nytt fra Landbruksrådgivinga

Transkript

1 nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 2 mai 2014, årgang 1 Tema: plantevern

2 Leder Godt resultat krever innsats «Nytt fra Landbruksrådgivinga» er nå ute med sitt andre nummer. Den vanskelige oppfølgeren. Dette nummeret er i stor grad viet til plantevern. Våronnforholdene denne våren har for de aller fleste vist seg fra en svært god side. Fjorårets opptørking har gitt oss en god jordstruktur som krever at vi behandler matjorda vår med den respekt den fortjener. Nå må vi unngå all unødvendig jordpakking, og legge alle forhold til rette for at plantene skal trives. På den måten legger vi et godt grunnlag for gode avlinger, innenfor de faktorer vi selv kan styre. Gode resultater i jordbruket kommer ikke gratis, og det meste fordrer en god og målrettet innsats fra gårdbrukeren. Det gjelder å være på rett plass, til rett tid og med de rette tiltakene. Alle tiltak som gjennomføres, må gagne planteveksten. Hvis ikke, kan man like gjerne la tiltaket være ugjort. Dette gjelder så vel kjemisk som mekanisk plantevern. Vi håper at dette bladet gir deg som gårdbruker god veiledning for årets sesong. I et skriv som skal dekke store deler av Østlandet, blir det lite rom for lokale nyanser. Derfor er det viktig at du, i tillegg til å lese dette skrivet, følger med på de anbefalinger og råd som blir gitt av din lokale rådgivingsenhet. Vis stor aktsomhet ved bruk av kjemiske plantevernmidler. Benytt alltid verneutstyr. Husk å lese etiketten grundig før bruk av plantevernmidler! Vi ønsker alle en god vekstsesong. Redaksjonen: Hanne Homb (NLR Oppland) Unni Røed (NLR SørØst) Morten Berntsen (Hedmark Landbruksrådgiving) «Nytt fra Landbruksrådgivinga» Sju enheter av Norsk Landbruksrådgiving, på Østlandet, samarbeider nå om å utgi felles medlemsblad, med navnet Nytt fra Landbruksrådgivinga. Dette er nummer to av fire som skal utgis dette året. Deltakende enheter er NLR Viken, NLR SørØst, NLR Oppland, NLR Østafjells, Solør-Odal Landbruksrådgiving, Romerike Landbruksrådgiving og Hedmark Landbruksrådgiving. Hvert nummer inneholder fire sider med lokalt stoff, plassert i midten av bladet. Her finner du stoff, nyheter og informasjon fra din lokale rådgivingsenhet. 2 nytt fra LandbruksrådgivingA

3 Innhold nummer 2 mai 2014, årgang 1 Ugras Hønsehirse Rangeres som det tredje verste ugraset i verden. Nå er den på tur innover i landet. Side 12 Soppbekjempelse Årets strategi i korn Rett soppbekjempelse kan bidra til merverdier i både høst- og vårkorn. Side 23 Sprøytejournal Det er et krav å føre sprøytejournal. Gode notater kan være gull verdt. Ugras i korn I år er det lansert et nytt ugrasmiddel i korn. Det kan være et godt alternativ for flere. Mekanisk ugrasbekjempelse Ugrasharving utført på rett tid og rett måte er et effektivt tiltak mot frøugras. Stoff fra lokal rådgivingsenhet Her finner du nyheter og stoff fra din lokale rådgivingsenhet. Plantevern i åkerbønner Ugras og sjokoladeflekk er hovedutfordringen. Hjelpemidlene er få, og å treffe de rette valg er vitkig. Side 6 Side 14 Side 17 Side 27 Side 34 Tørråte Strategi for 2014 Det ligger an til en sesong med lite primærsmitte. Selv sene angrep krever god oppfølging av potetåkeren. Side 51 Ensileringsmidler til grovfôr Mange faktorer er av betydning for å få til godt grovfôr, men når skal vi bruke ensileringsmidler? Næringsmangel i potet For lav gjødsling, utvasking, dårlig rotutvikling, surhet i jorda eller ubalanse i tilførsel kan være årsak til mangel i planta. Side 44 Side 54 Nytt fra Landbruksrådgivnga er et samarbeid mellom rådgivingsenheter på Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Oppland Norsk Landbruksrådgiving SørØst Solør-Odal Landbruksrådgiving Romerike Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving Viken Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Hedmark Landbruksrådgiving Forsidefoto: Morten Berntsen 1/ Trykk: Printex Trykkeri

4 Roundup tilpasset tøffe forhold Ideell for entreprenører og andre profesjonelle brukere Perfekt til bekjempelse av gras- og lauvegetasjon langs jernbane- og vegkanter Økt kapasitet, mindre væravhengig sprøyting Ny Transorb Teknologi fra verdens ledende produsent Meget raskt opptak Godt resultat ved krevende forhold Kun 5 dager mellom behandling og jordbearbeiding Roundup er et registrert varemerke fra Monsanto LLC. BRUK UGRESSDREPERE ANSVARLIG. LES ALLTID ETIKETTEN OG BRUKSANVISNINGEN FØR BRUK. Kontakt din nærmeste Norgesfôr forhandler! Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag

5 Autorisasjonsbevis Nytt opplegg for fornyingskurs plantevern er på trappene. Arkivfoto: Hedmark Landbruksrådgiving Fornyinga fornyes Neste år er det 20 år siden kravet om plantevernautorisasjon ble innført. Mange står derfor foran en annengangsfornying av autorisasjonen. For at kurset skal oppleves som matnyttig, og ikke bare bli en reprise av forrige fornyingskurs, ønsker Mattilsynet nå å lage et nytt kursopplegg. Meningsfylt Opplegget er ikke klart, men Mattilsynet jobber med saken. Vi er helt i startfasen og vurderer nå hvordan vi på best mulig måte kan gjøre oppfriskningskurset meningsfylt, forteller rådgiver i Mattilsynet, Marit Lilleby Kvarme. E-læring Målet er at det nye opplegget skal være klart i 2015, slik at de som da skal fornye autorisasjonen for andre gang, kan gjøre dette via Internett, såkalt E-læring. Vi ser for oss at det nye kurset vil bestå av både E-læring og en kurskveld. En samling hvor det er rom for diskusjon, er det beste stedet for å skape gode holdninger, derfor tenker vi at det er aktuelt å opprettholde en kurskveld, sier hun. Lise Olavsdotter Lund Romerike LR lise.olavsdotter.lund@lr.no Autorisasjon for bruk av plantevernmidler Alle som skal kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng, må ha et gyldig autorisasjonsbevis. Autorisasjonen gjelder i ti år fra avlagt prøve. Mattilsynet har ansvar for ordningen med krav til autorisasjonsbevis. Oppgavene med å arrangere kurs og utstedelse av autorisasjonsbevis er delegert til fylket og kommunen. De som kjøper eller bruker plantevernmidler har selv ansvaret for å ha gyldig bevis, samt følge annet regelverk for bruk av plantevernmidler. nummer 2, mai 2014, årgang 1 5

6 KSL og sprøytejournal Gode notater er gull verdt En sprøytejournal med gode notater er ikke bare krav, heft og herk, men kan være svært nyttige når du for eksempel lurer på hvorfor sprøyteresultatet ikke ble som ønsket. KSL, kvalitetssystem i landbruket, dekker alle typer matproduksjon på norske gårdsbruk, og stiller krav til hvordan produksjonen skal gjennomføres og hva som skal dokumenteres. Sprøytejournal er en del av miljøplan Ved yrkesmessig bruk av plantevernmidler er det krav om føring av en sprøytejournal. Alle som søker om produksjonstilskudd skal ha en miljøplan. Sprøytejournal inngår i denne, sammen med blant annet gjødselplan. Hva skal den inneholde? En sprøytejournal skal inneholde opplysninger om: Skifte/område som sprøytes Kultur Skadegjører/problem Hvilke plantevernmiddel/ preparat som er brukt Dosering av middelet Sprøytetidspunkt Notér gjerne litt ekstra Værforholda har ofte stor innvirkning på sprøyteresultatet, så det kan være nyttig å notere seg temperatur (gjerne også dagen før og etter), vind, luftfuktighet, jordfuktighet og eventuelt timer til nedbør etter sprøyting. Utviklingsstadium og smittepress er også viktig. Hvor store er ugrasplantene ved sprøyting? Hvor mye sopp finner du? Etter ei tid bør du også fylle på med opplysninger om hvordan resultatet ble. Hvilke ugrasarter ble for eksempel stående igjen? Nyttig Det kan ligge stor egennytte i gode notater. De er blant annet til hjelp når du vil finne ut hvorfor resultatet ikke ble som forventet, og om det dermed kan være grunn til å endre noe på praksisen. Ellers er det jo ikke minst kjekt å vite hvilke forhold som gjorde at sprøytinga klaffa hundre prosent. Hvor kan du notere? Det er helt opp til deg hvor du gjør dine notater, bare du har med de opplysningene som kreves. En del fører systematiske skiftenoteringer og bruker f.eks. «Notisbok for planteproduksjoner» (den lille grønne) eller en egen notatbok. Det finnes ellers flere alternativer av elektroniske noteringsmuligheter i Word eller Excelformat. Programmet Skifteplan gir deg mulighet til å holde oversikt over notatene og har også en mobilløsning hvor du kan taste inn opplysninger direkte på din smart-telefon ute på jordet. Blir du med og gjør 2014 til de gode notaters år? Unni Røed NLR SørØst unni.roed@lr.no Det finnes mange alternativer til noteringer av sprøytejobben som gjøres. Du må velge det som passer deg best. Montasje: Unni Røed 6 nytt fra LandbruksrådgivingA

7 Sprøyteteknikk Valg av sprøytedyse All sprøyting handler om forstøving av sprøytevæska, transport av den forstøvete dusjen fra dysen og nedover til den plasser hvor man ønsker dråpene plassert. Det er derfor viktig å velge den dysen som løser denne oppgaven best mulig i den aktuelle kulturen. Spørsmålet om å minske avdriften har vesentlig betydning i valg av dyser. Derfor bør alle nye standarddyser være lavdriftsdyser, og ikke flatsprededyser. Dyser og forstøving I virkelighetens verden er den viktigste delen av sprøytevæskens vei fra beholder til plante, den siste meter av strekningen fra punktet rett før dysen, til væsken er forstøvet og den er plassert der vi ønsker. For å kunne velge så vel optimalt verktøy til, som tidspunkt for, oppgaven, må en ha litt innsyn i dysens funksjon. Sprøytevæsken forstøves av dysene. Særlig tre forhold påvirker dråpestørrelsen og størrelsesfordelingen på dusjen. Det er: Dysetype. Dysestørrelse: Jo større ytelse per minutt, desto større dråper. Væsketrykk ved dysen: Jo større dysetrykk, jo mindre dråper. Forstøvingsgraden Dusjkvaliteten fra dysene beskrives etter en gradert skala. Alle dysefabrikater har en tabell for den enkelte dysetypen, hvor man kan se forstøvingsgraden for den enkelte dysestørrelsen, ved ulike dysetrykk. Bemerk at for eksempel Hardi bruker samme kvalitetsbetegnelse, men har valgt å bruke andre farger til angivelse av den enkelte dusjkvaliteten. Dusjkvaliteten De ulike dysetypers evne til å forstøve væsken i ulike dusjkvaliteter, er vist på figuren til høyre. Dråpestørrelsen endrer seg litt ved endring av trykk, men den store endringen i dråpestørrelsen oppnås først ved å velge en annen dysetype. Ulike dysetyper og den tilhørende forstøvingsgraden. Dråpestørrelse og dekning Jo mindre dråper, jo større dekkingsevne av samme væskemengde per dekar. Dråper kan også bli for små i diameter. Dråper som er mindre enn ca. 150 µ (0,15 millimeter), blir hengende i luften bak sprøyten veldig lenge. Dersom det er vind, vil disse dråpene ha stor risiko for avdrift. Den inntil nå vanligste dysetypen, har vært flatsprededyser. Denne dysetypen produserer en god del av væskemengden i dråper som er mindre enn 150 µ. Hvis man slutter å bruke flatsprededyser og istedenfor velger seg en lavdriftsdyse, kutter man bort halvparten av de dråpene som har størst potensiale for avdrift. Reduser risikoen for avdrift Per 2014 bør man som standarddyser velge dyser av low drift-typen, da disse har en ca. 97 prosent biologisk Illustrasjon: Gunnar Schmidt effekt hvor effekten av den vanlige flatsprededysen settes til 100 prosent. Vanlig flatsprededyser bør bare velges til spesialsprøytinger, der fin forstøving er særlig viktig. Gunnar Schmidt energi- og teknikrådgiver Byggeri & Teknik I/S Herning, Danmark gus@byggeri-teknik.dk nummer 2, mai 2014, årgang 1 7

8 Sprøyteteknikk Sprøytespor kan stikkes ut før sprøytejobben tar til, en kan legge sprøytespor ved såing eller en kan benytte GPS. I tillegg til å utføre selve sprøytejobben på en god måte, er det viktig å sjekke resultatet av den jobben som er gjort. Illustrasjonsfoto: Morten Berntsen Hvor tok sprøytesporene vegen? Rett kjøreteknikk og gode sprøytespor er med på å sikre et godt sprøyteresultat. Dette kan løses på flere måter, men etter å ha fylt sprøyta og blandet i midler bør en ha lagt en plan for hvordan kjøringa på jordet skal foregå. Dette for at en skal få full overdekning av det du ønsker å få ut på plantene. Vendeteigssprøyting Ved igangkjøring må en forsikre seg om at det er tilstrekkelig trykk i systemet, så en får ønsket dråpestørrelse med en gang. Stå stille så lenge at en er sikker på at det er væske i alle dysene. Kjør deretter rundt jordet, så en får noe å stoppe sprøytingen fra indre deler av jordet mot senere. Ved hjørner på jordet bør en ikke velge den lettvinne måten og bare ta svingen. Ved å gjøre det, vil en legge mye sprøytevæske der bommen står «stille», og lite væske der bommen svinger fort rundt. Ta deg derfor tid til å gjøre hjørnet ordentlig. Stopp sprøytingen så langt fra hjørnet at en får full dekning igjen, når en har svingt rundt og rygget helt tilbake. Ved å gjøre det slik, vil en få lik dekning selv i hjørner. Dermed er en klar for å sprøyte indre del av jordet. Sprøyting uten kjørespor Her er det mange forskjellige løsninger for hvordan en skal få gjort sprøytejobben på en tilfredsstillende måte. En god nummer én er å gjøre seg flid med såretningen. Følg gjerne den lengste rette kanten på jordet, og så etter denne. Når en deretter skal sprøyte, kan en velge å bare gå opp avstanden mellom hvert drag. Husk imidlertid at å gå i allerede sprøytet areal ikke er gunstig, selv med egnet verneutstyr. For at dette skal bli riktig må en ha presis såing og følge et sådrag under sprøytejobben. Det kan derfor være aktuelt å sette ut siktestikker før en begynner sprøytinga. Ved å gjøre dette får du en indikasjon på hvor du skal svinge inn i nytt drag, og et siktepunkt i andre enden av jordet. Noen jorder krever mange stikker for å få et godt resultat. Sprøyting med kjørespor Ved å legge kjørespor med såmaskina vil en ha et veldig godt utgangspunkt når en skal sprøyte. Utfordringen kan her være når en sår, ettersom en må holde et fokus på at såmaskina sperrer såfrøet på riktig sted. Da har en et faktisk spor å følge hele tiden, og kan dermed legge et ekstra fokus på å få slått av 8 nytt fra LandbruksrådgivingA

9 Sprøyteteknikk Flere benytter GPS-styrt seksjonsstenging ved sprøyting. Dette sikrer en mer optimal tildeling av sprøytevæske på jorder med mye trekanter og kiler. Systemet muliggjør også automatisk regulering av sprøytemiddeltildeling etter behov. Arkivfoto: Hedmark Landbruksrådgiving og på seksjoner på sprøyta, ettersom en kommer inn eller ut av allerede sprøytet areal. Sprøyting med GPS Med en GPS som styreveileder legger du inn bredda på sprøyta og ei linje du da kjører første gang. Deretter får du opp en veileder for hvordan de resterende kjøresporene skal være, gjerne med lysdioder som forteller deg om du ligger for langt til høyre eller venstre. Utfordringen med dette systemet er når en har fått svingt ut i nytt drag. Da bør en skaffe seg et siktepunkt mot enden av draget og prøve å holde dette, samtidig som en kan benytte diodene til å holde seg helt rett. Flere og flere kjører sprøyte med seksjonsstyring, styrt ved hjelp av GPS. Dette gjør at en får en ideell tildeling av sprøytemiddel overalt, selv med mye trekanter og kiler. Med dette systemet er det også mulig å kunne legge inn ei styrefil, som regulerer mengde og tildeling av middel ettersom hvor det er behov på jordet. Gjermund Ruud Skjeseth Hedmark LR grs@lr.no nummer 2, mai 2014, årgang 1 9

10 Resistens i ugras Resistens oppstår som en genetisk mutasjon, i for eksempel en ugrasplante. Den resistens planten overlever sprøyting og sprer seg utover skiftet når den stadig får formere seg og sette nye frø, og heller ikke blir begrenset av konkurranse fra noe annet enn kulturplanten. Illustrasjon: Åsmund Langeland Ta resistens på alvor Resistens oppstår når noen få enkeltindivider oppformeres ved ensidig bruk av bekjempingsmidler. Resistens kan unngås med en systematisk veksling mellom bekjempingsmidler med ulike virkningsmekanismer. Det er bortimot umulig å bli kvitt resistens hvis du først har fått det, og kostnadene kan firedobles. Resistens mot kjemiske plantevernmidler er et økende problem blant skadegjørere, spesielt i ugras. Det er funnet resistens mot sulfonylurea (SU) -midlene (Express, Ally, Harmony, Hussar m.fl.) i balderbrå, stivdylle, då, hønsegras, linbendel og vassarve. Kjell Wærnhus ved Bioforsk Plantehelse anslår at det finnes resistente enkeltplanter på nær halvparten av kornarealet i Norge, noe som betyr at det dette ikke er et begrenset problem for noen få dyrkere, men at det må tas på alvor av alle. Når oppstår resistens? Resistens oppstår plutselig og kan spre seg raskt med nye generasjoner av den resistente planten. I en åker med millioner av for eksempel vassarveplanter, kan det oppstå en mutasjon hos et enkelt individ som gjør det resistent mot for eksempel Express/ Harmony. SU-midlene er rimelige, gir god effekt og har vært førstevalget for mange, i mange år. Den resistente planten har fått en enorm fordel; den overlever sprøyting og setter frø, som spirer neste år. Med gjentatt bruk av SU-midler overlever etterkommerne og setter stadig flere frø som spres med jordarbeidingsredskap, rundballepresser og treskere. Etter noen år får vi mistanke om dårlig effekt av midlet, men da er det ofte for sent. Økte kostnader Resistent ugras er først og fremst et økonomisk problem fordi kostnadene til effektiv bekjempelse mangedobles. Ufullstendig bekjemping reduserer også avling når en del av ugraset får stå. Med resistent vassarve eller då dobles preparatkostnadene fra 7 kr/ daa for Express SX til 15 kr/daa for Express SX + Spitfire. For resistent balderbrå firedobles preparatkostnadene fra 7 kr/daa for Express til 30 kr/daa for Hussar Tandem. I tillegg har alternativene til de billige SU-midlene flere negative, miljømessig konsekvenser. (Du finner eksempler på midler, virkninger og priser i katalogen fra din lokale leverandør av driftsmidler.) Forebygging Alle tiltak som øker konkurransen 10 nytt fra LandbruksrådgivingA

11 Resistens i ugras mot ugraset, eller som reduserer mengden ugras, er viktig for å hindre oppformering og spredning av resistente planter. Allsidig vekstskifte med eng eller protein og oljevekster åpner for større variasjon i ugrasfloraen og gir flere muligheter for å variere valg av effektivt plantevernmiddel. God etablering og vekst i kulturplanten øker konkurransen overfor ugraset. Mekanisk ugrasbekjempelse som ugrasharving reduserer ugrasmengden, uavhengig av om den er resistent eller ikke. Bytt til en resistensbryter hvert 3. år Faren for å utvikle resistens reduseres betydelig ved å systematisk veksle mellom midler med ulike virkemekanismer. I praksis kan dette gjøres ved å blande to midler med ulike virkemekanismer (for eksempel Express/Harmony med Spitfire/ Starane180) hvert år, eller kjøre et system med en effektiv resistensforebygger (for eksempel Ariane S) hvert 3. år. God kjennskap til din lokale ugrasflora er avgjørende for å velge riktig blandingspartner eller resistensbryter. Bruk din lokale rådgiver til å få oversikt over ditt ugras, og sjekk effekten av de ulike midlene i virkningstabellene fra Norgesfôr eller Felleskjøpet. Unngå spredning til andre arealer Resistent ugras spres med frø og vil primært spre seg innen det samme skiftet, men det kan også spres med redskaper og maskiner til andre skifter. Treskere og rundballepresser kan frakte med seg frø mellom arealer og eiendommer, og effektivt spre resistente varianter av en ugrasart. Vassarve utsatt for ulike doser med Express, fra halv til åtte ganger normal dose. Resistent type (nederst) viser minimal påvirkning av doser helt opp til åtte ganger normal dose (8N), mens typen uten resistens viser full virkning fra halv dose. FOTO: Erling Fløistad, Bioforsk Fremmer reduserte doser resistens? Bruk av reduserte doser forutsetter full virkning av middelet. Behandlingsdoser kan reduseres når størrelsen på ugraset tillater det og under ellers optimale sprøyteforhold. Reduserte doser vil ikke øke faren for resistens, men kan oppformere individer med økt toleranse for bekjempingsmidler. Resultatet blir dårlig virkning av den reduserte dosen og økt bruk av plantevernmidler på sikt. Normale doser vil fortsatt virke mot ugras med toleranse for lave doser. Langvarig problem Resistens vil ikke gå over og kan ikke kureres. Selv etter mange år med midler som bekjemper de resistente plantene vil det være en betydelig frøbank i jorda, og en stor andel av plantene vil fortsatt være resistente. Kontroller effekten Kontroller effekten av alle planteverntiltak. Står det igjen roser av ugras etter sprøyting med redusert virkning bør det sprøytes på nytt med alternative midler. Resistens i sopp og skadedyr De samme mekanismene gjelde også for sopp og skadedyr. Det er funnet toleranse for og resistens mot pyretroider (Karate, Fastac og Sumi Alpha) i rapsglansbille, og mot strobiluriner (bl.a. Acanto Prima og Comet) i ulike soppsykdommer i korn. En vesentlig forskjell fra ugras er at insekter flyr og sopp kan fraktes med vind. Utvikling av resistens skjer derfor ikke bare på en enkelt gård, men i en hel region. Det er derfor svært viktig å veksle mellom midler og bruke blandinger med ulike virkemekanismer. Åsmund Langeland Romerike LR asmund.langeland@lr.no Bruk din lokale rådgiver! Din lokale rådgiver hjelper deg med å identifisere de viktigste ugrasene på din gård. Ugrasfloraen endrer seg lite fra år til år og en oversikt over «dine» ugras kan være til stor hjelp for å velge riktig middel og blandingspartner for å unngå resistens. Resistent ugras spres mellom skifter og eiendommer med frø. Treskere kan være vesentlige syndere ved spredning av ugras og dermed også resistent ugras. FOTO: Åsmund Langeland nummer 2, mai 2014, årgang 1 11

12 Hønsehirse Hønsehirse krever 15 grader for å spire, og spirer over en lang tidsperiode. FOTO: John Ingar Øverland Et ugrasproblem med eksplosjonsfare Den tid er forbi at hønsehirsa kun er å finne i kystområdene. Planta er nå observert på god tur innover i landet. Holder du ikke øya oppe kan den fort bli et stort problem. På verdensbasis er den rangert som det tredje verste ugrasproblemet i landbruket. Historikk Det finnes mange ulike typer hirse. Noen er foredla og brukes til matproduksjon i flere land, mens hønsehirsa er en vill utgave som opptrer som ugras. I Vestfold har det vært fokus på hønsehirsa siden begynnelsen av 2000-tallet, men allerede på 70-tallet var den observert i Norge. På verdensbasis er hønsehirsa rangert som én av de verste ugrasartene. Tidligere ble det sagt at hønsehirsa var et kystfenomen, men den spres raskt og ser ut til å tilpasse seg forholda i innlandet også. Hønsehirsa kommer fra Asia, og noen av de antatte spredningsveiene er via såfrø til grønnsaker, fuglefrø, avfall fra fugler i bur, og ikke minst maskiner og utstyr. Tidligere ble den sett på som lett å utkonkurrere med skyggende planter, men vi ser nå at den raskt dominerer i kornåkrene der den er representert. I Vestfold ser vi den i kraftig spredning, og den er på god tur innover i landet. For eksempel er den observert på tre lokaliteter på Romerike. Hva er hønsehirse? Hønsehirse er et grasugras. Planta er storvokst, og kan bli over en meter høy. Bladene er brede, opptil 2 cm, og akset kan være både grønt og rødlig. Stilken til hønsehirsa er øyeforma, i motsetning til flere typer siv som har rund stilk. Ugraset er sommerettårig, det vil si at den spirer fra frø hvert år om våren/sommeren, og spirer ikke om høsten. Jordtemperaturen må være C for at frøene skal spire, noe som ofte tilsvarer første halvdel av juni. Ett aks har ca 400 frø, og det vil normalt være flere buskingskudd per plante. Normalt har ei plante da frø, men det er verdt å merke seg at det i Vestfold er observert plante med 50 buskingskudd. Den vil da fort produsere ca frø. Hønsehirse kan forveksles med busthirse. Kravet til jordtemperatur for å spire gjør at hønsehirse spirer så seint at den vanlige ugrasbekjempinga kommer for tidlig til å kombineres med hønsehirsebekjemping. Samtidig som hønsehirsa spirer over en lang periode. Dette fører til at den stort sett må bekjempes i egen behandling for å være sikker på at flest mulig planter har spira. Frø av hønsehirse kan ligge 15 år i jorda, så kampen er ikke 12 nytt fra LandbruksrådgivingA

13 Hønsehirse Hvordan unngå invasjon? Dyr og fugler er helt klart skyld i at hønsehirsa sprer seg, og er vanskelig å forhindre. Hold derfor godt øye med åkrene, for det er god økonomi i å luke et par planter! I tillegg til dyr og fugler blir mye hønsehirse spredd med treskerne. Frøene har ei lita mothake som gjør at de fester seg godt inne i treskeren, og blir lett med til neste skifte. Ofte kan vi se at hønsehirsas inntog i åkeren er der treskeren begynte. Det er derfor svært viktig med god reingjøring av treskeren dersom det var hønsehirse på skiftet, samt hvilke rekkefølge skiftene treskes i. Hva kan gjøres? Først og fremst er luking av enkeltplanter anbefalt, men i flere og flere tilfeller er det så mye hønsehirse at det ikke lar seg gjøre. Det er to midler på markedet som vi vet bekjemper hønsehirse, Axial og Puma Extra. Dette er de samme midlene som brukes mot floghavre, og må ikke brukes i havre. Sprøytetidspunktet bør ikke være for tidlig i og med hønsehirsa spirer over en lengre periode, men det er også viktig at ikke plantene blir for store. Store planter er vanskeligere å bekjempe! Axial kan brukes fram til kornet har flaggbladet ute, dose ml/daa. Puma Extra kan brukes til kornets avsluttende busking, dose ml/daa. Husk å lese etiketten før sprøyting! Fra andre land i Europa er det kjent resistens mot disse midlene, og det er all grunn til å ha det i bakhode. Midlene er veldig like hverandre i virkning, og det vil sånn sett kunne utvikle seg resistens sjøl om det byttes mellom midlene. Sprøyting med glyfosat ti dager før tresking for å redusere spireevna til hønsehirse. Tjodalyng Andebu opp etter en og to uker. Det var liten forskjell i spireevne mellom de to tidspunktene. I snitt for to lokaliteter var spireprosenten for ubsprøyta frø 66 prosent høyere enn glyfosatsprøyta, og gjennomsnittlig spireprosent for sprøyta var sju prosent. Med spireprosent på sju, tilsvarer det 70 spirende frø dersom planta hadde 1000 frø i utgangspunktet. Glyfosatsprøyting er derfor ingen god løsning aleine, men en hjelp på veien. I hovedsak bør plantene bekjempes før de setter frø! Nytt forsøk i 2014 Sesongen 2013 ble et år hvor hønsehirsa ble registrert på mange nye steder. Det er viktig at vi øker Behandling ca. 10 dager Spireprosent før tresking etter 1 uke etter 2 uker Usprøyta Glyfosat 5 7 Usprøyta Glyfosat 4 7 kunnskapen om hvordan ugraset bekjempes best. I den sammenheng vil det bli anlagt forsøk i Vestfold og Østfold for å prøve ut to doser og to tidspunkter for bruk av de tidligere nevnte midlene, Axial og Puma Extra. Foreløpig har ikke resultatene ved bruk av midlene vært entydige, og vi håper på flere svar ved å gjennomføre forsøkene. Ingvild Evju NLR Viken ingvild.evju@lr.no Glyfosat - en hjelp på veien Høsten 2013 gjennomførte NLR Viken et forsøk finansiert av Fylkesmannen i Vestfold hvor det ble sprøyta med glyfosat i moden byggåker ala kvekesprøyting. Målet var å finne ut om dette kunne redusere hønsehirsa sin spireevnen. Det ble sprøyta ti dager før tresking, og hønsehirsefrø ble høsta inn rett før tresking. Frøa ble lagt til spiring på vått papir, og antall spirte frø ble telt Hønsehirsa kan bli høy, men også lave utgaver er registrert. FOTO: John Ingar Øverland nummer 2, mai 2014, årgang 1 13

14 Ugras i korn Hussar Tandem OD er det eneste nye ugrasmidlet i år, og kan være et aktuelt alternativ for flere. Illustrasjonsfoto: Malin Teigen Nytt middel med muligheter Hussar Tandem det eneste nye ugrasmidlet i kornåkeren i år. Det kan være et godt alternativ for flere. Prøv å veksle mellom midler med ulik virkningsmekanisme år for år. Det sikrer deg mot at du får utviklet resistente ugras. Temperatur De ulike preparatene har forskjellig krav til temperatur. Generelt har fenoksysyrene (eks. MCPA og Mekoprop) og fluroksypyr (eks. Starane) større krav til temperatur enn lavdosemidlene. Det er oppgitt temperatur-minimum på de ulike preparatene, men man føler seg ikke sikker på hva som ligger i dette. Men, det er sikkert at det er temperaturen under og etter sprøyting som er viktigst. Likevel, - har det vært så kaldt og surt med kald jord, at alt har stått i stampe, skal en prøve å vente til litt etter væromslag, slik at plantene kan få tatt seg inn og satt i gang veksten igjen. Ugrasets kondisjon Likeens som plantevernmidlene har krav til temperatur, så har de ulike ugrasene forskjellig krav til temperatur for å vokse. De har også ulik evne til å utvikle vokslag for å beskytte seg. Derfor kan et kjemisk middel gi forskjellig og uventa dårlig effekt på enkelte ugras, selv om middelet ifølge katalogene skal være fullgodt. Resistens Enkelte ugrasarter har utviklet resistens/motstandsdyktighet mot lavdosemiddel. Det er også registrert ett tilfelle av resistens mot mekoprop/granstar Power. Resistens omtales grundig annet sted i bladet. Frøugras En del midler og blandingers virkning mot frøugras er vist i tabellen. Ugrasa som har utviklet resistens noen steder er merket 1. Tabellen viser kun et utvalg av de vanligste frøugrasa og et utvalg av blandinger. For fullstendig oversikt viser vi til plantevernmiddelforhandlerne sine kataloger. Vær oppmerksom på at samme aktivstoff kan ha forskjellig handelsnavn. Ha også i bakhodet at det alltid er en fordel å skifte mellom midler med ulik virkningsmekanisme. Resistensbryterne er ugrasmiddel med en annen virkemekanisme enn lavdosemidlene. De har ofte ikke noen bred ugrasvirkning, og kan også ha negative virkninger. Banvel kan f.eks. gi hormonskade i bygg ved største anbefalte dose og under gitte sprøyteforhold. Banvel er egentlig bare aktuell dersom då og hønsegras er utfordringen. 14 nytt fra LandbruksrådgivingA

15 Ugras i korn Virkningstabell for noen ugrasmidler i vårkorn uten gjenlegg. Preparat Dose pr. daa Ariane S 3 MCPA + Starane/ Tomahawk 250 ml 50 ml + 40 ml MCPA + StaraneXL 50 ml + 80 ml Ally Class 3 Ally 50ST 3 + Banvel 4 CDQ 3 +Starane/ Spitfire+ klebe 3,5 g 0,1 tabl ml 0,15 t + 40 ml Express SX + Starane/ Spitfire + klebemiddel 1,1 g + 40 ml Granstar Power +klebemiddel 109 g Starane XL + Express SX 80 ml + 0,04 g Hussar OD Spitfire + Mero/ Renol/ klebe. 4 ml + 40 ml Hussar Tandem Mero/Renol klebe ml Vassarve Linbendel Ettårig dylle Balderbrå Då-arter Hønsegras Meldestokk Korsblomstrede Klengemaure Stemor Rødtvetann Vindelslirekne Jordrøyk Tunrapp Ca. pris pr. daa = Resistens kjent 2 = Virkning uten og med resistens 3 = Begrensning i etterkultur, se etikett 4 = Ikke i havre 5 = OD maks. 7 ml i bygg og maks 10 ml i vårhvete. Tandem maks. 70 ml i bygg og 80 ml i vårhvete. Tidlig sprøyting er viktig. 1 = % virkning 3 = % virkning 2 = % virkning 4 = 0-49 % virkning Karfentrazon i Ally Class har god virkning mot resistent linbendel og då. Fluroksypyr i Spitfire/Tomahawk og Starane 180 er god mot vassarve og då. Dette stoffet er også en del av ArianeS og Starane XL Diflufenikan er et jordherbicid og er den ene halvdelen av Hussar Tandem. Virker bl.a. på vassarve, då, balderbrå, hønsegras og tunrapp. Får man brukt det til rett tid, dvs. tidlig og på godt fuktig jord, så kan man forvente god virkning på tunrappen. Mekoprop i Granstar Power gir effekt på vassarve, og er det beste valget på jordrøyk. Effekt på balderbrå og gir også noe effekt på rotugras. Grasugras Mot tunrapp har Hussar OD vært godkjent i bygg og hvete i noen år. Nytt av året er Hussar Tandem. Doseringa bygget tåler er imidlertid ikke høg nok til sikker effekt på tunrapp, så forebyggende tiltak er viktig; god drenering og minst mulig jordpakking. Vær oppmerksom på at Hussar også hører med til lavdosemidlene, og må ha med en blandingspartner i tillegg. Hussar Tandem er ferdig komponert med resistensbryter som også virker på tunrapp.. For å få best mulig effekt på tunrappen er det viktig å bruke begge Hussar-produktene tidlig, og Hussar Tandem må ha fuktig jord. Ligger forholdene til rette for det, kan/skal Hussar Tandem brukes allerede på kornets 1-blad stadie. Begge Hussarproduktene skal tilsettes Mero eller Renol klebe/spredemiddel. Hønsehirse har egen omtale annet sted i bladet. To-frøblada rotugras De mest brysomme rotugrasa i kornåkeren er åkertistel og åkerdylle. Burot er også fleirårig I tillegg kan det være en del løvetann og høymolsyre, spesielt der det er eng i omløpet. Alle disse bekjempes best når de er på rosettstadiet. Dette vil være når kornplantene er på et relativt seint stadium slik at sprøytinga vil være hard mot kornplantene. Derfor er det en stor fordel om en kan ta «ondet ved roten» og flekksprøyte før problemet blir dominerende i åkeren. MCPA, Mekoprop, Granstar Power og Ariane S er de mest aktuelle midlene, enten alene eller i blanding med et lavdosemiddel. Med burot i åkeren vil Arianes S være førstevalget, men er ikke fullgodt. Mot åkerdylle er Granstar Power, CDQ + MCPA eller MCPA alene mest aktuelle. Mot åkertistel er det samme preparat, men her kan også mekoprop brukes. nummer 2, mai 2014, årgang 1 15

16 Ugras i korn Mot høymolsyre og/eller løvetann er CDQ eller Ally/Ally Class som skreddersydd for oppgaven. Floghavre Floghavremidlet Axial kom i 2011, og har flere fordeler framfor Puma Extra. Det kan brukes over en lengre periode; helt fram til flagg-bladet er ute. Det er litt mer fleksibelt når det gjelder blanding med andre ugrasmidler; det kan blandes med både Spitfire/Tomahawk og Starane XL samt lavdosemidlene Express og Harmony Plus. Puma Extra kan ikke blandes med Starane XL eller Spitfire/Tomahawk. Det må likevel nevnes at praktisk erfaring tilsier at en kan kjøre Spitfire/Tomahawk sammen med Express/Harmony Pluss og Puma Extra. Ingen av floghavremidlene kan blandes med fenoksysyreholdige preparater som Mekoprop og Ariane S. Velges en sprøytestrategi med disse må det gå 10 dager mellom bruk av disse og floghavremiddel Klebe/Spredemidler Bruk klebe/spredemidler der det er anbefalt. DP klebemiddel er kjent for de fleste og skal brukes på mange av ugrasmidlene. Renol og Mero er oljebaserte og av en annen type enn DP. Det er hipp som happ om du bruker Mero eller Renol der en av disse er foreskrevet. Jostein Skretting NLR Oppland jostein.skretting@lr.no LES ALLTID ETIKETTEN OG BRUK PREPARATENE OG BLANDINGSPARTNERNE MEST MULIG RIKTIG DuPont CDQ SX ugrasmiddel BRETT UGRASSPEKTER I KORN MED FORSTERKET VIRKNING MOT ÅKERSTEMORSBLOM OG ÅKERTISTEL DuPonts nye patenterte formuleringsteknologi SX innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir effektivere opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæska. Bedre - kort og godt DuPont Norge AS, Tel: , Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and CDQ SX are trademarks of DuPont or its affiliates. CDQSX_A5lig.indd 16 1 nytt fra LandbruksrådgivingA :05:45

17 Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster Gammel teknikk i ny form Ugrasharving utført på rett tid og rett måte er et effektivt tiltak mot frøugras. På tilslemma jord har ugrasharva også svært positiv effekt som skorpebryter. For å lykkes med ugrasharvinga må man starte med riktig pløying. Alle skjær må gå like djupt, og alle velter må være like store. Er det store ujamnheter, vil ugrasharva grave for djupt noen steder, og for grunt andre steder, og effekten reduseres. For at kornet skal forstyrres minst mulig, skal tindene på ugrasharva gå grunnere enn der såkornet ligger. Skal dette la seg gjøre, må tinder på harv og sålabber være i orden. Hopp av traktoren og kontroller at alle arbeidsoperasjoner utføres rett. Er maskinene stilt rett, er slitasjen på utstyr og traktor jamnere, enn ved feil innstilling. Når skal man ugrasharve? Det er umulig å si hvor mange dager etter såing man skal ugrasharve. I normalt våronnvær er ei snau uke rett, er det kaldt går det lengre. Har det blitt god og varmt, vil spiring av både korn og ugras skje raskt, og ugrasharvinga må utføres etter for eksempel fem dager. Vekstforholda bestemmer, og påvirkes av temperatur, jordart, sort, type ugras og så videre. Man må rett og slett legge seg på kne, og sjå hvordan det ser ut. Finner man ugrasspirer, som synes som kvite, tynne tråder, er tida der. Kornplantene har perioder hvor de lettere skades. Derfor er det viktig at man sår alt korn på lik dybde og Foto: Malin Teigen nummer 2, mai 2014, årgang 23 17

18 Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster Et hjulspor på grunn av for høgt lufttrykk ved såing. Ugrasharva bør ikke gå djupere enn 2-3 cm, hvilket blir vanskelig med 7 cm. djupe hjulspor. Foto: Kari Bysveen at det tromles for å gi jamn spiring. Fortsatt gjelder regelen om at kornet skal ligge på fire centimeter under jordoverflaten etter tromling. Mest vellykka harving oppnås når jorda smuldrer etter ugrasharva. Da rives ugras best opp, og moldes ned. Det er dessuten mindre fare for at de slår rot igjen, eller at det er mindre spireråme for nytt ugras. Dybdehjula stiller dybden på harva, og tindevinkelen bestemmer aggressiviteten. 2-3 cm djupt er anbefalt. Har ugrasa blitt litt store må aggressiviteten på tindene justeres, og djubden kan være ned til 3,5 (forutsatt at såkornet ligger på fire cm). Blindharving, det vil si ugrasharving før kornet stikker, er aktuelt, spesielt der det har blitt litt skorpe. Harving når kornplanta har utvikla ett blad er også effektivt. I det man begynner å sjå kornplantas andre blad, er den litt svak igjen. Må man harve på dette tidspunktet, bør farten reduseres. Er det spådd regn, er det bedre å være utpå for tidlig enn for seint. Mer enn prosent skadde og nedmolda planter bør ikke aksepteres. Kun effekt på frøugras Ugrasharving har kun effekt på frøugras. Ugrasarter med små frøblad, slik som stemor, vassarve og balderbrå, tas best når frøbladet er utfoldet. Arter med mellomstore frøblad, slik som meldestokk, åkersennep og rødtvetann tas best i det de bryter jordskorpa. Då, hønsegras, tungras og vindeslirekne er noen arter med store frøblad, og disse tas best like før ugraset spirer. Skal man få til dette, må man vite hva man har. Likevel harv når det er lagelig framfor å tenke på typer ugras. For de som har større areal med korn, vil man før eller siden oppleve at man må ta valg mellom å så eller ugrasharve. Valget bør falle på ugrasharva. Type harver og tinder Om alt ligger til rette for det, er dagens lanfingerharver skånsomme mot kulturplantene og effektive mot ugraset. Skal man investere i ei ny maskin, må man velge den maskina som har best effekt på jordarten den skal brukes på. De vanligste på markedet i dag er Einböch og Hazenbichler. Disse er så å si like i effekt. De fleste velger 6-9 meter brede harver, men kan leveres helt opp til 24 m. Tindeavstanden er 2,5 centimeter. Andre harver har tindeavstand på fem centimeter. På silt og leirholdige jordarter bør man velge langfingerharver med minst mulig tindeavstand, mens dette har mindre betydning på lette jordarter. Har man mye stein, bør man velge rette tinder, da disse plukker opp mindre stein enn knekte tinder. Tjukkelsen på tindene er fra 7-9 millimeter. Ekstra utstyr og fart Støttehjul på sidene bør med fordel settes på. På areal med «småkulete» landskap, er støttehjul bak også anbefalt. Dette for å sikre at harva går jamt. Farten må justeres etter tilstanden på plantene, men bestemmes ofte av jamnheten på såbedet. Kjør ikke fortere enn at harva går jamt. Er såbedet ujamnt går harva ujamnt. Dette fører til at man harver for djupt noen steder, og for grunt andre steder. Er såbedet optimalt, er det ikke noe i veien for at man kan kjøre i km/t. Mer enn prosent skadde eller nedmolda kornplanter skal ikke aksepteres. Må man harve på litt ugunstig tidspunkt, må farten også reduseres. Husk at når farten er stor, går harva litt grunnere enn det du kanskje stilte den inn på. Kontrollerer med å stikke fingeren i jorda langs en harvtind. Kontroller at harvedjupet er likt på alle tinder ved å stikke fingeren i bakken langs en harvetind. Foto: Kari Bysveen Skorpebryter Noen jordarter danner skoper lettere enn andre. Kraftig regn etter såing på silt- og leirholdige jordarter er ganske vanlig. Har man opplevd problem med dette, bør knekte tinder velges framfor rette tinder. I forsøk har åtte millimeter knekte tinder takla de fleste skorper. Spesielt på 18 nytt fra LandbruksrådgivingA

19 Ugrasharving i korn og kjernebelgvekster slik jord er blindharvinga svært positivt. År om anna vil man dessverre oppleve at ugrasharva ikke løsner skorpa godt nok, og s-tind harv er eneste metode. Gjenlegg Langfingerharvene kan utstyres med såfrøaggregat. Noen har god erfaring med å bruke disse til såinga av underkultur og gjenlegg, andre har det ikke. Det er svært viktig at gjenlegga, om det er til frø eller til fôr blir sådd jamt, hvis ikke blir det oppformering av ugras som for eksempel kveke. Mange forsøk viser best gjenlegg der dekkvekst og gjenlegg ble sådd samtidig. Spireforholda har avgjørende betydning. For at smått frø skal spire må det tromles etter såing. Utsettes såinga av gjenlegget får de små gjenleggsplantene for stor konkurranse med kornplantene. Videre vil jo noen frø dette ned der ugrasharvtinden har gått, nemlig på 2-3 centimeter, noe som er for djupt for småfrøa arter. Kan brukes til mangt Kjernebelgvekster som erter og åkerbønner kan også ugrasharves. Tidspunktet når planten bryter jordskorpa bør unngås, da disse første plantedelene kan være litt sprø. Potet kan også harves 1-2 ganger. Men vær påpasselig med å starte hyppinga før begynnende knolldanning. Utløperne kan vokse langt utover om de ikke begrenses i tide. Ugrasharva har også vært prøvd i noen planta grønnsaker med hell. Har man knekte tinder er det viktig at disse er stilt inn slik at de ikke vipper opp pluggplantene. I forbindelse med bruk av falskt såbed til sådde grønnsaker som gulrot og kålrot, kan langfingerharva også benyttes. Man kjører da opp såbedet, ugrasharver etter ca ei uke ca 4 cm djupt. Venter ca ei uka til, og harver da ca 2 cm djupt. Det er svært viktig å ikke harve djupere, da man da vil dra opp nytt ugrasfrø i spireposisjon. Man bør så rett etter siste ugrasharving. Tromling etter siste harving? Tromling rett etter siste harving gjør Valg av ugrasharver etter jordtype Lette jordarter uten stein: Velg knekte eller rette tinder, tindeavstand opp til 50 cm. Tyngre jordarter: Velg knekte tinder, tindeavstand maksimalt 25 mm. Jord som danner skorpe: Velg 8 mm knekte tinder, tindeavstand 25 mm. Jord med stein: Velg rette tinder som plukker opp mindre stein. at ugras man har dratt opp, lett kan etablere seg igjen. Har man imidlertid mye stein, og er utsatt for legde så bør man vel av omsyn til treskeren tromle. Korn kan tromles fram til busking uten nevneverdig avlingsnedgang. Ugrasharving i høstkorn Det er blandede erfaringer med å harve i høstkorn. Som nevnt er det viktig at jorda er smuldretørr når man harver, hvilket er vanskeligere å få til på høsten enn om våren. Både korn og ugras vokser seinere om høsten enn om våren. Høstkornplantene må være sterke til vinteren, så her må man akseptere færre skadde og nedmolda planter enn for vårkorn, altså i underkant av 15 prosent. Ugrasharving i høstkorn om våren må også vurderes nøye. Har det vært en vinter med mye frysing og tining, bør man ikke ugrasharva, før man eventuelt har tromla og latt plantene komme i vekst igjen. Kilder: Artikler er basert på Kjell Mangerud, Høgskolen i Hedmark og Lars Olav Brandsæther, Bioforsk sin forskning innen ugrasharving fra Hopp av traktoren og kontroller at alle arbeidsoperasjoner utføres riktig. Foto: Kari Bysveen Kari Bysveen NLR Viken kari.bysveen@lr.no Når skal du ugrasharve? Harving før kornet stikker er effektivt, spesielt dersom det er litt skorpe. «Piggen» (koleoptilen) kan knekke under hjul på harv eller traktor. Hvete og bygg begynner på vokse igjen, men ikke havre. Tidspunktet bør unngås uansett, da det forsinker åkeren ett par dager. Kornplanta tåler harving bra når det har ett blad. Kornplanta er sårbar fra nå 2. blad så vidt synes. Opplagsnæring i frøet er brukt opp, og det har ikke rukket å danne ny opplagsnæring. Når planta har 3-4 blad, tåles kraftig harving. Ugrassituasjonen kan være slik at man må ugrasharve når planta har to blad. Da bør man ikke harve flere ganger. nummer 2, mai 2014, årgang 1 19

20 To virkemåter øker effekten! Diflufenikan virker gjennom jorda på ugras som ikke har spirt fram Jodsulfuron virker på ugras som har spirt fram Innebygd resistensstrategi for flere ugrasarter Diflufenikan krever fuktig jord for optimal virkning Skal i BYGG og VÅRHVETE brukes fra kornets toblad-stadium til 1. sideskudd er synlig. Skal i HØSTKORN brukes så tidlig som mulig og senest før strekning. HUSSAR Ugrasmidlet som kan det meste Kontakt din rådgiver eller besøk tandem for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

21 Insekter i korn Behandling bør være siste stikk Det er mange insekter som kan angripe korn. Vi tar for oss de mest vanlige og hvilke midler som er aktuelle. Det er heller ikke slik at alt som kravler i åkeren skal sprøytes vekk. For å hindre resistens, skal insekter bekjempes med ett middel om gangen og i riktig dose. Det er ikke slik som med ugras- og soppmidler hvor blanding av midler medfører mindre sannsynlig for at det dannes resistens. Det er viktig å veksle mellom de forskjellige middelgruppene, og når de først brukes, så skal det brukes rett dose. Insektsmidler skal ikke tas med i tanken for «sikkerhets skyld». Det er forskjellige behandlingsfrist (hvor lang tid det kan gå fra bruk til innhøsting) på midlene som brukes mot insekter. Les derfor etiketten nøye, og er du i tvil så sjekk med Landbruksrådgivingen, produsenten/importøren av middelet eller på Gul dvergsjuke Er en virussjukdom man skal være oppmerksom på, som overføres med lus. Viruset overvintrer på flerårig gras, smitter med bladlus og gir «Gul dvergsjuke» eller «Rødsott». Det gir litt stive, opprette planter (også litt kortere planter) og flaggbladet blir gult. Havre blir ofte rødbrun og misfarger treskeren under innhøsting. Spesielt seint sådd åker kan få relativt kraftige angrep. Havrebladlus Overvintrer i hegg, og det er hver vinter telling av egg for å kunne gi en prognose for hvor sannsynlig det er med angrep av havrebladlus. For sesongen 2014 på Østlandet er prognosen stor sannsynlighet for angrep i Gudbrandsdalen, middels sannsynlig rundt Blaker, Øsaker, Kirkenær, og i Buskerud, mens resten av Østlandet har liten sannsynlighet. (se mer på Bladlusa flyr inn i åkeren når de får vinger i begynnelsen av juni. Som voksen lus er den 2 mm lang, brunaktig til olivengrønn. De første lusene setter seg gjerne nederst på stengelen. De angriper først og fremst vårkorn og 15 til 20 dobles på en uke under varme og tørre forhold. Skadeterskel: 60 % angrepne strå på buskingsstadiet. Kornbladlus Egga overvintrer som egg på gras og høstkorn. Voksen lus 2,5 til 3 mm. lysegrønne eller rødlige. Angriper alle kornarter fra slutten av juni. Etter skyting foretrekkes havre eller hveteaks. Mye lus i akset fører til kvitaks eller mindre utviklede kjerner. Skadeterskel: 5 til 10 bladlus pr. aks. Bekjempes fram til gulmodning. Kornbladbille Overvintrer som voksen. Voksne biller er 4 til 5 mm store og har et blåaktig metallisk utseende. Larvene er 5 til 6 mm lange og kan ligne snegler. Angriper alle kornarter. De voksne gnager hull i bladene, men det er av liten betydning. Det er larvene som skader plantene. De gnager oppover på planten. Skadeterskel: 0,5 til 1 larve per strå medio juni. Oversikt over midler mot skadedyr i korn. Husk behandlingsfristene! Pyretroider Middel Hveteflue Fritflue Fritflue Overvintrer som larve på gras. Voksen fluer er 2 til 3 mm store, glinsende svarte med teglstengrønne øyne og gule føtter. Angriper særlig havre men også hvete. Larven angriper hovedskuddet og gnager det av ved basis. Plantene kompenserer med økt busking. Skadeterskel: Aktuelt å bekjempe kun i sent sådd vårkorn eller tidlig sådd høstkorn (annengenerasjon av fluene). Trips Overvintrer som voksen i bunnvegetasjon. Flere arter: korntrips, rugtrips og hvetetrips. Voksen er den 1 til 2 mm lang, smal og mørk av utseende. Larvene er gule. Voksne og larver skraper og suger på plantecellene. Skadeterskel: 1 til 2 voksne trips på 4 bladstadiet. Angrepne planter blir til «korketrekkere». Havrebladminerflue Overvintrer som voksen utenfor åkeren. Som voksen legger den egg inni bladet. Se etter næringsstikk i bladspissen i juni. Eggene klekkes etter en uke. Angriper alle kornarter (særlig bygg og havre). Skadeterskel: Når 20 % av bladarealet er minert på 6 7 bladstadiet. Eller mange næringsstikk på et tidlig stadie (omkring busking). Skadedyr Middelgruppe Bladminerflue Kornjordloppe Kornbladbille Havrebladlus Kornbladlus Trips Fastac ml ml ml ml 25 ml 20 ml Sumi-Alfa ml 30 ml 30 ml 25 ml 30 ml Karate 5 CS 15 ml 15 ml 10 ml 10 ml 10 ml 10 ml DecisMega EW ml 15 ml 15 ml 15 ml 15 ml 15 ml Biscaya OD 240 Perfektion ml ml ml ml Erik Hørlück Berg NLR Østafjells horluck@lr.no ml 80 ml ml nummer 2, mai 2014, årgang 1 21