Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel"

Transkript

1 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er av stor betydning for sjukdomsutvikling, likeså temperatur. For å sikre en best mulig bekjempelse av sjukdommene må en vanligvis behandle før en ser tydelige symptomer på angrep. Det viktigste hjelpemidlet rådgivere og kornprodusenter har i vurderingen av bekjempingsbehov er VIPS (www.vips-landbruk.no). I modellen i VIPS tas det hensyn til sortsresistens, jordarbeiding, forgrøde (hvete/ikke hvete), såtid, beregnet utviklingsstadium, værforhold som har beregner modellen sjukdomsutviklingen, og den sammenliknes hver dag med en terskelverdi, som øker fra dag til dag. VIPS-varslene bygger på en skadeterskel for sjukdommene, det vil si at en tåler noe angrep av sjukdommene før det vil være lønnsomt å bekjempe. Jo seinere angrepet kommer, jo større angrep regnes det med at det tåles fordi avlingstapet normalt blir mindre når angrepet kommer seint. Sjukdomsutvikling og terskelverdi vises som kurver i et diagram i VIPS. Hvis den beregna sjukdomsverdien er større enn terskelverdien (VIPS-) bør behandling med et soppmiddel vurderes. Terskelverdien er et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap forårsaket av sjukdomsangrep og gjennomsnittlige sprøytekostnader (preparat, arbeid og nedkjøring). Det er viktig at beregningen i VIPS-modellen treffer best mulig, både når den viser at det ikke er behov for behandling og når det er behov. Når en i VIPS får om behov for behandling skal det være til det mest mulig lønnsomme stadiet å behandle på. En modell kan ikke ta hensyn til værprognoser lang tid framover. Det kan alltid komme værforhold (f.eks. tørke) som gjør at et i ettertid viser seg ikke å være optimalt. Men det er viktig at det hjelpemidlet som en har, treffer så godt som mulig ut fra forutsetningene på beregningstidspunktet. VIPS gir ikke forslag til preparat som bør velges eller dose, men dersom det allerede er behandlet én gang, så tar modellen hensyn til dette ved beregning av om det er behov for ytterligere behandling. Beregningen tar da hensyn til dose og virkningsgrad av middel som er brukt første gang. I 2012 ble det satt i gang en forsøksserie med behandling etter VIPS-. Forsøkene inkluderer også behandling både før og etter at VIPS viser behandlingsbehov. Formålet er å teste om VIPS-varslet kommer til «riktig» tidspunkt, eller om det ville være mer optimalt å behandle tidligere eller seinere. Det er også ønskelig å få kunnskap om betydning av dose når VIPS-et kommer tidlig i sesongen. Alle mulige alternativer er imidlertid ikke mulig å teste i forsøk. For å teste om et er riktig, blir det satt inn en behandling seinest ved BBCH 45, selv om det ikke blir gitt. Likeså blir det behandlet èn gang til ved blomstring hvis det ikke er kommet tidligere. Materiale og metoder Forsøksplanen er vist i tabell 1. Tabellen viser at i tillegg til ubehandlet, blir det behandlet med Stereo (cyprodinil + propikonazol) i to ulike doseringer på et tidlig stadium enten etter VIPS- eller seinest ved BBCH 45 dersom det ikke kommer noe. Deretter blir det behandlet med Proline (protiokona- ulike doseringer på tre tidspunkt (avhengig av dosen ved 1. behandling) enten ut fra VIPS- eller seinest ved BBCH Full dose av Proline/Delaroblandingen er satt til ml/daa i forsøkene.

2 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 119 Tabell 1. Forsøksplan for forsøkene med behandling av vårhvete etter VIPS- 1. behandlings-tidspunkt 2. behandlings-tidspunkt 3. behandlings-tidspunkt 4. behandlings-tidspunkt Tidlig VIPS-, seinest ved BBCH 45 1) Ubehandlet ½ dose Stereo ¾ dose Stereo Første VIPS- etter BBCH 49, seinest BBCH Ubehandlet ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro VIPS- etter 1/2 dose tidlig, seinest BBCH Ubehandlet ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro VIPS- etter ¾ dose tidlig, seinest BBCH Ubehandlet ½ Proline + Delaro ¾ Proline + Delaro 1/1 Proline + Delaro Korn 1) Dersom det ikke kommer VIPS- tidlig, behandles det ved BBCH 45 Det ble anlagt 4 godkjente forsøksfelt i 2014 (tabell 2). I 2014 var det kortere og lengre perioder uten mene utviklet seg lite. Mange lokale byger og ikke dommene i forsøkene, ga ulik beregning av sjukdomsutviklinga i de 4 feltene. Zebra og Demonstrant, to ble dyrket i feltene i SørØst og på Romerike. Det ble ikke beregnet behov for sjukdomsbekjempelse i 2014 i de feltene. I Hedmark var det Krabat, en middels resistent sort. Der ble det beregnet at det var behov for soppbekjempelse, men «varslet» kom svært seint i sesongen (etter blomstring). På Apelsvoll ble det dyrket Bjarne, en sort som er svært utsatt for angrep Tabell 2. Noen opplysninger om feltene i 2014 Såtid Sort Forgrøde Avling ubehandlet kg/daa Meravling ved beste behandling kg/daa Apelsvoll 27/4 Bjarne Bygg SørØst 23/4 Zebra Bygg Romerike 25/4 Demonstrant Vårraps Hedmark 25/4 Krabat Vårhvete (pløyd) Tabell 3. VIPS-, bekjempingstidspunkter og utviklingsstadier i de 4 forsøksfeltene i 2014 VIPS- stidspunkt (BBCH i parentes) Ubehandlet Etter ½ dose Stereo Etter ¾ dose Stereo Tidlig behandl. Uten tidligere behandl. Etter ½ dose Stereo Etter ¾ dose Stereo Apelsvoll* 2/7 22/7 27/7 16/6 (41) 2/7 (59) 10/7 (63-65) 10/7 SørØst Ikke 10/6 (49) 4/7 (64) 4/7 4/7 Romerike Ikke 24/6 (45) 8/7 (63) 8/7 8/7 Hedmark* 22/7 Ikke 21/6 (45) 11/7 (63) 11/7 11/7 * Varsel kom etter BBCH 45

3 120 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) VIPS at det var behov for bekjempelse i begynnelsen av juli. For leddene som var sprøytet med Stereo før skyting, ble det beregnet at det var behov seinere enn det ville vært aktuelt å behandle i praksis. Ved behandling mer enn en uke etter blomstring kan en i lingsfristen. I de 3 årene var det 2 felt i 2014 der VIPS-modellen ikke beregnet behov for soppbekjempelse. For 2 felt i 2012, ett i 2013 (Trøndelag) og for 2 felt i 2014 beregnet modellen at det var behov for soppbekjempelse etter skyting. For 2 felt i 2012 og 3 felt i 2013 beregnet modellen at det var behov for soppbekjempelse allerede før skyting, De 3 sesongene som forsøkene har gått, har vært forskjellige når det gjelder været i vekstsesongen dommer. I 2012 var det relativt tørt i juni, mens det i juli var hyppig regnvær. Det ble gode forhold for sjukdomsutvikling i juli. I 2013 var det forsommeren svært fuktig, mens ettersommeren og høsten ble mer bremset opp i juli. I 2014 var det lengre perioder med tørke gjennom store deler av sommeren, og kom seint. Avling og kvalitet Avlingene i gjennomsnitt for feltene i 2012 (5 felt), 2013 (4 felt) og 2014 (4 felt) er vist i tabell 4. Avlingene er angitt i kg/daa for ubehandlet, og i relative avlinger i forhold til ubehandlet for de øvrige leddene. I alle felt i forsøksperioden har avlingene vært over 490 kg i gjennomsnitt for alle behandlinger. Avlingene var noe lavere i 2012 enn i 2013 og 2014 i gjennomsnitt for feltene. Prosentvis var meravlingene Tabell 4. Resultater for 5 felt i 2012, 4 felt i 2013 og 4 felt i 2014 for forsøk med bekjempelse av vårhvete etter VIPS-. Gjennomsnitt for år og gruppert etter beregnet behov for sjukdomsbekjempelse. Avlingene er oppgitt i kg/daa for ubehandlet, og i relative avlinger for de behandlede forsøksleddene Behandl. før/ved skyting etter skyting Avling. kg/daa og relativ Avling. kg/daa og relativ Proteininnhold % Med Uten Uten tidlig Med tidlig Ubeh ,0 11,3 13,2 ½ Stereo ,1 11,8 13,2 ¾ Stereo ,0 11,4 13,7 ½ Proline/Delaro ,0 11,4 13,3 ¾ Proline/Delaro ,9 11,0 13,2 1/1 Proline/Delaro ,0 11,4 13,7 ½ Stereo ½ Proline/Delaro ,9 11,5 12,9 ½ Stereo ¾ Proline/Delaro ,1 11,3 13,2 ½ Stereo 1/1 Proline/Delaro ,9 11,4 13,4 ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ,2 11,5 13,7 ¾ Stereo ¾ Proline/Delaro ,8 11,1 13,1 ¾ Stereo 1/1 Proline/Delaro ,7 11,4 13,4 P % <0,01* 0,9* i.s.* i.s.* 0,04* <0,01* i.s. i.s. i.s. Antall felt * Statistikk kjørt på avlinger i kg/daa

4 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 121 en oppnådde ved soppbekjempelse størst i 2012 og lavest i I 2012 og 2013 ga to ganger behandling større meravling enn en gang behandling, mens det i gjennomsnitt for feltene i 2014 ikke var noen sikre avlingsutslag for soppbekjempelse. I tabell 4 er avlingene også gruppert etter hvorvidt VIPS-modellen har beregnet at det var behov for behandling, om varslet kom etter skyting, eller om det kom allerede før skyting. Der det kom før skyting, har modellen beregnet at det var behov for gjentatt behandling hvis det ble behandlet tidlig med ½ eller ¾ dose Stereo. I middel for de to feltene der det ikke ble beregnet behov, har det ikke vært noen sikre meravlinger for behandling. I gjennomsnitt for de 5 feltene som det ikke ble beregnet behov for behandling før etter skyting (beskrevet som uten tidlig i tabell 4 og 5), var det sikker avlingsøking for behandling før skyting var fullt utviklet). Meravlingen en oppnådde ved tre kvart dose Stereo var på samme nivå som behandling ved beregnet behov etter skyting med Proline/Delaroblandingen. Ved en gang behandling hadde med andre ord ikke tidspunktet så stor betydning i gjennomsnitt for disse feltene. En halv dose Stereo ga imidlertid noe lavere avling. To ganger behandling ga imidlertid størst avling selv om det ikke ble beregnet at det var behov før skyting. I gjennomsnitt for feltene der det ble beregnet at det var behov for behandling før skyting, ble det en sikker meravling ved denne behandlingen med Stereo, og tre kvart dose ga noe høyere avling enn en halv dose. Ved en gang behandling ga imidlertid behandling med Proline/Delaro etter skyting større meravling. Dersom en behandlet bare en gang var behandling etter skyting Korn Tabell 5. Hektolitervekt i gjennomsnitt for forsøk i 2012, 2013 og 2014, samt hektolitervekt og 1000-kornvekt for forsøk i gruppert etter beregnet behov () for sjukdomsbekjempelse før/ved skyting etter skyting Hektolitervekt, kg Hektolitervekt, kg 1000-kornvekt, g Uten Uten tidlig Med Med tidlig Uten Uten tidlig Med Med tidlig Ubehandlet Ubehandlet 77,3 82,2 81,2 80,3 80,1 79,8 39,2 36,6 36,2 ½ Stereo Ubehandlet 78,1 82,1 81,8 +0,5 +0,9 +0,1 39,8 38,9 37,2 ¾ Stereo Ubehandlet 78,0 82,3 82,0 +1,1 +0,8 +0,2 40,7 39,5 36,5 Ubehandlet ½ Proline/Delaro 79,1 82,6 81,4 +0,4 +0,8 +1,1 39,7 39,9 37,5 Ubehandlet ¾ Proline/Delaro 79,3 82,7 81,1 +0,2 +0,9 +1,1 40,9 40,0 37,3 Ubehandlet 1/1 Proline/Delaro 79,4 82,9 81,1-0,4 +1,2 +1,4 40,0 40,1 38,3 ½ Stereo ½ Proline/Delaro 79,3 83,0 81,5 +0,2 +1,1 +1,3 40,4 41,2 37,6 ½ Stereo ¾ Proline/Delaro 79,7 82,6 81,8 +0,7 +1,3 +1,4 40,7 41,2 38,5 ½ Stereo 1/1 Proline/Delaro 79,6 82,8 81,7 +0,5 +1,3 +1,4 40,0 41,2 38,3 ¾ Stereo ½ Proline/Delaro 79,4 82,8 81,4 +0,4 +1,0 +1,4 40,8 41,3 38,1 ¾ Stereo ¾ Proline/Delaro 79,2 82,5 81,5 0 +1,2 +0,9 40,0 41,0 37,8 ¾ Stereo 1/1 Proline/Delaro 79,3 82,8 81,3-0,5 +1,1 +1,4 39,9 41,8 38,7 P % <0, i.s. 0,14 0,02 i.s. <0,01 2,2 LSD 5 % 0,7 0,6 0,7 1,4 1,4 Antall felt

5 122 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Tabell 6. Angrep av hvetebladprikk i slutten av sesongen for forsøk med bekjempelse etter VIPS- i vårhvete før/ved skyting etter skyting % angrep aksprikk seint Uten Med Uten tidlig Med tidlig Ubehandlet Ubehandlet ½ Stereo Ubehandlet ¾ Stereo Ubehandlet Ubehandlet ½ Proline/Delaro Ubehandlet ¾ Proline/Delaro Ubehandlet 1/1 Proline/Delaro ½ Stereo ½ Proline/Delaro ½ Stereo ¾ Proline/Delaro ½ Stereo 1/1 Proline/Delaro ¾ Stereo ½ Proline/Delaro ¾ Stereo ¾ Proline/Delaro ¾ Stereo 1/1 Proline/Delaro P % 16 <0,01 0,02 LSD 5 % 3 4 Antall felt viktigst. 2 ganger behandling ga en sikker meravling sammenlignet med den tidlige Stereo-behandlingen, mens meravlingen i forhold til behandlingen med Proline/Delaro etter skyting var statistisk ikke sikker. I tabell 4 er proteininnholdet i gjennomsnitt for feltene de tre årgangene presentert. I 2012 og i 2014 var proteininnholdet høyt, mens det i 2013 var betydelig lavere. I gjennomsnitt i 2013 var proteininnholdet på grensen for gradering til fôr. Soppbekjempelsen har imidlertid ikke hatt noen sikker påvirkning på proteininnholdet i gjennomsnitt for feltene i noen av årene. Hektolitervektene har i middel for feltene vært høye både i 2013 og ene ga ingen sikre utslag på vektene (tabell 5). I 2012 var de noe lavere, og ga grunnlag for trekk i to av feltene. Soppbekjempelse ga en sikker øking av hektolitervektene i gjennomsnitt for feltene det året, og økingen var størst der det ble behandlet etter skyting. Ser en på hektolitervekt og 1000-kornvekt for de to gruppene av felt der det er beregnet at det er behov for soppbekjempelse, ser en at en har fått en sikker øking av disse to målene for kornstørrelse ved soppbekjempelse. etter skyting har hatt størst betydning for kornstørrelsen. Sjukdomsangrep Sjukdomsangrepene varierer en del mellom felt, og ikke minst mellom sesonger. Det er dette VIPS-modellen skal fange opp, men modellen tar bare hensyn til dyrkingsforhold, været som har vært og hvordan det er varslet at det vil bli noen dager framover i tid. Ta- i det vesentlige hveteaksprikk, i slutten av sesongen. Det er da notert 2 3 uker etter den siste behandlingen. Det er stor forskjell fra år til år hvordan sjukdommene utvikler seg fra blomstring til noteringstidspunktet og også videre fram til modning.

6 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 123 De 2 feltene i 2014 der det ikke ble beregnet behov for behandling, hadde ubetydelige angrep av blad- gruppene av forsøk der det var beregnet behov for bekjempelse, ser en at det er notert sterkere angrep i de feltene der det ikke var behov for tidlig bekjempelse enn i gjennomsnitt for de feltene der det var behov for bekjempelse før blomstring. Disse notatene sier mest om hvordan forholdene var i slutten av sesongen, og kan ikke brukes til å vurdere om varslet var riktig. Men det er nyttige observasjoner når en skal vurdere resultatene av behandlingene. For begge grupper der det er beregnet at det er behov for soppbekjempelse (uten eller med tidlig ), ser en at behandling før skyting, har redusert angrepet i slutten av sesongen betydelig. Videre ser en av tabellen at for felt uten tidlig er det liten forskjell i angrepet av sjukdommer i slutten av sesongen for tidlig behandling med Stereo og for en halv dose med Proline/Delaro etter skyting. Begge deler har nær halvert angrepet. Større dose med Delaro/Proline eller to ganger behandling har gitt bedre kontroll For feltene med tidlig har bruk av Stereo tidlig redusert angrepene, mens den noe seinere behandlingen med Proline/Delaro har gitt en bedre beskyttelse i slutten av sesongen. Lønnsomhet lert for proteininnhold og hektolitervekt. I tillegg er utgiftene til plantevernmiddel trukket fra. Det er ikke tatt med kostnader til arbeid og nedkjøring. I forsøksperioden er det forsøk, eller noen ledd i ett forsøk, lavt proteininnhold og lav hektolitervekt. Noen av forskjellene i netto salgsverdi som synes å harmonere noe dårlig med avlingstallene, skyldes nedklas- beregningene, og heller ikke forskjeller i vannprosent ved høsting. feltene i presentert. Dersom en sammenligner en gang behandling med Stereo før skyting med en gang behandling med Proline/Delaro etter skyting, ser en at i middel for feltene er ikke avlingsforskjellen veldig stor. Lønnsomheten ved behandling er imidlertid større ved å behandle etter skyting. Det skyldes først og fremst at behandlingen etter skyting har påvirket hektolitervektene, og dermed verdien av hveten. Ved en gang behandling har en halv dose Proline/Delaro etter skyting gitt best økonomisk resultat. Da må en ta med i betraktning at i gjennomsnitt for de tre årene har også sjukdomspresset vært moderat til lavt. To ganger behandling har gitt noe bedre lønnsomhet, men har ikke gitt spesielt god betaling for arbeidet med å behandle en gang til. Ved to ganger behandling har en halv dose vært mest lønnsomt ved første behandling. Figurene 2 og 3 viser endringene i netto avlingsverdi ved sjukdomsbekjempelse i forhold til ubehandlet for felt gruppert etter «VIPS-». Figur 2 viser de to feltene der det ikke ble beregnet at det var behov for sjukdomsbekjempelse. En ser at det heller ikke har vært merverdi som kan dekke nedkjøring og arbeid ved soppbekjempelse i disse feltene. I middel for de 5 feltene der det ikke var beregnet behov for behandling før skyting, var netto merverdi lik for tre kvart dose med Stereo før skyting og en halv dose Proline/Delaro etter skyting. Det hadde med andre ord ikke så stor betydning når behandlingen ble satt inn, og det tyder på at sjukdommene ikke utviklet seg mye i denne perioden. Ved kombinasjonen halv dose før skyting kombinert med en halv dose etter skyting har en imidlertid oppnådd ca. 100 kr/daa til dekking av arbeidet med en ekstra kjøring. For 6 av feltene ble det «varslet» at det var behov for behandling før skyting, og for en ny behandling noe seinere i sesongen. Disse feltene har blitt behandlet noe tidligere ved første behandling enn gruppen som ikke hadde behov for behandling før skyting. I middel for disse feltene har en hatt ca. 75 kr/daa til å dekke nedkjøring og arbeid ved den tidlige behandlingen. Ved en gang behandling har imidlertid behandling etter skyting gitt bedre resultat. Dette skyldes at en har hatt bedre beskyttelse noe lengre utover i sesongen. Det kan også skyldes at Proline/Delaro-blandingen i tillegg har hatt en noe bedre effekt på sjukdomsangrepet enn Stereo. Ved en gang behandling har det ikke vært noen sikre forskjeller i dose, hverken for behandling med Stereo eller de valgte dosene ved Proline/Delaro-blandingen. For disse feltene har det blitt beregnet at det var behov for en behandling til i tillegg til den tidlige behandlingen. Det har helt klart vært lønnsomt. Men Korn

7 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Avling kg/daa Netto avlingsverdi kr/daa Avling kg/daa Netto avlingsverdi kr/daa Figur 1. Avling i kg/daa (venstre akse) og netto avlingsverdi i kr/daa (høyre akse) i gjennomsnitt for de13 forsøkene i Figur 2. Endring i netto salgsverdi (salgsverdi av avlingen fratrukket kostnader til soppbekjempingsmidler) i forhold til ubehandlet for 2 felt der det ikke ble beregnet at det var behov for behandling.

8 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 125 Korn Figur 3. Endring i netto salgsverdi (salgsverdi av avlingen fratrukket kostnader til soppbekjempingsmidler) i forhold til ubehandlet for felt der det ikke ble beregnet at det var behov for behandling før skyting (5 felt), og for felt der det ble beregnet at det var behov (6 felt). Kombinasjonene med tre kvart dose Stereo ved skyting er ikke vist. lønnsomheten ved to ganger behandling i forhold til en gang etter skyting har imidlertid ikke vært spesielt stor. Felt med beregning av behov for soppbekjempelse tidlig har i gjennomsnitt for feltene blitt behandlet beregnet behov før etter skyting. Ut i fra dette må en anta at den tidlige behandlingen har hatt gitt noe dårligere beskyttelse i slutten av sesongen, enn i feltene som er behandlet noen dager seinere. Men forskjellen er ikke spesielt stor, og såtid og videre utvikling varierer fra felt til felt. Forskjellen kan like godt skyldes ulike forhold for sjukdomsutvikling i slutten av sesongen, det er foreløpig relativt få forsøk innen hver gruppe. I middel for feltene har det på slutten av sesongen blitt registrert større angrep av behov for tidlig bekjempelse. Men angrepsgraden i slutten av sesongen har uansett vært svært beskjeden i gjennomsnitt for de 3 forsøksårene. Oppsummering Forsøksserien har gått i 3 år, der det i 2 av årene ble tørt og varmt i juli, og dermed liten utvikling av modellen ikke beregnet at det var behov for sjukdomsbekjempelse. Resultatene for de feltene viser at sjukdomsbekjempelse ikke var lønnsomt i de feltene. Av de øvrige feltene ble det beregnet behov for bekjempelse før skyting, og en ytterligere behandling etter skyting, i ca. halvparten av feltene. For omtrent like mange felt og ble det ikke beregnet behov for behandling før etter skyting. I gjennomsnitt for feltene var det ikke noen stor forskjell i lønnsomheten ved to ganger behandling for disse to gruppene, og heller ikke i å bare behandle en gang etter skyting. ende sjukdomspress gjennom sesongen for å kunne si noe om hvorvidt et tidlig treffer behovet for behandling. I middel har det ikke vært lønnsomt å øke dosen ut over en halv ved tidlig behandling, og

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i hvete

Strategier for soppbekjempelse i hvete 86 Strategier for soppbekjempelse i hvete UNNI ABRAHAMSEN 1 & OLEIF ELEN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Sjukdommer opptrer nesten årvisst i kornåkrene, men

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster 188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad 82 Ricardo Holgado et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON

Detaljer

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 10 2007 Foto: Unni Abrahamsen Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på og alitet Bernt Hoel og Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll 2 Bioforsk Fokus blir utgitt

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen Plantevern i korn Kornet konkurrerer med en rekke andre organismer om plass og næring. Noen av skadegjørerene betyr lite, andre kan under spesielle forhold gjøre stor skade på avling og kvalitet. Å verne

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel 183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og

Detaljer

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Gulrust i hvete. Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke. «Korn 2017» 14. februar Foto: Einar Strand

Gulrust i hvete. Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke. «Korn 2017» 14. februar Foto: Einar Strand Gulrust i hvete Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke «Korn 2017» 14. februar 2017 Foto: Einar Strand Disposisjon Vertplanter/biologi Observasjoner i Norge Sortsregistreringer, raser Avlingstap/tiltak

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 64 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Økt norsk kornproduksjon hva må til?

Økt norsk kornproduksjon hva må til? Økt norsk kornproduksjon hva må til? Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn Totalavling i norsk kornproduksjon 1961 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak 96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT...

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT... BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96, 25.01.01, 31.08.12 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer