Ugrasbekjemping i grasmark
|
|
- Svanhild Jensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key words: Weed control, grassland, herbicides, hay yield, dicotyledonous weeds. 285 Sammendrag Resultatene fra ugrasforsøkene i grasmark i perioden 1992 til 2002 er presentert. Preparat eller preparatkombinasjoner inneholdende fenoksisyrer ga mer allsidig og langvarig virkning en sulfonylureapreparat. Mot høymole var det imidlertid liten forskjell mellom disse to gruppene. Harmony Plus viste samme selektivitet men et bredere virkeområde enn Harmony. Summary Results from weed control experiments in grassland in the period are presented. Herbicides and herbicide mixtures containing phenoxyherbicides gave a broader and more sustaining effect than the sulfonylurea herbicides. Against Common Dock there was however no difference between these groups. Harmony Plus had the same selectivety but a better effect against several weeds than Harmony. Innledning Resultatene fra utprøvingen av ugrasmidler i grasmark er i det senere blant annet summert opp i i fortrykkene til Informasjonsmøte i plantevern i 1993 og 1997 (Skuterud og Haugland). I det følgende blir resultatene fra forsøk med gamle og nye preparater de siste 10 år lagt fram. Sulfonylureapreparatene Gratil og Harmony er godkjente og en del brukt i dag, først og fremst mot høymole. Virkningen mot andre engugras er imidlertid sterkt varierende. Derfor var det av interesse å prøve Harmony
2 286 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Plus i grasmark for å undersøke om virkeområdet for dette var bredere enn for bruk av Harmony alene. Harmony Plus inneholder i tillegg til tifensulfuron også litt tribenuron-metyl. En viktig hensikt med denne sammenstillingen var å gjøre det store forsøksmaterialet som foreligger tilgjengelig for de veiledere som ønsker detaljinformasjon om bekjemping av ugras i grasmark. Materiale og metoder Forsøkene ble gjennomført i forsøksringer i grasdyrkingsområder etter to ulike forsøksplaner. De prøvde preparatene går fram av tabellene. Feltene ble lagt ut som blokkforsøk med 3 gjentak på areal med allsidig ugrasflora. Anleggsruta var som oftest 3 m x 8 m og høsteruta ca. 10 m 2. Forsøkene ble sprøytet med ei trykkluftdrevet ryggsprøyte (Norsprøyta) som ga 25 l væske pr. dekar. Sprøytingen skulle etter forsøksplanen foretas når ugraset hadde utviklet store rosetter. De siste årene ble det også satt et krav om at det måtte gå minst 3 uker fra sprøyting til høsting/beiting. Forruten ugraset ble avlingen registrert på de fleste feltene. Plantesammensetningen på ruta ble gradert ved at den totale biomassen på ruta ble delt opp i de ulike forekommende arter slik at sum ugras + kløver + grasarter tilsammen ble 100 %. Høstetiden svarte oftest til siloslått. Grasavlingen ble veid direkte, og tørrstoffprosenten bestemt. Høyavlingen angitt i tabellene er i de fleste tilfelle identisk med tørrstoffavlingen. Der det er registreringer på 2 felt eller mer er det foretatt variansanalyse. For ugras inngår bare de sprøyta ledd i testen, mens for kulturplanter og deres avling ble alle ledd tatt med. Der det var sikre utslag på 5 % nivået er LSDverdien angitt. Ikke sikre utslag