Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter"

Transkript

1 146 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter Growth retarding effect in cereal plants nearby sprayed plants of Matricaria perforata Kirsten Semb Tørresen / Oleif Elen / og Marit Helgheim / Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Allelopati, balderbrå, fluroksypyr+klopyralid+mcpa, jordfuktighet, Matricaria perforata, nedbør, saprofyttiske sopper, temperatur, tribenuron, ugras. Key words: Allelopathy, bioassay, fluroxypyr+clopyralid+mcpa, herbicides, Matricaria perforata, precipitation, saprofytic fungi, soil moisture, temperature, tribenuron, weeds. Sammendrag Vi ønsket å undersøke hvorfor det i enkelte år er observert kortere og lysere åker rundt store overvintra og sprøyta balderbråplanter. På laboratotiet testa vi en eventuell veksthemmende effekt ved å måle rotlengden ved spiring av reddikfrø i ekstrakt fra øverste 10 cm jord. I prøver tatt nær sprøyta balderbråplanter ble det påvist både veksthemming (1998), vekstfremming (2000) og ingen effekt (1999) på vekst av reddikrøtter. Derimot ble det funnet en veksthemmende effekt av ugrasmidlene, mer av Ariane S enn av Express. Antall soppkolonier i jorda var høyere i nærheten av balderbråplantene i 1998 og 99 enn lenger ifra, mens bildet i 2000 var motsatt. Det ble påvist sammenheng mellom antall soppkolonier og veksthemming, og begge variablene var påvirket av klima. Ut fra denne undersøkelsen kan en ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva en veksthemming på kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter kan skyldes.

2 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Summary We wanted to investigate why cereal plants nearby large sprayed plants of Matricaria perforata Merat some years were shorter and more chlorotic than the surrounding cereal plants. Nearby large sprayed plants of M. perforata both growth reduction (1998), growth increase (2000) and no effect (1999) was registered, assessed as germination of radish (Raphanus sativus L.) seeds (root length) in soil sample extracts. There was a growth retarding effect of the herbicides on radish roots and a higher effect of Ariane S than of Express. The number of fungal CFU in soil was higher close to M. perforata plants than farther away in 1998 and 1999, while the opposite was true in Number of CFU was correlated with a growth retarding effect, and both variables were affected by climatic conditions. From this investigation no reliable conclusions can be drawn about the reason for a growth retarding effect in cereals close to sprayed plants of M. perforata. Innledning Ved plogfri jordarbeiding blir det mer overvintrende ugras i åkeren enn dersom en pløyer høst eller vår (Skuterud et al. 2002). Balderbrå er en av ugrasartene som kan overvintre i stubben. Dersom den ikke er bekjempa ved stubbsprøyting får en store planter i åkeren året etterpå. Balderbrå kan bekjempes med visse frøugrasmidler. Etter sprøyting av store balderbråplanter kan den etterlate seg hull i åkeren. Vi har også i enkelte år observert at etter sprøyting på forsommeren på store balderbråplanter som var overvintra i stubb, var åkeren rundt døende balderbråplanter etter sprøyting kortere og lysere enn omkringliggende åker rundt usprøyta balderbråplanter. Vi har stilt oss spørsmålet om en mulig årsak til dette kan være at balderbrårøttene i sin dødskamp skiller ut kjemiske forbindelser som virker hemmende for røttene og veksten av kornet. En annen mulig årsak kan være at mengden saprofyttiske sopper øker rundt røttene på døende balderbrå og derfor også gir en viss vekstreduksjon på kornplantene rundt fordi de angriper røttene på kornplantene eller at soppene konkurrerer om plantenæringsstoffene. For å undersøke dette ble det som en del av prosjektet Skadegjørere i korn ved redusert jordarbeiding. Utvikling, bekjemping og sidevirkninger, med finansiering fra forskningsmidler over Jordbruksavtalen, utført registreringer i perioden i en egen forsøksserie og i andre felter.

3 148 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Materialer og metoder I perioden ble det lagt ut en egen forsøksserie (serie 1) på arealer i Ås med balderbråplanter overvintret i stubb og som bare ble vårharva. I tillegg ble det foretatt registreringer i Ås i et annet feltforsøk i 1998 der det ikke var sprøyta med glyfosat, men var vårharva, og i høsthvetefelt i 1999 (serie 2). Forsøkssted, kornart/sort og sprøytetid er oppgitt i Tabell 1. I den først nevnte forsøksserien ble det sprøyta med Express (tribenuron, 1 g v.s./daa) + 0,05% DP-klebemiddel og Ariane S (fluroksypyr + klopyralid + MCPA, 65 g v.s./daa). I den andre serien ble det sprøyta med 1 g tribenuron/daa (som Express (+ 0,05% DP-klebemiddel) i 1998 og som Granstar 75 DF i 1999). På hvert felt var det tre gjentak. Tabell 1. Forsøkssted, kornart/sort, sprøytedato og utvikling til kornet ved sprøyting. Table 1. Field location, cereal species/cultivar, date of spraying and development of cereals at spraying. Sted Kornart/sort Sprøyting/ Spraying Location Cereal species/ Dato Antall blad på kornet cultivar Date No. of cereal leaves Serie Norderås Havre/Celsia 4/6 3-4 Series Holstad Vårhvete/Tjalve 15/6 a 5 _ a 2000 Kirkejordet Havre/Olram 7/6 3-4 Serie Norderås Bygg/Thule 5/6 3-4 Series EnerstujordetHøsthvete 22/5 Sein sprøyting a Andre gangs sprøyting. Første gangs sprøyting ble ødelagt av regn. For å teste veksthemmende effekt rundt sprøyta balderbråplanter ble det tatt jordprøver (52 mm jordbor, 10 cm dybde) til bioassay minst 50 cm ifra ei balderbråplante og 5 cm fra ei balderbråplante på sprøyta og usprøyta ledd. Prøvene ble satt kjølig, fuktet opp natten over og påfølgende dag sentrifugert. Ekstraktet fra sentrifugeringen ble fryst ned fram til gjennomføring av bioassay. Bioassay ble utført med frø av reddik (Raphanus sativus L. cv. Cherry Belle orig. ) forspirt i 40 t som beskrevet av Haugland & Brandsæter (1996). Jordekstraktene ble tint i 16 t ved 20 C. Gjennomsiktige plastbokser ble brukt med to lag filterpapir fuktet med ml ekstrakt eller destillert vann (kontroll). Avhengig av ekstraktmengden, ble 10, 15 eller 20 frø lagt ut på filterpapiret. Boksene stod i mørke ved 20 C, med en vinkel på 45. Rotlengden ble målt etter tre døgn. Gjennomsnitt av de utlagte frø som % av kontroll i destillert vann er oppgitt i resultatene.

4 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Volumetrisk jordfuktighet ble målt (ThetaProbe, Delta-T Devices Ltd.) til 6 cm dybde i samme avstand fra balderbråen som ved jordprøvetaking til bioassay. For å registrere sopp i serie 1 ble det tatt tre stikk med jordprøvebor med diameter 25 mm til 10 cm dybde i samme avstand fra balderbråen som nevnt ovenfor ved prøvetaking til bioassay. Prøvene ble blandet godt og fryst før testing på laboratoriet. På laboratoriet ble jorda slemmet ut i vann og spredd utover agar (sur PDA) på petriskåler. Etter ca. en uke ble antall soppkolonier på agaren talt opp og regnet om til kolonier pr. gram jord (CFU). I 1998 ble det foretatt avlingskontroll på 1,0 m x 0,5 m rundt ei balderbråplante og uten balderbrå i serie 1 på Norderås. I serie 2 på Norderås i 1998 ble avlingskontroll foretatt på rutebasis uten å skille på avstand til balderbråplantene. Resultater og diskusjon Veksthemmende effekt (bioassay) Effekt av sprøyting og avstand til balderbråplante på rotlengder av reddik fra ekstrakt av jordprøver tatt ut til ulik tid etter sprøyting i serie 1 er vist i Figur 1 og i serie 2 er vist i Figur 2. I 1998 var det effekt av sprøyting og mer av Ariane S enn av Express (Figur 1). En avstand på 5 cm til balderbrå førte til veksthemming i forhold til 50 cm avstand. En tilsvarende tendens ble funnet i serie 2 dette året og det var her påvist en samspillseffekt mellom prøveuttakstid og nærhet til balderbråplanta: Det var veksthemmende effekt nærme balderbrå 4-6 uker etter sprøyting, men ikke 2 uker etter sprøyting (Figur 2). I begge serier var det tendens til mindre avling på usprøyta ledd enn på sprøyta ledd (Tabell 2). I serie 1 var det mindre avling rundt ei balderbråplante enn lenger unna. Tabell 2. Avling (kg/daa v. 15% vann) på Norderås i Table 2. Grain yield (kg/1000 m 2, 85% dry matter) at Norderås in Avstand til balderbråplante Usprøyta Express Ariane S Distance from M. perforata Unsprayed Serie 1 50 cm Series 1 5 cm Serie Series 2

5 150 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Rotlengde (% av dest. vann) Root lenght (% of dest. water) cm harvet 5 cm Usprøyta Unsprayed Express Ariane S Uker e. spr Weeks after treatment Figur 1. Effekt av ugrasmidler og avstand fra balderbråplante (50 cm, 5 cm) på spiring av reddik ved ulike tider etter sprøyting i serie 1 i 1998, 1999 og Kontrol dest. vann (=100%): 1998: 77 mm, 1999: 105 mm, 2000: 93 mm rotlengde. Figure 1. Effect of herbicides and distance from plant of M. perforata (50 cm, 5 cm) on germination of radish at different times after spraying in Series 1 in 1998, 1999 and Control dest. water (=100%): 1998: 77 mm, 1999: 105 mm, 2000: 93 mm root length.

6 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Rotlengde (% av dest. vann) Root lenght (% of dest. water) Usprøyta / Unsprayed tribenuron Uker e. spr. Weeks after treatment cm cm cm cm Figur 2. Effekt av sprøyting og avstand fra balderbråplante (50 cm, 5 cm) på spiring av reddik ved registrering til ulike tider etter sprøyting i serie 2 i 1998 og Kontroll dest. vann (=100%): 1998: 77 mm, 1999: 111 mm rotlengde. Figure 2. Effect of herbicide treatment and distance from plant of M. perforata (50 cm, 5 cm) on germination of radish at different times after spraying in Series 2 in 1998 and Control dest. water (=100%): 1998: 76 mm, 1999: 111 mm root length. I 1999 var det ingen signifikante effekter av sprøyting eller avstand til balderbråplante på rotlengden av reddik verken i serie 1 (Figur 1) eller serie 2 (Figur 2). Det var riktignok en tendens til veksthemming nærmest balderbrå der det var sprøyta med Ariane S. I serie 1 var det sikkert mer veksthemming 2 uker etter sprøyting enn 4 uker etter sprøyting. I 2000 i serie 1 var det mest veksthemming lengst unna balderbråplantene, noe som var motsatt av det en fant i 1998 og dels i 1999 (Figur 1). Veksthemmingen avtok jo lenger tid det gikk etter sprøyting i Dette var spesielt tilfelle der det var sprøyta. Tørken i perioden mellom sprøyting og prøveuttak i 2000 kan ha påvirket den veksthemmende effekten, for eksempel via dårlig effekt av sprøyting på balderbrå (Tabell 3). Men dette kan ikke være hele årsaken, da det ble funnet mer veksthemming på usprøyta ledd i 2000 enn i 1998 og dels 1999 i forhold til destillert vann. Tørken kan også ha påvirket dette.

7 152 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 3. Middel relativ luftfuktighet på sprøytedagen (RHSP), middel lufttemperatur 3 dager etter sprøyting (LT3ESP), sum nedbør 3 dager før sprøyting (NB3FSP) og sum nedbør fra sprøyting til prøveuttak (NBSPRG), og jordfuktighet ved prøveuttak (JFRG) på feltene. Table 3. Mean relative humidity at the day of spraying (RHSP), mean air temperature 3 d after spraying (LT3ESP), sum precipitation 3 d prior to spraying (NB3FSP), sum precipitation from spraying to assessment (NBSPRG), and soil moisture at assessment (JFRG) in the fields. Uker e. spr. RHSP LT3ESP NB3FSP NBSPRG JFRG Weeks a. trmt. (%) a ( C) a (mm) a (mm) a (vol. %) Serie 1 /Series 1: , , , , , , , , , , b , , , , , , , ,9 Serie 2 /Series 2: , , , , , , , ,6 a Meteorologisk stasjon Ås. b Vannet 1,5 t før prøveuttak. I gjennomsnitt over år i serie 1 var det ingen effekt av avstand til balderbråplanta, Ariane S reduserte rotlengden mer enn Express, som igjen ga kortere rotlengde enn usprøyta (Figur 1). Det var en tendens til at Ariane S og Express hadde motsatt effekt av avstand til balderbrå. Noe av årsaken til dette kan være at ledd med Ariane S hadde høyere jordfuktighet nærme balderbråplanta enn lenger unna, mens det motsatte var tilfelle for Express (tendens til signifikant samspill mellom sprøyteledd og nærhet til balderbrå (P=0.0658) for jordfuktighet) (Tabell 4). Tabell 4. Jordfuktighet (volum % vann) ved ulik sprøyting og avstand fra balderbråplante i serie 1. Gj.sn. over år. Table 4. Soil moisture (volume % water) in different treatments and distance from plants of M. perforata in Series 1. Average over years. Avstand fra balderbråplante Usprøyta Express Ariane S Distance from M. perforata Unsprayed 50 cm 32,5 32,8 31,9 5 cm 32,3 32,0 33,0

8 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 5. Virkning av ugrasmidler og avstand fra balderbråplante på soppkolonier i jord (1000 CFU pr. g jord) i serie 1. Table 5. Effect of herbicides and distance from plant of M. perforata on fungal colonies in soil (1000 CFU per g soil) in Series Gj.sn. Uker e. spr Weeks after treatment Sprøyting / Spraying Usprøyta Unsprayed Express Ariane S i.s. P=0,05 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Avstand til balderbråplante / Distance from M. perforata 50 cm cm i.s. i.s. i.s. P=0,04 i.s. i.s. i.s. i.s. Det var forskjell på de to felles prøvetakingstider i serie 1 i de ulike år: I 1999 og 2000 var det mindre reduksjon i rotlengden 4 uker etter sprøyting enn 2 uker etter sprøyting, mens det var ubetydelig forskjell mellom uttakstider i 1998 (figur 1). Det kan bety at plantevernmidlene har holdt seg i jorda kortere i 1998 enn i 1999 og 2000, eller at klimaet ved prøvetidspuktene har virket inn. Det ble gjort korrelasjonsanalyser mellom relativ rotlengde av reddik, jordfuktighet ved prøvetaking og temperatur- og nedbørsrelaterte variable rundt sprøyting, for 3, 7 og 14 dagers periodene før prøvetaking, og fra sprøyting til prøvetaking. Det ble påvist signifikante korrelasjoner mellom reddikrotlengden og klimavariable. Sum nedbør fra 3 dager før sprøyting til sprøyting og fra sprøyting til prøvetaking og var mest korrelert med rotlengden (hhv. r=0,57 og r=0,59, Tabell 3). Det er mulig at prosesser i plantene går seinere ved tørke, deriblant også en eventuell utskillelse av veksthemmende stoffer fra balderbrå. For de mest korrelerte variablene rundt sprøyting og før/ved prøveuttak ble det kjørt en stegvis regresjonsanalyse (forlengs metode med signifikansnivå for inngang i modellen på 0,20) og regresjonslikninga ble: RELROT=5,298 1,476*JFRG + 6,735*LT3ESP + 1,115*NB3FSP + 0,243*NBSPRG (R 2 =0,44) (forklaring se Tabell 3). Jordfuktighet og nedbør virket i hver sin retning på rotlengden. I 2000 med lite målt nedbør ble det vannet før prøveuttak, slik at det blir høyere jordfuktighet der det før var tørt. Middeltemperaturen 3 dager etter sprøyting var en korreksjonsfaktor, fordi korrelasjonskoeffisienten (r=-0.24) hadde motsatt fortegn sammenliknet ved regresjonslikninga.

9 154 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Saprofyttiske sopper Det ble funnet signifikant mer sopp på sprøytede ruter ved en prøveuttaking i Ellers var det også tendenser til det samme ved en annen prøveuttaking i 1998 og den siste uttakingen i I 1999 ble det ikke registrert noen slike utslag. Prøver tatt ut 5 cm fra balderbråplanten hadde i ett tilfelle i 1998 og ett i 1999 en tendens til mer sopp enn prøver tatt ut 50 cm fra planten. I gjennomsnitt over 3 år var det ingen forskjeller mellom de to leddene (Tabell 5). En uke etter sprøyting i 2000 ble det funnet signifikant samspill mellom sprøyting og avstand til balderbråplantene, mens det for øvrig ikke ble påvist noe sikkert samspill (ikke vist). 120 % rotlengde / % root length CFU:1000 Figur 3. Forhold mellom reddikrotlengde (% av dest. vann) og soppkolonier (CFU:1000) i ulike år (blå=1998, rød=1999, grønn=2000) og til ulike tider etter sprøyting ( = 1 uke, = 2 uker, = 4 uker, og = 6 uker etter sprøyting) i serie 1. Regresjonslinja for 1-4 uker etter sprøyting (, R 2 =0,50, P= 0,0001) og for 6 uker etter sprøyting (, i.s.) er vist. Figure 3. Relationship between root length of radish (% of dest. water) and number of fungal colonies (CFU:1000) in different years (blue=1998, red=1999, green=2000) and at various times after spraying ( = 1 week, = 2 weeks, = 4 weeks, and = 6 weeks after treatment) in Series 1. Regression line for 1-4 weeks after treatment (, R 2 = 0.50, P= ) and for 6 weeks after treatment (, n.s.) are shown. Det ble gjort tilsvarende korrelasjons- og regresjonsanalyser som for reddikrotlengden. Generelt var nedbørsvariable mer korrelert med antall soppkolonier enn temperaturvariable. Rundt sprøyting var middeltemperatur (r=-0,38) og relativ luftfuktighet (r=-0,72) på sprøytedagen og nedbør 3 dager før (r=-0,67) og 3 dager etter (r=-0,56) sprøyting mest korrelert med antall soppkolonier. Sum nedbør 7 dager før prøvetaking (r=-0,60) og middeltemperatur 14 dager før prøvetaking (r=-0,23) var de nedbørs- og temperaturvariable før prøvetaking som var mest korrelert med

10 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) antall soppkolonier. I stegvis multippel regresjon ble relativ luftfuktighet på sprøytedagen (RHSP) og sum nedbør 3 dager før sprøyting (NB3FSP) tatt med (SOPP=325,7 0,344*NB3FSP- 3,944*RHSP, R 2 =0,57). Sammenheng mellom veksthemmende effekt og saprofyttiske sopper Avstand til balderbråplantene og de ulike sprøyteledd førte ikke til forskjellig sammenheng mellom rotlengde og soppkolonier (CFU:1000). Derimot ble sammenhengen påvirket av år/sted og uttakstider (Figur 3). I 2000 ble det funnet mer sopp og større variasjon i veksthemmende effekt enn i 1998 og Det var en negativ sammenheng mellom rotlengde og soppkolonier 1-4 uker etter sprøyting, men ikke 6 uker etter sprøyting. Årsaken til dette kan være at soppkoloniene skiller ut veksthemmende stoffer, at veksthemmende stoffer fra jorda virker positivt på soppene, eller at det er en felles faktor (jord/klima) som påvirker både veksthemming og soppantallet. Siden år/sted og prøvetakingstider påvirker sammenhengen sopp-rotlengde, tyder dette på at klima og jordforhold har betydning. Fortegn på korrelasjonskoeffisientene indikerer at nedbør- og temperaturvariable påvirker rotlengde og sopp i motsatt retning (se over). Konklusjon Nærme sprøyta balderbråplanter ble det påvist både veksthemming, vekstfremming og ingen effekt på vekst av reddikrøtter. Det ble funnet en veksthemmende effekt av ugrasmidlene, mer av Ariane S enn av Express. Antall soppkolonier i jorda var høyere i nærheten av balderbråplantene i 1998 og 99 enn lenger ifra, mens bildet i 2000 var motsatt. Det ble påvist sammenheng mellom antall soppkolonier og vektshemming, og begge variablene var påvirket av klima. Ut fra denne undersøkelsen kan en ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva en veksthemming på kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter kan skyldes.

11 156 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) Referanser Haugland, E. & L.O. Brandsæter Experiments on bioassay sensitivity in the study of allelopathy. Journal of Chemical Ecology 22: Skuterud, R., K.S. Tørresen, O. Elen, B. Henriksen & A. Andersen Plantevern i korn ved redusert jordarbeiding. Effekter i langvarige forsøk. U. Abrahamsen (Ed), Jord- og plantekultur 2002, Planteforsk Grønn forskning 1/2002:

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima

Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima 335 Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima Guro Brodal, Oleif Elen / guro.brodal@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete

Detaljer

Ugrasbekjemping i grasmark

Ugrasbekjemping i grasmark Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer 294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Feltforsøk Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013

Feltforsøk Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 Feltforsøk 2012 Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 - i samarbeid med «Det nasjonale prosjektet fra 2013-2016 - finansiering

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Detaljer

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve Work on storage diseases on apple by Bioforsk Jorunn Børve Apple storage in Norway Short time storage (until December 1 or February for juice) Ordinary cold storage MA and CA? Aroma main cultivar, new

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Landbruksavløser Medarbeider delelager Tankbilsjåfør Feltarbeid skogbruk Forsøkstekniker jordbruk

Landbruksavløser Medarbeider delelager Tankbilsjåfør Feltarbeid skogbruk Forsøkstekniker jordbruk C U R R I C U L U M V I T A E - E S P E N H A U G L A N D PERSONOPPLYSNINGER Fødselsdato: 11. november 1962 Adresse: Magisås, 9350 Sjøvegan. Telefon: Privat: 77 17 42 51 Mobil: 99 22 46 38 E-post: espen.haugland@bioforsk.no

Detaljer

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Bladminerfluer i vårkorn

Bladminerfluer i vårkorn Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær 557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars

Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars 454 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars Rolf Nestby / rolf.nestby@planteforsk.no. Planteforsk Kvithamar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver 211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras 368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Halm og høstbehandling

Halm og høstbehandling Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver 217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Ugrasmiddel i purre, friland. 2014

Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Selv om virkningen på tungraset på ledd 5 var dårlig, ga dette leddet høgest avling. Det er grunn til å prøve Legacy videre med flere kombinasjoner i B, C og D-behandlingene.

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter Lyskvalitet og melduggbekjempelse Mikroalger store muligheter Meldugg - Mikroalger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Use of light in greenhouse crop disease management Samarbeide mellom

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer