Ugrasbekjempelse i rødkløver
|
|
- Jonas Edvardsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse, 2 Vestfold Forsøksring, 3 uskerud Forsøksring, 4 Forsøksringen Telemark, 5 ioforsk Øst Landvik kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning Det er i de seinere år blitt utført forsøk med ugrasbekjempelse i rødkløvergjenlegg og i rødkløverfrøeng. I gjenlegg får en ikke alltid bra effekt av asagran M75 (bentazon + MCP), som er det vanligste preparatet brukt i gjenlegg til rødkløverfrøeng. Det er kjent fra tidligere forsøk i gjenlegg at Express (tribenuron-metyl) gir skade, men dersom en blander med et MCPpreparat blir skaden mindre. Om høsten har mye av rødkløveren kommet seg igjen. Express i blanding med MCP er godkjent i gjenlegg med rødkløver og gras til fôr. Kan Express brukes i gjenlegg til frøeng, evt. sammen med MCP? For å finne ut hvordan dette påvirker frøavlinga året etter ble det utført et forsøk i Vestfold i I rødkløverfrøeng er (bentazon) eneste godkjente preparat mot tofrøblada ugras. alderbrå og haremat blir ikke alltid godt bekjempet med asagran SG. Hva er beste sprøytetid for, evt. i kombinasjon med bekjemping av kveke, timotei, markrapp eller andre grasugras med for eksempel gil 100 EC (propakvizafop)? For å få mer kunnskap om dette ble det utført forsøk i Vestfold, Telemark og uskerud i 2006 eller Materialer og metoder Felt ble anlagt som blokkforsøk med tre gjentak. De ulike behandlingene framgår av tabell 1 og 2. Feltene ble sprøytet med forsøkssprøyte, et arbeidstrykk på 1,5-2,0 bar og en væskemengde tilsvarende 25 l væske/daa. Dekning av ugras og rødkløver, % skade på rødkløveren (usprøyta=0 %) og frøavling ble registrert. Rensing og frøanalyser ble foretatt av ioforsk Øst Landvik. Forsøk med Express i gjenlegg (med korn som dekkvekst) ble anlagt av Vestfold Forsøksring i 2007 og gikk til og med 1. frøår i Det var gode forhold rundt sprøyting. Forsøk med og ble anlagt i frøåret av Vestfold Forsøksring i 2006 og uskerud Forsøksring og Forsøksringen Telemark i Rundt sprøyting i 2006 var det middels fuktig i jorda ved sprøytetid og, mens det ved sprøytetid C var tørt i jorda selv om luftfuktigheten var høy. Lufttemperaturen var høy ved sprøytetid og litt lavere ved sprøytetid og C. I 2007 varierte fuktigheten i jorda fra svært tørt ved sprøytetid til svært fuktig ved tid C i uskerud, mens det i Telemark ikke var så stor variasjon i jordfuktigheten. Resultater og diskusjon Express i gjenlegg til rødkløverfrøeng Express alene hadde best virkning på ugraset, men blandingen med MCP hadde bedre ugrasvirkning enn asagran M75 ved begge sprøytetider (tabell 1). Dominerende ugras var jordrøyk, raps og rødtvetann (ikke vist). Rapsen ble bekjempet av alle behandlingene. Rødtvetann ble bekjempet av ledd med Express, mens asagran M75 hadde dårlig effekt. Jordrøyk ble best bekjempet ved tid av Express alene uavhengig av dose. landingen Express + MCP hadde litt virkning på jordrøyk. Det vi var mest interessert i var hvordan rødkløveren ble påvirka av Express, evt. i blanding med MCP. Ved registrering av skade omtrent 1 måned etter siste sprøyting hadde kløveren mest skade etter sprøyting med Express (bilde 1, tabell 1). Den høyeste dosen virker uaktuell med 90 % skade 4 uker etter siste sprøytetid. Laveste dose Express (50 % skade), evt. tilsatt MCP (37 % skade) virket mer aktuell. Det var liten forskjell om Express+ MCP ble sprøytet når kløveren hadde utvikla spadeblad eller ett trekopla blad. I frøåret i 2008 ble plantemasse og blomstring sterkt redusert av ledd med kun Express, mer jo høyere dose (bilde 2, tabell 1). Ser en på avling var det spesielt høyeste dose Express som reduserte avlinga mye. Laveste dose Express ga 16 kg mindre avling enn
2 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) 175 a b c d e f Frøavl g h ilde 1. Effekt av sprøyting i rødkløvergjenlegg på rødkløver 4 uker etter sprøyting (til venstre) og om våren i frøåret (til høyre). (a, b) Usprøyta, (c, d) 350 ml asagran M75/daa (ledd4), (e, f) 0,1 tab. Express + 51 ml MCP-preparat/daa (ledd 7), (g, h) 0,15 tab. Express/daa (+ klebemiddel) (ledd 6). Foto: John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring.
3 176 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) usprøyta ledd (ikke signifikant). Ved tilsetning av MCP til Express ble avlinga omtrent opprettholdt uavhengig av når det ble sprøyta. Selv om % biomasse og % blomstring i frøåret ble noe redusert (signifikant bare for biomasse) ved siste sprøyting når kløveren hadde 1 trekobla blad, var avlinga 96 % av usprøyta. I perioden ble det utført til sammen 23 forsøk i gjen legg til vanlig eng (ikke frøeng) der rødkløver ble sådd sammen med grasarter. Hovedsakelig uten korn som dekkvekst og der en blant annet hadde med behandlingen tribenuron-metyl + MCP (0,2-0, g vs./daa, tilsvarende 0,05-0,1 tablett Express + 33 ml av et 75 % -ig MCP-preparat pr. daa) (Oppsummert av Skuterud 2000). Det ble sprøytet når kløveren hadde spadeblad til opptil 2 trekobla blad. Fire uker etter sprøyting var dekningen av rødkløver i gjennomsnitt pr. år % når usprøyta settes til 100 %, men om høsten i anleggsåret var biomassen gradert til % av usprøyta. I 1998 prøvde en også ulike tribenuron-metyl-doser alene. Da ble det større skade på rødkløver enn når tribenuron-metyl ble blandet med MCP. lt dette stemmer meget bra med vårt forsøk i 2008, men i tillegg er det verdt å merke seg at den negative virkningen av sprøyting Express + MCP er mye større for biomasse enn for frøavling. ilde 2. Redusert plantemasse og blomstring tydelig i bildet til venstre etter sprøyting i gjenlegget med 0,15 tab. Express/daa (+ klebemiddel) (ledd 6), mens bildet til høyre viser at plantemasse og blomstring var brukbar på ledd 7 etter sprøyting med 0,1 tab. Express + 51 ml MCPpreparat/daa. Foto: John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring. Tabell 1. Effekt av sprøyting med Express (tribenuron-metyl) alene og i blanding med et MCP-preparat på ugras og rødkløver. asagran M75 (bentazon + MCP) var med til sammenlikning. 1 felt i Vestfold forsøksring med 3 gjentak % dekning 4 uker etter Ved blomstring 2008 Frøavling 2008*** Preparat/ daa Sprøytetid** % skade 4 uker etter Ugras % biomasse % blomstring Kg/daa Usprøyta asagran M75 Express +MCP asagran M ml ,1 tab ml ml Express* 0,1 tab Express * 0,15 tab Express +MCP 0,1 tab. 51 ml LSD 5% 4,2 6,4 31,8 23,2 35,6 17,3 *Tilsatt DP-klebemiddel i 0,025 % av væskemengden. **= kløver på spadebladstadiet , = kløver har ett trekobla blad i gjenleggsåret, 7-10 dager etter, ***Korrigert til 100 % renfrø og 12 % vann.
4 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) 177 asagran og gil i rødkløverfrøeng I 2006 var verken kveke, balderbrå eller haremat til stede på feltet i Vestfold. Derimot var det en del annet grasugras som knereverumpe, markrapp og timotei. Feltet var ellers nyttig for å sjekke selektiviteten av ulike behandlinger. sprøytet ved tid (ledd 5, 7, 8) førte til en liten reduksjon i knereverumpe, markrapp og timotei 14 dager etter ved tid C (tabell 2). Det ble samtidig observert litt skade av og sprøyta i tankblanding ved tid (ledd 8), eller atskilt i tid + (ledd 5). Skaden artet seg som sviskade på bladene. Etter tankblanding ved tid C (ledd 9) ble det få timer etter sprøyting observert mye sviskade, og ved feltinspeksjon 3 uker etterpå hadde dette leddet fortsatt litt synlig sviskade (ikke registrert). Dette tyder på at tankblanding av og kan være noe tøff for rødkløveren. Det ble også notert ved feltinspeksjon at sprøyta seint ved tid C hadde dårligere virkning på grasugraset enn gil 100 EC sprøyta ved tid. Ved høsting var det kun forskjell mellom ledd uten og med. Ledd sprøyta med hadde omtrent ikke ugras (grasugras i dette feltet), mens som ventet ikke hadde noen effekt. Det var ingen sikre forskjeller i avlingsnivå mellom leddene i Det var tendens til lavest avling på ledd med kun (ledd 2-4) og tankblandingen og ved tid C (ledd 9). Dette skyldes helst dårligere virkning på grasugraset enn i de andre sprøyta ledda. Sprøyting med tankblanding av / ved tid og hadde noe av den høyest avlinga. I 2007 hadde feltet i uskerud en del balderbrå og litt kveke. Kveka var ujevnt fordelt og det er vanskelig å si noe sikkert om effektene på den, men det var i hvert fall reint for kveke der en sprøyta med før registrering (ikke vist). Også balderbrå var ujevnt fordelt, men sprøyting med ved tid og C hadde bedre virkning mot dette ugraset enn sprøyting ved tid (tabell 2). Dette kan skyldes at det var svært tørt i jorda ved sprøytetid og dårligere vekstforhold etter sprøyting enn ved sprøytetid. Resultatene viser at dersom en får dårlig virkning av første sprøyting er det aktuelt med omsprøyting for å få effekt på balderbrå. Tabell 2. Effekt av sprøytetid av og på ugras og avling i 2006 (1 felt Vestfold) og 2007 (2 felt Telemark, uskerud). - angir at det ikke var registrert Spr. tid* Grasugras (Vestfold) (Vestfold) alderbrå (uskerud) Kveke (Telemark) Frøavling % dekning % dekn % skade % dekning kg/daa** Ledd Preparat Reg.tid*** C 06 H 06 C 06 C06 C 07 H 07 C 07 H 07 C Usprøyta , , , C C , , , , ,0 C , ,1 LSD 5% 10,8 3,6 14,3 1,9 2,5 2,1 16,1 4,3 23,5 15,5 0,80 *Planlagt sprøytetid = ugraset spirt og kløver 5 cm om våren, =2 uker etter, C=2 uker etter. **Korrigert til 100 % renfrø og 12 % vann. ***C= ved spr.tid C, H= før høsting. Frøavl
5 178 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) I Telemarksfeltet i 2007 var det kveke som dominerte med noe innslag av frøugras. hadde der bra effekt på kveka, med tendens til best effekt på kveke registrert før høsting av de to seineste sprøytingene (spesielt ledd 5-7 og ledd 9). Hovedsakelig på grunn av dårlig pollinering var frøavlinga elendig i begge de to feltene i vlingstall i størrelsesorden 1-3 kg/daa gir ikke grunnlag for å si noe om de ulike behandlingene på frøavlinga. Konklusjon Forsøket i gjenlegg til rødkløverfrøeng viste forventa ugraseffekter av asagran M75 og Express, evt. blandet med MCP. Express førte til skade i rødkløvergjenlegget, men denne ble mindre ved tilsetting av MCP. Den høyeste dosen Express (0,15 tab./daa) ga uakseptabel stor skade og frøavlinga ble redusert. Skaden ble litt mindre, men det var fortsatt litt redusert frøavling ved dosen 0,1 tab./daa. Tilsetting av MCP til Express ga mindre, men fortsatt en godt synlig skade i gjenleggsåret, men året etter ble frøavlinga omtrent som på usprøyta. I forsøk i perioden i gjenlegg til vanlig eng var skaden i samme størrelsesorden som i dette ene forsøket, men høsten i anleggsåret hadde dekninga av rødkløver kommet seg til % av usprøyta i gjennomsnitt over flere felt. Sammen med årets forsøk viser dette at kløvergjenlegget tåler en god del skade uten at frøavlinga påvirkes. I de fleste år vil det trolig gå greit å bruke Express + MCP, men en kan ikke utelukke avlingsreduksjon i enkelte år. Med hensyn til tidspunkt viste årets forsøk at både risikoen for skade og frøavlinga blir om lag like stor enten Express + MCP sprøytes på spadebladstadiet eller når rødkløveren har ett trekobla blad. Vi anbefaler at gjenlegg til rødkløverfrøeng inkluderes på etiketten til Express med samme doser som i gjenlegg til vanlig eng (0,1 tablett Express + 50 ml MCPpreparat pr. dekar), eventuelt at det søkes om off-label godkjenning for gjenlegg til rødkløverfrøeng. Forsøkene med sprøyting i frøåret i rødkløver bekrefter at balderbrå kan bekjempes ved omsprøyting under gode forhold og at bekjemper kveke ved alle sprøytetider, men kanskje best relativt seint. Dersom andre grasugras som timotei, markrapp og knereverumpe dominerer er det heller en fordel å sprøyte tidlig med enn seint. Dette betyr at en bør ta hensyn til hvilke grasugrasarter som er i frøenga ved valg av sprøytetidspunkt for. En må også ta hensyn til at jo seinere sprøyting, jo lenger tid vil ugraset konkurrere med kulturen og gi redusert avling. Kan en så tankblande? Det ble observert noe sviskade ved tankblanding ved tid og C i Vestfold i 2006 og ved tid og dels i uskerud i 2007 uten at det hadde noe å si for avlinga. lt i alt ser det ut til å gå bra med tankblanding, forutsatt at det er optimalt stadium for ugrasartene i frøenga. Referanser Skuterud, R Ugrasbekjemping i gjenlegg. Plantemøtet Østlandet Grønn forskning 2/2000:
Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerVekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 173 Vekstregulering og plantevern Foto: John Ingar Øverland 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver Kirsten
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerFoto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng
Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerSkader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerFoto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng
Foto: Trygve S. Aamlid Plantevern i frøeng 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no
DetaljerFrønytt
Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost
DetaljerSiste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr
Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerAttribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge
Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerUgrasbekjemping i grasmark
Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerNorsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn
100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBiologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.
Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne
DetaljerBekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver
212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerSesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG
Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
DetaljerFokus på grasugras og insekter i korn
Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting
Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver
217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerUgrasmiddel i purre, friland. 2014
Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Selv om virkningen på tungraset på ledd 5 var dårlig, ga dette leddet høgest avling. Det er grunn til å prøve Legacy videre med flere kombinasjoner i B, C og D-behandlingene.
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerNettoinnhold: 100 g. Express SX
021123 K-29060 (12 pages) 23/02/11 16:50 Page1 K-29060/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Kan gi allergi ved hudkontakt. Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger
DetaljerVi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras
Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig
DetaljerHARMONY PLUS 50 SX CYAN MAGENTA JAUNE NOIR F-00622/ NORWAY. Nettoinnhold : 100 g F-00622/ NORWAY - PAGE 1 (COVER) Ugrasmiddel
F-00622/31811 - NORWAY - PAGE 1 (COVER) ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. Oppbevares innelåst. Oppbevares utilgjengelig for barn. Inneholder tribenuron-metyl.
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerUtprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei
200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja
DetaljerUgrasmiddel GROUP B HERBICIDE. Sammensetning: Tribenuron-metyl (CAS no ) g/kg Fyllstoffer g/kg. Nettoinnhold: 150 g
F-00620/31812 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Inneholder tribenuron-metyl. Kan gi en allergisk reaksjon. Unngå innånding av aerosoler. VED HUDKONTAKT:
DetaljerForsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver
208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR
DetaljerExpress SX K-39084/31503- NORWAY. EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1. Nettoinnhold: 100 g
EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1 K-39084/31503 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Ê ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv I vann. Unngå
DetaljerAttribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge
ttribut Twin Gjennestad 03.04.2017 ttribut Twin Norge ttribut Twin erfaringer 2016 Godt tatt mot i markedet Tørre forhold ved behandling ikke gunstig for produktet. Ligger det vare på lager hos sluttbruker?
DetaljerUgrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker
DetaljerHøsting av engkveinfrøeng
186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerF-00027/ NORWAY
F-00027/31712 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. VED HUDKONTAKT: Vask med mye vann
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerExpress SX UGRASMIDDEL
K-39785/31611 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. VED HUDKONTAKT: Vask med mye vann
DetaljerKontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver
220 Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver og alsikekløver TRYGVE S. AAMLID 1, ARILD ANDERSEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, PER OVE LINDEMARK 4, ANNE A.
DetaljerBiologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving Ugrasmidler.
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr.177 2012 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse 2 Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerGratil WG 75 NO E. Reg. nr.: Amidosulfuron Vannløselig granulat. 120 g
Gratil WG 75 120 g Amidosulfuron Vannløselig granulat Sammensetning: Amidosulfuron... 750 g/kg Fyllstoffer... 250 g/kg Behandlingsfrist: Eng til surfôr eller beite: 7 dager Eng til høy: 21 dager I grasmark
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerSTARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting.
FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. STARANE * 180 DowAgroSciences Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding
DetaljerUgrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad
Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon
DetaljerUN g NORWAY. Ugrasmiddel. Productname Trimmer 50 SG Country. Norway Package size 100 g Label code ANETRMSGNO100G/02/A
Ugrasmiddel Sammensetning: tribenuron-methyl 500 g/kg fyllstoffer 500 g/kg Formulering: vannløselig granulat (SG) Registreringsnummer: 2016.34.18 Virkemåte: HRAC gruppe B Registreringsholder: Cheminova
DetaljerDersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.
SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt
DetaljerBiologisk veiledningsprøving 2016
Biologisk veiledningsprøving 2016 Ugrasmidler NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 153 2016 Red. Kjell Wærnhus Divisjon for bioteknolgi og plantehelse TITTEL/TITLE Biologisk veiledningsprøving 2016. Ugrasmidler FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
DetaljerProduktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter
Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen
Detaljer100 g. Harmony Plus 50 SX UGRASMIDDEL K-39777/ NORWAY. Produksjonsnr./Produksjonsår: CYAN MAGENTA JAUNE NOIR
K-39777/31611 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. Oppbevares innelåst. Oppbevares utilgjengelig for barn. Inneholder Tribenuron-metyl,
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland
DetaljerHønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker Ugras i gulrot NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse-Echinochloa crus-galli Åkerkanter slåmaskin/ beitepusser Grasugras Kveke Fokus Ultra best, Agil god Tunrapp
DetaljerBiologisk veiledningsprøving 2017
Biologisk veiledningsprøving 2017 Ugrasmidler NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 165 2017 Red. Kjell Wærnhus Divisjon for bioteknologi og plantehelse/skadedyr og ugras TITTEL/TITLE Biologisk veiledningsprøving 2017.
DetaljerDekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 27 Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort og Anne A. Steensohn Bioforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerUlike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng
222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,
DetaljerGOLTIX 5 KG. Ugrasmiddel
5 KG FELLGONO5KG/02/A Productname Goltix FELLGOLNO5KG/02/A Label dimensions 376 x 244 (hxw) Name Taco Plinck Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Uskadeliggjør tomemballasjen (se avfallshåndtering).
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerUgrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås
Ugrasforsøk 2014 Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Grønnsaker, frukt og bærplaner er ikke med i dette tilbudet. Det er løpende kontakt med hagebruksringene om
DetaljerSPECIMEN GOLTIX. Ugrasmiddel
1 KG FELLGOLNO1KG/02/A JX131B/06 Mot frøugras i jordbær og rødbeter. JORDBÆR Nyplantede felt Årlig maksimal dose er 250 g (375 ml) pr. dekar. Maksimal årlig dose deles på minst 2 behandlinger, og bruk
DetaljerDyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av kvitkløver. Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik
Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av kvitkløver Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av kvitkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Våronn Når kvitkløveren har utvikla spadebladet
DetaljerFrønytt
Frønytt 3-2018 19.04.2018 INNHOLD Vårgjødsling av frøenga Hvor dårlig kan enga være før vi gir den opp? Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost og lave temperaturer? Puma Extra i engsvingel Honningurt
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerSoppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel
183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3
DetaljerJord- og Plantekultur 2007
Vol. 2 Nr. 2 2007 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Mikkel Bakkegard (red.) Bioforsk
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
Detaljer