Mekanisk ugrasregulering i korn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mekanisk ugrasregulering i korn"

Transkript

1 Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH

2 Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering må man gjøre God drenering god jordstruktur er en føresetnad Tilpassa gjødsling God forkultur mht næring, ugras og jordstruktur Endra såmønster bredere såmønster hver enkelt plante får betre konkurransevne

3 Noen av figurene og bildene er av Kjell Mangerud og Lars Olav Brandsæter, samt fra boka Plantevern og plantehelse, del 3. Anbefalt litteratur: Les følgende i Plantevern og plantehelse økologisk landbruk, del 3 korn, oljevekster og kjernebelgvekster: S S S

4 Kritisk periode Når ugraset har størst negativ påvirkning på avling Kritiske periode varier med ulik kulturer Fra få dager/uker etter såing/planting til kulturen lokker seg, eller at plantene tar med skade av ugrastiltaket enn ikke

5 Frøugras i korn Sammenligna med mange grønnsaker er korn forholdsvis konkurransesterk. Tiltak fram mot busking (4 blad) Skadeterskel snøtt 200 frøugrasplanter pr m 2 NB! Fare for oppformering av frøbanken

6 Sammenligna med mange grønnsaker er korn konkurransesterk. På bildet fra rapporten til Fogelberg ser man at i korn er ugrasreguleringa ferdig for lengst, mens i den sådde løken må man utføre tiltak i mange uker enda. I korn er man ferdig i løpet av ca 3-4 uker, avhengig av temp og fuktighet Fogelberg, F Mekanisk ogräsbekämpning metoder och maskiner. JTI informerear nr 118. ISSN (dere får den som lesestoff neste uke!)

7 Økonomisk skadeterskler, eks korn Økonomisk skadeterskel er grensa for max antall ugras på gitt tidspunkt, som påvirker økonomisk utbytte i avlinga. Utarbeide for konvensjonelt landbruk men nyttig lell! Vil variere ut fra bl.a kostnader på sprøytemidler, kornpris osv. Sannsynligvis mindre terskler i økologisk, fordi : Mer gissen åker, altså er kornet mindre konkurransedyktig Krever større innsats (tid, penger, energi til jordarb.) enn kjemisk Forholdsvis mer uheldig at ugraset får satt frø- sliter med problemet i lang tid framover one year seeding- is ten year weeding

8 Rotugras i korn Avlingsnedgang: 1 % dekning av kveke ved tresking = 8 kvekeskudd pr m2 = 1 % tapt avling (norsk) Redusert avling pga kveke (etter Bolander, 1990, Danmark, Plantevernboka del 3 s 32) % nedsatt avling erter raps bygg høstrug høsthvete 10 kvekelysskudd pr m2 om våren Per kvekelysskudd pr m2 ved høsting ,4 2,5 1 0,3 0,2 0,1 0,1 0,05

9 Skadeterskel frøugras: Økonomisk skadeterskel, frøugras i vårkorn, 3-4 blad: (etter H.Fykse 1991) Antall planter pr m 2 Ugras i alt 175 Då 25 Meldestokk 45 Rybs 20 Vassarve 45 Klengemaure 1* *fordi det skaper problem i treskinga Denne tabellen stemmer ikke helt med skadeterskelene på snøtt 200 pl pr m, og at vi antar det bør være færre i økologisk. Men det er da slik de lærde sier

10 Ugrasharving i korn er det mest aktuelle. Radrensing er prøvd, men blir ofte lite rasjonelt Ugrasharving i korn fungerer bare på frøugras, ikke rotugras.

11 Forarbeide Ugrasharva har dårlig virkning på roturgraset det må tynes på annen måte Ugrasharva skal gå 2-3 cm djupt Overflata må derfor være jamn uten spor Kornet må ligge jamndjupt, ca 4 cm etter tromling Dette setter krav til Pløying Slodding Harving Såing Bruk tvilling eller breie dekk på alle hjul i våronnarbeidet

12 God pløying er forutsetning for godt resultat av alle andre tiltak

13 God pløying forutsetning for optimal effekt av ugrasharv mm. Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Fig. Kjell Mangerud Blæstad.

14 Kornet bør ligge på 4 cm etter tromling. På bildet er det nok sådd litt for ujamt, og for djupt (5-6 cm etter tromling). Mye er opp for lengst, noe står fortsatt nedi bakken. Tromling er viktig for å få jamnest mulig spiring Mye opplagsnæring brukes opp, og det blir svakere mot ytre påkjenninger som harvinga jo er

15 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i dette tilfellet er 7 cm djupt. Ugrasharving/radrensing blir da litt vanskelig Reduser lufttrykket (0,8 bar) eller bruk tvilling

16 Først litt historisk tilbakeblikk: A: Rett tid for ugrasharving 1.gang: blindharving = før kornet spirer B: Harving andre gang ved 2 blad, men da med smalsida framover.

17 Leddene på harva ble snudd for å få breisida på tindene i kjøreretning før spiring Også Korsmo skriver i sin bok fra 1954 at jamn såing er viktig. Breisår man, bør man øke såmengden noe. Korn som ligger grunnere enn dybden harvetinda går, tar en del skade av harvinga. Han nevner spesielt at ugr.h i rug - lett skades bl.a. fordi den skal såes grunnere Kormos skriver også at oppriving har større betydningn enn nedmolding

18 Nettharva følger terrenget godt!

19 Langfingerharvene effektive og skånsomme Tindeavstand 50 mm 10 mm tykke Tindeavstand 25 mm 6,5-8 mm tykke Ulike typer oppbygging for at de skal følge terrenget best mulig.

20 (spesielt på tung, pakka og eller våt jord) Knekt tind søker bedre enn rett tind. Tjukkere, rette tinder kan lett de bakre tindene gå oppi sporet til tinda foran. Mindre jord og dermed også ugras berøres.

21 Tilpassninger Avlangt hull til toppstaget harva følger terrenget bedre

22 Tilpassninger

23 Selektiviteten til ugrasharva Ugraset (og kornet) tynes med løsriving og jorddekking, og kombinasjon av disse Kompromiss mellom å regulere ugras og spare kornet Kjøre når ugraset er svakt og kornet sterkt Optimal innstilling og kjørehastighet

24 Ugraset svakt - kornet sterkt Ugraset er svakt for ugrasharving fra det stikker i gjennom jordskorpa til det får første varige blad Lett å dekke, lett å rive opp På dette stadiet kan skorpebryting bety mye Kornet er sterkt så lenge det har "matpakke" Like før spiring til 1-blad stadiet Forsiktig harving på 2-bladstadiet hvis nødvendig max % nedmolda planter Kornet er sterkt når det har fått godt rotsystem og blad som ikke begraves lett På 3-4-bladstadiet, da er det nyspirt svakt ugras

25 1 lite blad. Fortsatt litt opplagsnæring i såkornet Begynnende 2 blad: opplgasnæringa er brukt opp, og planta er litt svak. Unngå harving på på 2 bladstadiet.

26 Virkningen av en tinde Allerede i 1907 sa Korsmo at oppriving har større betydning enn bare nedmolding

27 Virkningen av en tinde 12 km/t 8 km/t 4 km/t Bildet viser at ei tinde som går fort, kaster med jord ut til sidene enn en tinde som går sakte. Likevel er nok opprivinga beste effekten

28 Sjekk harve-djuben! Her er fingergrepet som lett kan vise om du har stilt harva di rett. harvesekjonene skal være mest mulig parallell med bakken. Legg deg ned og sikt. Videre må du sjekke at alle tidene jobber like djupt. Før så pekefinger ned i bakken langs med harvetinder, både foran og bak på harva. Knip over med tommelen, er det like djupt? Sjekk toppstag, (eller kanskje er til og med harveseksjonen hengt opp feil?)

29 Innstilling 2-3 cm dypt når en kjører meget sakte Øker hastigheten, går harva grunnere Ikke mer søkning på tindene enn nødvendig for å få harva dypt nok Dybdehjulene skal begrense dybden Harveseksjonen parallelt med overflata Maks hastighet Harva må ikke hoppe Kornet kan ikke dekkes mer enn 15-20% (høstkorn mindre) Kjør langs sådragene kjører man på skrå/tvers må hastigheten reduseres fordi det blir kast. kast på harvseksjonene betyr at det enten er høgt over bakken (ingen effekt) eller graver djupt (ødelegger)

30 Første gangs harving like før kornet spirer til kornet har fått et blad Unngå 2-blad stadiet for da er kornet svakt - må det harves, unngå for mye nedmolding. Ikke harv flere ganger dersom du harver på 2 blad stadiet. Fått seg nok trøkker da!