er betegnet med ns. Der observasjoner mangler eller test ikke er foretatt er dette markert med strek (-). Resultater Tabell 1 viser et sammendrag av 4 forsøk sprøytet før første slått og 4 forsøk sprøytet i håa. Resultatene i denne og i de påfølgende tabellene er angitt ved å nevnte nummeret av slått etter sprøyting. Med unntak for Harmony Plus er alle preparatene godkjent for bruk i grasmark. For summen av alle tofrøblada ugras ga preparater med fenoksisyrer bedre virkning enn sulfonylureapreparatene ved alle slåttetider. Det var ingen sikker forskjell på ledd inneholdende fenoksisyrer. Harmony Plus ga litt bedre virkning enn Gratil og Harmony. Alle preparater reduserte høymola mye, og sulfonylureapreparatene var minst
3 287 like gode som ledd med fenoksisyrer ved alle slåttetider. FK Optica Combi viste dårligere virkning enn flere av de øvrige preparater i 1. og 2. slått. Ledd inneholdende fenoksisyrer ga best virkning både på krypsoleie, løvetann engsyre og dikesvineblom. Det var ingen sikker forskjell mellom sulfonylureapreparatene i virkning på krypsoleie. På løvetann virket imidlertid Harmony Plus litt bedre enn Harmony og Gratil. Biomassen av de enkelte kulturvekstene på ruta og avlinga er vist i tabell 2. Summen av biomassen av kulturgras er på mange måter et speilbilde av ugrasvirkningen. Der ugrasvirkningen var god utgjorde grasartene en større andel. Innholdet av kløver i enga gikk ned ved sprøyting med alle preparater. Ledd inneholdende Starane 180 skadet kløveren mest. Av de enkelte grasartene var det ingen som fikk sikkert midre andel i biomassen etter sprøyting enn før. I de fleste tilfelle var det en sikker økning. Avlinga av grønnmasse gikk sterkt og sikkert ned på alle sprøyta ledd, mest i første slått etter sprøyting, tabell 2. Når en fjerner mye av det tofrøblada ugraset, som utgjorde ca. 30 % av plantemassen, er dette som forventet. Reduksjonen var ubetydelig i slått. Grasartene har da tatt over mye av den ledige plassen. Samtidig med at andelen av de tofrøblada artene ble redusert så økte tørrrstoffprosenten. Reduksjonen i høyavlinga var derfor ikke så stor som for grasavlinga. I sum for alle slåtter var det likevel for alle preparater en tendens til reduksjon. Reduksjonen var sikker bare for Duplosan Super. I 1992 startet vi undersøkelser hvor noen av de samme preparatene som er behandlet ovenfor også var med. Dette gjelder preparatene FK Optica Combi, tankblandingen Starane MCPA, Gratil og Harmony, alle mye brukte preparater i grasmark i dag. Et sammendrag av alle feltene (18) hvor disse preparatene inngår er vist i tabell 3, 4 og 5. Til å velge mellom disse preparatene er disse tabellene det beste beslutningsgrunnlag. Det var ingen forskjell i virkningen på de viste ugrasarter mellom FK Optica Combi og tankblandingen Starane MCPA, tabell 3. Med unntak for høymole ga disse bedre virkning enn sulfonylureapreparatene. I første slått etter sprøyting ga Gratil og Harmony dårligere virkning på høymole enn de andre sprøyta ledd. Men i 2. slått var bildet motsatt, og ved 3. og 4. slått var det ingen sikker forskjell selv om tallene viser en tendens til at virkningen ikke er så langvarig for sulfonylureapreparatene.
