Ugrasbekjempelse på golfbaner

Transkript

1 Definisjon på ugras Ugrasbekjempelse på golfbaner Ugras er uønska vegetasjon Ugras = plante på feil sted Rundt 250 ugrasarter i Norge, derav mest vanlige på golfbaner Er dette ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark opptrædende planter som man ikke tilsigter at have der (Korsmo, E Ugræs i Ager og Eng) av Jon Atle Repstad og Trygve S. Aamlid Mikrokløver Grimstad Adressetidende Løvetannen - Koloniserer nye områder - Mindre energibruk og mindre ugras eller -Kolonier og mer grønske? Den observante hageeier merker nok at løvetannen spiser seg innpå. Mens naboen gir blaffen i bekjempelse, og lar frøene fly. Kulturplanter kan opptre som ugras! - Ugrasa deles inn etter levealder Her er hudegras kommet inn i et frøproduksjonsfelt med engkvein - Sommerettårig Vinterettårig Flerårig 1

2 Eksempler på de ulike gruppene Sommerettårige Tunbalderbrå, tungras, åkerstemorsblomst, meldestokk Vinterettårig Gjetertaske, vassarve, åkersvineblom, Toårige Balderbrå, knereverumpe Flerårige, stedbundne ugras (engugras) Utvikler bladrosett i spireåret. Danner frø først året etter. Spres med frø. Burot Groblad Høymole Løvetann Mose Ettårige, vinterettårige og toårige ugras, samt flerårige, stedbunde ugras, formerer seg hovedsakelig ved frø Oppspiring gjennom året Stor frøproduksjon Frøproduksjonen endrer seg med vekstforholdene Frøene er gjerne spiretrege Hindrer spiring på ugunstig tidspunkt Spirer fra det øverste jordlaget Et frø spirer bare en gang! antall frø/plante Løvetann 3000 Høymol 9000 Vassarve Balderbrå Burot Brandsæter et al. 2006, etter Håkansson Årlig endring i jordas frøreserve, anslåtte verdier for blandet ugrasbestand Ugrasfrø overlevelse i grasmark 2

3 Flerårig vandrende ugras (rotugras) Overjordiske, rotslående stengler, eks. krypsoleie, tunarve = sagina) Jordstengler, eks. kveke, snelle, skvallerkål, hestehov, ryllik Formeringsrøtter, eks. åkertistel, geitrams, småsyre For rotugraset er de underjordiske lagerreservene viktige På golfbanene er de sommerettårige, vinterettårige og toårige ugrasa mest problematiske i etableringsfasen I etablert grasdekke gjør de flerårige stedebunde artene mer av seg. Spirer fra frøbanken i jorda Større problem ved bruk av gammel matjord enn ved bruk av undergrunnsjord eller sand Hvilke ugras ser du i dette fairwayarealet? Mange faktorer påvirker ugrassituasjonen Vanning Etablering Klipping Sort Slitasje Plantevernmidler Drenering Gjødsel Disse må vi utnytte i en felles strategi for integrert plantevern Ikke-kjemiske tiltak mot ugras på golfbaner Ved etablering Bruk reint frø og nok frø! Bruk reine og ikke for næringsrike vekstmasser Brakklegg før såing. Klippehøyde / klippeintervall Unngå spredning av ugrasfrø med maskiner og spillere Hold graset sjukdomsfritt og i god vekst. Bruk nok gjødsel Unngå åpninger i grasdekket. Fast gjødsel og mindre vanning gir mindre mose. Duk / jorddekking / bunndekkende planter i bed og lignende: Bekjemp rotugraset først! Termisk bekjempelse i ganger? 3

4 Unngå spredning av ugrasfrø Hvilken kvalitet er det på frøet du kjøper? Genetisk kvalitet (de rette sorter) Frøpartiets varekvalitet Renhet Renfrø Ugras Ondarta ugras: Floghavre, kveke, Rumex Fremmed kulturfrø Avfall Spireevne Spirehastighet Spirekraft (seed vigour) Internasjonale minimumskrav for sertifisering av frø Art Spireevne % Renfrø % Ikke-ondarta ugrasfrø En art Sum av arter Kvein ,0 2,0 Rødsvingel ,0 1,5 Eng. raigras ,0 1,5 Engrapp ,0 (1,8)* * Når ugrasa er Poa annua eller Poa trivialis 2,0 (2,8)* Etiketten på frøsekken gir sortssammensetning og minimumskrav til spiring Men er dette tilstrekkelig informasjon? Kvalitetsbevisste frøkjøpere forlanger å se analyse-bevisene for enkelt-partiene som inngår i frøblandinga Økende såmengde kan gi en kraftig økning i etableringshastigheten og konkurranseevnen mot ugras 94% spireevne. Meget bra 0,5% ugrasfrø, spesielt tunrapp: Med en såmengde på 2 kg raigras pr 100 m 2 vil det sås ut 200 tunrapp-frø pr m 2! STRI

5 Dansk forskingsprosjekt finasiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation ( ) Pesticidfri pleie af fairways For å øke grasets konkurranseevne mot ugras kan det være nødvendig å gjødsle sterkere se Kjemiske ugrasmidler på golfbaner Plantevernmidler (pesticider): Definisjon: Et kjemisk stoff eller en organisme som blir utgitt for å verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere Kjemiske plantevernmidler (pesticider) Ugrasmidler (herbicider) Soppmidler (fungicider) Insektmidler (insekticider) Vekstreguleringsmidler (PGR) Sprede- og klebemidler Biologiske preparater Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) av 19. des Forskrift om plantevernmidler av 26. juli Sist endret 20. des Plantevernmidler skal godkjennes av Mattilsynet Godkjenning omfatter fareklassifisering, bruksområde, merking, avgiftsklassifisering, normert arealdose, bruksrettledning, vernetiltak mv. Godkjenning gjelder for 5 år hvis ikke annet bestemt Kan trekkes tilbake før dette Avviklingsperiode for salg og bruk Viser til andre forskrifter (godkjenning av importører, klassifisering og merking) Forskrift om plantevernmidler forts. 4: godkjenning av preparatet er betinget av: a)at preparatet har tilfredstillende agronomisk virkning. utprøves i Norge ved institusjon godkjent av Mattilsynet b)ikke uakseptable skadevirkninger overfor mennesker, husdyr, dyreog planteliv, biologisk mangfold, samt miljøet for øvrig. OK i økologisk og toksikologisk sammenheng. Risikovurdering foretas av Vitenskapskomiteen for mattrygghet c)..formulering, kvalitet og holdbarhet er tilfredstillende d) helhetsvurdering like egnet eller ha fordeler som allerede godkjente preparater eller metoder til samme formål (substitusjonsprinsippet) 5

6 Tilvirker utvikler nye preparate r, 10 år 5 år Godkjent importør melder inn nytt preparat til agronomisk utprøving Bioforsk Plantehelse utarbeider og sender agronomisk uttalelse til Mattilsynet Bioforsk Plantehelse prøver ut preparatet under norske forhold (0-3 år) Importør søker Mattilsynet om godkjenning/fornyet godkjenning Mattilsynet utarbeider en vurdering av helse- og miljømessige egenskaper Ved godkjenning fastsettes: Bruksområde (kultur) Behandlingsfrister (tidspunkt fra sprøyting til høsting) Maksimalt antall behandlinger Faremerking/vernetiltak Normert arealdose (NAD=høyeste tillatte mengde preparat pr. dekar i hovedkulturen) Avgiftsklasse (miljøavgift, 7 klasser) Avgift pr. dekar=basisavgift x faktor Bestemmer avgiftsnivået pr. kg eller liter preparat Godkjenning Avslag/avvikling Mattilsynet foretar endelig vedtak Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM): risikovurdering helse og miljø Omarbeidet oversikt fra grunnbok i autorisasjonsordningen Avgiftsklasse Helserisiko Miljørisiko Faktor 1 Lav Lav 0,5 2 lav/middels Middels/lav 3 3 lav/middel/høy høy/middels/lav 5 4 høy/middels middels/høy 7 5 høy høy 9 Kons. hobbypreparat 6 50 Bruksferdige hobbyprep Godkjente preparater Stadige endringer: Oppdatert oversikt over godkjente midler på Etiketten er å betrakte som en lov som skal følges Forbud mot å ikke følge etiketten Hvert 5. år revurderes plantevernmidlene etter en bestemt plan Foto: E. Fløistad, Bioforsk 6

7 Prosedyre for avvikling av plantevernmiddel Hva gjøres med de plantevernmidlene vi ikke har brukt opp? Importør eller Mattilsynet kan trekke preparat Aviklingsperiode på ca. 3 år: tillatt solgt fra importør/forhandler og tillatt brukt (mattilsynet.no) Eks. Soppmidlet Amistar Duo ble trukket av importør i 2009 tillatt importert fram til tillatt solgt (fra forhandler) fram til tillat brukt fram til Spres på et areal der de fortsatt er tillatt Leveres til destruksjon Plantevernmidler skal alltid lagres i orginalemballasje med etikett Bland bare ut den mengden preparat som skal brukes Dispensasjoner Gis fra 1-3 år. Krever støtte fra importør Off-label ( 4a i forskrift om plantevernmidler) f.o.m. 2005: Ofte: En organisasjon/forsøksring søker på vegne av brukere. I prinsippet kan yrkesdyrkere med autorisasjonsbevis også søke Levere tilleggsetikett Hver bruker må skrive under på skjema om ansvarsforhold Må være et preparat som allerede er godkjent for andre bruksområder i Norge Må ha tilfredstillende agronomi og helse- og miljørisiko Importør/tilvirker er ikke ansvarlig for evt. skader på kulturen mv. Følger den ordinære godkjenningsperioden (5 år) og avliklingsprosedyrene Off-label Off-label er en utvidet godkjenning for et allerede godkjent plantevernmiddel. Det utvidede bruksområdet står ikke oppført på preparatets etikett (herav off-label ) Åpner for at næringen kan delta enda mer aktivt for å finne mulige løsninger på bekjemping av vanskelige skadegjørere - Bruker står ansvarlig ved eventuelle skader på kulturene og annen utilsiktet effekt som følge av en off-label anvendelse Importør/tilvirker skal i prinsippet ikke være involvert i søknaden, og er uten ansvar for eventuelle skader og utilsiktet effekt Tre inndelingsmåter for ugrasmidler Etter hvilke planter midlet virker mot Ikke-selektive midler Selektive midler Plantevernmidlenes skjebne Plantevernmiddel Etter opptakssted: Bladherbicider Jordherbicider Kombinerte blad- og jordbicider Avdrift Avrenning Fordamping Lysnedbryting Etter transport i planta Kontaktmidler Systemiske midler Binding Fortynning Utvasking Opptak Kjemisk reaksjon Mikrobiell nedbryting 7

8 Lysimeteranlegg for måling av utvasking av plantevernmidler fra greener Vekstmasser med og uten organisk materiale av hage/park kompost Greenen ble sådd med krypkvein Penn A4 den 6.september 2003 Oppsamling av utvaskingsvann Sprøyteforholdenes betydning for resultatet av ugrassprøyting Tørkestress virker inn på effekten av ugrasmidler Ulike kulturgras og ugras arter har ulik følsomhet for ugrasmidler 8

9 Ugras tåler ulik dose av ugrasmidlene Noen praktiske råd om bruk av ugrasmidler: Ugras Gjetertaske Tunrapp Engrapp Raigras Løvetann Rødsvingel Hvitkløver Normaldose Roundup Eco 200 ml pr. daa ml pr. daa 300 ml pr. daa ml pr. daa ml pr. daa 600 ml pr. daa ml pr. daa Sprøyt når det er gode vekstbetingelser / saftspente planter, gjerne tidlig om morgenen. Tilpass dose etter etter værforhold og plantenes størrelse. Ved sprøyting i etableringsfasen skal graset ha fått 2-3 blad før sprøyting. Bruk lavest dose i etableringsfasen. Til etablert grasdekke kan dosen normal øke i rekkefølge green< fairway < rough. Kveinarter er som regel mer følsomme for herbicider enn rødsvingel Løvetann og høymole bekjempes lettest på rosettstadiet. Graset skal ikke klippes 2-3 dager før og 2-3 dager etter sprøyting! Kanskje er det nok med flekksprøyting? Unngå å blande preparater hvis det ikke er gitt på etiketten. Sjekk blandbarhet av preparater. Planlegg sprøytearbeidet. Unngå helligdager og overlapping. Husk å merke arealet etter sprøyting! Merking i en uke! Godkjente kjemiske plantevernmidler for gras til grøntanlegg i Norge pr UGRAS: Roundup Eco Gallery SOPP: Stratego Delaro INSEKT Fastac Perfektion Foto: Terje Haugen Ariane S Starane / Tomahawk Starane XL Gratil WG 75 MCPA Se virkningstabeller! 9