31 Andre gangs harving hvis nødvendig når kornet har fått 3 4 blad

32 Sluttresultat Ugras som ikke ble tatt første gangen blir stort og konkurrerer med kornet Store ugrasplanter produserer mer frø

33 Tidspunkt for ugrasharving

34 Koleoptilen, eller piggen som mange sier, er et lite rør som beskytter kornplanta på veg opp i lyset. Når denne stikker (er over bakken) kommer det førstbladet raskt igjennom røret. Kolepotilen er sprø, og kan knekke, for eksempeli traktorhjula eller ved sein tromling. Ettfrø-blada arter, som korn er, har skjult vekstpunkt, og vil begynne å vokse igjen etter denne eventuelle knekken. Men den blir forsinka, og det er ikke like bra. Harve har en litt annen kolepotile, og flere planter av havre dør enn bygg/hvete når koleoptilen knekker

35 Rute på Ås på 3-4-bladstadiet før harving (Foto: Mangerud/Brandsæter)

36 Rute på Ås på 3-4-bladstadiet etter harving (Foto: Mangerud/Brandsæter)

37 Rute på Ås på 3-4-bladstadiet etter harving (2 uker) (Foto: Mangerud/Brandsæter)

38 Ubehandlet rute fotografert på 3-4- bladstadiet på Bjørkelangen (Foto: Mangerud/Brandsæter) Her ser vi tydelig at kornet sliter pga av skorpedanning etter mye regn. Siltrike jordarter, og leire, slemmes raskt til. Harva har på slike jordarter ha svært positiv effekt som skorpebryter!

39 Blindharvet rute fotografert på 3-4- bladstadiet på Bjørkelangen (Foto: Mangerud/Brandsæter) Her har det nok vært et kraftig regnskyll etter harvinga, slik at jorda har slemma seg til igjen, og danna ei skorpe

40 Kontroll, ubehandlet Blindharving Tidlig ettbladstadium Tobladstadium Trefirebladstadium Blindharving + trefirebladstadium Blindharving+3-4blad+førflaggblad Sprøytet Kg/daa Total biomasse ugras i % av kontroll Ugrasharving på Ås 2004, avling i kg/daa, ugras i % av kontroll Ubehandlet 321 stk pr m² = 8,9g biomasse Avling Ugras i % av kontroll Vi ser at det blir mindre ugras. Avlingene har ikke økt tilsvarende, fordi korn egentlig er ganske konkurransesterk. man kan antyde at skadeterskel er:

41 Sannsynlig skadeterskel Det antydes 200 ugras/m² før harving (mangerud) Men: husk eventuell skorpebrytingseffekt, og at dersom man lar ugraset frø seg øker man ugrasfrøbanken i jorda. Fravær av harving kan derfor lett bli et langsiktig bankinnskudd med høgst tvilsomt resultat!

42 Ubeh. CMN Einböck 7mm Einbøck 8mm CMN Einböck 7mm Einböck 8mm CMN Einböck 7mm Eibøck 8mm kg/daa Total biomase i % av kontroll Ugrasharving Bjørkelangen 2004, avling kg/daa, ugras i % av kontroll Ubehandlet 27 stk pr m² = 28 g biomasse avling ugras i % av kontroll Kontroll Blindharvet 3-4-bladstadiet Blindharvet blad

43 Kilde: Kjell Mangerud

44 Studere denne fig, 1.68 s 61 Plantekultur og plantehelse, Bind 3

45 Effekt på ulike ugras (tab 4.1 s 212 Ukrudtsbogen 04, %drepte ugrasplanter Art Frøbladstadiet 2-4 varige blad 6-8 varige blad Stivdylle Åkerstemor Vassarve <40 Pengeurt <40 Meldestokk Tungras <40 Jordrøyk <40 åkersennep Åkerreddik <40 Rødtvitann <40 <40 Vindeslirekne <40 <40 Krypsoleie <40 Kvassdå <40 <40 Klengemaure <40 <40 <40 Floghavre <40

46 .eller framstilt på en annen måte: Ugras med Ugrasart Frøblad mm Små frøblad Mellom store frøblad Åkerstemor Vassarve Balderbrå Meldestokk Åkersennep Åkerkål Rødtvatann Bekjempelseeffekt på frøbladstadiet Optimal stadium for bekjempelse Frøblad utfoldet Frøblad bryter jordskorpa Store frøblad Då Klengemaure Vindeslirekne Tungras Hønsegras Kilde: Div Dansk litteratur + Romerike Forsøksring Like før spiring av ugraset

47 Ugrasharv drar opp stein rette tinder drar opp mye mindre enn knekte tinder

48 Skorpedannende jordarter: 8 mm knekt tinn Einböch greide de fleste skorper 7 mm Einböch og 10 mm CMN greide det ikke Lette jordarter: Alle typer

