Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Transkript

1 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja Valand 3 & Trond Gunnarstorp 4 1 NIBIO Grøntanlegg & Miljøteknologi, 2 Norsk Landbruksrådgiving Agder, 3 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 4 Norsk Landbruksrådgiving SørØst trygve.aamlid@nibio.no Bakgrunn Det har nå gått ca. 15 år siden vekstreguleringsmidlet Moddus (først Moddus 250 EC, seinere Moddus M) ble tatt i bruk i norsk frøavl. Patentperioden for det aktive stoffet trineksapakethyl er utløpt, og det betyr at det kan komme andre preparat som inneholder samme aktive stoff på markedet. Slike preparater kan inneholde ulike tilsetningsstoffer og være ulikt formulert, og virkningen pr. gram aktivt stoff er derfor ikke nødvendigvis den samme som for Moddus M. Det alternative preparatet Trimaxx godkjent av Mattilsynet i desember Preparatet ble sammenlikna med Moddus M for første gang i timoteifrøeng i Hedmark og Aust-Agder i Begge preparat ble prøvd i en dose tilsvarende 15 g trineksapakethyl, dvs. 60 ml Moddus og 85 ml Trimaxx pr. daa. I Hedmark var avlingsnivået lavt og det var liten forskjell mellom de to preparatene, men i Agder gav Trimaxx 18 % større frøavling ved sprøyting på holkstadiet og 12 % større frøavling ved sprøyting ved sammenlikna med Moddus M. Sprøyting ved begynnende strekningsvekst ble ikke prøvd i dette forsøket (Tørresen & Aamlid 2013). Biokjemisk har trineksapakethyl og soppmidler i gruppa triazoler mange fellestrekk, og sein sprøyting med Moddus kan muligens være med å motvirke avlingstapet på grunn av brunflekk (Drecslera phleii) og andre sopper i timoteifrøenga. Motsatt er det godt dokumentert at Stereo, Proline og andre soppmidler som inneholder triazoler kan ha en vekstregulerende effekt. I tidligere forsøk har det jamt over hatt lite for seg å tankblande Moddus M med disse to preparatene (Aamlid et al. 2008, 2015). I frøeng som tidligere er vekstregulert med trineksapakethyl, og der det ved både er et viss legdepress og begynnende soppangrep, kan det derfor være snakk om å velge enten Moddus M, Trimaxx eller Proline. Et annet viktig spørsmål er om ekstra vekstregulering (eller soppsprøyting) ved reduserer legda så mye at det vil lønne seg å gjødsle timoteifrøenga sterkere. I et engsvingelforsøk i Oppland i 2014 fant Havstad et al. (2015) et positivt samspill mellom økende Moddus-dose og økende N-gjødsling, og spørsmålet er om dette også kan gjelde i timoteifrøeng. På denne bakgrunn starta vi 2015 en ny forsøksserie med sammenlikning av Moddus M og Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling. Forsøka ble støtta økonomisk av sortseier Tollef Grindstad, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder. Materiale og metoder Det er gjennomført tre felt, ett i Aust-Agder, ett i Telemark og ett i Østfold. Forsøksplanen framgår av tabell 1 og dyrkingstekniske opplysninger av tabell 2. Gjødsling ved vekststart ble utført av feltvert, men mengden ble justert til 7,0-7,5 kg N/daa i alle felt. Resultater og diskusjon Virkning av vekstregulering Vekstregulering ved begynnende strekning førte til sikker reduksjon i høydeveksten i alle tre felt. Ved måling ved begynnende var gjennomsnittlig reduksjon 17 cm på ruter sprøyta med Moddus M og 21 cm på ruter sprøyta med Trimaxx (figur 1). Disse høydeforskjellene jevna seg seinere ut, og ved blom-

2 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 201 Tabell 1. Behandlinger i forsøk med vekstregulering, soppsprøyting og delgjødsling Grindstad timotei, 2015 Begynnende strekning, BBCH Begynnende, BBCH Ledd Preparat Dose Preparat Dose Faktor 1: Vekstregulering / soppsprøyting 1 Usprøyta kontroll 2 Moddus M 60 ml/daa 3 Trimaxx 85 ml/daa 4 Moddus M 60 ml/daa Moddus M 30 ml/daa 5 Trimaxx 85 ml/daa Trimaxx 42,5 ml/daa 6 Moddus M 60 ml/daa Proline 80 ml/daa 7 Trimaxx 85 ml/daa Proline 80 ml/daa Faktor 2: N-gjødsling A B Ca. 7,5 kg N/daa ved vekststart Som A + 2,5 kg N/daa i kalkammonsalpeter ved beg. strekning Tabell 2. Gjennomføring av forsøksbehandlingene og øvrig skjøtsel i forsøk med vekstregulering, soppsprøyting og delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei, 2015 Agder Telemark Østfold Jordart Siltig finsand Leirjord Leirjord Engår Ugrassprøyting Dato Preparat / dose Ikke ugrassprøyta Ikke ugrassprøyta 24. april Hussar OD, 7 ml/daa Ved anlegging av feltet Antall timoteiplanter pr. m Antall timoteiskudd pr. m Mineral-N i jorda om våren, kg N/daa 5,1-1,1 Vårgjødsling Dato 14. april 8. april 8. april Mengde, kg N/daa 7,0 7,5 7,5 Frøavl Delgjødsling/ første vekstregulering. Ved beg. strekningsvekst Dato / varmesum fra vekststart Plantehøyde, usprøyta ledd Yara-N-tester verdi 20. mai/363 d C 13. mai/240 d C 13. mai/219 d C 40 cm 27 cm 20 cm Andre vekstregulering. Ved beg. Dato / varmesum fra 7. april juni 16. juni 15. juni Varmesum fra vekststart 595 d C 586 d C 539 d C Frøtresking Dato 21. aug. 21. aug. 29. aug. Varmesum fra vekststart 1718 d C 1573 d C 1614 d C 1 Data fra værstasjonene Landvik, Bø og Rakkestad. Bedømt ut fra kriteriet «Middeltemp. siste 5 døgn >5 C» var vekststart på de tre stasjonene henholdsvis 7., 8. og 9. april. Feltet i Aust-Agder lå på Løddesøl, ca. 20 km fra kysten, og varmesummen for Landvik er sannsynligvis for høy.

3 202 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Usprøyta Moddus 60 ml/daa Trimaxx, 85 ml/daa 80 Plantehøyde ved, cm Aust-Agder Telemark Østfold Middel Figur 1. Virkning av vekstregulering ved begynnende strekningsvekst på plantehøyde ved. Verdier for Moddus er middel av ledd 2, 4 og 6, og verdier for Trimaxx er middel av ledd 3, 5 og 7. string var både ruter sprøyta med Moddus M (ledd 2) og ruter sprøyta med Trimaxx (ledd 3) i gjennomsnitt bare 3 cm kortere enn usprøyta kontrollruter, mens ruter sprøyta to ganger ved Trimaxx (ledd 5) eller Bilde 1. Vekstregulering førte til kraftig reduksjon i høydeveksten tidlig i sesongen, men forskjellene ble mindre fram mot blomstring. På dette bildet fra feltet i Østfold tatt 24. juni 2016 står Trond Gunnarstorp, NLR SørØst, mellom rute sprøyta med Trimaxx + Proline (ledd 7A, t.v.) og usprøyta kontrollrute (ledd 1A, t.h.). Foto: Trygve S. Aamlid. Trimaxx + Proline (ledd 7) begge var 7 cm kortere (bilde 1). I frøenga i Aust-Agder var det ingen legde tidlig i sesongen, men i Telemark og Østfold var gjennomsnittlig legde ved blomstring henholdsvis 70 og 25 %. Fram mot høsting ble det en del legde også i Aust- Agder, mens frøenga i Telemark helst reiste seg noe opp igjen. Ved tresking var det i middel for tre felt en tendens til mindre legde på ruter som hadde blitt sprøyta tidlig med Trimaxx enn på ruter som hadde blitt sprøyta tidlig med Moddus M (parvise sammenlikninger av ledd 2 og 3, 4 og 5, og 6 og 7, tabell 3). I all tre felt var det også signifikant mer legde ved høyest N-nivå (tabell 3). Ved feltinspeksjon 21. juli ble det i Telemark notert 4-7 % brunflekk på ruter sprøyta med Proline (ledd 6 og 7) mot % på ruter uten soppsprøyting. Ellers var soppangrepet beskjedent i alle felt og er derfor ikke vist i tabellen.

4 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 203 Forskjellene i frøavling mellom usprøyta og vekstregulerte/soppsprøyta ruter var signifikant bare i Aust- Agder. I dette feltet ble den største avlinga oppnådd på ruter sprøyta to ganger med Trimaxx (ledd 5). Dette leddet kom også godt ut Telemark og Østfold og gav i middel for alle tre felt 26 % større frøavling enn usprøyta kontroll (tabell 3). Den jamt over bedre virkningen av Trimaxx enn av Moddus M ved sein sprøyting samsvarer bra med de foreløpige resultatene fra Aust-Agder i 2013 (Tørresen & Aamlid 2013). Motsatt skyldes sannsynligvis den lave frøavlinga i ledd 3 i Telemark at Trimaxx satte frøenga mer tilbake enn Moddus M ved tidlig sprøyting. Sein utvikling i dette forsøksleddet bekreftes av at spireevnen bare var 82, mot 89 på usprøyta kontrollruter og 91 på ruter sprøyta med Moddus M (data ikke vist). En liknende tendens går også igjen i middeltalla for spirehastighet og spireevne som er presentert i tabell 4. Virkning av tilleggsgjødsling ved begynnende strekningsvekst og samspill med vekstregulering Av de tre forsøka var det bare forsøket i Aust-Agder som gav signifikant meravling for tilleggsgjødsling ved begynnende strekningsvekst (tabell 3). Selv om innholdet av mineralnitrogen i jorda ved vekststart var overraskende stort i Aust-Agder, må dette ha sammenheng med at feltet i Aust-Agder lå på sandjord, mens de andre feltene lå på leirjord. Tettheten av frøenga var dessuten større i Telemark og Østfold. Ulikt utslag for gjødsling er heller ikke uventa ut fra de store forskjellene i Yara-N-tester verdier ved begynnende strekningsvekst (tabell 1). Rett nok må de lave verdiene i Aust-Agder tolkes i lys av at timoteien i dette feltet var kommet noe lenger i utvikling enn i Telemark og Østfold, men for feltene i Telemark og Østfold samsvarer resultatene bra med Havstad & Stanton (2003) som på grunnlag av et større forsøksmateriale i Grindstad anbefalte tilleggsgjødsling bare dersom gjennomsnittlig Yara-N tester verdi ved begynnende strekningsvekst var under 444. Tabell 3. Hovedeffekter av vekstregulering/soppsprøyting og ekstra gjødsling ved begynnende strekningsvekst på legde ved tresking og frøavling i tre forsøk med Grindstad timotei, 2015 Prosent legde ved høsting Frøavling, kg/daa (100 % renhet, 12 % vann) Ledd Sprøyting ved begynnende strekningsvekst Sprøyting ved Aust- Agder Telemark Østfold Middel Aust- Agder Telemark Østfold Middel Rel. Hovedeffekt vekstreg. og soppspr. 1 Usprøyta ,4 74,3 90,6 78, Moddus M ,4 80,9 93,9 89, Trimaxx ,5 66,4 99,1 87, Moddus M Moddus M ,2 80,4 99,2 90, Trimaxx Trimaxx ,2 86,8 108,7 98, Moddus M Proline ,0 81,2 102,4 90, Trimaxx Proline ,9 87,1 90,7 87,5 112 Frøavl P % > > LSD 5 % ,3 13,3 Hovedeffekt N-gjødsling A. 7,5 kg N/daa , ,3 86,3 100 B. 7,5 + 2,5 kg N/daa ,3 79,2 99,3 91,9 106 P % 0,6 <0, ,5 >20 >20 >20 -

5 204 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 4. Hovedeffekt av vekstregulering/soppsprøyting på tusenfrøvekt, sprehastighet og spireevne i middel for tre forsøk Ledd Sprøyting ved begynnende strekningsvekst Sprøyting ved Tusenfrøvekt, mg (12 % vann) Spirehastighet Spireevne 1 Usprøyta ,8 93,0 2 Moddus M ,7 94,0 3 Trimaxx ,3 89,5 4 Moddus M Moddus M ,5 91,0 5 Trimaxx Trimaxx ,3 91,0 6 Moddus M Proline ,7 88,7 7 Trimaxx Proline ,2 90,5 P % >20 >20 >20 dersom frøenga tidlig i sesongen er stressa på grunn av nattefrost, tørke e.l., kan vi få avlingsreduksjon. Spireevnen kan også gå ned, iallfall hvis ikke høstetida utsettes med minst tre dager. I forslag til etikett for Trimaxx er anbefalt dose 60 ml/daa, dvs. om lag 30 % mindre aktivt stoff pr. daa enn ved sprøyting med Moddus M, og inntil flere data foreligger synes dette å være et riktig utgangspunkt. Konklusjon Bilde 2. Hans Jørgen Bjerva, NLR Østafjells, viser fram rute uten (t.v.) og med (t.h.) tilleggsgjødsling med 2,5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst. Begge ruter var vekstregulert to ganger med Moddus M (ledd 4). Bilde tatt 21. juli. Foto: Trygve S. Aamlid. En av de viktigste formåla med denne forsøksserien er å finne ut om kraftigere vekstregulering gir grunnlag for sterkere gjødsling. Her viser figur 2 at så ikke var tilfelle. Samspillet mellom vekstregulering og tilleggsgjødsling på frøavling var ikke signifikant i noen av feltene, og i middel for tre felt var faktisk avlingsutslaget for tilleggsgjødsling minst, og til dels negativt, i ledd 4 og 5 som ble vekstregulert to ganger. Dosering av Trimaxx Justert for samme mengde aktivt stoff viser både disse forsøka og forsøket i Aust-Agder i 2013 at Trimaxx virker litt sterkere enn Moddus M. I år med frodig vekst kan dette være positivt for frøavlinga, men Vekstregulering av timoteifrøeng med det nye trineksapakethyl-preparatet Trimaxx kan anbefales, på samme måte som for Moddus M. Ved begynnende strekningsvekst bør standarddosen av Trimaxx være 60 ml/daa. Dette er like mye handelspreparat som av Moddus M, men mengden av aktivt stoff er 30 % mindre fordi Trimaxx er formulert på en måte som gir kraftigere vekstregulering. Tidspunkt og dosering av Moddus M, og enda mer Trimaxx, må vurderes nøye i forhold til frøengas frodighet og utviklingstrinn. Hvis vårveksten er hemmet av lav temperatur, tørke, nattefrost eller tidligere ugrassprøyting, bør enten (1) Moddus M eller Trimaxx byttes ut med Cycocel 750, (2) dosene av Moddus M eller Trimaxx reduseres og/ eller (3) vekstregulering utsettes til frøenga igjen er kommet i god vekst. Disse forholdsreglene er enda viktigere for Trimaxx enn for Moddus M.

6 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) A. 7.5 kg N/daa B kg N/daa Frøavling, kg/daa Usprøyta kontroll 2. Moddus 60 ml/daa v/beg. strekning 3. Trimaxx, 85 ml/daa v/ beg. strekning 4. Som ledd 2 + Moddus, Som ledd 3 + Trimaxx, Som ledd 2 + Proline, Som ledd 3 + Proline, 80 Figur 2. Frøavling (100 % renhet, 12 % vann) ved ulike kombinasjoner av vekstregulering/soppsprøyting og N-gjødsling. Middel av tre felt. Med unntak for tørkestressa frøeng kan Trimaxx brukes helt fram til, kanskje helt fram til blomstring. Hvis frøenga allerede er vekstregulert ved begynnende strekningsvekst bør dosen ved reduseres til 40 ml/daa. Foreløpige data tyder på at Trimaxx har et visst fortinn framfor Moddus M ved sein sprøyting, men dette bør undersøkes nærmere i nye forsøk. Så langt er det ingenting som tyder på at vekstregulering gir grunnlag for sterkere N-gjødsling. Behovet for tilleggsgjødsling ved begynnende strekningsvekst bør vurderes ut fra jordart og Yara N-tester verdier. Referanser Havstad, L.T & P. Stanton Bruk av Hydro N-tester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei. Grønn Forskning 2003(1): Havstad, L.T., J.I. Øverland, E. Aaberg & Å. Susort Ulike strategier for N-gjødsling og vekstregulering av engsvingelfrøeng. Bioforsk Fokus 10 (1): Wærnhus, K., I.S. Fløistad, J. Netland, K.S. Tørresen, A. Christiansen, U. Abrahamsen, T. Aamlid & J.I. Øverland Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013 Ugrasmidler. Bioforsk RAPPORT 8 (183), 245 pp. Aamlid, T.S., O. Elen, J.I. Øverland, J.K. Brønstad, T.O. Pettersen & O. Hetland Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av timotei. Jord- og plantekultur Bioforsk Fokus 3 (2): Frøavl Aamlid, T.S., J.K. Brønstad & J.I. Øverland Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei. Bioforsk Fokus 10 (1):