Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng

Transkript

1 222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Hedmark Landbruksrådgiving lars.havstad@bioforsk.no Innledning Vekstregulering med Moddus (trinexapac-etyl) når engsvingelplantene er i god vekst fra begynnende stråstrekning (Z 31) til flaggbladstadiet (Z 42) fører som oftest til mindre strekningsvekst (kortere internodier) og stivere strå, slik at enga blir mindre utsatt for legde ved blomstring. Dette bedrer forholdene for pollinering / frøsetting, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I gjennomsnitt for fem forsøk i førte sprøyting med 60 ml Moddus /daa ved Z til en avlingsøkning på % prosent sammenlignet med ubehandla ruter (Aamlid et al. 2003). Dette er nå blitt standard praksis i engsvingelfrøavlen. Kun i svært frodige enger med stort legdepress anbefales det å øke dosen til 90 ml/daa (Havstad 2011). Selv om sprøyting med normal dose Moddus fører til mindre legde ved blomstring vil frøenga legge seg på vanlig måte når det nærmer seg høsting. Med dagens høstemetode, som er direkte en gangs tresking når vanninnholdet i frøet er kommet ned i ca. 30 %, anses dette som positivt fordi faren for frødryssing blir mindre. Andre høstemetoder som skårlegging før tresking har hittil vært lite benyttet i engsvingelfrøavlen. Frødryssingen hos engsvingel starter vanligvis ikke før vanninnholdet i frøet er kommet under 40 %. Ved å øke dosen av Moddus godt over anbefalt mengde kan det være mulig å holde frøenga på beina helt fram til skårlegging ved ca. 45 % vann. Ved en slik strategi er det mulig at frømatinga og dermed frøavlinga vil bli større, samtidig som dryssing unngås. I forsøk med flerårig raigras økte frøavlinga lineært med 1,4 % for hver dag utsatt legde mellom blomstring og skårlegging (Trethewey et al. 2010). For å undersøke hvordan ulike kombinasjoner av Moddus-doser og høstemetoder påvirker frøavling og kvalitet av engsvingel ble det i 2012 utført forsøk på Bioforsk Landvik (Aust-Agder) og i Ramnes (Vestfold) og Ringsaker (Hedmark). Materiale og metoder Forsøkene ble anlagt i frøeng av Fure på Landvik (førsteårseng) og i Ringsaker (tredjeårseng) og i Norild (tredjeårseng) i Ramnes. Alle de tre feltene ble anlagt med fire gjentak etter følgende faktorielle plan: Forsøksfaktor 1: Vekstregulering A. Ingen vekstregulering. B. Dagens anbefalte praksis: Moddus, 60 ml/daa når graset er i god vekst i perioden Z 31 (beg. strekning) til Z 42 (flaggbladstadiet). (Vil erfaringsmessig gi legde etter blomstring.) C. Moddus, 120 ml/daa på samme tid som i ledd B. Her er målet å unngå legde helt fram til skårlegging. Forsøksfaktor 2: Høstemetode 1. skårlegging ved 45 % vann i frøet. Tresking 5-7 dager seinere. 2. Direktetresking ved ca. 30 % vann i frøet. Vekstreguleringen med Moddus ble utført med forsøkssprøyte i alle felt. Til skårleggingen ble det brukt Agriatohjulsslåmaskin i Hedmark og traktormonterte slåmaskiner av typen BCS Duplex i Vestfold-feltet og Tive SVA fra Skurup-Verken AB på Landvik. Knivbredden på de tre skårleggerne var henholdsvis 139, 180 og 150 cm mens stubbehøyden ble justert til cm. På Landvik var stubbehøyden på usprøyta ruter lavere enn på vekstregulerte ruter (5 cm mot cm) på grunn av legde. De tre forsøksfeltene ble alle høstet med Wintersteiger forsøksskurtresker med slagerhastigheten m/s, mens avstanden mellom bro og slager ble justert til mm foran og 6-8 mm bak. Ved skårlegging ble det på Landvik og i Vestfold høsta inn tilfeldige frøtopper som ble håndtresket og renset før vannprosenten ble bestemt i ca. 5 g frø etter tørking i 1 t ved C. Ved tresking ble det foretatt vannbestemmelse av frø (50-70 g) henta fra tanken like etter tresking. Dato og vanninnhold ved skårlegging og frøtresking er vist i tabell 1.

2 223 Tabell 1. Opplysninger om forsøksfelt med utprøving av ulike metoder for vekstregulering og frøhøsting av engsvingelfrøeng Landvik Vestfold Hedmark Vårgjødsling (kg N/daa) 8 7,5 7,5 Dato for sprøyting med Moddus (Z31-Z35) 23/5 18/5 25/5 Dato for notering av legde og plantehøyde ved blomstring 2/7 22/6 5/7 Dato for skårlegging og legdenotering 18/7 23/7 13/8 Legde ved skårlegging Ingen vekstregulering (A1 og A2) Moddus, 60 ml/daa (B1 og B2) Moddus, 120 ml/daa (C1 og C2) Vannprosent i frøet ved skårlegging: Ingen vekstregulering (A1 og A2) 42,3 41,7 - Moddus, 60 ml/daa (B1 og B2) 45,1 45,2 - Moddus, 120 ml/daa (C1 og C2) 48,3 48,4 - Dato for frøtresking 26/7 30/7 16/8 Nedbør i perioden fra skårlegging til tresking (mm) Vannprosent ved tresking: Ingen vekstregulering. Skårlegging (A1) 17,9 21,7 - Ingen vekstregulering. Direkte tresking. (A2) 27,5 34,9 - Moddus, 60 ml/daa. Skårlegging (B1) 18,9 25,7 - Moddus, 60 ml/daa. Direkte høsting (B2) 26,9 37,5 - Moddus, 120 ml/daa. Skårlegging (C1) 17,4 20,2 - Moddus, 120 ml/daa. Direkte høsting (C2) 33,5 37,1 - Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 69,5 60,0 13,8 Frøavl Bilde 1: Forsøksfeltet på Landvik, Aust-Agder. Rute som har blitt sprøytet med 120 ml Moddus /daa (til venstre) uten legde og ei usprøyta rute med sterk legde like før skårlegging. Foto 16. juli 2012 av Lars T. Havstad.

3 224 Resultater og diskusjon Vekstregulering Den kjølige og våte vekstsesongen førte til stort legdepress i frøengene, spesielt i Vestfold og Hedmark. Sprøyting med Moddus var av den grunn viktig for å begrense legda (tabell 1). Både på Landvik, Vestfold og i Hedmark ble de laveste frøavlingene høstet på usprøyta ruter, mens ruter sprøytet med dobbel dose med Moddus gav størst avling. I middel for høstemetoder og alle tre felt var avlingsgevinsten ved å sprøyte med 60 og 120 ml Moddus / daa henholdsvis 19 og 32 % sammenlignet med usprøyta ruter (tabell 2). Det var likevel bare på Landvik at rutene sprøyta med dobbel Moddus-dose (120 ml/daa) holdt seg oppreist helt fram til skårlegging (bilde 1). I Vestfold og Hedmark ble det ved skårlegging, notert hele 74 og 86 % legde på tilsvarende ruter (tabell 1). Spesielt i Hedmark, hvor legda kom tidlig og det utviklet seg mye bunngras (bilde 2), var det svært lite frø å høste selv på de sterkest vekstregulerte rutene (tabell 2). I Vestfold kom legda noe seinere og hadde av den grunn mindre betydning for frøavlingen. Bilde 2: Tidlig og kraftig legde førte til svært lav frøavling i feltet i Ringsaker, Hedmark. Foto: Stein Jørgensen. Sprøyting med Moddus førte til forsinket modning både på Landvik og Vestfold. Ved skårlegging var vannprosenten i frøet som ble høstet på ruter sprøyta med 60 og 120 ml/daa henholdsvis 3 og 6 prosentpoeng høyere enn i frø fra usprøyta ruter i begge felt (tabell 1). Forsinket frømodning etter Moddussprøyting er kjent fra andre arter som timotei og Tabell 2. Hovedeffekt av vekstregulering og høstemetode på legde ved blomstring og skårlegging, plantehøyde ved blomstring (cm), vekt per urensa frøtopp (mg) og frøavling (kg/daa) av engsvingel % legde Frøavling (kg/daa) ved blomstring ved skårlegging Plantehøyde, cm Vekt pr. frøtopp, mg 1) Landvik Vestfold Hedmark Middel Rel. Antall felt Faktor 1. Vekstregulering A. Ingen vekstregulering ,6 50,5 12,1 40,7 100 B. 60 ml Moddus /daa ,7 61,2 13,0 48,6 119 C. 120 ml Moddus / daa ,0 68,3 16,4 53,9 132 P % 7 16 >20 >20 <0,1 <1 16 4,0 LSD 5 % ,9 10,1-9,3 Faktor 2. Høstemetode 1. Skårlegging ,4 59,6 14,0 46, Direkte tresking ,5 60,4 13,7 48,8 104 P % >20 3,0 >20 >20 >20 1) Vekt pr. frøtopp ble kun registrert i Landvik-feltet

4 225 hundegras (Aamlid et al. 2001), men ble ikke påvist i en tidligere forsøksserie i engsvingel (Aamlid 2003). Til tross for forsinket modning var frø fra vekstregulerte ruter (ledd B og C) signifikant tyngre enn frø fra usprøyta ruter (ledd A) i alle de tre feltene (tabell 3). Dette skyldes trolig at Moddus-sprøyting forkorter stråene og reduserer legda slik at mer av plantens assimilater går til frømating i stedet for til stengelvekst og ny skuddutvikling fordel om det var kommet litt nedbør på den skårlagte massen, siden frøhalmen da gjerne blir mer «sprø» og frøet lettere slipper etter opptørking. I middel for ulik vekstregulering og alle felt var frøavlingen på direkte høsta ruter 4 % større enn på ruter hvor enga var skårlagt før høsting, men forskjellen mellom de to høstemetodene var ikke signifikant (tabell 2). Høstemetode I middel for ruter med ulik vekstregulering, gav direkte tresking signifikant størst frøavling på Landvik, mens det var små og usikre forskjeller i de to andre felta. Grunnen til at direkte tresking kom best ut på Landvik er ikke kjent. Det var imidlertid bare ubetydelig med nedbør (tabell 1) og lite vind i perioden mellom skårlegging og høsting, og dermed minimalt med dryssing selv i rutene med stående frøeng. Dette gjorde at innmatingen dermed kunne foregå ei uke lenger enn på skårlagte ruter uten fare for dryssing. Engsvingelfrøene var da også signifikant tyngre på direkte høsta enn skårlagte ruter i dette feltet (tabell 3). I tillegg kan de tørre forholda mellom skårlegging og høsting ha ført til dårlig uttresking av frøet på skårlagte ruter. I et høsteforsøk med timotei ble det erfart at frøtoppene fortsatt var seige ved tresking, og at så mye som 14 % av frøet ikke ble tresket ut, når skårlagt frøeng ble liggende å tørke under tørre og varme forhold (Havstad & Øverland 2011). Muligens ville det ha vært en Verken vekstregulering- eller høstemetode hadde sikker innvirkning på frøets spireevne i de tre feltene (tabell 3). Samspillet mellom vekstregulering og høstemetode, i middel av alle felt, var ikke signifikant (figur 1), og viste at ruter som var sprøytet med største dose med Moddus, gav høyest frøavling uansett høstemetode. At skårlagte ruter kom noe dårligere ut enn direkte høsta ruter ved største dose Moddus kan nok tyde på at skårleggingstidspunktet nok var litt for tidlig på disse umodne rutene (48 % vann både på Landvik og Vestfold, tabell 1) slik at det det ble lite tid til frøinnmating. Med bakgrunn i årets forsøk er det avlingsmessig altså ikke noen grunn til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking. Skårlegging har imidlertid andre positive sidere som også bør vektlegges. Blant annet er det en fordel at kjørehastigheten ved tresking Tabell 3. Hovedeffekt av vekstregulering og høstemetoder på tusenfrøvekt (mg) og spireevne (%) hos frø av engsvingel Spireprosent Tusenfrøvekt (mg) Middel (3 felt) Landvik Vestfold Hedmark Middel (3 felt) Rel. Landvik Vestfold Hedmark Faktor 1. Vekstregulering A. Ingen vekstregulering B. 60 ml Moddus /daa C. 120 ml Moddus / daa Frøavl P % >20 >20 >20 > <1 >20 LSD 5 % Faktor 2. Høstemetode 1. Skårlegging Direkte tresking P % 12 >20 >20 >20 <1 >20 >20 >20

5 226 kan økes, og at avlerne kan spare tørkekostnader og oppnå større tørkekapasitet. For enkelte avlere kan derfor strategien med å holde frøenga «på beina» fram til skårlegging, være et passende alternativ. I årets våte sesong var dobbel Moddus-dose det beste alternativet uansett høstemetode. Hvordan strategien slår ut i tørrere år gjenstår å se. Referanser Aamlid, T.S., Erøy, Å.B., Steensohn, A. A., Susort, Å. & Hommen, G Vekstregulering med Moddus i ulike grasarter. Jord- og plantekultur 2001: Aamlid, T.S., Stanton, P., Erøy, Å.B., Steensohn, A. & Hommen, G Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver. Jord- og plantekultur 2003: Frøavling (kg/daa) Skårlegging Direkte høsting Usprøyta 60 ml/daa 120 ml/daa Vekstregulering med Moddus (dose) Havstad, L.T Dyrkingsveiledning. Frøavl av engsvingel. Havstad, L.T. & Øverland, J.I Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver. Jord- og plantekultur Bioforsk Fokus 6 (1): Trethewey, J.T., Rolston, M.P., Chynoweth, R. & McCloy, B Light, lodging and flag leaves what drives seed yield in ryegrass. In: Smith, G.R., Evers, G.W. & L.R. Nelsen (eds.). Proceedings of the 7th International Herbage Seed Conference, Dallas,Texas, USA April 2010: Figur 1. Virkning av ulike metoder for vekstregulering og frøhøsting på frøavling (kg/daa) av engsvingel. Middel av tre felt i Foreløpig konklusjon I en forsøksserie med vekstregulering og frøhøsting av engsvingelfrøeng ble det i 2012 høstet tre forsøksfelt (Landvik, Ramnes og Ringsaker). Vekstsesongen var kjølig og våt og det var stort legdepress i feltene, og dermed stort behov for vekstregulering. I middel for to høstemetoder og tre felt ble det på ruter som var sprøytet med 60 og 120 ml Moddus/daa oppnådd en avlingsgevinst på henholdsvis 19 og 32 % sammenlignet med usprøyta ruter. I tillegg til mindre legde, og dermed bedre pollineringsforhold og mindre gjennomgroing av bunngras, skyldtes avlingsgevinsten signifikant tyngre frø på vekstregulerte enn på usprøyta ruter. I middel for de tre feltene ble det berget 4 % mer frø på ruter som var direkte høstet enn på ruter som var skårlagt ca. 1 uke før tresking. Med bakgrunn i årets forsøk er det avlingsmessig ingen grunn til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking. Frøets spireevne var ikke signifikant påvirket av verken vekstregulering- eller høstemetode. Forsøksserien fortsetter med nye felt i 2013.