Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete"

Transkript

1 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet Bakgrunn En riktig soppbekjempelse i hvete ut i fra hensyn til økonomi og kornkvalitet må ta hensyn til sort og risiko for skadelige sjukdomsangrep. For å videreutvikle VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, ) er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Varslingssystemet VIPS er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. Det er de siste tre årene anlagt forsøk som fysisk ligger ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommer. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig. Hensikten med forsøkene er å holde sortene mest mulig friske og ikke behandling etter behov. Forsøkene er derfor behandlet med en full dose Stereo, etterfulgt av en full dose Stratego. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling. I tillegg til forsøkene i regi av VIPS, utfører Planteforsk i samarbeid med forsøksringer forsøk for å finne gode bekjempingsstrategier som ivaretar økonomi, kvalitet og redusert risiko for resistensutvikling. I disse forsøkene testes ulike behandlingstidspunkt, doseringer og gjentatte behandlinger. Forsøkene startet i 2003, og en har nå resultater fra to sesonger i vår- og høsthvete. Alle forsøksresultatene er mer detaljert presentert i Jord- og Plantekultur 2004, Grønn kunnskap 01/2005.

2 328 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater fra sortsforsøkene Vårhvete Vekstforholdene i 2002 og 2003 var nokså like med temperaturer over normalen og hyppig regn. Angrepene av hveteaksprikk og avlingsutslagene for soppbekjempelse var store. I 2004 var de registrerte angrepene av hveteaksprikk mindre, men avlingsutslagene for soppbekjempelse var på samme nivå som de to foregående årene. Angrepet utviklet seg noe etter siste noteringstidspunkt. Det var ikke notert mjøldogg i feltene i 2002, mens det var angrep både i 2003 og Meravlingene en har fått ved soppbekjempelse (Tabell 1) viser at det er forskjell i den økonomiske gevinsten en kan vente å få for soppbekjempelse i de ulike sortene. Mest igjen for behandling har en fått i Bastian, minst i Zebra. En ser at kornstørrelsen har økt mye ved sprøyting mot sopp, og økingen i kornstørrelse forklarer over 70 % av avlingsøkingen. Ved sterke sjukdomsangrep blir ofte korna små og skrumpne. Det er sikre forskjeller i avling mellom sortene, både for ubehandlet og der det settes inn soppbekjempelse. Men avlingsforskjellene blir mindre ved soppbekjempelse. I gjennomsnitt for alle feltene i er det liten avlingsforskjell mellom Bastian og Avle når sortene er holdt reine for sjukdommer og forskjellen mellom sorter som Zebra og Bjarne blir atskillig mindre. Sjukdomsnotatene og avlingsutslagene som er vist i figur 1 tyder på at mjøldoggangrepene har hatt mindre betydning for resultatene i denne perioden enn angrepet av hveteaksprikk. Avle og Bastian er svært utsatt for begge sjukdommene, og den store meravlingen en får ved soppbekjempelse skyldes reduksjon i angrepet av begge sjukdommene. Bjarne, med svært lite mjøldogg, men like stort angrep av hveteaksprikk, har imidlertid gitt omtrent samme meravling i gjennomsnitt for årene. Zebra har hatt betydelig lavere angrep av hveteaksprikk enn de andre sortene, og neste halvparten av avlingsøkingen. Normalt vil hveteaksprikk smitte raskere oppover planta på en sort med kort strå, enn på en med langt strå. Zebra har betydelig lengre strå enn de andre sortene, og det kan være årsaken til at det er registrert mye svakere angrep i denne sorten. Det var noe mindre avlingsutslag for soppbekjempelse for Bjarne enn for Avle og Bastian i Det tyder på at mjøldoggangrepet hadde noe større betydning for avlingen i 2004 enn i gjennomsnitt for årene.

3 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 329 Tabell 1. Resultater fra 14 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse i Relativ avling i forhold til Avle uten og med soppbekjempelse Avling kg/daa Relativ avling Endring ved soppbekjempelse* ubeh. m/soppb. ubeh. m/soppb. Vann% Hl-vekt 1000-kv N- opptak kg/daa Avle ,1 + 2,4 + 5,2 + 2,4 Bastian ,5 + 2,2 + 5,8 + 2,6 Zebra , ,1 + 1,8 Bjarne ,9 + 2,1 + 5,0 + 2,4 P% samsp. 1,3 i.s. 0,1 12 i.s. Antall felt * i forhold til ubehandlet Meravling kg/daa Avle Bastian Zebra Bjarne Avle Bastian Zebra Bjarne Avle Bastian Zebra Bjarne % angrep Meravling % Hveteaksprikk % Mjøldogg Figur 1. Meravling i kg/daa ved soppbekjempelse og angrep av sjukdommer ved BBCH 75 for 4 vårhvetesorter i gjennomsnitt 2002 (6 felt), 2003 (6 felt) og 2004 (4 felt) Høsthvete Også i høsthvete er det registrert sterke angrep av hveteaksprikk i 2002 og 2003, mens angrepet som kom seint i 2004 betydde noe mindre i høsthvete enn i vårhvete, spesielt i de tidligste områdene. Tabell 2 viser sammendrag for feltene i høsthvete i perioden Det er sikre forskjeller i avling, kornstørrelse og mjøldoggangrep mellom sortene, og det er sikre forskjeller mellom ledd med og uten behandling. Men en kan ikke påvise noen sikre samspill mellom sorter og soppbekjempelse. Det vil si at sortene har reagert omtrent likt på soppbekjempelsen. Mens det er sikre forskjeller i angrep av mjøldogg mellom sortene, kan en ikke påvise forskjeller i angrep av hveteaksprikk.

4 330 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 2. Sorter og soppbekjempelse i høsthvete. Gjennomsnitt av 16 felt i Avling kg/daa 1000 kornvekt Mjøldogg % * Hveteakspr. %* ubeh. m/sopp- ubeh. m/sopp- ubeh. m/sopp- ubeh. m/soppbekj bekj bekj bekj Mjølner ,7 + 3, Bjørke ,6 + 1, Kosack ,9 + 4, Portal ,0 + 3, Magnifik ,2 + 3, Lars ,0 + 3, SW ,0 + 4, P% samspill i.s. i.s. 6,6 13 Antall felt felt i Mjølner ,6 + 3, Bjørke ,9 + 0, Magnifik ,2 + 3, Olivin ,1 + 2, * Registrert ved BBCH 75 Strategiforsøk i vår- og høsthvete Forsøksplan I forsøkene med bekjempingsstrategier blir Stereo brukt som ikke-strobilurin og Stratego som blandingspreparat der et strobilurin inngår. I forsøkene i 2003 ble det brukt en Stratego-formulering som er lik den som har vært i salg. I 2004 ble det brukt Stratego 250 EC. Denne formuleringen inneholder bare 2/3 av strobilurin (125 g/l) i forhold til den gamle formuleringen (187,5 g/l), og likt innhold av blandingspartneren (Tilt). I forsøkene er det satt inn behandlinger ved BBCH 32, begynnende strekning, BBCH 45, begynnende skyting og ved BBCH 69 da blomstringen er avsluttet. Forsøksplanen er vist i Tabell 3 Tabell 3. Strategier for soppbekjempelse i hvete. Forsøksplan Ledd Behandling Ledd Behandling Ledd 1. Ingen behandling Ledd ml Stratego ved BBCH 69 Ledd ml Stereo ved BBCH 32 Ledd 10. Ledd 2 + ledd 4 Ledd ml Stereo ved BBCH 32 Ledd 11. Ledd 3 + ledd 6 Ledd ml Stereo ved BBCH 45 Ledd 12. Ledd 3 + ledd 8 Ledd ml Stereo ved BBCH 45 Ledd 13. Ledd 5 + ledd 8 Ledd ml Stratego ved BBCH 45 Ledd 14. Ledd ml Stereo v/bbch 69 Ledd ml Stratego ved BBCH 45 Ledd 15. Ledd 2 + ledd ml Stereo Ledd ml Stratego ved BBCH 69 v/bbch 69

5 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 331 Ledd 2 9 ble behandlet mot sopp en gang, ledd to ganger og ledd 15 ble behandlet 3 ganger. I tillegg til avling er nettoavling beregnet, og vist i figurer. Da er utgiftene til preparat trukket fra, og en har regnet med et avlingstap på grunn av kjørespor på 15 kg/daa ved de to siste behandlingstidspunktene. Avlingsforskjellen mellom ubehandlet og behandlet er dermed gevinsten som skal betale det merarbeidet behandlingen medfører. Det er ikke tatt hensyn til eventuell betaling for høyere hektolitervekt, eller eventuelle trekk for skrumpne korn. Vårhvete Resultatene for vårhvete i gjennomsnitt av 4 felt i 2003 og 2 felt i 2004 er vist i Tabell 4. Ved en gang behandling har en hatt best lønnsomhet ved Strategobehandling ved skyting. En halv dose ga bedre økonomisk resultat i 2003 enn full dose, mens det var motsatt i Dette kan skyldes at tilført mengde strobilurin er litt for lav ved en dosering på 50 ml av blandingen i To ganger behandling har i gjennomsnitt for feltene gitt litt bedre kontroll med angrepet av hveteaksprikk helt i slutten av sesongen. Dette har imidlertid ikke gitt noen sikker meravling eller noen sikker endring av Hl-vekta. Dersom det noe større sjukdomsangrepet ikke førte til trekk for skrumpne korn, har en ikke hatt betalt for den ekstra kjøringen.