4 288 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 1. Virkning på tofrøblada ugras av gamle og nye preparater prøvd i forsøk i grasmark i perioden Ugraset ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Preparat Uspr- FK Duplosan Starane Gratil Har- Harmony LSD Ant. øyta Optica Super mony Plus 5% for- Combi Weedex + * + * + * mell- søk 750 om spr ledd Ugrasmiddel 0 MCPA + mekoprop-p fluroksypy amido tilfen- tifensulfuron meko- + diklorprop- r + MCPA -sulf- sulf- + prop-p p+mcpa uron uron tribenuron metyl g v.s./daa , * + * +* + * Sum tofrøbl. ugr. 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Høymole 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr ns 7 4. slått e. spr ns 2 Krypsoleie 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Løvetann 1. slått e. spr ns 2 2. slått e. spr slått e. spr slått e. spr Engsyre 1. slått e. spr slått e. spr ns 2 3. slått e. spr slått e. spr Dikesvineblom 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr
5 289 Tabell 2. Virkning av gamle og nye ugraspreparater på kulturvekstene og avlingen i forsøk i grasmark utført i perioden Kulturvekstene ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Preparat Uspr- FK Duplosan Starane Gratil Har- Harmony LSD Ant. øyta Optica Super mony Plus 5% for- Combi Weedex + * + * + * mell- søk 750 om alle ledd Ugrasmiddel 0 MCPA + mekoprop-p fluroksypy amido tilfen- tifensulfuron meko- + diklorprop- r + MCPA -sulf- sulf- + prop-p p+mcpa uron uron tribenuron metyl g v.s./daa , * + * +* + * Sum kulturgras 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Kløver 1. slått e. spr ns 2 2. slått e. spr slått e. spr slått e. spr Engrapp 1. slått e. spr slått e. spr ns 2 3. slått e. spr slått e. spr Engsvingel 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Timotei 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Grønnmasse kg/daa og rel.tall 1. slått e. spr slått e. spr ns 3 3. slått e. spr slått e. spr Tørrstoffprosent 1. slått e. spr slått e. spr ns 3 3. slått e. spr slått e. spr Høy kg/daa og rel.tall 1. slått e. spr slått e. spr ns 3 3. slått e. spr slått e. spr Sum alle slåtter
6 290 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 3. Virkning av ulike ugraspreparater på tofrøblada ugras i grasmark. Ugraset ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Sammendrag av forsøk utført i perioden Preparat U- FK Optica Starane Gratil Harmony LSD 5% Ant. sprøyta Combi DF mellom forsøk Weedex + * + * sprøyta 750 ledd Ugrasmiddel 0 MCPA + fluroksypyr amido- tifenmekoprop- + MCPA sulfuro- sulfuron P n g v.s./daa * 2 + * Sum tofrøblada ugras 1. slått e. spr slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr Høymole 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr ns slått e. spr ns 6 Krypsoleie 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Løvetann 1. slått e. spr ns 6 2. slått e. spr slått e. spr slått e. spr ns 3 Marikåpe 1. slått e. spr ns 6 2. slått e. spr ns 2 3. slått e. spr slått e. spr Engsyre 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Med unntak for kløver var det ingen skade på noen av de andre kulturvekstene etter sprøyting (tabell 4). I kløver utryddet tankblandingen Starane MCPA alt av kløver, mens de øvrige preparatene reduserte den til ca. halvdelen i forhold til usprøyta. Avlinga av grønnmassen gikk mest ned i 1. slått etter sprøyting, men det var ingen forskjell mellom de prøvde ledd. Tørrstoffprosenten økte ved sprøyting, og høyavlingene ble derfor mindre redusert enn grønnmassen. I sum høyavling var det ingen sikker forskjell mellom preparatene. Selv om det var en tendens til reduksjon i sum høyavling for alle ledd, var det bare Harmony som ga en sikker reduksjon i forhold til usprøyta.
7 291 Tabell 4. Virkning av ulike ugraspreparater på kulturvekstene og avlingen i grasmark. Kulturvekstene ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Sammendrag av forsøk utført i perioden Preparat U- FK Optica Starane Gratil Harmony LSD 5% Ant. sprøyta Combi DF mellom forsøk Weedex + * + * alle 750 ledd Ugrasmiddel 0 MCPA + fluroksypyr amido- tifenmekoprop- + MCPA sulfuro- sulfuron P n g v.s./daa * 2 + * Sum kulturgras 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Kløver 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr ns 2 Engrapp 1. slått e. spr slått e. spr ns 3 3. slått e. spr slått e. spr ns 2 Engsvingel 1. slått e. spr ns 7 2. slått e. spr slått e. spr slått e. spr Timotei 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Grønnmasse kg/daa og rel.tall 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr ns 5 Tørrstoffprosent 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Høy kg/daa og rel. tall 1. slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr Sum alle slåtter Det er stadig spørsmål om en får best virkning av å sprøyte i enga før første slått eller i håa. De forsøkene som inngår i tabell 3 og 4 ble gruppert etter sprøytetid i tabell 5. Resultatene er presentert som relative tall i forhold til biomassen på usprøyta ruter som ble satt til 100 % ved begge sprøytetider.
8 292 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Ved en slik sammenligning ser en at virkningen på sum tofrøblada ugras, høymole og til dels krypsoleie i 1. slått etter sprøyting var best etter håsprøyting. Men dette bildet snudde seg når en vurderte ugraset før 2. og 3. slått. Da var virkningen best for sprøyting om våren før første slått. En mulig forklaring på disse resultatene kan være at det vanligvis går lengre tid fra sprøyting til høsting når en sprøyter i håa enn fra sprøyting og til høsting når en sprøyter før første slått på forsommeren. Dermed visner ugraset bedre ned og utgjør en mindre andel av plantemassen. For løvetann var bildet noe mer komplisert. Dette kan henge sammen med at det er få forsøk bak. FK Optica Combi og tankblandingen Starane + Weedex ga god bekjemping av løvetann ved begge sprøytetider, mens Harmony ikke ga virkning i det heletatt ved noen av sprøytetidene. Gratil ga noe, men dårlig virkning ved sprøyting før første slått om forsommeren, men ingen virkning ved sprøyting i håa. På høyavlingen var det heller ingen klare forskjeller på de ulike sprøytetidene, tabell 5. Ut ifra disse resultatene er det naturlig å trekke den konklusjon at beste sprøytetid trolig er før første slått for alle de undersøkte preparatene. Tabell 5. Virkning på ugras og avling ved sprøyting før første slått eller i håa før andre slått. Virkningen er angitt som relative tall i forhold til biomassen på usprøyta ruter som ble satt til 100 % ved begge sprøytetider. Sammendrag av forsøk utført i perioden Sprøytetid Før første slått om forsommeren I håa før andre slått Preparat * FK Starane + Gratil Harmony FK Starane + Gratil Harmony n Optica Weedex + * + * n Optica Weedex + * + * Combi Combi g v.s./daa * + * * + * Sum tofrøblada ugras 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr Høymole 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr Krypsoleie 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr Løvetann 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr Høyavl. Rel. tall 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr
9 293 Som det går fram av foranstående har Harmony god virkning mot høymole, men dårlig virkning mot mange andre ugras. Harmony Plus innholder i tillegg til tifensulfuron også litt tribenuron-metyl. Dette sistnevnte virksomme stoffet har i tidligere forsøk vist dårligere virkning på høymole enn Harmony (Skuterud og Haugland 1993), men bedre virkning på andre tofrøblada arter. Derfor var det interessant å se om Harmony Plus kunne kontrollere et videre ugrasspekter enn Harmony. Et sammendrag av alle felt hvor disse to preparater inngår er vist i tabell 6 og 7. Virkningen av de to preparatene var ikke svært forskjellig. Det var likevel en tendens til at Harmony Plus ga litt bedre virkning enn Harmony på summen av tofrøblada ugras, tabell 6. Mot høymole og krypsoleie var virkningen identisk. Mot løvetann og marikåpe var det generelt dårlig virkning. Men med unntak for registrering i første slått etter sprøyting var det en tendens til at Harmony Plus ga best virkning. Mot hundekjeks var virkningen overraskende god av begge preparat. Mot engsyre var det en usikker tendens til at Harmony Plus var best. Begge preparater økte innholdet av grasarter i avlingen, tabell 7. Det var også en tendens til at Harmony Plus ga mer gras i avlinga enn Harmony, noe som skyldes den litt bedre ugrasvirkningen. Ikke for noen av grasartene var det sikker forskjell i prosentandel av total biomasse mellom de to preparatene. Men for kløver viste Harmony Plus seg å være tøffere enn Harmony. Siden ugrasvirkningen var litt dårligere var grønnmasseavlingen en tendens større etter Harmony. Det var imidlertid ingen sikker forskjell på preparatene verken i grønnmasseavling, tørrstoffprosent eller høyavling. Mye taler derfor for at Harmony Plus har et potensiale som et mer allsidig virkende ugraspreparat enn Harmony i grasmark. I 2001 ble det utført 3 forsøk for å skaffe restanalysedata slik at en kan vurdere om det ville være problemer med kjemikalierester etter bruk av Harmony Plus. Resultatene er oversendt Landbrukstilsynet. Utfallet av denne vurdering vil trolig være avgjørende for om Harmony Plus vil bli godkjent til formålet. Firmaet har søkt godkjenning bare i beitemark.
10 294 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 6. Sammenligning av virkningen av Harmony 75 DF med Harmony Plus 50 T mot viktige tofrøblada ugras i grasmark. Ugraset ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Sammendrag av forsøk utført i perioden Preparat U- Harmony Harmony LSD 5% Ant. sprøyta 75 DF Pluss mellom forsøk + * 50 T + * sprøyta ledd Ugrasmiddel 0 tifensulfuron tifensulfuron + tribenuron-m g v.s./daa * 1,33+0,67 + * Sum tofrøblada ugras 1. slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr ns 7 Høymole 1. slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr ns 7 Krypsoleie 1. slått e. spr ns slått e. spr ns 7 3. slått e. spr ns slått e. spr ns 5 Løvetann 1. slått e. spr ns 8 2. slått e. spr ns 7 3. slått e. spr slått e. spr ns 4 Marikåpe 1. slått e. spr ns 6 2. slått e. spr ns 3 3. slått e. spr ns 6 4. slått e. spr ns 3 Hundekjeks 1. slått e. spr ns 4 2. slått e. spr ns 4 3. slått e. spr ns 5 4. slått e. spr Engsyre 1. slått e. spr ns 2 2. slått e. spr ns 4 3. slått e. spr ns 5 4. slått e. spr ns 4
11 295 Tabell 7. Sammenligning av virkningen av Harmony 75 DF med Harmony Plus 50 T på kulturvekstene og avling. Kulturvekstene ble gradert som prosentandel av total biomasse på ruta og er et gjennomsnitt for felt sprøytet før første slått og i håa. Sammendrag av forsøk utført i peioden Preparat U- Harmony Harmony LSD 5% Ant. sprøyta 75 DF Pluss mellom forsøk + * 50 T + * alle ledd Ugrasmiddel 0 tifensulfuron tifensulfuron + tribenuron-m g v.s./daa * 1,33+0,67 + * Sum kulturgras 1. slått e. spr slått e. spr slått e. spr slått e. spr Kløver 1. slått e. spr ns 5 2. slått e. spr slått e. spr slått e. spr ns 3 Engrapp 1. slått e. spr ns 8 2. slått e. spr ns 4 3. slått e. spr ns 5 4. slått e. spr ns 2 Engsvingel 1. slått e. spr ns 8 2. slått e. spr ns 6 3. slått e. spr ns 5 4. slått e. spr ns 2 Timotei 1. slått e. spr ns 9 2. slått e. spr ns 6 3. slått e. spr ns 6 4. slått e. spr ns 3 Grønnmasse, kg/daa og rel. tall 1. slått e. spr slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr ns 6 Tørrstoffprosent 1. slått e. spr slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr ns 6 Høy, kg/daa og rel. tall 1. slått e. spr slått e. spr ns slått e. spr ns slått e. spr ns 6 Sum alle slåtter
12 296 R. Skuterud / Grønn kunnskap 7 (2) Diskusjon Foranstående resultater kan være en bakgrunn for å velge preparat når en har bestemt seg for å sprøyte i grasmarka. Et viktig men vanskelig spørsmål er imidlertid i hvilken situasjon det lønner seg å sprøyte grasmarka mot såkalte tofrøblada ugras. I våre forsøk gikk det fram at det blir et avlingstap etter sprøyting. Dette er størst i den første slåtten etter sprøyting. Etter hvert tar grasartene over for de tofrøblada artene, og etter 2 år er tapet ubetydelig. Men i løpet av denne perioden har en endret dietten til dyra fra allsidig sammensatt til mer ensidig gras. Er dette ønskelig? Svaret vil avhenge av i hvilken grad dyra kan utnytte de tofrøblada artene. Haugland (1993) undersøkte både avlingene og fôrverdien ved ulikt innhold av høymole, krypsoleie og løvetann i enga. Han konkluderte med at det skal mye ugras til før det går ut over avlingen, spesielt i førsteslåtten. Dersom avlingen høstes tidlig og legges i silo vil mange av de såkalte ugrasene ha en klar fôrverdi, i flere tilfelle minst like god som grasartene. Ved høsting til høy må en vurdere behovet for sprøyting annerledes enn ved høsting til silo. Høsting til høy skjer vanligvis på et seinere utviklingsstadium enn ved høsting til silo. Da vil for eks. høymole bli trena og få liten fôrverdi, og bladene av arter som for eks. løvetann vil smuldre bort. Under slike forhold vil behovet for sprøyting øke. I beite har en igjen en helt annen situasjon. Hvis dyra vraker enkelte arter, så er de i hvert fall kvalifisert til å kalles ugras. Hvis en mener det er så mye av disse artene at det går ut over den totale avlinga, så bør en sprøyte. En mangler imidlertid klare terskler for hvor mye ugras en kan tolerere. Behovet for sprøyting er trolig større og sprøyting mer berettiget i langvarig beitemark enn i kortvarig eng som legges om med jevne mellomrom. Tidligere forsøk med sulfonylureapreparater har vist at dersom en sprøyter så seint som ei uke før høsting vil en fortsatt få en god ugrasvirkning (Skuterud & Haugland 1997). Samtidig vil restene av preparatene i avlinga fortsatt være akseptable slik at en kan utnytte avlinga av de tofrøblada artene som på det tidspunkt ikke har visnet ned. Ved en slik metode vil ikke avlingstapet i første slått etter sprøyting bli så stort, men samlet over alle slåtter i to år vil det bli liten avlingsforskjell om det går ei, to eller tre uker fra sprøyting og til høsting.
13 297 I kortvarig eng er det viktig å drive en aktiv ugraskamp i forbindelse med omleggingen til ny eng. Selv om en pløyer bør en sprøyte den gamle enga med et glyfosatpreparat først. Videre bør en sprøyte gjenlegget mot ugras. Hvis dette gjennomføres vil det som oftest være lite behov for å sprøyte mot ugras i ei kortvarig eng. Referanser Haugland, E Rumex longifolius DC., Ranunculus repens L. and Taraxacum officinale (Web.) Mars s. in grassland: Establishment, effect on crop yield and nutritive value. Dr. scientiarium theses 1993:10, Norges Landbrukshøgskole. Skuterud, R.& E. Haugland, Nye middel mot ugras i grasmark. Informasjonsmøte i plantevern. Faginfo nr. 3, Skuterud, R.& E. Haugland, Lavdosemiddel i grasmark. Virkning på ugras, avling og kvalitet. Informasjonsmøte i plantevern. Grønn forskning 2/97,
Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr
Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerBiologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving Ugrasmidler.
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr.177 2012 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse 2 Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerBiologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.
Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerHarmony 50SX. Ugrasmiddel
SX Harmony 50SX Ugrasmiddel Nettoinnhold: 5 x 22.5 g Tifensulfuron-metyl - Vannløselig minigranulat i vannløselige poser. Mot høymole og enkelte andre bredblada ugras i eng og beite med og uten kløver
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerBiologisk veiledningsprøving 2017
Biologisk veiledningsprøving 2017 Ugrasmidler NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 165 2017 Red. Kjell Wærnhus Divisjon for bioteknologi og plantehelse/skadedyr og ugras TITTEL/TITLE Biologisk veiledningsprøving 2017.
DetaljerNorsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn
100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerUgrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås
Ugrasforsøk 2014 Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Grønnsaker, frukt og bærplaner er ikke med i dette tilbudet. Det er løpende kontakt med hagebruksringene om
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
DetaljerFoto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng
Foto: Trygve S. Aamlid Plantevern i frøeng 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no
DetaljerUgrasmiddel GROUP B HERBICIDE. Sammensetning : Tifensulfuron-metyl (CAS ) g/kg Fyllstoffer g/kg. Nettoinnhold : 100 g
F-00608/31811 - NORWAY - PAGE 1 (COVER) ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter, bekker, dammer eller større vannforekomster enn 5 meter.
DetaljerCYAN MAGENTA JAUNE NOIR
F-00019/31712 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter, bekker, dammer eller større vannforekomster enn 5 meter.
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerGratil WG 75 NO E. Reg. nr.: Amidosulfuron Vannløselig granulat. 120 g
Gratil WG 75 120 g Amidosulfuron Vannløselig granulat Sammensetning: Amidosulfuron... 750 g/kg Fyllstoffer... 250 g/kg Behandlingsfrist: Eng til surfôr eller beite: 7 dager Eng til høy: 21 dager I grasmark
DetaljerSkader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland
DetaljerFoto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng
Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerUgrasmiddel i purre, friland. 2014
Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Selv om virkningen på tungraset på ledd 5 var dårlig, ga dette leddet høgest avling. Det er grunn til å prøve Legacy videre med flere kombinasjoner i B, C og D-behandlingene.
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk
DetaljerSesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG
Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.
DetaljerBiologisk veiledningsprøving 2016
Biologisk veiledningsprøving 2016 Ugrasmidler NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 153 2016 Red. Kjell Wærnhus Divisjon for bioteknolgi og plantehelse TITTEL/TITLE Biologisk veiledningsprøving 2016. Ugrasmidler FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting
DetaljerSTARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting.
FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. STARANE * 180 DowAgroSciences Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerHARMONY PLUS 50 SX CYAN MAGENTA JAUNE NOIR F-00622/ NORWAY. Nettoinnhold : 100 g F-00622/ NORWAY - PAGE 1 (COVER) Ugrasmiddel
F-00622/31811 - NORWAY - PAGE 1 (COVER) ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. Oppbevares innelåst. Oppbevares utilgjengelig for barn. Inneholder tribenuron-metyl.
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerSPECIMEN TOMAHAWK 200 EC. Ugrasmiddel
TOMAHAWK 200 EC Ugrasmiddel Sammensetning: fluroksypyr (som syre) 200 g/l Formulering: emulsjonkonsentrat (EC) Registeringsnummer: 2016.10 Avgiftsklasse: 2 Virkmåte: HRAC O Innehaver av godkjenning: Tilvirker:
DetaljerEU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm. Starane XL
EU51 Leaflet Label Front page cover PAGE 1 Benytt vernehansker av nitril, øyevern, og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av aerosoler,
DetaljerFINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark
FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2
DetaljerVeksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter
146 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) 146-156 Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter Growth retarding effect in cereal plants nearby sprayed plants of Matricaria perforata
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerHva er et plantevernmiddel. Foto: N. Bjugstad, NLH
Hva er et plantevernmiddel? Foto: N. Bjugstad, NLH Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er: stoff eller preparat som blir utgitt for å kunne verne mot eller dempe skadedyr, sopp, bakterier,
Detaljer100 g. Harmony Plus 50 SX UGRASMIDDEL K-39777/ NORWAY. Produksjonsnr./Produksjonsår: CYAN MAGENTA JAUNE NOIR
K-39777/31611 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. Oppbevares innelåst. Oppbevares utilgjengelig for barn. Inneholder Tribenuron-metyl,
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerStarane XL PAGE 1 P UGRASMIDDEL. 245mm
PAGE 1 Mot ugras i høst- og vårkorn, grasgjenlegg til fôr eller frø med eller uten korn som dekkvekst, fangvekser av gras, eng og beite uten belgvekster, gras til grøntanlegg og frøeng Formulering: Fluroksypyr
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerFrønytt
Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost
DetaljerUtfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.
Utfasing av Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? Stadig strengere reglement knyttet til kjemi For EU og Norge er følgende beslutning
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerEU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm
Front page cover PAGE 1 45mm FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerLandbruksavløser Medarbeider delelager Tankbilsjåfør Feltarbeid skogbruk Forsøkstekniker jordbruk
C U R R I C U L U M V I T A E - E S P E N H A U G L A N D PERSONOPPLYSNINGER Fødselsdato: 11. november 1962 Adresse: Magisås, 9350 Sjøvegan. Telefon: Privat: 77 17 42 51 Mobil: 99 22 46 38 E-post: espen.haugland@bioforsk.no
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
Detaljer7. Effekter av redusert jordarbeiding
7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerExpress SX K-39084/31503- NORWAY. EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1. Nettoinnhold: 100 g
EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1 K-39084/31503 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Ê ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv I vann. Unngå
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerUgrasmiddel GROUP B HERBICIDE. Sammensetning: Tribenuron-metyl (CAS no ) g/kg Fyllstoffer g/kg. Nettoinnhold: 150 g
F-00620/31812 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Inneholder tribenuron-metyl. Kan gi en allergisk reaksjon. Unngå innånding av aerosoler. VED HUDKONTAKT:
DetaljerVekstnytt korn og potet Nr
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 2 13.05.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING
DetaljerProblemugras i eng og beite
Problemugras i eng og beite Denne veilederen fokuserer på rotugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformering av enkelte rotugras fører til økonomiske tap. Kulturvekstene må konkurrere
DetaljerNettoinnhold: 100 g. Express SX
021123 K-29060 (12 pages) 23/02/11 16:50 Page1 K-29060/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Kan gi allergi ved hudkontakt. Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær- og bringebær
Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerFagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerPRIMMA STAR. Uskadeliggjør tomemballasjen (se Ugrasmiddel om våren mot 2-frøbladet. avfallshåndtering) Batchnummer og produksjon- produksjonsdato.
PRIMMA STAR Ugrasmiddel Uskadeliggjør tomemballasjen (se Ugrasmiddel om våren mot 2-frøbladet ugras i vår- og høsthvete, Sammensetning: Tribenuron-metyl avfallshåndtering) bygg, havre, rug og rughvete,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerExpress SX UGRASMIDDEL
K-39785/31611 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. VED HUDKONTAKT: Vask med mye vann
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerRING-NYTT. Gode grofôravlinger i år RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag
RING-NYTT RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Byggteknisk planlegging Salg av kvote Ta var på håa Ugras i eng Lofotlam Tilskudd til ugjødslet kantvegetasjon Plantevernjournal Rentestøtte ved bruksutbygging Gode
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerUgrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad
Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon
DetaljerHøstetid høsteintensitet I grasproduksjonen
66 Dyrking ay grovf6r Driftsmetodene er endret- P I antene trenger opplagsnæring. Mange høstinger tærer på opplagsnæringa i plantene. Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen Mange hevder at timoteisortene
DetaljerDersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.
SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerVoss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole
Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.
DetaljerDyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll
114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerProblemugras. i eng og beite. HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND
FYLKESMANNEN I HORDALAND LANDBRUKSAVDELINGA Problemugras 1 i eng og beite HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND Denne rettleiaren fokuserer på ugras som
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
DetaljerResultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)
Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg
Detaljer