Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009"

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/ Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting om høsten Fôrkvaliteten av årets grovfôr Siste frist for slått om høsten Grasprognose for 2. slått Av Tønnes Hamar Ut fra tidligere erfaringer er utviklingen av kvaliteten omtrent lik uansett høyde over havet. Kvaliteten av timotei-/engsvingeleng (noe flerårig raigras ved kysten): Uker etter 1. slått FEm/kg ts. 0,93 0,89 0,85 0,79 0,75 Det er også viktig å ha rimelig godt vær under høstingen, så det kan lønne seg å følge med på langtidsvarslene. Værmeldingen på er bra. Sauer på beite Av Tønnes Hamar Fluemakk: Ved varmt og fuktig vær i juli, august og september er det fare for at spyfluene kan legge egg i ulla som raskt utvikler seg til larver som spiser seg inn i huda, og det blir livstruende. Se til dyra så ofte en har anledning, særlig de som går i lavlandet og i skogsområdene. De som har anledning til å samle dyra bør spraye dem på ulla med Abbeydiaz 60 (tidl. Neozidol). Dette holder angrepene unna i 2-3 uker. Snakk med veterinær. 1

2 Koboltmangel: Lam over 2 mnd. alder som går på innmarksbeite får fort for lite kobolt der det er godt kalka (ph over 5,5; og verre dess høgere), og dette fører til B12-mangel. Tilveksten blir redusert og kan stoppe helt opp, de blir slappe og ulla virker ru og tørr. De kan ha småskorper på ørene, hos noen kan det renne litt fra øynene og enkelte kan bli så avkreftet at de kan stryke med. Saltslikkestein med kobolt kan bøte på dette, men det er ofte noen lam som ikke har lært seg til å slikke salt. Ved å legge inn koboltkuler vil en sikre at alle lammene får kobolt, og med rask virkning. Disse koboltkulene får en hos veterinær. Gjødsling til 3. slått Av Jon Marvik Husdyrgjødsel Best utnytting av husdyrgjødsla får en om våren og etter første slått, og de som har tilstrekkelig lagringskapasitet bør la husdyrgjødsla ligge til våren. De som ikke har nok lagerkapasitet bør kjøre ut 1-2 tonn husdyrgjødsel per dekar nå straks etter 2. slått, og ikke vente til siste frist i høst. Spre husdyrgjødsla i kjølig og fuktig vær, eller i det minste vent til kvelden. Nitrogenvirkningen av 1 tonn blautgjødsel er ca 1 kg N når spredd i fuktig og kjølig vær, mens virkningen er minimal i varmt og tørt vær. Siste frist for spredning av husdyrgjødsel uten nedmolding/nedfelling er 1.september, unntatt i kommunene Kvinesdal og Hægebostad der fristen er forlenget til 1. oktober. Spreding utover i september gir dårlig utnytting av næringsstoffene, økt fare for avrenning og bør anses som en nødløsning. Siste frist for spredning med nedmolding/nedfelling er 1. november i hele fylket. Mineralgjødsel Gjødselbehovet til 3. slått varierer med tidspunktet for 2. slått, alder (kvalitet) på enga og kløverinnholdet. På grunn av mye nedbør de siste ukene er behovet for kalium større enn normalt. Der det ikke brukes husdyrgjødsel etter 2. slått anbefales derfor en gjødseltype med kalium, f.eks. Fullgjødsel , Fullgjødsel , OPTI-NK eller til nød Fullgjødsel (kun 6 % kalium). Tilstrekkelig kaliumforsyning er viktig for både avling og overvintringsevne. Størst behov for kaliumgjødsling på myr og sandjord. 2

3 Tidlig 2. slått Der 2. slåtten er tatt eller tas denne uka kan det brukes opptil 5 kg N/daa til god eng med lite kløver. I tillegg til ca 1,5 tonn storfegjødsel per dekar passer det da med inntil 10 kg Ammoniumnitrat eller 13 kg OPTI-KAS / OPTI-NS (4S). Tilsvarende mengde med Kalksalpeter 16N er 23 kg/daa. Der det ikke brukes husdyrgjødsel etter 2. slått, passer det med inntil 23 kg eller 20 kg eller per dekar. Eldre eng og eng med mye kløver gir neppe igjen for mer enn maks. 3 kg N/daa. I praksis er gjerne 1,5-2 tonn storfegjødsel per dekar tilstrekkelig gjødsling. Uten husdyrgjødsel passer det med 14 kg eller 12 kg eller Til ny eng med mye kløver er det aktuelt å bruke for å dekke kaliumbehovet, mengde inntil 14 kg/daa. Sein 2. slått Når 2. slått blir tatt et godt stykke ut i august, blir det mindre tid til gjenvekst og mindre gjødselbehov. Av omsyn til overvintring bør en ikke gjødsle med mineralgjødsel eller husdyrgjødsel seinere enn 1. september langs kysten, og høgere oppe ikke seinere enn august. Mengden bør da ikke overstige 3 kg N/daa. Beiting etter 2. slått Når gjenveksten etter 2. slått skal beites, bør gjødslinga reduseres noe og ikke overstige ca 3 kg N/daa. Normalt anbefales ikke husdyrgjødsel før beiting på denne tida, i hvert fall ikke gjødsel fra samme dyreslag. Fullgjødsel Se/Na passer godt til hodyr som får lite kraftfôr, både storfe og sau. Sløyfe gjødsling etter 2. slått? Tredje slått kan være en hard belastning for enga, unntatt for eng av typiske bladgras som hundegras, raigras og raisvingel. Har man nok fôr, kan man med fordel la være å gjødsle vanlig eng av timotei/engsvingel etter 2. slått, spesielt innover i landet og hvis 2. slått blir sein, slik den ser ut til å bli hos mange i år. Det samme gjelder eng av strandrøyr og bladfaks. 3

4 Augustpriser enkelte gjødseltyper (fra Bondevennen), frakt kommer i tillegg: Gjødseltype Kr/tonn i storsekk Kr/kg N Ammoniumnitrat N ,- 6,10 OPTI-KAS ,- 7,62 OPTI-NS (4S) 2500,- 9,26 Kalksalpeter 16N 1850,- 11,94 Fullgjødsel ,- 10,77 Fullgjødsel ,- 14,35 Fullgjødsel Se/Na 3200,- 15,24 Fullgjødsel ,- 19,32 Gjenlegg ettersommer og høst Av Tønnes Hamar Før en setter i gang med jordarbeiding er det ofte aktuelt å gjøre noe med ugraset, for eksempel brakke med et Roundup-preparat. Det ideelle er å så gjenlegget så tidlig at graset blir ca. 10 cm før vinteren, men ikke over 15 cm. Blir graset for langt er det fare for angrep av soppen snømugg under langvarig snødekke på tien jord. Har graset bare så vidt spirt er det svært utsett for skader av stående vann og erosjon utover høsten. Det vil si at i høgere strøk bør en så senest i begynnelsen av august, og så kan en strekke såtiden til i slutten av august ute ved kysten. Bratte arealer og andre steder der det er fare for vannerosjon utover høsten bør en vente med til våren. Bladfaks, strandrør, raisvingel og kløver trenger lenger tid enn timotei, engsvingel og engelsk raigras for å etablere seg godt, og bør derfor såes forholdsvis tidlig helst om våren. De vanlige eng- og beiteblandingene gir som regel godt tilslag ved såing i august når en ser bort for kløveren. Frøugraset gir mindre problemer ved høstsåing enn tidligere på året. Jordarbeiding: Pløying og harving med vanlig kultivator gir som regel best resultat. En gangs kjøring med horisontalfres har også gitt godt resultat, og er særlig aktuell der det av ulike grunner er vanskelig å pløye (mye stein, grunne grøfter, bratt og uregelmessige arealer). En bør frese så dypt (10-15 cm) at en får opp godt med jord. Etter fresinga særlig ved tykt grasdekke blir jorda svært løs. God tromling etterpå er derfor svært viktig. Ved ugrasfull eng og mye villgras kan det være en fordel først å brakke med Roundup slik at ikke gamle røtter og grastuer etablerer seg på nytt. 4

5 Ved direkte såing (med radsåmaskin eller spesialmaskiner) er brakking av den gamle enga en betingelse. Det er viktig å så snart (2-3 dager) etter sprøytingen, eller så må en vente til den gamle enga har råtnet ned (minst 3-4 uker). Råtnende plantedekke produserer spirehemmende stoffer. Direkte såing har gitt varierende resultater. Det kan være en fordel å tromle etterpå for å klemme sammen sporene etter sålabbene. 2-3 tonn bløtgjødsel pr. dekar etterpå vil også hjelpe til å gi frøet betre jordkontakt. Gode fuktighetsforhold etterpå er viktig, eventuelt bør en vanne. Ugrassprøyting om høsten Av Sigbjørn Leidal Sprøyting om høsten kan ha god virkning mot ugras så lenge været er mildt og ugraset i god vekst. Sprøyting på avblomstra planter av f.eks. høymole og tistel gir dårlig virkning. Alle preparater hemmer graset i varierende grad, men ved sprøyting på høsten er ikke reduksjonen i produksjonen så merkbar som tidligere i vekstsesongen. De mest brukte midlene som Gratil, Starane/Tomahawk, Harmony, Express og Ally har ikke negativ innvirkning på grasets overvintringsevne i motsetning til hormonpreparatene MCPA og Mekoprop. Merk at Ally er kun offlabel godkjent, kontakt Jon Marvik i forsøksringen før bruk. Ring eller mail til Eng Mot høymole i eldre og yngre eng uten kløver er det mest aktuelt med Ally 50ST (1 tablett til ca 20 daa, kr 7,-) eller 175 ml/daa Starane el. Tomahawk (kr 46/51). I eng med kløver bør i stedet brukes 5-8 g/daa Gratil WG (kr 38-60) eller 3-3,75 g/daa Harmony 50 SX (kr 36-45). Harmony har i tillegg god virkning mot hundekjeks og brukbar virkning mot vassarve. Aktuell sprøytetid er ca. 3 uker etter 2. slått eller en tidlig 3. slått. Beite Mot høymole kan det sprøytes ca. 3 uker etter avpussing når plantene har store rosetter, bruk samme midler som nevnt i eng. Mot vassarve kan brukes 0,2 tablett/daa Express (kr 14), men virkningen mot høymole er dårlig. Hvis både høymole og vassarve, anbefales heller Harmony. Tistel på rosettstadiet (uten stengel) kan punktsprøytes med MCPA eller en blanding av MCPA og Mekoprop. De vanligste tistelartene i beite er toårige. De danner kun en bladrosett første året og blomstrer og dør neste sommer. Nå om høsten er det bladrosettene som er viktige å bekjempe. Aktuell dosering i 10 l ryggsprøyte er 80 ml MCPA, eller 40 ml MCPA + 40 ml Mekoprop. Ulempe med disse midlene er behandlingsfristene på 21 og 14 dager). Hakking av rosetter er også et effektivt tiltak. Gjenlegg 5

6 Hvis det i gjenlegget fra i vår dukker opp enkelte høymoleplanter nå i gjenveksten, bør de dras opp eller punktsprøytes med f.eks. 35 ml Starane per 10 l vann i ryggsprøyte. Hvis mye høymole og gjenlegget er slått minst en gang, kan det breisprøytes med ca 5 g/daa Gratil. Gjenlegg som sås i august bør sjekkes for vassarve og høymolefrøplanter et par uker etter oppspiring, og hvis mye ugras kan sprøytes med 0,1 tabl/daa Express + 50 ml MCPA eller 2 g/daa Gratil + 50 ml MCPA. Hvis det er sådd kvitkløver kan ikke Express / Gratil brukes, vurder heller Basagrn M75 hvis mye ugras. Små doser MCPA ( 50 ml/daa) er ikke kjent å påvirke overvintringsevnen til graset. Det er både lettere og billigere å bekjempe ugraset når det er smått på høsten enn å vente til våren. Da er ugraset bedre etablert og man må sprøyte med høyere dose. Det er både dyrere og gir en større avlingsreduksjon på graset. Brakking Flerårig rotugras er gjerne årsaken til at enga fornyes, og da bør dette bekjempes grundig før nytt gjenlegg. Det er nok med ml Roundup Eco for å bekjempe grasugras som kveke o.l., men som regel er det også mye tofrøbladet ugras ( f.eks høymole, soleie, løvetann etc) i eng man ønsker å fornye. For å oppnå god virkning mot disse må dosen Roundup økes %. Et alternativ hvis det er grasugras og høymole som dominerer er å tankblande 400 ml Roundup med Ally i dosering 1 tabl pr 20 dekar. Dette vil være rimeligere enn å øke doseringen av Roundup. Jordarbeiding kan utføres når graset har synlig misfarging, normalt ca to uker etter sprøyting. Ved lave temperaturer kan det ta opptil 3-4 uker før misfargingen av ugraset blir synlig. Merk at Ally er kun off-label godkjent, kontakt Jon Marvik i forsøksringen før bruk. Ring eller mail til Fôrkvaliteten av årets grovfôr Av Tønnes Hamar Med basis i årets prøvetaking i forbindelse med prognosearbeidet, har vi beregnet fôrkvaliteten forutsatt god konservering i silo eller rundballer. Det er beregnet en reduksjon på 0,02 FEm/kg tørrstoff i forbindelse med konserveringen. Forenhetskonsentrasjonen (FEm/kg tørrstoff) av godt konservert timotei/engsvingel-fôr: 6

7 1. slått: Høst Høyde over havet, m dato /5 0,91 0,95 0,98 2/6 8/6 15/6 22/6 29/6 0,85 0,87 0,90 0,80 0,84 0,88 0,83 0,85 0,79 0,93 0,95 0,91 0,94 0,88 0,90 0,82 0,83 0,97 0,92 0,85 1,00 0,93 0,87 0,95 0,89 0,78 0,96 0,90 0,81 0,98 0,92 0,83 0,99 0,93 0,94 0,96 0,85 0,87 0,89 0,97 0,91 2. slått: Høstet antall uker etter 1. slått FEm/kg ts. 0,91 0,87 0,83 0,77 0,73 For 2. slått regner vi med at utviklingen av kvaliteten er omtrent lik uansett høyde over havet. Engelsk raigras holder oppe kvaliteten betre og ligger ca. 0,07 høgere til samme tidspunkt. Hundegras, Hykor raisvingel, bladfaks og strandrøyr har ca. 0,05 lavere kvalitet. Eldre eng med mye engrapp omtrent lik kvalitet som timotei/engsvingel. Siste frist for slått om høsten Av Tønnes Hamar Eng uten raigras bør helst ikke slåes etter ca 25. september, i tilfelle stubbes høgt. Etter den tid er det bedre å la den stå til våren, selv om det ser litt rufset ut. Dette gjelder nede ved kysten. Når vi kjem høgere over havet, bør den siste slåtten tas tidligere i Sirdal på 600 m o h kanskje så tidlig som ca. 1. september. Flerårig raigras kan med en varm høst vokse til godt uti november, og det er ikke bra for overvintringen. Redusert gjødsling sent på ettersommeren kan bremse dette noe. Ofte blir raigraset likevel for langt, og da kan det lett bli angrepet av sopp om vinteren. Særlig dersom det blir en del snø om vinteren, ser vi ofte snømuggskader på langt raigras om våren. Beiting med sau utover seinhøsten er den beste måten å holde raigraset nede. Men hugs, heller ikke raigraset skal være for snautt, 8-10 cm bør stå igjen. Raigras som blir brukt til beite med storfe, bør i de aller fleste tilfellene pusses om høsten. Graset som står rundt kukakene blir ikke beitet og kan lett bli for langt, og det vil det ofte gå sopp i det. 7

8 A-Post Retur/kontoradresse: Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Kontortelefon: , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: TIL SALGS: Høy og rundballer av gras til salgs. Fôringshekk på hjul til storfé billig til salgs. Tore Dahl, Øyslebø. Telf ,

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015.

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69 482 mari.hage.landsverk@nlr.no Hege Sundet Skien mob. 952 08 633 hege.sundet@nlr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04 216

Detaljer

Geitdagan i Harstad august

Geitdagan i Harstad august Geitdagan i Harstad 19. -21. august Hva skal til for å lykkes med grovfôrdyrkinga? av Ragnhild Renna Norsk landbruk må basere seg på mest muleg eigenprodusert grovfor Grovfôrstrategi Kva grovforkvalitetar

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010 Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr

Vekstnytt korn og potet Nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 2 13.05.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite Rapport forsøk 2016 høstrug- til høstbeite-vårbeite Bakgrunn; Gras er det vanligste beitet til både storfè og sau. Men vekstkurven til gras er voldsom på vårforsommer og etter hvert sterkt avtagende utover

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Vår- og høstbehandling

Vår- og høstbehandling Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Våtsåing av eng- og åkervekstar

Våtsåing av eng- og åkervekstar Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 107 2010 Våtsåing av eng- og åkervekstar Lars Nesheim 1, Ivar Bakken 2, Randi Jarstad 3, Oddbjørn Kval-Engstad 4, Jostein Skretting 3, Arne Vagle 5 og Kjell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av strandrør Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av strandrør Gjenleggsåret Tidspunkt Vår / forsommer Innen 1.juli Strandrør 2 blad, ca 3-4

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina)

Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Dyrkingsveiledning Mars 2015 Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik Dyrkingskalender, frøavl av sauesvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Tidlig vår Når ugras har spirt Ca ei

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen Beitebruk på Romerike Jon Herman Wold-Hansen Hvorfor beite? Kostnadsbesparende Henter fôr der det ville være umulig å høste maskinelt (1,50 kr/fem?) Sparte høstekostnader på fulldyrket jord (0,70 kr/fem?

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Beitekurs - suppleringsplansjer

Beitekurs - suppleringsplansjer Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer