Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel"

Transkript

1 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvetebrunflekk, er svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av regn er av stor betydning for sjukdomsutvikling. For å sikre en best mulig bekjempelse av sjukdommene må en vanligvis behandle før en ser tydelige symptomer på angrep. Det viktigste hjelpemidlet rådgivere og kornprodusenter har i vurderingen av bekjempingsbehov er VIPS ( I modellen i VIPS tas det hensyn til sortsresistens, jordarbeiding, forgrøde (hvete/ikke hvete), såtid, beregnet utviklingsstadium, værforhold som har vært og prognosen fire dager framover. Ut i fra dette beregner modellen sjukdomsutviklingen, og den sammenliknes hver dag med en terskelverdi, som øker fra dag til dag. VIPSvarslene bygger på en skadeterskel for sjukdommene, det vil si at en tåler noe angrep av sjukdommene før det vil være lønnsomt å bekjempe. Jo seinere angrepet kommer, jo større angrep regnes det med at det tåles fordi avlingstapet normalt blir mindre når angrepet kommer seint. Sjukdomsutvikling og terskelverdi vises som kurver i et diagram i VIPS. Hvis den beregna sjukdomsverdien er større enn terskelverdien (VIPS-varsel) bør behandling med et soppmiddel vurderes. Terskelverdien er et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap forårsaket av sjukdomsangrep og gjennomsnittlige sprøytekostnader (preparat, arbeid og nedkjøring). Det er viktig at beregningen i VIPS-modellen treffer best mulig, både når den viser at det ikke er behov for behandling og når det er behov. Når en i VIPS får «varsel» om behov for behandling skal det være til det mest mulig lønnsomme stadiet å behandle på. En modell kan ikke ta hensyn til værprognoser lang tid framover. Det kan alltid komme værforhold (f.eks. tørke) som gjør at et varsel i ettertid viser seg ikke å være optimalt. Men det er viktig at det hjelpemidlet som en har, treffer så godt som mulig ut fra forutsetningene på beregningstidspunktet. VIPS gir ikke forslag til preparat som bør velges eller dose, men dersom det allerede er behandlet én gang, så tar modellen hensyn til dette ved beregning av om det er behov for ytterligere behandling. Beregningen tar da hensyn til dose og virkningsgrad av middel som er brukt første gang. I 2012 ble det satt i gang en forsøksserie med behandling etter VIPS-varsel. Forsøkene inkluderer også behandling både før og etter at VIPS viser behandlingsbehov. Formålet er å teste om VIPS-varslet kommer til «riktig» tidspunkt, eller om det ville være mer optimalt å behandle tidligere eller seinere. Det er også ønskelig å få kunnskap om betydning av dose når VIPS-varselet kommer tidlig i sesongen. Alle mulige alternativer er imidlertid ikke mulig å teste i forsøk. For å teste om varselet er riktig, blir det satt inn en behandling seinest ved BBCH 45, selv om det ikke blir gitt varsel. Likeså blir det behandlet én gang til ved blomstring hvis det ikke er kommet varsel tidligere. Forsøksplanen er vist i tabell 1. Tabellen viser at i tillegg til ubehandlet, blir det behandlet med Stereo (cyprodinil + propikonazol) i to ulike doseringer på et tidlig stadium enten etter VIPS-varsel eller seinest ved BBCH 45 dersom det ikke kommer noe varsel. Deretter blir det behandlet med Proline (protiokonazol) + Delaro (protiokonazol + trifloksystrobin) i tre ulike doseringer på tre tidspunkt (avhengig av dosen ved 1. behandling) enten ut fra VIPS-varsel eller seinest ved BBCH Full dose av Proline/Delaroblandingen er satt til ml/daa i forsøkene.

2 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 113 Tabell 1. Forsøksplan for forsøkene med behandling av vårhvete etter VIPS-varsel 1. behandlings-tidspunkt 2. behandlings-tidspunkt 3. behandlings-tidspunkt 4. behandlings-tidspunkt Tidlig VIPS-varsel, seinest ved BBCH 45 1) Første VIPS-varsel etter BBCH 49, seinest BBCH VIPS-varsel etter 1/2 dose tidlig, seinest BBCH VIPS-varsel etter ¾ dose tidlig, seinest BBCH ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro ½ dose Stereo ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro ¾ dose Stereo ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro Korn 1) Dersom det ikke kommer VIPS-varsel tidlig, behandles det ved BBCH 45 Tabell 2. Noen opplysninger om feltene i 2015 Meravling kg/daa Såtid Sort Forgrøde Ubeh. avling kg/daa Tidlig beh.* Beh. etter BBCH 49** 1/2 Stereo tidl. + beh. etter BBCH 49** SørØst 16/4 Mirakel Bygg Viken 18/4 Zebra Hvete *** Romerike 19/4 Zebra Raps Apelsvoll 24/4 Bjarne Bygg * Gjennomsnitt av ½ og ¾ dose Stereo ** Gjennomsnitt av ½, ¾ og 1/1 dose Proline/Delaro *** se tekst Tabell 3. VIPS-varsel, bekjempingstidspunkter og utviklingsstadier i de 4 forsøksfeltene i 2015 VIPS-varsel Behandlingstidspunkt (BBCH i parentes) Etter ½ dose Stereo Etter ¾ dose Stereo Tidlig behandl. Uten tidligere behandl. Etter ½ dose Stereo Etter ¾ dose Stereo SørØst 1/6 Fortsatt behov* 23/6 (38) 2/7 (50) 2/7 2/7 Viken 8/6 25/6 1/7 12/6 1/7 1/7 1/7 Romerike 9/6 26/6 27/6 16/6 (31) 1/7 (49) 26/6 1/7 Apelsvoll 3/6 Fortsatt behov** 16/6 (31) 3/7 (55) 3/7 3/7 * Behandlingen med ½ eller ¾ dose Stereo den 23/6 ble beregnet å være for lav til å redusere angrepet tilstrekkelig ** Behandlingen med ½ eller ¾ dose Stereo den 16/6 ble beregnet å være for lav til å redusere angrepet tilstrekkelig

3 114 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Resultater 2015 Det ble utført 4 godkjente forsøksfelt i 2015 (tabell 2). Alle feltene var sådd i april under fine forhold. Regnbygene var hyppige i 2015-sesongen, og allerede i begynnelsen av juni beregnet VIPS-modellen for bladflekksjukdommer i hvete at det var behov for bekjempelse, også i sorter som Mirakel og Zebra som er relativt sterke mot bladflekksjukdommene (tabell 3). En har satt grensen for tidlig behandling til BBCH 31 (begynnende strekning), feltene skal uansett hvor tidlig varselet kommer ikke behandles før det. I feltet på Apelsvoll, og i SørØst (behandlet litt seinere enn BBCH 31) beregnet VIPS-modellen at halv og tre kvart dose av Stereo ikke reduserte angrepet tilstrekkelig. I de to øvrige feltene ble det beregnet behov for ny behandling like før skyting. Resultatene i gjennomsnitt for de 4 feltene i 2015 er vist i tabell 4. Notatene i feltene viser relativt svake angrep av bladflekksjukdommer, og angrepene kom seint. I feltet i Viken var det ikke angrep av bladflekksjukdommer. Det var angrep av gulrust i alle felt utenom feltet i SørØst (Mirakel). Angrepene var relativt beskjedne, og var størst i feltet på Apelsvoll (Bjarne). I dette feltet kom imidlertid gulrustangrepet seint, litt ut i august. I feltet i Viken ble det positivt resultat for behandling med ½ dose Stereo (+ 29 kg/daa), og negativt ved ¾ dose (- 50 kg/daa) med samme midlet. Dette er vanskelig å finne noen forklaring på. Resultatene fra Viken påvirker også gjennomsnittsresultatene, tidlig behandling med ¾ dose Stereo har derfor gitt avling på nivå med ubehandlet i gjennomsnitt for feltene. Tabell 4. Sammendrag 4 forsøk med bekjempelse av vårhvete etter VIPS-varsel i 2015 Behandl. før/ved skyting Behandling etter skyting kg/ daa Avling Rel. En halv dose Stereo tidlig har i gjennomsnitt for feltene gitt avlinger på nivå med halv dose etter skyting. Tidspunktet for behandling hadde ingen stor betydning. Modellene i VIPS beregner behov ut i fra sort, dyrkingsforhold og været som har vært. Likeså inngår prognosen for vær de nærmeste dagene inn i varselet. Hvordan resten av sommeren blir klarer heller ikke modellene ta hensyn til. Netto avlingsverdi, det vil si verdien av avlingen fratrukket preparatkostna- Hlvekt kg 1000-kornvekt g Protein % Opptatt N kg/daa % gulrust seint % bladflekk seint Netto avlingsverdi kr/daa ,2 39,1 11,9 10, ½ Stereo ,4 40,2 12,1 11, ¾ Stereo ,4 40,0 11,8 10, ½ Prol./Delaro ,6 40,3 11,9 10, ¾ Prol./Delaro ,0 40,5 12,2 11, /1 Prol./Delaro ,5 39,4 12,0 11, ½ Stereo ½ Prol./Delaro ,0 41,0 12,0 11, ½ Stereo ¾ Prol./Delaro ,3 41,5 12,1 11, ½ Stereo 1/1 Prol./Delaro ,9 41,3 12,1 11, ¾ Stereo ½ Prol./Delaro ,9 41,2 11,9 11, ¾ Stereo ¾ Prol./Delaro ,2 41,0 12,0 11, ¾ Stereo 1/1 Prol./Delaro ,7 40,1 12,1 11, P % 6,3 3,3 9,4 i.s. 12 0,6 i.s. Antall felt

4 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 115 der viser at en i gjennomsnitt hadde rundt 90 kr/daa til dekking av arbeidet med soppbekjempelsen (og nedkjøring) ved halv dose Stereo tidlig. Ut i fra dette, var et tidlig «VIPS-varsel» riktig, selv om varselet kom noe tidligere enn det en mener er tidligste tidspunkt for soppbekjempelse. Det kan skyldes at planteutviklingen i 2015 var noe langsommere enn modellen beregner. Avlingene en har oppnådd med ¾ dose Delaro/Prolineblanding ved skyting, og det en har oppnådd ved å behandle med Stereo tidlig etterfulgt av Proline/ Delaro-blandingen ved skyting, er på samme nivå i gjennomsnitt for feltene. Halv dose Proline/Delaro har gitt litt lavere avling. Høyest netto avlingsverdi oppnådde en ved ½ dose Stereo etterfulgt av en 1/2 dose Proline/Delaro. Men gevinsten ved strategien med 2 ganger behandling var ikke spesielt stor sett i forhold til ¾ dose Proline/Delaro ved skyting i Ut i fra værforholdene med hyppig regn forventet en tidlige angrep av bladflekksjukdommer i hveten i Angrepene kom imidlertid svært seint. I forsøkene ble det ikke registrert angrep før i slutten av juli-begynnelsen av august. Det kan skyldes at modellene for sjukdomsutvikling er laget for høyere sommertemperatur enn det det var i Angrepene var relativt beskjedne ved BBCH 75 (melkemodent). Behandling har redusert angrepet noe i forhold til ubehandlet, og to ganger behandling litt mer enn en gang behandling. I Viken ble det notert gulrust i begynnelsen av juli, På Romerike og Apelsvoll ble det ikke registrert gulrust før litt ut i august. Den tidlige behandlingen med Stereo reduserte ikke de registrerte angrepene, mens behandling etter skyting med Proline/Delaro har gitt god kontroll med angrepet. I 2014 ble det beregnet at det ikke var behov for soppbekjempelse i to av feltene, for de to andre feltene ble det beregnet behov for bekjempelse et stykke ut i juli. I 2014 var det lengre perioder med tørke gjennom store deler av sommeren, og angrepene av bladflekksjukdommer ble beskjedne og kom seint. Ut i fra værforholdene i 2015 beregnet VIPS-modellen at det var behov for 2 ganger behandling i 2015 i alle de 4 feltene. Angrepene ble imidlertid beskjedne. Avlingsutslag og sjukdomsangrep varierer også mellom felt innen år. Det er dette VIPS-modellen skal fange opp, ulike dyrkingsforhold, sorter, og lokale værforhold. Men modellen tar bare hensyn til været som har vært og hvordan det er varslet at det vil bli noen dager framover i tid. Hvor alvorlige sjukdomsangrepene vil bli er avhengig av temperatur og fuktighet flere uker etter aktuelle behandlingstidspunkt. I tabell 5 er feltene også gruppert etter hvorvidt det ikke har blitt beregnet behov, der det bare er beregnet behov for behandling etter skyting og der det er beregnet behov for to ganger behandling. I løpet av de 4 årene forsøkene har gått er det bare for to felt det er beregnet at det ikke er behov for bekjempelse («uten varsel» i tabellen). Resultatene fra de to feltene viser i ettertid at det var en riktig beregning. For 5 av feltene i perioden er det beregnet at det ikke var behov for behandling før skyting («bare seint varsel» i tabellen). For disse feltene har det i gjennomsnitt hatt mindre betydning for avling og økonomi hvorvidt en behandlet tidlig med Stereo eller etter skyting med Delaro/Proline ved en gang behandling. Avlingen har imidlertid økt noe ved 2 ganger behandling, og en har hatt god betaling for den ekstra kjøringen. Korn Sammendrag over flere år Forsøkene i denne serien startet i I tabell 5 er avlingene i gjennomsnitt for feltene de enkelte år presentert. I 2012 var det tidlig varsel for soppbekjempelse i 3 av de 5 feltene. Det var hyppig regnvær i juli, spesielt på Sør-Østlandet, og behovet for soppbekjempelse var relativt stort. I 2013 ble det beregnet at det ikke var behov for tidlig bekjempelse i ett av de 4 feltene. Det var «gode» forhold for sjukdomssmitte på forsommeren, mens en tørr juli bremset utviklingen av bladflekksjukdommene i Avlingsgevinstene ved soppbekjempelse var på et middels nivå. For 10 av feltene i perioden har VIPS-modellen beregnet at det var behov for både tidlig og sein behandling. I gjennomsnitt for feltene har både tidlig behandling og behandling ved/etter skyting vært lønnsomt, men den siste behandlingen var mest lønnsom dersom en bare behandlet en gang. Feltene i gruppen som ikke har fått tidlig varsel ble behandlet rett før skyting med Stereo. Gruppen av forsøk som har fått tidlig varsel er i gjennomsnitt blitt behandlet noe tidligere. Ved en gang behandling vil denne tidlige behandlingen gi noe kortere beskyttelse utover i sesongen, og det er logisk at behandling ved/etter

5 116 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 5. Resultater for feltene i for forsøk med bekjempelse av vårhvete etter VIPS-varsel. Gjennomsnitt for år og gruppert etter beregnet behov for sjukdomsbekjempelse. Avlingene er oppgitt i kg/daa for ubehandlet, og i relative avlinger for de behandlede forsøksleddene, samt netto merverdi i kr/daa for de behandlede leddene Behandl. Behandling Avling. kg/daa og relativ Avl. kg/daa / rel. avl. og netto merverdi i kr/daa før / ved etter skyting Uten Med varsel skyting varsel Bare seint Tidlig + seint kg/daa kg/daa kr/daa kg/daa kr/daa Ubeh ½ Stereo ¾ Stereo ½ Prol./Delaro ¾ Prol./Delaro /1 Prol./Delaro ½ Stereo ½ Prol./Delaro ½ Stereo ¾ Prol./Delaro ½ Stereo 1/1 Prol./Delaro ¾ Stereo ½ Prol./Delaro ¾ Stereo ¾ Prol./Delaro ¾ Stereo 1/1 Prol./Delaro P % <0,01* 0,9* i.s.* 6,3 i.s.* 0,04* 0,03 <0,01* 0,5 Antall felt * Statistikk kjørt på avlinger i kg/daa skyting har gitt et noe bedre resultat ved en gang behandling. I gjennomsnitt for de 10 feltene ga imidlertid ikke to ganger behandling noen stor økonomisk mergevinst i forhold til en gang behandling. Det er ulike årganger som dominerer i de ulike gruppene, og som vist i tabellen har avlingsutslag for behandling variert en del mellom år. I gruppen med både tidlig og seint varsel var 4 av feltene i 2015 da bladflekksjukdommene utviklet seg mye langsommere enn det en kunne vente ut i fra værforholdene, og langsommere enn det VIPS-modellen beregnet. Tabell 6 viser notert angrep av bladflekksjukdommer i slutten av sesongen i gjennomsnitt for forsøkene i de ulike gruppene. Sjukdommene utvikler seg i perioden etter at det er aktuelt og tillatt å behandle. Angrepsgraden som er notert i slutten av sesongen viser derfor mye hvor gode forhold det har vært for sjukdommene den siste halvdelen av juli og begynnelsen av august. En ser at angrepene i gjennomsnitt har vært større i de årgangene med de største avlingsutslagene for behandling. Likeså kan angrepsgraden være med å forklare forskjellene i lønnsomhet mellom gruppene med bare seint varsel og gruppen med tidlig og seint varsel. I tabell 7 er sammendrag for alle de 17 feltene i perioden presentert. En ser av tabellen at dersom en har behandlet en gang, har det vært best resultat å foreta denne behandlingen ved/etter skyting. I gjennomsnitt for disse årene har midlertid 2 ganger behandling gitt størst avling. Soppangrep påvirker matingen av kornet, og en ser at soppbekjempelse har ført til noe høyere hektolitervekt. Både tidlig behandling og behandling ved/etter skyting har påvirket heltolitervektene, men det er det siste behandlingstidspunktet som har hatt størst betydning. I middel for feltene har proteinprosenten i kornet vært

6 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 117 Tabell 6. Angrep av bladflekksjukdommer notert i slutten av sesonger, gruppert etter årganger og VIPS-varsel Behandl. før/ ved skyting Behandling etter skyting % angrep i slutten av sesongen Uten Med varsel varsel Bare seint Tidlig + seint Ubeh ½ Stereo ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ¾ Proline/Delaro /1 Proline/Delaro ½ Stereo ½ Proline/Delaro ½ Stereo ¾ Proline/Delaro ½ Stereo 1/1 Proline/Delaro Korn ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ¾ Stereo ¾ Proline/Delaro ¾ Stereo 1/1 Proline/Delaro Antall felt lite påvirket av soppbekjempelsen, men det har vært grunnlag for trekk på grunn av proteininnholdet i flere felt i perioden. I middel for feltene er det hektolitervekten som har hatt betydning for den prisen en har oppnådd per kg korn. I 2012, i 2014 og i 2015 var det 1 felt som hadde så lave hektolitervekter at det ga grunnlag for trekk, men i gjennomsnitt for feltene har kornstørrelsen vært bra. En ser av tabell 7 at den prisen en har oppnådd per kg korn i gjennomsnitt er litt lavere for ubehandlet enn der det er satt inn soppbekjempelse. Netto avlingsverdi, verdien av avlingen fratrukket preparatkostnader, har økt ved soppbekjempelse. I gjennomsnitt for alle feltene, har behandling ved/ etter skyting gitt bedre lønnsomhet enn behandling før skyting. I gjennomsnitt for alle feltene i perioden har imidlertid 2 ganger behandling gitt best lønnsomhet. En har oppnådd en merverdi på rundt 40 kr/daa ved 2 ganger behandling når preparatkostnadene er dekket. Best lønnsomhet har en oppnådd ved å behandle med en halv dose Stereo tidlig, etterfulgt av ¾ dose med Proline/Delaro ved/ etter skyting. Dette kan være et grunnlag for planlegging før vekstsesongen, så må avgjørelsen om behov og behandlingstidspunkt tas når en ser hvordan sesongen utvikler seg. Oppsummering Forsøksserien har gått i 4 år, der forholdene for sjukdommer i hveten har variert noe. Ingen av årene har det vært sterke angrep, og i 2 av årene ble det tørt og varmt i juli, og dermed liten utvikling av bladflekksjukdommene. I 2015 utviklet sjukdommene seg langsomt på tross av hyppig regn. For 2 av feltene har VIPS-modellen ikke beregnet at det var behov for sjukdomsbekjempelse. Resultatene for de feltene viser at sjukdomsbekjempelse ikke var lønnsomt i de feltene. Feltene der VIPS-modellen har beregnet at det er behov for behandling har gitt lønnsomhet for behandling. Men værforholdene etter behandlingstidspunktet

7 118 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 7. Sammendrag gjennomsnitt 17 felt Behandl. før/ved skyting Behandling etter skyting kg/ daa Avling Rel. Hl-vekt kg 1000-kornvekt g Prot. % Opptatt N kg/daa % bladflekk seint Netto avl. verdi kr/ daa Utbet. pris kr/kg korn ,8 37,4 12,4 10, ,97 ½ Stereo ,2 38,7 12,6 11, ,04 ¾ Stereo ,3 38,7 12,5 11, ,02 ½ Prol./Delaro ,6 39,1 12,4 11, ,04 ¾ Prol./Delaro ,7 39,2 12,4 11, ,04 1/1 Prol./Delaro ,7 39,3 12,6 11, ,02 ½ Stereo ½ Prol./Delaro ,9 39,8 12,4 11, ,03 ½ Stereo ¾ Prol./Delaro ,0 40,3 12,5 11, ,04 ½ Stereo 1/1 Prol./Delaro ,9 40,1 12,5 11, ,03 ¾ Stereo ½ Prol./Delaro ,8 40,1 12,6 11, ,02 ¾ Stereo ¾ Prol./Delaro ,8 39,8 12,3 11, ,01 ¾ Stereo 1/1 Prol./Delaro ,7 40,1 12,4 11, ,99 P % <0,01 <0,01 <0,01 i.s. <0,01 <0,01 <0,01 11,5 LSD 5 % 19 0,4 0,8 0, Antall felt avgjør i stor grad hvor lønnsom behandlingen blir. VIPS er et godt hjelpemiddel til å vurdere hvordan smitten sannsynligvis har utviklet seg før en kan se synlige symptomer. VIPS-varselet tar bare hensyn til 4 dagers værprognose. Åkerens avlingspotesial må også tas hensyn til når en skal ta avgjørelse om evt. behandling. Av feltene med «VIPs-varsel» ble det beregnet behov for bekjempelse før skyting, og en ytterligere behandling etter skyting, i ca. halvparten av feltene. For omtrent like mange felt og ble det ikke beregnet behov for behandling før etter skyting. I gjennomsnitt for feltene var det ikke noen stor forskjell i lønnsomheten ved to ganger behandling for disse to gruppene, og heller ikke ved å bare behandle en gang etter skyting. Men for en gang behandling når den ble foretatt før skyting, var det mer lønnsomt i gjennomsnitt for de feltene som ikke hadde fått tidlig «varsel» enn de som hadde fått. Det kan synes å være dårlige «varsler». Der det ikke er beregnet behov for tidlig behandling, er imidlertid denne foretatt rett før skyting. Og der det er beregnet behov for tidlig behandling, er den i de fleste tilfeller utført noe tidligere. For de forsøksleddene der den tidlige behandlingen ikke blir fulgt opp av en ny behandling etter skyting, vil det vil si at virkningen blir noe dårligere i slutten av sesongen for den gruppen som har fått tidligst behandling. Da er det logisk at avlingen blir noe dårligere, og ingen av feltene i gruppen har fått bare det tidlige «varselet» aleine. I 2015 ble det for alle feltene beregnet behov for tidlig behandling, etterfulgt av en ny behandling. Lønnsomheten for to ganger behandling i forhold til en var imidlertid liten. I 2015 har ikke VIPS-modellen klart å ta hensyn til den langsomme sjukdomsutviklingen. Det ville sannsynligvis vært en fordel om langtidsprognosen for været lå inne i modellen, selv om denne prognosen er mer usikker. Likeså at beregnet

8 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) 119 sjukdomsutvikling tar hensyn til temperaturen. Men VIPS vil uansett ikke kunne spå været resten av vekstsesongen. I middel har det ikke vært lønnsomt å øke dosen ut over en halv ved tidlig behandling, og ikke ut over tre kvart ved behandling etter skyting. Dette kan være et godt utgangspunkt for planlegging. Det har imidlertid ikke vært noen sesonger med veldig sterkt smittepress de årene forsøksserien har gått. Stereo som er brukt ved tidlig behandling i disse forsøkene er nå mer eller mindre ute av markedet. Ved to ganger behandling er det viktig å veksle mellom eller å blande midler som virker mot de sjukdommene en ønsker å bekjempe av hensyn til risiko for resistensutvikling. Noen sorter er i tillegg utsatt for gulrust. Dersom det er begynnende angrep av gulrust i et område, må tidspunkt for behandling først og fremst tilpasses dette i mottakelige sorter. Korn

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 12 Abrahamsen, U. & M. Åssveen / NIBIO BOK 2 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Varslingssystemet VIPS

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i hvete

Strategier for soppbekjempelse i hvete 86 Strategier for soppbekjempelse i hvete UNNI ABRAHAMSEN 1 & OLEIF ELEN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Sjukdommer opptrer nesten årvisst i kornåkrene, men

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Vekstregulering og plantevern

Vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 81 Vekstregulering og plantevern Stagonospora (Septoria) nodorum. Sporehus og sporer. Foto: Jafar Razzaghian 82 Unni Abrahamsen & Terje Tandsether / Bioforsk

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Foto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn

Foto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn Foto: Unni Abrahamsen Plantevern i korn 156 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 9 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen & Terje Tandsether / unni.abrahamsen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn Foto: Bjørn Inge Rostad Plantevern i korn 150 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Terje Tandsether / terje.tandsether@planteforsk.no

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen Plantevern i korn Kornet konkurrerer med en rekke andre organismer om plass og næring. Noen av skadegjørerene betyr lite, andre kan under spesielle forhold gjøre stor skade på avling og kvalitet. Å verne

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster 188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Gulrust i hvete. Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke. «Korn 2017» 14. februar Foto: Einar Strand

Gulrust i hvete. Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke. «Korn 2017» 14. februar Foto: Einar Strand Gulrust i hvete Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke «Korn 2017» 14. februar 2017 Foto: Einar Strand Disposisjon Vertplanter/biologi Observasjoner i Norge Sortsregistreringer, raser Avlingstap/tiltak

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Landbrukshelg november 2016 MATKVALITET. Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern

Landbrukshelg november 2016 MATKVALITET. Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Landbrukshelg 19.- 20. november 2016 MATKVALITET Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Norske bakere har høye krav til melets bakeevne Baketradisjon med mye grovt mel Baker brød uten form (rundstekte)

Detaljer

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver 211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro - et skritt videre! Inneholder to aktive stoffer med unik synergi. Ny formuleringstype forsterker virkningen av begge aktivstoffene. Virker mot de viktigste

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad 82 Ricardo Holgado et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON

Detaljer

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel 183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3

Detaljer