6 332 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 4. Resultater fra forsøkene med soppbekjempingsstrategier i vårhvete Gjennomsnitt av 4 felt i 2003 og 2 felt i 2004 med sjukdomsangrep Behandling, dose og stadium Avling Netto Hl- Mjøld. Hveteaksprikk BBCH 32 BBCH 45 BBCH 69 kg/daa avl. kg vekt %** %* %** 1 Ingen , /2 Stereo , /1 Stereo , /2 Stereo , /1 Stereo , /2 Stratego , /1 Stratego , /2 Stratego , /1 Stratego , /2 Stereo 1/2 Stereo , /1 Stereo 1/2 Stratego , /1 Stereo 1/2 Stratego , /1 Stereo 1/2 Stratego , /2 Stratego 1/2 Stereo , /2 Stereo 1/2 dose 1/2 dose , P% <0,01 <0,01 0,3 0,5 <0,01 LSD5% 29 0, * ved siste behandling **2 3 uker etter siste behandling Høsthvete Resultatene i høsthvete for gjennomsnitt av 3 felt i 2003 og 4 felt i 2004 er vist i figur 2 med blant annet netto meravling for de ulike behandlingsstrategiene. Det er netto meravling som skal betale arbeidet for behandlingene. En ser at meravlingene har vært lavere i 2004 enn i 2003, på tross av betydelig høyere avlingsnivå i feltene i 2004 (642 kg/daa på ledd 1 i 2003, 781 kg i 2004). Resultatet for den tidligste behandlingen med Stereo har vært omtrent lik de to årene, men behandling ved skyting ga betydelig bedre resultat i Spesielt for behandlinger der Stratego inngikk var resultatet bedre i 2003 (sammenlignet mer resultatet for Stereo). Dette skyldes nok at mengden strobilurin i Stratego 250EC er lavere enn i Stratego 312,5 EC. Det var bedre økonomi i 2 (og 3) ganger behandling i 2003 enn i En ser at angrepet av hveteaksprikk på ledd 1 var betydelig større i 2003 enn i Sjukdommen utviklet seg også tidligere på sommeren i 2003 enn Stratego virket også dårligere enn Stereo på hveteaksprikk i 2004 enn i 2003.

7 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 333 Netto meravling kg/daa Netto meravling kg/daa, 2003 Netto meravling kg/daa, 2004 Hveteaksprikk, 2003 Hveteaksprikk, % angrep av hveteaksprikk 2-3 uker etter BBCH Ledd nr. 0 Figur 2. Netto meravling i kg/daa og angrep av hveteaksprikk i slutten av vekstsesongen for 3 felt i 2003 og 4 felt i 2004 Konklusjon Vårhvete Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk i alle de tre siste årene i vårhvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og fremst forskjell i angrep av hveteaksprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de tre årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk, eller hvis mjøldogg er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Bjarne og Zebra er foreløpig sterke mot mjøldogg, og det er lite behov for mjøldoggbekjemepelse i sortene. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i en sort med langt strå som Zebra enn i en sort med kort strå.

8 334 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultatene fra strategiforsøkene i 2003 og 2004 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten resistens mot mjøldogg. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 og 2004 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. Høsthvete Forsøkene med sorter og soppbekjempelse i høsthvete de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. De nye sortene Magnifik og Olivin vil dominere markedet kommende år sammen med Mjølner og Bjørke. Av disse sortene er Bjørke klart svakest mot mjøldogg. I strategiforsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk seinere i sesongen, spesielt i Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning enn Stereo i 2003, mens Stereo hadde bedre virkning enn Stratego 250EC i Dette kan skyldes lavere strobilurindose. En tidlig behandling med et ikke strobilurin tidlig, etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress.

