Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Transkript

1 Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva kan gjøres?

2

3

4

5

6 Resistens/toleranse eller variabel virkning? Ingen ugrasmidler virker godt nok mot alle arter Variabel virkning er normalt: Sprøytetidspunktet Konkurranse fra kornet Vokseforhold Optimale Svært dårlige Temperatur ved sprøyting Doseavvik Variasjoner mellom nærstående arter? Variasjoner innen arter=resistens/toleranse

7 Resistens / Toleranse Hva er det? Begreper Resistens: Når populasjoner av en art har den arvelige egenskapen til å overleve behandling av et ugrasmiddel som under normale forhold effektivt ville bekjempet dem - Kryssresistens samme som over men populasjonen er resistent mot flere ugrasmidler Toleranse: Når populasjoner av en art varierer i motstandkraft mot et ugrasmiddel, men i gjennomsnitt er klart høyere en normalt

8 Resistensproblemer = SU-midler Hvordan påvise resistens? SU-preparater = sulfonylureapreparater som Express, Ally, Harmony Plus, Hussar, Gratil og Atlantis (Primus) Vanskelig, oftest umulig å være 100% sikker i felt. Samle frø fra mistenkelige populasjoner og en populasjon man sikkert vet ikke er resistent. Dyrke og sprøyte plantene under kontrollerte og like forhold

9 Hvor stort er problemet med SU-resistens? Siden 2003 utført 12 tester med totalt 53 mistenkelige ugraspopulasjoner 15 vassarve, 12 balderbrå, 11 stivdylle og flere populasjoner med meldestokk, linbendel, då og rødt hønsegras Bortsett fra meldestokk (toleranse) det påvist resistens i samtlige arter Resistens mest utbredt i: vassarve, balderbrå og stivdylle! Romerike, også då-arter

10 Første dokumenterte SU resistente ugras i Norge Over: Vassarve fra våre arealer på Ås Under: Vassarve fra Rud 47/1, Trøgstad. Trond Enger Behandling: Express i ulike doser, Normaldose 1,4 g Også behandla med Hussar og Atlantis i ulike doser: Hussar 80g (N=15) 59 % av Usp. Atlantis 110 g (N=20) 87 % av Usp Usp. ¼ N ½ N N 2N 4N

11 Ikke bare vassarve er resistent Øverst: Linbendel fra Fræna Nederst: Linbendel fra Ås - Kontroll Usp. - Exp 1,4 - Exp 5,6 - Exp + Starane - Ariane S 192 1,4+50

12 Flere arter. Testforsøk høsten 2006 Då fra Romerike. Dyrker Arnesen Usp. - Exp 1,4 - Exp 2,8 - Exp 5,6

13 Ulike populasjoner av balderbrå Usprøyta Express 0,7 g Express 1,4 g Kirkejordet Horten Vestby Ås - Frogn - Jarlsberg - Tune Express 2,8 g %

14 Forsøksfelt fra Horten Samme populasjon som potteforsøk

15 Flere arter. Testforsøk høsten 2006 Stivdylle fra Våler i Østfold Usp. - Exp 1,4 - Exp 2,8 - Exp 5,6

16 Usprøyta Express 0,7 g Express 1,4 g Express 2,8 g Ulike populasjoner stivdylle Frogn Stange Vestby Øsaker

17 Rødt hønsegras hos A. Spangen-Hedmark Usp Exp 1,4 - Exp. 2,8 - Exp.5,6 Primus 6 15 Ariane S 192

18 Vår advarsel!! Hvis dagens utstrakte bruk av SU preparatene fortsetter kan preparatgruppen stå i fare for å bli virkningsløs mot flere konkurransekraftige ugrasarter et stort tilbakeskritt for en tilfredstillende og kostnadseffektiv ugrasbekjempelse i norske kornåkre også et tilbakeskritt sett fra en miljøsynsvinkel

19 Hvorfor har SU resistens oppstått? Det forekommer naturlig noen få individer som er resistente mot preparat av SU-typen Seleksjon og oppformering av disse ved bruk av samme herbicid eller herbicidgruppe over tid Sannsynlig raskere oppformering av enkelte ugrasarter ved redusert jordarbeiding. Gjelder særlig vassarve Sterkt økende og etter hvert dominerende bruk av SU preparater de siste 20 år

20 SU preparater omfattende bruk Først Glean, til prøving i 1980 godkjent i 1984 Svært brukervennlige; granulater, tabletter eller vannløselige poser i svært små mengder Etterhvert karakterisert som miljøvennlige preparater og med dagens avgiftssystem på plantevernmidler langt billigere for brukerne enn aktuelle konkurrenter God og allsidig virkning mot nesten alle problemugras i norske kornåkre Kombinasjonen bruksvennlighet, lav pris, miljøvennlig og god virkning har ført til at bruk av SU preparatene dominerer i norsk korndyrking

21 kg.aktivt % av stoff ca areal areal spr. H.navn år snitt/år i daa med SU Glean Glean Ally Express SUM Tabell over bruk av SU preparater i norsk korndyrking. Ally Express Gratil Primus Hussar Harmony *.* Atlantis SUM Totalarealet for sprøyta areal i korndyrkinga er for alle perioder satt til 3,2 mill daa

22 Hva står på etikettene? Sitat fra etikett 1 For å motvirke resistensutvikling, bør en derfor veksle med preparater med en annen virkningsmekanisme samt benytte andre dyrkningstekniske bekjempelsesmetoder for å hindre resistensutvikling der dette er mulig. Sitat fra etikett 2 Derfor bør det år om annet benyttes et middel fra en annen kjemisk gruppe. Dette for å redusere faren for at resistens skal oppstå. Vi kan slå fast at disse rådene ikke er tatt nok på alvor, kanskje formuleringene er for svake. Er nå under revisjon!!!

23 Hva bør gjøres? Bruke preparater med andre virkningsmekanismer.. Blande SU preparatene med preparater med andre virkningsmekanismer Ugrasharving Redusert jordarbeiding fører til raskere oppformering Dyrkerne må være enda mer observante overfor resistensproblemet VIPS-Ugras må brukes som verktøy i kampen mot resistensutvikling Hva med avgiftspolitikken? Rutiner for kartlegging av resistente populasjoner Sterkt fokus på resistens fra: Forhandlere, importører Plantevernrettledninger, FK-plantevern og NorgesFor Håndbok i Plantekultur Ikke minst veiledningstjenesten forsøksringer er sentrale

24 Noen alternative kjemiske midler 9-10 Ally Class 2 og 6 g Primus 5 og 15 ml 13 Starane XL 97 ml NB Forskjell mellom potterad 3 og 4

25 Noen alternative kjemiske midler 9-10 Ally Class 2 og 6 g Primus 5 og 15 ml Starane XL 97 ml og 292 ml

26 Noen alternative kjemiske midler Starane XL 97 ml og 292 ml Ariane S ml

27 Vår advarsel!! Hvis dagens utstrakte bruk av SU preparatene fortsetter kan preparatgruppen stå i fare for å bli virkningsløs mot flere konkurransekraftige ugrasarter et stort tilbakeskritt for en tilfredstillende og kostnadseffektiv ugrasbekjempelse i norske kornåkre også et tilbakeskritt sett fra en miljøsynsvinkel

28