Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?"

Transkript

1 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / Rolf Skuterud / Planteforsk Plantevernet Sammendrag Ulike forsøk med (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g pr. dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g pr. dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g pr. dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til. Potteforsøk viste at var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - tlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen. Innledning Grasartene markrapp, tunrapp og knereverumpe kan lage problemer i frødyrkingen, både i gjenleggsåret og i frøårene ved at de konkurrerer med kulturen og forurenser avlingen. Spesielt i engrapp er grasugras vanskelig å rense fra frøavlingen. De to siste

2 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 253 åra har vi hatt preparatet til prøving for bekjemping av grasugras i grasfrøavlen. inneholder det aktive stoffet jodsulfuron. Resultater med dette preparatet i sammenligning med enkelte andre preparater blir presentert her. har etter erfaringer fra inn- og utland vist seg å være relativt skånsom i engrapp, rødsvingel og timotei. To forsøksserier ble utført i 2003 for å studere effekten av sprøyting med i frøåret. Forsøkene inngikk i godkjenningsprøvinga utført på oppdrag fra Landbrukstilsynet. I timotei og engrapp var problemstillingen om det var mulig å bekjempe grasugras med i timotei og engrapp i frøåret uten at det skadet enga, likeså om var like effektiv og mer skånsom uten enn med klebemiddel og om delt sprøyting var å foretrekke. I rødsvingel var det tilsvarende plan som i timotei og engrapp, men den høyeste dosen av ble økt litt og ett ledd med glyfosat (som Roundup Eco) ble tatt med siden erfaringer tilsier at rødsvingel tåler glyfosat bedre enn andre grasarter. To andre serier med annen finansiering ble utført i gjenlegg av svingel. Et innledende forsøk med sprøyting av i rødsvingelgjenlegg i 2002, ble avsluttet med avlingskontroll i I 2003 ble det startet forsøk i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel der problemstillingen var om det er mulig å bekjempe tunrapp og knereverumpe med i gjenlegget uten at det skader enga, likeså om er like effektiv og mer skånsom uten enn med klebemiddel og om gjentatt sprøyting i 1. frøår var å foretrekke. riane S i kombinasjon med Select var med til sammenligning. tlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron) er et annet preparat som i Danmark har gitt effekt mot tunrapp. For å se om dette preparatet også kan være et alternativ til bekjemping av grasugras ved frødyrking ble det utført et selektivitetsforsøk i potter med og tlantis. Materiale og metoder lle feltforsøk ble anlagt som blokkforsøk med 3 gjentak. lle behandlinger ble utført med Nor-sprøyta, et trykk på 1,5-2 bar og en væskemengde på 25 l pr. daa. Preparat, dose, sprøytetid og registreringer går fram av resultattabellene. Grasfrø i frøvaren ble bestemt av Frøkontrollen eller Planteforsk Landvik etter bare en lett rensing, for ikke å eliminere forskjeller av behandlingene. Resultatene ble analysert med variansanalyse og LSD 5%. Seriene i frøeng ble utført i forsøkringer, ett forsøk i timotei (Vestfold), to forsøk i engrapp (Vestfold, Buskerud), og to forsøk i rødsvingel (Vestfold og Telemark).

3 254 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Et felt med sprøyting bare i gjenleggsåret og etterkontroll i frøåret ble utført av Planteforsk Landvik. Dette feltet ble sådd i midten av juni i 2002 og sprøytet 1 og 2 måneder seinere. For serien med sprøyting både i gjenleggsåret og i 1. frøår ble ett felt anlagt i gjenlegg av rødsvingel av Forsøksringen Telemark og ett i gjenlegg av sauesvingel av Planteforsk Landvik i Begge feltene fortsetter med 1. frøår i Til potteforsøket ble ca. 40 frø pr. potte sådd av timotei, engrapp og rødsvingel. Potter med samme dekning ble samlet i ett gjentak og til sammen var det 4 gjentak. Plantene ble sprøyta når de hadde 2,5 3 blad i sprøytebenk med tilsvarende 20 l væske pr. daa, med Hardidyse og et trykk på 2 bar. Utenom ved sprøyting stod plantene utendørs. Variansanalyse med LSD 5% ble foretatt. Resultater og diskusjon Sprøyting i frøåret I serien i timotei og engrapp var det bare ett felt pr. ugrasart og ett felt med frøavling av hver art (tabell 1). Resultater fra feltet i timotei kan likevel tyde på at for å bekjempe markrapp og redusere markrappfrø i frøvaren var tidlig sprøyting best og at laveste dose evt. med klebemiddel var godt nok. Ved bruk av høyeste dose ga klebemiddel avlingsreduksjon. Ellers ga begge sprøytetider avlingsøkning i forhold til usprøyta. vrensprosenten var høyest der det var lavest avling. Resultater fra et innledende forsøk i 2002 viste at virkningen mot markrapp var best ved største dose (som da var 40 g pr. daa), mens timoteien ga størst avling ved bruk av 20 g pr. dekar. En større dose ga redusert avling. Til forskjell fra timotei, var det i 2003 høyest avling av engrapp ved høyeste dose sammen med klebemiddel. På engrappfeltet var knereverumpe i lett rensa vare redusert av alle behandlinger med i forhold til usprøyta. Balderbrå ble bra bekjempa av. Det ble observert litt tunrapp ved sprøytetid og B, men ikke seinere, og det var bare små og usikre effekter av sprøyting. Resultatene er derfor ikke vist. Resultater fra innledende forsøk i 2002 viste imidlertid bra effekt mot tunrapp i frøeng av engrapp. Danske resultater har også vist bra effekt av på tunrapp. Spesielt var tidlig eller delt sprøyting gunstig.

4 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 255 Tabell 1. Bekjemping av grasugras i frøåret i timotei- og engrappfrøeng. Virkning på ugras (% dekning) 1 måned etter sprøytetid B og virkning på avling /daa nt. Uspr. 20 g 30 g 20 g 1) 30 g 1) 10 g 1) + 10 g 1) 20 g 20 g 1) LSD 5% Sprøytetid 2) felt - + B B B Balderbrå Markrapp Sum ugras n.s. Skade (%) 3) 4) n.s. Timotei: Kg/daa 5) 1 67,1 79,5 82,3 86,3 63,3 86,4 85,9 76,4 - vrens % 6) 1 15,8 11,7 6,6 4,7 15,9 5,5 5,7 10,3 - % markrapp 6) 1 1, ,1 0,5 0,2 0,2 0,6 - Engrapp: Kg/daa 5) 1 65,6 81,9 81,7 71,0 87,4 76,7 71,6 81,6 - vrens % 6) 1 18,1 13,3 15,6 16,4 11,3 14,0 14,6 16,8 - % knereverumpe 6) 1 1,1 0,1 0 0,1 0 0,1 0,1 0-1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden. 2) Sprøytetid: =Veksten i gang om våren. Kulturen 5-8 cm høy; B=Ca. 14 dager etter. 3) Timotei 4) Engrapp 5) 12% vann, reinfrø 6) I lett rensa vare I ett av feltene i rødsvingel var det en del bladfaks (tabell 2). Virkningen av på bladfaks var svak. Dette kan kanskje tolkes slik at også bør prøves ut i bladfaks. Ellers var det litt markrapp og tunrapp på rødsvingelfeltene, men for lite og ujevnt fordelt til å kunne si noe sikkert om virkningen av sprøyting med på disse artene. Rødsvingel er kanskje ikke så sterk overfor som tidligere antatt. Det ble ved sprøytetid B observert 22-38% skade etter sprøyting med ved tid (ikke vist), mens det en måned seinere var 7-10% skade etter sprøyting både ved tid og B. Forskjellen i skade gjenspeilte seg på avlinga: Laveste

5 256 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) dose med klebemiddel og høyeste dose aleine sprøyta tidlig ga avling omtrent som på usprøyta ledd. De andre leddene med ga høyere avling enn usprøyta, og dette var signifikant for laveste dose uten klebemiddel sprøyta tidlig eller seint. Resultatene viste at glyfosat var altfor tøff mot rødsvingelen og resulterte i liten eller ingen avling med stor avrensprosent og mye ugras før høsting. Det var litt tunrapp i lett rensa vare, men ingen sikre forskjeller mellom leddene. Derimot var det en tendens til mer knereverumpe i frøvaren på usprøyta og ledd sprøyta med glyfosat. Det var likeledes en tendens til litt mindre knereverumpefrø dersom det ble sprøyta med om våren når kulturen var 5-8 cm høy enn 2 uker seinere. Det er ønskelig å gjennomføre forsøk også i 2004 både i rødsvingel, timotei, engrapp og eventuelt bladfaks for å få bedre grunnlag til å gi en anbefalt bruksmåte. Tabell 2. Bekjemping av grasugras i frøårene i rødsvingelfrøeng. Virkning på ugras (% dekning) 1 måned etter sprøytetid B og virkning på avling nt. felt Uspr. Roundup Eco LSD 5% spr. ledd Preparat/daa ml 20 g 40 g 20 g 1) 40 g 1) 10 g 1) + 10 g 1) 20 g 20 g 1) Sprøytetid 2) - + B B B Bladfaks Markrapp Tunrapp Sum ugras n.s. Skade (%) 3) Rødsvingel: Kg/daa 4) 2 36,3 3,8 49,5 35,3 38,4 33,7 44,4 56,7 47,7 12,1 vrens % 5) 2 20,9 38,4 19,7 21,1 21,8 25,0 19,0 19,6 22,9 7,1 % tunrapp 5) 2 0,2 0,2 0 0,1 0,2 0, n.s. % knerever. 5) 2 3,1 2,5 0,1 0 0,1 0,1 0 0,2 1,3 n.s. lle ledd 1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden 2) Planlagt sprøytetid: =Veksten i gang om våren. Kulturen 5-8 cm høg; B=Ca. 14 dager etter 3) Rødsvingel 4) 12% vann, reinfrø 5) I lett rensa vare Sprøyting i gjenlegget I forsøket med sprøyting med i gjenlegg av rødsvingel var knereverumpe det dominerende ugraset, men også noe tunrapp var tilstede. Spesielt tidlig sprøyting med virket bra mot knereverumpe vurdert både 1 måned etter sprøytetid B i gjenleggsåret, om våren og ved høsting i 1. frøår (tabell 3). Om klebemiddel bør tilsettes er vanskelig å vurdere ut fra ett forsøk med optimale forhold rundt sprøyting. Etter sein sprøyting med riane S var det noen ganger litt bedre effekt mot ugraset en måned etter behandling ved bruk av klebemiddel. Siden det ble glemt å tilsette

6 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 257 klebemiddel i ledd 5 får en ikke vurdert virkning av klebemiddel ved tidlig sprøyting. Det var ingen eller svak virkning av overfor tunrapp. Etter behandling med ble plantehøyden noe lavere enn på ledd behandlet med riane S (ikke vist). Rødsvingel var imidlertid sterk overfor, noe avlinga også viste. Dette forsøket viste at er et lovende preparat i gjenlegg av rødsvingel. Men en trenger flere forsøk for å kunne si noe sikkert om resultatet, bl.a. trenger en noe mer resultater mht. tunrapp, som blir hevdet å virke bedre mot i andre kulturer (korn). Tabell 3. Ugrasdekning (% av jordoverflata) av grasugras og sum ugras en måned etter siste sprøyting i gjenleggsåret, om våren og ved høsting første frøår, samt avling 1. frøår Preparat/daa Uspr. riane S 250 ml 20 g 10 g 1) 20 g 2) riane S 250 ml + 20 g riane S 250 ml + 10 g 1) riane S 250 ml + 20 g 1) LSD 5% mellom spr. ledd Sprøytetid 3) - +B +B +B 1 måned etter B: Knereverumpe ,2 Tunrapp ,2 Sum ugras ,0 Våren, 1. frøår: Knereverumpe ,1 Tunrapp n.s. Sum ugras ,5 Før høsting: Engkvein n.s. Knreverumpe Sum ugras ,7 lle ledd: vling: Kg/daa 4) ,5 vrens % 5) % knerever. 5) ) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden 2) Glemt å tilsette klebemiddel. Ledd 3 og 5 er derfor like 3) Reell sprøytetid: =Tofrøblada ugras BBCH 30-35, rødsvingel BBCH 13-14; B=Ca. 1 måned seinere enn 4) 12% vann, reinfrø 5) I lett rensa vare

7 258 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) For rødsvingel- og sauesvingelfeltene med sprøyting både i gjenlegget og i 1. frøår hadde ett felt lite tunrapp og ett felt mye tunrapp. Feltene reagerte likevel omtrent likt på behandlingene. Man ser bare effekten av sprøytetid og B siden forsøksbehandlingen ikke er ferdig ennå (tabell 4). Select sprøyta ved tid B førte til signifikant mindre tunrapp seinhøstes i gjenleggsåret enn sprøyta ved tid. Det synes derfor som om Select er et mer lovende middel mot tunrapp enn i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. var bedre mot balderbrå enn riane S alene eller i kombinasjon med Select, mens det motsatte var tilfelle mot vassarve. Betydningen dette har på ugras og avling i førsteårsfrøeng i 2004 gjenstår å se. Det gjenstår også å se effekt av siste behandling med i 1. frøår og behandling med Select seint i gjenleggsåret (tid C). Det er ønskelig å starte forsøk også i 2004 for å kunne si noe sikkert om bruken av og Select i gjenlegg til svingelfrøeng. I 2001/20002 ble det utført to forsøk der bl.a. Select ble sprøyta seint om høsten, og i ett av feltene var det god virkning på tunrapp. Bruksområdet for Select i rødsvingel ble trukket av importør pga. at skade ble observert i Sverige ved sprøyting om høsten. Select kan derfor eventuelt bare brukes på dispensasjon. Tabell 4. Bekjemping av grasugras i gjenlegg til rødsvingel- og sauesvingelfrøeng. Ugrasdekning (%) seint om høsten i gjenleggsåret 2003 (ved sprøytetid C). Feltene fortsetter i 2004 med 1. frøår Preparat/daa Sprøytetid 3) Balderbrå Tunrapp Vassarve Sum ugras nt. felt: riane S 192 ml g g 1) g + 20 g + D 20 g 1) + 20 g 1) + D riane S 192 ml + Select 42 ml 2) + B riane S 192 ml + Select 42 ml 2) + C riane S 192 ml + Select 42 ml 2) + Select 42 ml 2) + B + C LSD 5% spr. ledd - 28,0 - n.s. 1) Tilsatt DP-klebemiddel 0,05% av væskemengden 2) Tilsatt Renol 40 ml/daa 3) Planlagt sprøytetid: =Når tofrøblada ugras har 2-4 blad og svingelen 2-3 blad B=Ca. 1 uke etter C=Seinhøstes, svingel har avslutta veksten D=Våren 1. frøår, svingel 5-8 cm høy

8 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 259 Selektivitetsforsøk i potter Målt som virksomt stoff tålte timotei og rødsvingel en større dose av enn av tlantis (tabell 5). For engrapp var forskjellen større enn for timotei og rødsvingel, noe som samsvarer med danske resultater. Det var mest skade 2 uker etter sprøyting, mens 4 uker etter sprøyting hadde plantene kommet seg litt mer. synes å være aktuell også i etableringsfasen til noen grasarter. Dette gjelder spesielt for engrapp og rødsvingel som begge sås uten dekkvekst. Tabell 5. Selektivitet overfor og tlantis målt ved gradering av grønnmasse av timotei, rødsvingel og engrapp (% av usprøyta=100) 2 og 4 uker etter sprøyting tlantis LSD 5% g preparat/daa 2, ,5 6,9 13,9 27,7 g v.s./daa 0,125 0,25 0,5 1,0 0,125 0,25 0,5 1,0 Timotei: 2 uker uker Rødsvingel: 2 uker uker Engrapp: 2 uker uker Konklusjon synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g pr. dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel ved bruk av 20 g pr. dekar. Dersom en går opp i dose, bør ikke klebemiddel tilsettes. I engrapp tyder resultatene på at en kan øke dosen til 30 g pr. dekar. En tilsetting av klebemiddel til ga her høyest avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. ndre undersøkelser i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g virket bra på knereverumpe. Mot

9 260 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) tunrapp har det i feltene vært varierende og til dels dårlig effekt av. Dette er motstridende i forhold til andre erfaringer bl.a. i korn. Forsøkene viste også at virket svært bra på tofrøblada ugras, bl.a. balderbrå. Selv om forsøkene var lovende trenger en flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne dra sikre konklusjoner om ugraseffekten og avlingsvirkningen til. I et potteforsøk var mer skånsom mot timotei, rødsvingel og engrapp enn grasugrasmidlet tlantis. er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.

Foto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng

Foto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng Foto: Trygve S. Aamlid Plantevern i frøeng 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer 294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland

Detaljer

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Ugrasbekjemping i grasmark

Ugrasbekjemping i grasmark Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Ugrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås

Ugrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås Ugrasforsøk 2014 Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Grønnsaker, frukt og bærplaner er ikke med i dette tilbudet. Det er løpende kontakt med hagebruksringene om

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Høsting av engkveinfrøeng

Høsting av engkveinfrøeng 186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver 232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Ugrasmiddel i purre, friland. 2014

Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Selv om virkningen på tungraset på ledd 5 var dårlig, ga dette leddet høgest avling. Det er grunn til å prøve Legacy videre med flere kombinasjoner i B, C og D-behandlingene.

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Biologisk veiledningsprøving 2016

Biologisk veiledningsprøving 2016 Biologisk veiledningsprøving 2016 Ugrasmidler NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 153 2016 Red. Kjell Wærnhus Divisjon for bioteknolgi og plantehelse TITTEL/TITLE Biologisk veiledningsprøving 2016. Ugrasmidler FORFATTER(E)/AUTHOR(S)

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik

Detaljer

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver 211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina)

Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Dyrkingsveiledning Mars 2015 Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik Dyrkingskalender, frøavl av sauesvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Tidlig vår Når ugras har spirt Ca ei

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 64 2008 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra første prosjektår 2007 Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Stein Kise 3, Anne A.

Detaljer

Nettoinnhold: 10 L L1005683 NORW/12S PPE 4046981. Prosulfokarb - emulsjonskonsentrat Mot ugras i høstkorn, potet og grasfrøeng.

Nettoinnhold: 10 L L1005683 NORW/12S PPE 4046981. Prosulfokarb - emulsjonskonsentrat Mot ugras i høstkorn, potet og grasfrøeng. L1005683 NORW/12S PPE 4046981 Prosulfokarb - emulsjonskonsentrat Mot ugras i høstkorn, potet og grasfrøeng. Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Prosulfokarb 800 g/l, fyllstoffer 250 g/l

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Dyrkingsveiledning April Frøavl av rødsvingel. Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April Frøavl av rødsvingel. Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av rødsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av rødsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Tidlig vår Tida fram til såing ved gjenlegg uten

Detaljer

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel 396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver 217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Vekstregulering og plantevern

Vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 107 Vekstregulering og plantevern Foto: Unni Abrahamsen 108 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) Ugrasbekjempelse i gjenlegg og frøeng av sauesvingel

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Attribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge

Attribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge ttribut Twin Gjennestad 03.04.2017 ttribut Twin Norge ttribut Twin erfaringer 2016 Godt tatt mot i markedet Tørre forhold ved behandling ikke gunstig for produktet. Ligger det vare på lager hos sluttbruker?

Detaljer

Vekstregulering og plantevern

Vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 173 Vekstregulering og plantevern Foto: John Ingar Øverland 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver Kirsten

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng 246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng

Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng 222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,

Detaljer

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 309 Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Dyrkingsveiledning Mars 2015. Frøavl av engrapp. Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik

Dyrkingsveiledning Mars 2015. Frøavl av engrapp. Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik Dyrkingsveiledning Mars 2015 Frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av engrapp Gjenleggsåret Tidlig våronn Når ugraset har spirt Ca. ei uke før såing Innen 20.juni

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Dyrkingsveiledning April Frøavl av engkvein. Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April Frøavl av engkvein. Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av engkvein Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av engkvein Gjenleggsåret Tidspunkt Våronn Ugraset 2-4 blad Ved skyting av dekkv. August

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL

RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL REDAKTØRER: Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Utarbeidet 19.09.95. Revidert 12.2. 2001 og 13.3. 2009. 1. INNLEDNING... 1 2.

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89 Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 91 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2006-2007 LARS

Detaljer

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter 146 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) 146-156 Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter Growth retarding effect in cereal plants nearby sprayed plants of Matricaria perforata

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND

Detaljer

Foto: Trygve Aamlid. Frøavl

Foto: Trygve Aamlid. Frøavl Foto: Trygve Aamlid Frøavl 214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg

Detaljer

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel 183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3

Detaljer