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad 82 Ricardo Holgado et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 64 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Betydelige utilsiktede virkninger av prisgraderingen av mjølutbytte etter hl-vekt? Jon Arne Dieseth Graminor AS

Betydelige utilsiktede virkninger av prisgraderingen av mjølutbytte etter hl-vekt? Jon Arne Dieseth Graminor AS Betydelige utilsiktede virkninger av prisgraderingen av mjølutbytte etter hl-vekt? Jon Arne Dieseth Graminor AS Skrump og Hektolitervekt God kornfylling Lågt forhold skall/frøhvite Høg utmalingsgrad Prisgradering

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 37 Kornarter og sorter Foto: Tove Sundgren 38 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter og sortsprøving 2013 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars

Detaljer

Biologisk veiledningsprøving 2015

Biologisk veiledningsprøving 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 75, 2015 Biologisk veiledningsprøving 2015 Soppmidler Redaktør: Håvard Eikemo Divisjon Bioteknologi og Plantehelse FORORD I denne rapporten presenteres resultater

Detaljer

Jord- og plantekultur 2004. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 1 2004

Jord- og plantekultur 2004. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 1 2004 Jord- og plantekultur 2004 Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 1 2004 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2004 Grønn kunnskap utgis av: Planteforsk, pb. 100, 1432 Ås headoffice@planteforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKING

NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKING NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKING RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT...

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT... BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96, 25.01.01, 31.08.12 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai CDQ ST BREDDEN ER STYRKEN Sikker virkning mot et bredt spekter av føugras. God virkning

Detaljer

Oljevekster og belgvekster

Oljevekster og belgvekster Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov.

Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov. Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov. Presentasjon på møtet i Kontaktgruppa i Fagforum Korn 3. feb. 2009 IMPORT AV KAPITTEL 19-VARER korrigerte tall fra SSB for 2007 og 2006 19.01 Blandinger

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner,

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, 3 liter Tiakloprid Oljebasert dispersjon Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, hodekål, brokkoli, blomkål, kinakål og rosenkål. = Reg. varemerke for Ristes kraftig

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 92. 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo,

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 92. 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo, PLANTESORTSNEMNDA 1 Motebok nr. 92 Møtetid/sted: PLANTESORTSNEMNDA Møtebok nr. 92 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo, M ATTIESYNET Do k uments nter et 3 1 OKT

Detaljer

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Ski, 7. mars 2012 Bernt Hoel og Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Økte kornavlinger på dagsorden hvorfor? Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2011 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 10.

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Comet Plus 5 L. = Registrert varemerke tilhørende BASF xxxxx NO 1104

Comet Plus 5 L. = Registrert varemerke tilhørende BASF xxxxx NO 1104 Comet Plus Pyraklostrobin + fenpropimorf Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer i korn Sammensetning Pyraklostrobin.... 100 g/l Fenpropimorf... 375 g/l Tung aromatisk solvent nafta... 36,9% w/w FARE Farlig

Detaljer

Nettoinnhold: 1 L L1005681 NORW/12S PPE 4046978

Nettoinnhold: 1 L L1005681 NORW/12S PPE 4046978 LIQUID, N.O.S., (TRINEXAPAC-ETHYL) L1005681 NORW/12S PPE 4046978 Trineksapaketyl - emulsjonskonsentrat Vekstregulerende middel mot legde i hvete, bygg, havre, rug og rughvete, med eller uten gjenlegg,

Detaljer

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk 611 Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk Anita Sønsteby 1), Ragnhild Sween 1), Arne Stensvand 2) / anita.sonsteby@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

SOPPMIDDEL. Propikonazol 250 g/l (25,1 vikt-%) Blandingspartner for bekjempelse av ulike soppsjukdommer Vekster Bygg, havre, hvete og rug

SOPPMIDDEL. Propikonazol 250 g/l (25,1 vikt-%) Blandingspartner for bekjempelse av ulike soppsjukdommer Vekster Bygg, havre, hvete og rug Bumper 25 EC Propikonazol 250 g/l (25,1 vikt-%) Blandingspartner for bekjempelse av ulike soppsjukdommer Vekster Bygg, havre, hvete og rug SOPPMIDDEL Virksomt stoff: Propikonazol 250 g/l (25,1 vikt-%)

Detaljer

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L LXXXXX NORW/4L Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta Group Company 5 L LXXXXX

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. (176) 2012 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Skadedyrmidler Redaktør: Anette Sundbye Bioforsk Plantehelse 3 Prøving av skadedyrmidler.

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse

Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse Steinar Dragland, Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise E-post: steinar.dragland@planteforsk.no Sammendrag

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl

Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 99 Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl Tove Sundgren 1, Mette Goul Thomsen 1, Mauritz Åssveen 1, Erling Stubhaug 2, Anne Kari Bergjord 3, Ruth Mordal

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Møter Arveavgiften forsvinner - hva så?

Møter Arveavgiften forsvinner - hva så? Nr 9 Oktober 2013 ÅRGANG 23 Les mer: - Gjødselplan - Kalkoversikt - Potetlager pr. 1/11 2013 - NY Fullgjødsel 20-4-11 - Grovfôrformidling - Grovfôrprøver - Grovfôrkvalitet - Slåttemarker - Enkle sortsforsøk

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer