Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Transkript

1 183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3 forsøksring, 4 forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Det har vært en økende forekomst av soppsjukdoer i engfrøavlen de siste åra. I engsvingel er svingelbrunflekk (Drechslera dictyoides) vanligst. Soppen viser seg som små brune flekker som vokser raskt og snart dekker hele bladflaten. Etter hvert vil store deler av bladet gulne og bladspissene visne (bilde 1). Forsøk med soppbekjemping i frøeng av engsvingel har hittil ikke vært utført her i landet. I engsvingel har tidligere undersøkelser vist at sprøyting med Moddus (trinexapac-ethyl) gir mindre legde ved blomstring og dermed bedrer forholdene under pollinering/ frøsetting, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I gjennomsnitt av 5 forsøk førte sprøyting med Moddus ved Zadoks (Z) til en avlingsøkning på 21 % prosent saenlignet med ubehandla ruter (Aamlid 2003). Vekstregulering med Moddus er etter dette blitt vanlig praksis ved frøavl av engsvingel. I 2008 ble det satt i gang en ny forsøksserie for å undersøke om det er aktuelt å sette til et soppmiddel ved vekstregulering av engsvingelfrøeng. Soppmidlene som ble prøvd ut var Acanto Prima og Stereo hvor de aktive stoffene foruten cyprodinil, som inngår i begge de to soppmidlene, henholdsvis er pikoksytrobin og propikonazol. I tillegg til å bekjempe soppangrep har det vist seg at Stereo kan ha en vekstregulerende virkning på plantene ved at propikonazol heer syntesen av strekningshormonet gibberellin. Begge de to midlene er fra og med 2008 off-label godkjent for bruk i engsvingelfrøeng. Bilde 1. Angrepne blad av svingelbrunflekk. Foto: Lars T. Havstad.

2 184 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Materiale og metoder Det er utført tre forsøk i Fure engsvingel i henholdsvis Gaupen (), Tønsberg () og på Landvik (Aust-Agder). Alle feltene ble anlagt med tre gjentak etter følgende plan: Ledd Sprøyting Z 31 Tidspunkt for sprøyting 1 Usprøyta 2 Acanto Prima 100 g/daa Z 31 3 Stereo, 120 ml/daa Z 31 4 Moddus, 60 ml/daa Z 31 5 Moddus, 60 ml/daa + Acanto Prima 100 g/daa 6 Moddus, 60 ml/daa + Stereo, 120 ml/daa Z 31 Z 31 7 Moddus, 60 ml/daa Z 44 8 Moddus, 60 ml/daa + Acanto Prima 100 g/daa 9 Moddus, 60 ml/daa + Stereo, 120 ml/daa Z 44 Z 44 Tabell 1. Opplysninger om forsøka med soppsprøyting og vekstregulering i engsvingel, 2008 Gaupen, Tønsberg, Landvik, Aust- Agder Sort Fure Fure Fure Engår Behandling av frøhalmen forrige høst Fjerna Fjerna Fjerna Dato for vårgjødsling 30/4 5/5 17/4 Gjødselmengde om våren (kg N/daa) Første soppsprøyting / vekstregulering Dato 19/5 20/5 13/5 Utviklingstrinn (Z) Plantehøyde, cm Andre soppsprøyting / vekstregulering Dato 6/6 30/5 3/6 Utviklingstrinn (Z) Plantehøyde usprøyta ruter, cm Registrering ved blomstring Dato 16/6 9/7 1/7 % legde usprøyta ruter % soppangrep på usprøyta ruter Registrering ved frøtresking Dato for frøtresking 29/7 24/7 18/7 % legde usprøyta ruter % soppangrep på usprøyta ruter Gjennomsnittsavling, kg/daa 130,1 73,2 45,0 Moddus og soppmidler ble tankblanda ved begge sprøytetidene. Det ble ikke brukt klebemiddel i tankblandingen. Mens bedøelsen av soppangrep i i hovedsak ble utført kun på det siste fullt utvikla bladet, var plantenes totale areal med blad og stengler utgangspunktet for graderingen av soppskader på Landvik og i. Detaljer om de tre feltene framgår av tabell 1, mens opplysninger om temperatur og nedbør er oppgitt i tabell 2. På grunn av mer nedbør i mai, men mindre nedbør i juli, var grunnlaget for store frøavlinger av engsvingel bedre på og i enn i Aust-Agder. Ingen av feltene ble vannet. Tabell 2. Temperatur og nedbør registrert på målestasjoner nær de tre forsøksstedene i perioden mai-juli 2008 (Kise) Temp, ºC Nedbør, Aust-Agder (Landvik) Temp, ºC Nedbør, (Ramnes) Temp, ºC Nedbør, Mai 9, , ,3 32 Juni 14, , ,8 69 Juli 16, , ,5 58 Sum nedbør Resultater og diskusjon Soppangrep Mens det var betydelige angrep av svingelbrunflekk på usprøyta ruter både ved blomstring og ved høsting i feltet i, ble det til sae tid registrert bare små eller ingen soppskader i feltene henholdsvis på Landvik og i (tabell 1). Det sterke soppangrepet i var uventet siden halmen (potensiell smittekilde) var fjernet og det var lite legdepress i enga (tabell 1). Vekstsesongen var heller ikke fuktigere i dette feltet enn på de to andre stedene (tabell 2). Muligens har det lokalt vært større smittepress i Tønsberg enn på Landvik og i Gaupen. Grunnen kan være at det var nok planterester med smitte igjen på bakken eller at de overvintrede bladene var infisert. I hadde soppsprøyting sikker virkning på angrepet av sopp ved blomstring (tabell 3). Minst skade ble observert på rutene som var sprøytet med Acanto Prima enten alene (ledd 2) eller i kombinasjon med Moddus (ledd 5 og 8). Ved høsting var forskjellene mellom de ulike behandlingene visket ut, og mesteparten av bladverket var angrepet av brunflekk (data ikke vist).

3 185 På Landvik og ble skaden av sopp på bladverket gradert til henholdsvis 0-2 prosent og 0 prosent ved blomstring og og 0 prosent ved høsting uansett behandling (data ikke vist). Legde og plantehøyde I -feltet, hvor legdepresset var størst (tabell 1), førte sprøyting med Moddus til signifikant mindre legde. På ruter uten soppmiddel var reduksjonen i legde ved blomstring henholdsvis 37 og 45 prosentpoeng etter sprøyting ved henholdsvis Z 31 og Z 44. (tabell 3). I feltene på Landvik og i var det svært lite legde både ved blomstring (0 prosent) og ved høsting (< 15 prosent), og det var ingen sikre utslag mellom behandlingene (data ikke vist). Plantehøyden ved blomstring var ikke sikkert påvirket av de ulike behandlingene i noen av felta (data ikke vist). I middel for de tre felta ble de korteste plantene (8 prosent lavere enn usprøyta planter) funnet på ruter som var sprøytet med kombinasjonen av Modus og Stereo ved Z 44 (ledd 9) (tabell 3). ing I feltet i hvor det var lite soppangrep, men et betydelig legdepress, var det naturlig nok viktigere å vekstregulere enn å sprøyte mot sopp. På ruter uten vekstregulering ble det likevel oppnådd en usikker meravling på 6 og 2 prosent ved å sprøyte med henholdsvis Acanto Prima og Stereo (ledd 2 og 3 vs. ledd 1). Best ut, med 25 prosent høyere avling enn kontrolleddet (ledd 1), kom rutene som var sprøytet med Moddus så seint som ved skyting (ledd 7). De pene avlingstalla oppnådd ved bruk av Moddus skyldes Bilde 2. Ringleder Stein Jørgensen og feltvert Berthe Mengshoel kan konstantere stort legdepress på usprøyta ruter (ledd 1) i feltet i. Foto tatt 26. juni 2008 av Lars T. Havstad.

4 186 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) særlig at legdepresset i enga ble redusert (tabell 3). Positive effekter av mindre legdepress, som bedre forhold under pollineringa, mindre gjennomgroing av bunngras etc., er vel dokumentert i tidligere undersøkelser (f. eks. Aamlid 2003, Havstad et al. 2006). På grunn av den kraftige forsoertørken på Sørøstlandet er det mer bemerkelsesverdig at vekstregulering gav sikker meravling også i og tendens til det sae på Landvik. I motsetning til i, var feltet i preget av mye soppangrep. Det var av den grunn sikker meravling på 17 og 10 prosent, saenlignet med usprøyta ruter, ved å soppsprøyte med henholdsvis Acanto Prima og Stereo (ledd 2 og 3 vs. ledd 1). Også i kombinasjon med vekstregulering gav Acanto Prima litt større avling enn Stereo, sannsynligvis på grunn av bedre soppvirkning. At strobiluriner har bedre virkning mot svingelbrunflekk enn de fleste andre soppmidler bekreftes av svenske undersøkelser hvor sprøyting med Tilt (propikonazol) og Amistar (azoksystrobin) ved Z 50 i ei eng som var sterkt angrepet av sopp førte til avlingsøkninger på henholdsvis 15 og 44 prosent saenlignet med usprøyta ruter (Larsson 2006). I ble den største frøavlinga, 23 prosent høyere enn kontrolleddet, høsta på ruter som var vekstregulert enten ved Z 31 eller ved Z 44 og blandet med soppmiddelet Acanto Prima (ledd 5 og 8) (tabell 3). I frøenga på Landvik, som var tynn og hadde lite soppangrep, var det ingen sikre utslag verken for vekstregulering eller soppsprøyting (tabell 3). Det skal derfor ikke legges for stor vekt på dette feltet. På grunn av at de tre feltene var svært ulike, både med hensyn til avlingspotensiale. legdepress og soppangrep, var det i middel for alle tre felta ingen sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene (tabell 3). De høyeste frøavlingene (19 prosent høyere enn kontrolleddet) ble oppnådd på vekstregulerte ruter som var iblandet Acanto Prima ved Z 31. Økonomisk vurdering Som nevnt innledningsvis er bruk av Moddus i engsvingelfrøenga i dag en anbefalt strategi og helt nødvendig i de fleste enger med normalt avlingspotensiale. Med utgangspunkt i preparatkostnadene for Moddus, Acanto Prima og Stereo på henholdsvis 29, 36 og 39 kr/daa (iht. FKA Plantevernkatalogen 2008), samt oppgjørsprisen for frø av Fure engsvingel (23,00 kr/kg) var det i alle tre felta lønnsomt å vekstregulere frøenga både ved Z 31 (ledd 4) og ved Z 44 (ledd 8) saenlignet med usprøyta ruter (ledd 1) (figur 1). Tidspunktet for vekstregulering var altså ikke avgjørende for lønnsomheten/avlingsresultatet. I en tidligere undersøkelse økte avlingsnivået med 21 og 15 prosent saenlignet med ikke-vekstregulerte ruter når frøenga ble sprøyta med sae mengde Moddus (60 ml/daa) ved Z og Z (Aamlid 2003). Tabell 3. Virkning av ulike kombinasjoner av Moddus og soppmidler på soppangrep (prosent av bladverket), legde ved frøavling, og plantehøyde ved blomstring, samt frøavling (kg/daa) i ulike felt på Sørøstlandet i 2008 Ledd Tid % sopp v/ blomstring Antall felt 1 () % legde v/ blomstring 1 () Pl. høyde (cm) v/blomstring ing (kg/daa) Landvik Middel Rel Usprøyta ,1 114,6 43,0 73, Acanto Prima Z ,8 121,0 47,1 80, Stereo Z ,5 117,4 49,8 78, Moddus Z ,8 127,3 46,1 82, Moddus + A.P Z ,3 138,5 46,4 87, Moddus + St. Z ,9 128,8 45,5 83, Moddus Z ,6 143,8 44,6 86, Moddus + A.P Z ,5 138,9 44,0 86, Moddus + St. Z ,2 140,4 37,8 84,5 115 P% 2 <1 >20 <1 2 >20 >20 LSD 5% ,6 17,9 - -

5 187 Økonomisk gevinst (krdaa) Figur 1. Økonomisk mergevinst (kr/daa) ved å vekstregulere tre engsvingelfelt på Sørøstlandet med Moddus, saenlignet med usprøyta ruter, ved begynnende strekningsvekst (Z 31) (ledd 4 vs. 1) og på flaggbladstadiet (Z 44) (ledd 7 vs. 1). Økonomisk gevinst (kr/daa) Acanto Prima (ledd 5) Landvik Ved Z 31 Ved Z 44 Stereo (ledd 6) Acanto Prima (ledd 8) Stereo (ledd 9) Ved beg. strekn. (Z 31) På flaggbladstadiet (Z 44) blomstring og fram til høsting. Av den grunn er det vanskelig å bedøe behovet for soppsprøyting når enga er klar for Moddus-sprøyting rundt 20. mai. Resultatene fra og Landvik viser at det vil være feil å tilrå prograert sprøyting. Siden engsvingelen er relativt fleksibel med hensyn til tidspunkt for vekstregulering, kan en mulig strategi være å utsette vekstreguleringa med ei drøy uke fra Z 31 til rundt Z 40 (månedsskiftet mai/juni) noe som gir større mulighet for å bedøe fuktighetsforholda, og dermed faren for sjukdomsangrep i den enkelte frøeng. Alternativt må en finne seg i å kjøre to ganger, en med Moddus og en med soppmiddel. Foreløpig konklusjon I ett forsøksfelt hvor det var sterke soppangrep var det økonomisk lønnsomt å blande inn soppmiddel (Acanto Prima eller Stereo) ved vekstregulering med Moddus. Størst økonomisk gevinst (101 kr/daa) ble oppnådd ved å blande Moddus og Acanto Prima ved sprøyting på flaggbladstadiet (Z 44). I to andre felt hvor det var lite soppangrep var det ikke lønnsomt å bruke soppmiddel. Det er derfor nødvendig med flere forsøk før endelig anbefaling om soppsprøyting i frøeng av engsvingel kan gis. Figur 2. Økonomisk mergevinst (kr/daa) ved å tilføre soppmidlene Acanto Prima eller Stereo i tillegg til Moddus ved Z 31 (ledd 5 og 6 vs. 1) og Z 44 (ledd 8 og 9 vs. 1) i ett forsøksfelt i med mye soppangrep i Når enga var vekstregulert var det bare i, hvor soppangrepet var sterkest, at det var økonomisk lønnsomt å tankblande Moddus og soppmiddel uansett sprøytetid. Størst økonomisk gevinst i dette feltet (101 kr/daa) ble oppnådd ved å blande Moddus med Acanto Prima ved Z 44 (figur 2). Referanser Aamlid, T.S Effects of trinexapac-ethyl (Moddus) in seed production of eight temperate grasses. In: Procedings of the fifth International Herbage Seed Conference: Gatton. Australia Havstad, L.T., J. I. Øverland & P.O. Lindemark Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel. Bioforsk Fokus 1 (2): Alt i alt tilsier erfaringene fra -feltet at innblanding av soppmiddel saen med Moddus kan være lønnsomt når bladverket er sterkt angrepet av sopp. Problemene med sopp dukker imidlertid gjerne opp fra Larsson, G Svampbekämpning i timotej- och ängssvingelfrö. ( pdf/00686_2006_vallfro-tim_angssvingel_svamp_rapport.pdf)