Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn"

Transkript

1 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk Plantevernet Sammendrag Redusert (plogfri) jordarbeiding fører til økning av både ett-, to- og flerårige ugrasarter og økt behov for sprøyting. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting er viktig for å bekjempe ugraset og opprettholde avlinga ved redusert jordarbeiding i vårkorn. I områder/år med sein høsting og mye kveke blir kveka bedre bekjempa om våren eller i moden byggåker enn i stubben om høsten. Dersom havre blir dyrka året før, kan spillkorn være et problem spesielt ved redusert jordarbeiding. Vårpløying er et alternativ til høstpløying. Før etablering av høstkorn har en ofte lite tid til kvekebekjemping om høsten. Sprøyting i moden byggåker er et alternativ her. Mot nyspirte planter av andre grasarter fins det ugrasmidler som kan brukes i kulturen. Tofrøblada ugras bekjempes best ved en vårsprøyting.

2 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Summary The abundance of annual, biennial and perennial weeds and the need for weed control may increase with reduced tillage (without ploughing). Post-emergence herbicide treatment and glyphosate treatment were necessary to control weeds and maintain grain yield with reduced tillage. In areas/years with late harvests and much Elymus repens, glyphosate treatment in spring or in ripe barley crop may be better than in the stubble in autumn. Volunteer oats can increase with reduced tillage. Spring ploughing is an alternative to ploughing in the autumn. Grønnkunnskap 23 Before sowing winter cereals there is often little time for control of E. repens in the autumn. Spraying in ripe barley is an alternative. Against recently emerged plants of other grasses there are available herbicides. Broadleaved weeds in winter cereals can best be controlled with a herbicide treatment in spring. Nøkkelord: redusert jordarbeiding, korn, ugras Key words: cereals, reduced tillage, weeds Innledning Det har etter hvert blitt en utbredt bruk av en eller annen form for endra jordarbeiding i kornproduksjonen her i landet. Dette kan resultere i mer ugras hvis en er uheldig med ugrasbekjempelsen. Spesielt kveke kan bli et problem i områder og år der innhøstinga er sein. Dette er ofte tilfelle i Trøndelag og de to foregående år også på Østlandet. Det var derfor mange steder mye kveke, men også annet ugras i fjor. Både i Trøndelag og på Østlandet ble det høstet tidlig i fjor og det var behov for og ble utført mye sprøyting i stubben høsten 22. Planteforsk Plantevernet har i samarbeid med Planteforsks forskingsentre Kvithamar og Apelsvoll og Solør-Odal forsøksring i perioden 1993 til 21 utført to prosjekter med plantevern ved redusert jordarbeiding i vårkorn ved hjelp av midler over jordbruksavtalen. Fem felt ble startet opp høsten 1993 og ble avsluttet høsten 2, med unntak av feltet på Kvithamar (Wikmark) som ble avsluttet høsten Ulik jordarbeiding i kombinasjon med ulike planteverntiltak ble utført årlig. Ulike typer skadegjørere og

3 23 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Grønnkunnskap 23 nyttedyr ble undersøkt. På bakgrunn av disse feltene og andre spesialundersøkelser i disse prosjektene og andre(s) erfaringer vil denne presentasjonen ta for seg ugrasbekjempelse både i vårkorn og høstkorn. Vårkorn Prosjektene med plantevern og jordarbeiding viste at det ble mer ugras og økt behov for sprøyting ved redusert jordarbeiding (Figur 1). Både ett-, toog flerårige arter økte. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting var viktig for å bekjempe ugraset ved minkende jordarbeidingsintensitet. Figur 2 viser at avlinga ble opprettholdt og ugraset med visse unntak (se nedenfor) ble bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det årlig ble sprøyta med _ kvekedose glyfosat i stubben og med full dose frøugrasmiddel på forsommeren. Resultatene viste at en i tillegg til kveka bør ta hensyn til de ettog toårige ugrasartene (frøugras) hvis en praktiserer redusert jordarbeiding. De viktigste frøugrasartene vi observerte var balderbrå, tunrapp, knereveumpe og vassarve. Hvis det er mye av disse om høsten, bør det sprøytes tidligere enn den tradisjonelle kvekesprøytinga og med 1/2 kvekedose glyfosat, for å hindre frøformering og overvintring av planter som blir vanskelige å bekjempe neste år. Lett høstharving vil også redusere frøproduksjon og overvintrende frøugras noe. Mer frøugras spirte i våre forsøk ved redusert jordarbeiding fordi frøbanken i jorda økte. Skadeterskelen for bekjemping ble overskridet oftere og frøugrassprøyting på forsommeren ble viktigere enn ved tradisjonell jordarbeiding. Et modellforsøk viste derimot at mindre frøugras spirte ved minkende jordarbeidingsintensitet dersom tilførsel av nye frø til jorda ble forhindret. Andre steder har det blitt økende forekomster av markrapp ved redusert jordarbeiding. I bygg og hvete kan isoproturon (Arelon) og jodsulfuron (Hussar) brukes mot nyspirte planter av knereverumpe (ikke Hussar), tunrapp og markrapp. I tillegg virker de mot tofrøblada ugras. Et ugras som spesielt opptrådte ved redusert jordarbeiding var spillkorn av havre dersom havre ble dyrka året før. Dette er årsak til en del ugras på feltene på Østlandet i enkelte år i Figur 2. Spiretrege havresorter fører til større problem med spillkorn. Dette er et problem ved dyrking av korn til såfrø eller mat. Ingen ugrasmidler er godkjent til bekjemping av spillkorn i korn. Tofrøblada rotugras, som åkertistel og åkerdylle, økte mer ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. I våre forsøk ga sprøyting ved 3-4 bladstadiet

4 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): til kornet noe effekt på åkertistel. Men best virkning får en med et middel inneholdende MCPA brukt 4 uker etter oppspiring (kornet ca. blad) på forsommeren. Rotugraset må ha utvikla stor rosett for å oppnå god virkning. Men det er også viktig ikke å sprøyte for seint. Hvis det nærmer seg skyting til kornet, kan det føre til avlingsreduksjon. Sprøyting i stubben om høsten med et glyfosatpreparat dersom det er tidlig høsting og god gjenvekst, kan også virke bra. Det er eksempel fra år tilbake med 4 dl glyfosatpreparat/ daa som ga god effekt ved god gjenvekst. Dosen på etiketten er -7 dl/daa. I år med tidlig høsting og god gjenvekst, som det var i fjor på Østlandet, vil antakelig dl/daa gi god effekt. Grønnkunnskap 23 Flerårige grasugras, og spesielt kveke som nevnt innledningsvis, kan skape problemer ved redusert jordarbeiding. I Trøndelag var det en uvanlig tørr sommer i fjor, mens det på Østlandet var varmt, men sjelden tørt. Kveke trives generelt bedre i en fuktig sommer enn en tørr sommer. I tørkesomre konkurrerer kveka dårligere med kornet, selv om åkeren er tynn. For kveke gjelder at jo tidligere høsting, som det var i fjor, jo bedre forhold er det for kvekebekjemping i stubben. Hvis en får høsta i august, får kveka som regel tilstrekkelig tid til god nok gjenvekst før stubbsprøytinga. I våre forsøk holdt 1/2 kvekedose hvert år også kveka i sjakk ved redusert jordarbeiding i områder med tidlig høsting. Unntaket var i Solør (Brandval) og Trøndelag (Wikmark) i enkelte år der kveka ved sein høsting ikke fikk nok gjenvekst ved stubbsprøyting, noe som resulterte i mye kveke året etter (Figur 2). Da er sprøyting i moden åker eller 3-4 dager før forventa våronn bedre. På Wikmark-feltet ble storkvein et problem i tillegg til kveke. Mot denne arten var vårsprøyting av glyfosat ikke effektivt nok i 2 av 3 år. Sprøyting i moden byggåker er forbeholdt områder/år med kort vekstsesong eller sein høsting. Det må gå minst 7 dager fra sprøyting til høsting. Mot kveke er normale doser 3 dl (kan går ned til 2 dl) i moden byggåker og 3-4 dl ved stubbsprøyting med et glyfosatpreparat. Det fins mange glyfosatpreparater på markedet. Disse er likeverdige. En bør passe opp for vind og avdriftskade til for eksempel høsthvete. Generelt for å få god effekt av stubbsprøyting bør halmen kuttes og spres godt eller fjernes. Dette gjør det lettere for kveka å stikke igjennom og sikrer at sprøytevæska når kvekeplantene. Brenning av halmen forsinker utvikling av kveka og fører til senere sprøytetid. Lett høstharving fører til forsinka utvikling av kveke og dermed forsinka sprøytetid eller redusert virkning av kvekesprøytinga. Men, i fjor fikk en trolig nok gjenvekst hvis en harva like etter høsting. Generelt bør kveka ha

5 232 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Grønnkunnskap 23 minst 3 blad ved sprøyting. Ved flere blad, for eksempel blad, får en heller bedre virkning. Det er bedre at kveka er stor enn at det er varmt; sprøyting i slutten av september går ofte greit. Det bør være oppholdssvær -6 timer etter sprøyting. Hvis en i siste halvdel av september ikke har høstharva, men tenker å gjøre det, bør en heller sprøyte først og så vente noen dager (minst 7, helst 14 dager etter sprøyting) før en høstharver. Hvis en velger å pløye om høsten etter sprøyting, gir dette bedre effekt enn bare sprøyting. Det bør helst gå 14 dager etter sprøyting, men det kan til nød gå med 7 dager. Vårpløying er et alternativ der en ikke kan eller ønsker å pløye om høsten. Pløying om våren har i våre forsøk gitt nesten like bra effekt på ugraset som høstpløying (Figur 1). Fangvekster og kveke er ikke en god kombinasjon. Hvis en har mye kveke, bør en ikke ha fangvekster. En kan ikke sprøyte om høsten dersom en har fangvekster, men må vente til våren med å gjøre noe (sprøyting eller pløying). Hvis en har kløver som fangvekst, er det best å pløye for å sanere kløveren; glyfosat virker dårlig mot kløver. Enkelte har hevdet at glyfosat virker dårligere mot kveke etter noen gangers sprøyting. En kan stille seg spørsmålet om kveka har blitt resistent overfor glyfosat. Det er her heller trolig snakk om at kveka har en viss grad av variasjon i toleranse overfor glyfosat. Planteforsk Plantevernet har begynt å se på ulike kvekekloners toleranse overfor glyfosat. Potteforsøk med innsamla materiale tyder på at det er noe forskjell på klonenes toleranse overfor glyfosat. En ønsker å undersøke dette nærmere. Dersom noen har areal med kveke de har sprøyta to eller flere ganger, og som en mener er sterk overfor glyfosat, ønsker vi at dere kontakter Planteforsk Plantevernet. Høstkorn Når det gjelder høstkorn pløyer vel de fleste før såing, men noen prøver seg kanskje på direktesåing eller såing etter bare høstharving. Ofte blir det liten tid og mulighet for kvekebekjemping før såing av høstkorn. En mulighet er sprøyting med et glyfosatpreparat i moden byggåker. Ved tidlig høsting er et annet alternativ å stubbe høyt, sprøyte kort tid etter høsting, pløye etter 7 dager og deretter så. En må regne seg bakover fra siste sådato. Selv om dette ikke er beste metode, så blir det en viss effekt av dette.

6 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Erfaring har vist at markrapp øker ved mye redusert jordarbeiding og høstkorndyrking. Markrapp setter ikke frø og skaper ikke problemer der en pløyer og dyrker vårkorn. I høstkorn bekjempes markrapp, tunrapp og knereverumpe med 1/2 dose høst + 1/2 dose tidlig vår (til sammen full dose) eller full dose tidlig vår av isoproturon (Arelon). Jodsulfuron (Hussar) kan også brukes mot markrapp og tunrapp om våren. Disse midlene virker mot tofrøblada frøugras også. Se ellers etiketten. Mye av det tofrøblada ugraset som spirer om høsten dør ut i løpet av vinteren. Resten bekjempes best med en vårsprøyting ved begynnende vekst. Vårsprøyting er også mest skånsomt mot kornet og gir som regel størst avling. Grønnkunnskap 23 Konklusjon Redusert (plogfri) jordarbeiding fører til mer ugras og økt behov for sprøyting. Både ett-, to- og flerårige arter øker. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting er viktig for å bekjempe ugraset ved redusert jordarbeiding. I feltforsøk med jordarbeiding i vårkorn ble avlinga opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det årlig ble sprøyta med 1/2 kvekedose glyfosat i stubben og med full dose frøugrasmiddel på forsommeren. I områder med sein høsting og mye kveke blir kveka bedre bekjempa om våren eller i moden byggåker enn i stubben om høsten. Dersom havre blir dyrka året før, kan spillkorn være et problem spesielt etter redusert jordarbeiding. Dette er et problem ved dyrking av korn til såfrø eller mat. Vårpløying er et alternativ til høstpløying. I høstkorn har en ofte lite tid til kvekebekjemping om høsten. Sprøyting i moden byggåker er et alternativ her. Mot nyspirte planter av andre grasarter (markrapp, tunrapp og knereverumpe) fins det tilgjengelige midler på markedet. Tofrøblada ugras bekjempes best ved en vårsprøyting.

7 234 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): Grønnkunnskap 23 % ugrasmasse Høstpløying Vårpløying Høstharving Vårharving Usprøyta Glyfosat ( g/daa) Frøugrasmiddel Glyfosat + frøugrasmiddel Figur 1 Effekt av ugrasmidler og jordarbeiding på sum ugras (% av total plantemasse) 1-3 uker før høsting. Gjennomsnitt av 4 felt og 7 (4) år. U=usprøyta, G=glyfosat ( g/daa), H=frøugrasmiddel, GH=glyfosat + frøugrasmiddel.

8 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3): % ugrasmasse Wikmark Brandval Norderås Apelsvoll Hauer Kornavling (kg/daa) 8 Wikmark Brandval Norderås Apelsvoll Hauer Grønnkunnskap 23 Høstpløying Vårpløying Høstharving Vårhavring Direktesåing Figur 2 Utvikling av ugras (% av total plantemasse) 1-3 uker før høsting og kornavling på felter med ulik jordarbeiding der alle ledd var sprøyta med et frøugrasmiddel årlig og ledd med harving eller direktesåing i tillegg var sprøyta med halv kvekedose glyfosat årlig. HP= høstpløying, VP=vårpløying, HH=høstharving, VH=vårharving, DS=direktesåing.

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no

Detaljer

Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet

Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Miljø 215-konferansen 211 Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Kirsten Semb Tørresen 1, Marianne Bechmann 1, Lars Olav Brandsæter 1,2, Arne Hermansen 1, Aina Røste

Detaljer

Gallup Super 360. Registreringsnummer:

Gallup Super 360. Registreringsnummer: Gallup Super 360 P102 Oppbevares utilgjengelig for barn. P261 Unngå innånding av aerosoler. P405 Oppbevares innelåst. Bruk egnet verneutstyr (se forsiktighetsregler). Uskadeliggjør tomemballasjen (se avfallshåndtering).

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

7. Effekter av redusert jordarbeiding

7. Effekter av redusert jordarbeiding 7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med tidligere år Hugh Riley 1), Svein Selnes 1) & Per Ove Lindemark

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter 146 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) 146-156 Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter Growth retarding effect in cereal plants nearby sprayed plants of Matricaria perforata

Detaljer

Nettoinnhold: Regnfast etter 1 time. Best under vanskelige forhold. Høy konsentrasjon. Redusert avdrift NO, 1501, S

Nettoinnhold: Regnfast etter 1 time. Best under vanskelige forhold. Høy konsentrasjon. Redusert avdrift NO, 1501, S 180.000 Glyfosat et systemisk ugrasmiddel 160.000 Regnfast etter 1 time Høy konsentrasjon Best under vanskelige forhold Sammensetning: Kaliumsalt av glyfosat: 588 g/l. Tilsvarer 480 g glyfosat pr. liter.

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer 294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Nettoinnhold: 10 L. Behandlingsfrist Moden byggåker uten gjenlegg: 7 dager. REG. NR Avgiftsklasse 1

Nettoinnhold: 10 L. Behandlingsfrist Moden byggåker uten gjenlegg: 7 dager. REG. NR Avgiftsklasse 1 L1011346 NORW/07T PPE 4054282 Glyfosat - suspensjonskonsentrat Til bekjempelse av de fleste grasarter og tofrøbladet ugras, både ett- og flerårige, samt løvkratt i jord-, hage- og skogbruksvekster. Les

Detaljer

20 L. Ugrasmiddel. Mot kveke, andre ugras og løvkratt

20 L. Ugrasmiddel. Mot kveke, andre ugras og løvkratt Glyphogan Eco Ugrasmiddel Mot kveke, andre ugras og løvkratt Virksomt stoff: glyfosat 360 g/l Formulering: Vanløsig konsentrat Registeringsnummer: 2009.92.14 Avgiftsklasse: 1 Virkmåte: HRAC G Registeringsansvarlig/

Detaljer

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Kveke: Biologi og bekjempelse

Kveke: Biologi og bekjempelse Kveke: Biologi og bekjempelse Solhuset, Slitu 8. desember 211 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Litt dagligdags om kveka. Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege,

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern

Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 58 2012 Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern Reduced tillage and consequences for plant protection Kirsten Semb Tørresen 1, Ingerd Skow Hofgaard

Detaljer

Ugrasbekjemping i grasmark

Ugrasbekjemping i grasmark Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key

Detaljer

Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern

Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern 30 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern Modell for simulering av plantevernbehovet Haldor Fykse 1) / haldor.fykse@ipm.nlh.no Espen Haugland 2) / espen.haugland@planteforsk.no

Detaljer

Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding

Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Foto: Till Seehusen Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Guro Brodal og Ingerd S Hofgaard Foto: Till Seehusen Planterester som smittekilde for soppsjukdommer For å få angrep må det være

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Foto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng

Foto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng Foto: Trygve S. Aamlid Plantevern i frøeng 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Kontroll av hønsehirse

Kontroll av hønsehirse Kontroll av hønsehirse Juni 2017 UNNGÅ HØNSEHIRSE PÅ GÅRDEN Unngå «smitta» maskiner/redskap inn på gården - reingjøring Størst risiko: skurtresker/ maishøster, halmpresse, rundballepresse, beitepusser

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Attribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge

Attribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge ttribut Twin Gjennestad 03.04.2017 ttribut Twin Norge ttribut Twin erfaringer 2016 Godt tatt mot i markedet Tørre forhold ved behandling ikke gunstig for produktet. Ligger det vare på lager hos sluttbruker?

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jodsulfuron Konsentrat løst i olje

Jodsulfuron Konsentrat løst i olje 500 ml Jodsulfuron Konsentrat løst i olje Hussar OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Sammensetning: Jodsulfuron... 100 g/ l Mefenpyrdietyl...

Detaljer

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr

Vekstnytt korn og potet Nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 2 13.05.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2010 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge

Detaljer

INTEGRERT PLANTEVERN HOS NORSKE KORNBØNDER

INTEGRERT PLANTEVERN HOS NORSKE KORNBØNDER NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 49, 2015 INTEGRERT PLANTEVERN HOS NORSKE KORNBØNDER Resultater fra en spørreundersøkelse om holdninger til og bruk av integrert plantevern VALBORG KVAKKESTAD OG

Detaljer

Ugrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås

Ugrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås Ugrasforsøk 2014 Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Grønnsaker, frukt og bærplaner er ikke med i dette tilbudet. Det er løpende kontakt med hagebruksringene om

Detaljer

Agronomi og økonomi på demonstrasjonsgardar med korn

Agronomi og økonomi på demonstrasjonsgardar med korn 106 R. Berland et al / Grønn kunnskap 7 (2) 106-113 Agronomi og økonomi på demonstrasjonsgardar med korn Agronomy and economy at demonstration farms for cereal production Randi Berland 1) /randi.berland@norsok.no

Detaljer

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Dyrkingsveiledning Erter til modning Dyrkingsveiledning Erter til modning Norsk Landbruksrådgiving SørØst Ajourholdt 08.04.2014 av: bjoern inge.rostad@lr.no Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein(ca.20 25 %) og er en viktig proteinkilde

Detaljer

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Base page. Jodsulfuron og Diflufenikan. Konsentrat løst i olje

Base page. Jodsulfuron og Diflufenikan. Konsentrat løst i olje Base page 5 liter Hussar Tandem OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Sammensetning: Jodsulfuron... 10 g/ l Diflufenikan... 150 g/ l FARE Irriterer

Detaljer

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard Korn Foto: Mikkel Bakkegard Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Front Page. Jodsulfuron Konsentrat løst i olje. 500 ml NO E. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.

Front Page. Jodsulfuron Konsentrat løst i olje. 500 ml NO E. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no. Front Page Sammensetning: Jodsulfuron... 100 g/ l Mefenpyrdietyl... 300 g/ l Fyllstoffer... 730 g/ l 500 ml Jodsulfuron Konsentrat løst i olje Hussar OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete,

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 2 (2) 39 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@bioforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Redusert jordarbeiding og glyfosat

Redusert jordarbeiding og glyfosat Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 145 27 Redusert jordarbeiding og glyfosat En sammenstilling av norske og internasjonale forsknings- og overvåkingsresultater, samt en småskala feltstudie av avrenning av glyfosat

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Nettoinnhold: 10 L L1005683 NORW/12S PPE 4046981. Prosulfokarb - emulsjonskonsentrat Mot ugras i høstkorn, potet og grasfrøeng.

Nettoinnhold: 10 L L1005683 NORW/12S PPE 4046981. Prosulfokarb - emulsjonskonsentrat Mot ugras i høstkorn, potet og grasfrøeng. L1005683 NORW/12S PPE 4046981 Prosulfokarb - emulsjonskonsentrat Mot ugras i høstkorn, potet og grasfrøeng. Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Prosulfokarb 800 g/l, fyllstoffer 250 g/l

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster

Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster Fagdag om bruk av ny teknologi i kornproduksjonen Kjølstad gård, Ås, 9. mai 2017 kl. 17.00 19.30 Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og Therese W. Berge NIBIO, Avdeling skadedyr og ugras Høgskoleveien

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

Effekter av ulik jordarbeiding i korn

Effekter av ulik jordarbeiding i korn VOL 1 - NR. 5 - DESEMBER 2015 Effekter av ulik jordarbeiding i korn Kirsten Semb Tørresen 1, Eva Skarbøvik 1, Sigrun Kværnø 1, Marianne Bechmann 1, Marianne Stenrød 1, Ole Martin Eklo 1, Guro Brodal 1,

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak Beskrivelse av sordninger tiltak Kilde: Lillian Øygarden, Jens Kværner og Arne Grønlund 2008. Evaluering av regionale miljøprogram (RMP). Vurdering av ordningene Avrenning til vassdrag og plantevernmidler.

Detaljer

Mekanisk ugrasregulering i korn

Mekanisk ugrasregulering i korn Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering

Detaljer

Vanskelig ugras i potet bekjemping av svartsøtvier og hønsehirse

Vanskelig ugras i potet bekjemping av svartsøtvier og hønsehirse Vanskelig ugras i potet bekjemping av svartsøtvier og hønsehirse Foto: Siri Abrahamsen, NLR Viken Kirsten Semb Tørresen NIBIO, Divisjon bioteknologi og plantehelse, Ås Potet 2017, Scandic Ringsaker, Furnes

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Front Page UN Jodsulfuron Konsentrat løst i olje 500 ml. Reg. nr.: Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for

Front Page UN Jodsulfuron Konsentrat løst i olje 500 ml. Reg. nr.: Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for Front Page Sammensetning: Jodsulfuron... 100 g/ l Mefenpyrdietyl... 300 g/ l Fyllstoffer... 730 g/ l ADVARSEL Gir alvorlig øyeirritasjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes

Detaljer