd 1 5.aug 6.aug 27.juli 4.sept Dato for tresking, ledd 2 og 3 8.aug 6.aug 4.aug 4.sept Dato for tresking, ledd 4 og 5 12.aug sept I forhold til forsøksplanen ble første avpussing utført til om lag riktig tid i alle felt (figur 2). Deretter gikk imidlertid utviklinga svært raskt, og på upussa ruter begynte de første hodene å blomstre bare ei drøy uke seinere. I forhold til planen ble derfor andre avpussing utført 2-4 dager for seint både på Landvik og i Hedmark, og i Telemark og Buskerud måtte ledd 4 og 5 utelates da frøenga var i full blomst når en kom og skulle utføre behandlingene.

14 264 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Figur 2. Ved første avpussing på Landvik kunne blomsterknoppene ses i bunnen av bestandet. Foto tatt 6.juni 2003 av Trygve S. Aamlid Forsøka var lagt opp slik at det skulle være mulig å svi det enkelte forsøksledd med Reglone når 50% av hodene var modne og treske om lag ei uke seinere. Ulik høstetid for de ulike forsøksledd ble da også praktisert på Landvik og i Buskerud og Hedmark, men ikke i Telemark. På grunn av ustabilt vær i siste halvdel av august ble forsøket i Hedmark svidd to ganger og treska om lag en måned seinere enn de andre feltene. Resultater og diskusjon På Landvik førte tidlig og sein avpussing til henholdsvis 5 og 10 dagers utsettelse av tidspunktet for maksimal blomstring. På grunn av det varme og fine været i juli avtok denne forskjellen utover sommeren, og ved tresking skilte det bare ei uke mellom de tidligste og de seineste rutene (tabell 1). I Hedmark var forsinkelsen større, og størst på ruter der det var mye kveke og annet grasugras (data ikke vist i tabell). I middel for forsøka i Hedmark, Buskerud og på Landvik var plantehøyden ved maksimal blomstring 5 cm lavere på tidlig-pussa enn på upussa ruter (figur 3). På Landvik viste egne målinger at avpussing reduserte lengden av bladstengler og blomsterstengler om lag like mye; både på upussa og pussa ruter stod de fleste blomsterhodene 8-12 cm over bladverket (figur 4). Lange blomsterstengler i forhold til bladstengler vil fremme insektbestøvinga i kvitkløver.

15 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 265 Figur 3. Upussa (til venstre) og tidlig-pussa (til høyre) rute på Landvik 1. juli På dette tidspunktet var det 5-10 cm høydeforskjell, men blomstringsintensiteten var ennå liten i begge ledd. LøKv 9601 er en kvitkløverforedling med større blad og mer vegetativ vekst enn Norstar. Foto: Trygve S. Aamlid Stengellengde, cm Bladstengler Blomsterstengler Upussa Tidlig pussing Tidlig pussing Sein pussing m/fjerning. u/fjerning. m/fjerning Sein pussing u/fjerning Figur 4. Virkning av tidlig og sein avpussing på høyde av bladstengler og blomsterstengler i feltet på Landvik

16 266 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Om lag ei uke før nedsviing av kontrollrutene viste en visuell bedømming at tettheten av blomsterhoder, både på Landvik og i Hedmark, var størst på de upussa rutene (data ikke vist i tabell). Dette samsvarer bra med avlingsresultatene i Hedmark, men på Landvik var det, til tross for færre blomsterhoder, tendens til større frøavling på tidlig-pussa enn på upussa ruter (tabell 2). Dette kan skyldes at mindre bladverk førte til bedre uttresking på de tidlig-pussa rutene, og i denne sammenhengen kan en kanskje spekulere i at en storblada sort som LøKv 9601 har større behov for avpussing enn en småblada sort som Norstar. En forstyrrende element i denne tolkingen er likevel at vi på Landvik fikk treskerhavari og derfor måtte bytte til en forsøksskurtresker som kanskje gav bedre uttresking i forsøksledd 2 og 3 enn i forsøksledd 1, 4 og 5. Rensing og veiing av frø fra 50 tilfeldige blomsterhoder klippet på alle ruter like før tresking viste at frøavlinga pr. hode på Landvik var større på upussa enn på tidlig-pussa ruter (tabell 3), så alt i alt er det grunn til å tro at den biologiske frøavlinga var størst på de upussa rutene, også på Landvik. Sein avpussing førte uansett til signifikant reduksjon i frøavlinga både på Landvik og i Hedmark (tabell 2). Tabell 2. Frøavling i forsøk med forsommerslått i kvitkløverfrøeng, 2003 kg/daa (100% renhet, 12% vann) Rel. Middel 2 felt Landvik Hedmark Telemark Buskerud Middel 4 felt Kontroll: Ingen avpussing 23,8 10,9 17,3 34,5 28,5 24,4 100 Tidlig avpussing med fjerning av avpussa materiale 28,3 4,1 16,2 31,3 26,5 22,5 92 Tidlig avpussing uten fjerning av avpussa materiale 28,4 5,1 16,7 20,3 27,5 20,3 83 Sein avpussing med fjerning av avpussa materiale 14,8 2,4 8, Sein avpussing uten fjerning av avpussa materiale 13,7 2,2 7, P% 6 <0,1 >20 <5 >20 >20 - LSD 5% - 3,3-10, I Buskerud kunne det ikke påvises sikre utslag av forsommerslått på verken plantehøyde (data ikke vist), frøavling (tabell 2) eller frøvekt pr. blomsterhode (tabell 3). Muligens har dette sammenheng med at feltet i Buskerud hadde den laveste plantehøyden ved avpussing (tabell 1).

17 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 267 Tabell 3. Vekt av rensa frø pr. hode (basert på 50 tilfeldige blomsterhoder klipt før tresking), avrensprosent, prosent renhet i rensa frø og tusenfrøvekt (12% vann) i forsøk med forsommerslått i kvitkløverfrøeng, 2003 Rensa frø pr. hode, mg Midd. 2 felt Avrens % Middel av 4 felt % renhet i rensa frø Landvik Hedmark Buskerud Tusenfrøvekt, mg Kontroll: Ingen avpussing ,3 615 Tidlig avpussing med fjerning av avpussa ,2 615 materiale Tidlig avpussing uten fjerning av avpussa ,7 617 materiale Sein avpussing med fjerning av avpussa materiale Sein avpussing uten fjerning av avpussa materiale P% 10 <0,1 <1 14 <5 >20 >20 LSD 5% I motsetning til i de andre feltene var det i Telemark en sikker avlingsreduksjon ved å unnlate å fjerne det avpussa materialet fra frøenga (tabell 1). Det store utslaget i Telemark er vanskelig å forklare, men det er verdt å merke seg at avrensprosenten, både i Telemark og i de andre feltene, ble større dersom det avpussa materialet fikk ligge igjen på rutene (tabell 3). Ved tresking av kvitkløverfrøeng må en stubbe så lavt som mulig, og da kan mye daumasse i bunnen av frøenga skape problemer. Fjerning av det avpussa materialet er viktigere jo seinere avpussinga utføres. For å unngå å rense bort ugras ble frøet fra forsøksfeltene rensa forholdsvis forsiktig. På Hedmark og Landvik var det en del jord og småstein i prøvene, og dette dro ned renhetsprosenten, særlig på de avpussa rutene (tabell 3). Det rensa frøet fra Buskerud, Landvik og Hedmark var praktisk talt fritt for ugras, men i frøet fra Telemark var det interessante forskjeller mellom de ulike forsøksledd (tabell 4). Avpussing reduserte forurensinga av vassarve, timotei og muligens alsikekløver, mens det var små utslag for åkerminneblom og haremat. Artssammensetningen i analysen passer heller dårlig med det som ble påvist i frøenga (tabell 1), men det er en problemstilling som mange frøavlere kjenner fra praksis. Vi må utføre flere forsøk i de kommende åra før vi sier noe sikkert om den ugrasbekjempende virkningen av fôrsommerslått i kvitkløverfrøengene.

18 268 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 4. Innhold av ugrasfrø og fremmed kulturfrø i rensa frø fra feltet i Telemark Haremat Åkerminneblom Vassarve Timotei Alsikekløver Sum ugras og fr. kulturfrø Kontroll: Ingen avpussing 0,03 0,10 0,10 0,25 0,22 0,70 Tidlig avpussing med fjerning av avpussa materiale 0,01 0,11 0,00 0,00 0,00 0,12 Tidlig avpussing uten fjerning av avpussa materiale 0,02 0,00 0,00 0,00 0,03 0,05 P% >20 >20 <5 8 >20 <5 LSD 5% - - 0, ,35 Konklusjon Til tross for mye nedbør og stor vegetativ vekst i mai, ble det i 2003 oppnådd variable avlingsresultater ved forsommerslått i kvitkløverfrøengene. I middel for fire felt førte avpussing på knoppstadiet, før blomsterstenglene begynte å strekke seg (midlere dato 10.juni), til om lag 10% avlingsreduksjon, mens avpussing to uker seinere gav bortimot halvvering av frøavlinga. Foreløpige data antyder at forsommerslått kan føre til mer jord og småstein, men mindre frø av vassarve og timotei, i det ferdig rensa kvitkløverfrøet. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at forsommerslått kun praktiseres i ugrasfulle frøenger og kun i år med mye nedbør og kraftig vegetativ vekst i mai. I slike tilfeller bør avpussinga utføres før kvitkløverplantene er 25 cm høye, og stubbehøyden bør ikke være mindre enn 7 cm. For å lette seinere tresking er det en fordel om det avpussa materialet fjernes fra frøenga. Tidlig avpussing vil sjelden føre til mer enn ei ukes utsettelse av tidspunktet for maksimal blomstring og frøhøsting. Litteratur Nordestgaard, A Frøavl af hvidkløver. Såmængder, afpudsninger om foråret, gødskning med P og K og sortsforsøg. Tidsskrift for Planteavl 90:87-96.