49 Tinde avstand Einböch og Hatsenbichler 2,5 cm senter senter CMN 5 cm senter senter (mellom hver tinde)

50 Konklusjon harvtype og jord Lette jordarter uten stein, knekte eller rette tinder, tindeavstand opptil 50 mm Tyngre jordarter knekte tinder, tindeavstand 25 mm Jord som danner skorpe, knekte, 8 mm tinder, tindeavstand 25 mm Jord med stein, rette tinder som ikke plukker opp stein

51 Importører av ugrasharver Einböck: fås med både rette og knekte tinder i 6-8 mm tykkelse, 2,5 cm senteravstand. Tinder fordelt på seks rekker (Importør: FK Maskin) Hatzenbichler: kan levere med både rette og knekte tinder i 6-8 mm tykkelse, 2,5 cm senteravstand. Tinder fordelt på seks rekker (Importør: A-K maskiner A/S) CMN flexweeder: 10 mm rette tinder og 4,5 cm i senteravstand. Tinder fordelt på tre rekker (Importør: Eikmaskin AS) Marsk Stig Danmark AS: 9,5 mm rette tinder med senteravstand på 4,5 cm. Tinder fordelt på tre rekker. På fuktige jordarter, dvs silt, er det viktig av anstanden mellom hver tinde er liten. på sandjord er nok dette av mindre betydning. Se artikel av Kjell Mangerud

52 Ugrasharva kan brukes til flere vekster Erter og åkerbønner, men belgvekster kan være noe spør når de stikker. Poteter hypp opp drillen før utløperne blir for lange! Jordbær i etableringsåret halm legges på om høsten Mais må ikke velte Div. grønnsaker når de har rota seg ikke sett på for hardt oljevekster har tjukke frøblad, og tåler dette godt!

53 Ugrasharving i høstkorn Ugrasharving i høstkorn er selvfølgelig også aktuelt. De samme regler om tid og hastighet gjelder for høstkorn som for vårkorn Problemet blir ofte at det er for rått om høsten, og dermed blir effekten dårligere Max % nedmolding vokser senere tåler mindre nedmolding ugrasharving stimulerer alltid nytt ugrasfrø, så dersom kornet begynner veksten bra om våren, er det kanskje ikke nødvendig. Vinterettårige ugras som spirte om høsten, greier man jo ikke likevel. Høstkorn vokser seinere tåler således mindre nedmolding En ugrasharving om våren etter er litt omstridt i Norge, kommer an på når jorda er klar for kjøring. Ugr.h i høstkorn om våren har det vært mye fryisng/ting kan det være tøft for plantene. Tromle i såfall først harv noen dager senere. Fordi høstkorn trøskes tidlig, er underkultur/fangvekst aktuelt, denne kan da såes om våren

54 Skal man tromle etter ferdig ugrasharving? Må vurderes etter hvor mye stein som er dratt opp, samt fare for legde Tromling etter såing er viktig for å sikre jamn og god spireforhold for frøet. ca 5 dager etter såing begynner ugrasharvinga Er det mye stein, og man pleier å ha legde, er tromling så absolutt nødvendig. Hvis ikke kan man ødelegge treskeren. Men i økologisk er ikke legde så vanlig. man kan tromle kornet til det har fått ca 2-4 blad uten at det tar nevneverdig skade. har man sådd gjenlegg i forbindelse med ugrasharving, bør det tromles, men vent en dag eller to til ugraset som ble revet opp har tørka ut. Kan være vanskelig å klemme sten ned når det har blitt tørt. Bruk stråstive sorter

55 Underkultur Vi har i mange år antatt at underkultur kan hemme spiring og vekst av ugras, men nyere forsøk viser at dette likevel ikke er tilfelle. Eks har det ved en masteroppgave ved UMB 2010 kommet fram til at ugrasharving klart har mye bedre effekt. Resultatene er ikke publisert enda. Foreløpig anbefales UK som næringsskilde (årene etter) og ikke som ugrashemmer. Likevel underkultur er likevel positivt: Kan virker som en fangvekst (dersom den har max 15 % belgvekstfrø) Er det vare kløver kan den fiksere N, og bidra med oppbygging av N reserver Økt moldinnhold, redusere erosjon etc.

56 Underkultur er mest brukt i korn. I enkelte fylker kan dette være berettiget fangveksttilskudd, men kan da inneholde max 15% kløver i såmengden I korn kan ca en kg/daa av en blanding av kvitkløver (15%) og 75%flerårig eller toårig raigras benyttes. I hvete og bygg, kan fangveksten sås ca en uke etter kronet, slik at underkulturen ikke konkurrer for mye med kornet. Kan sås samtidig i havre. I hvete, bør man bare bruke kvitkløver som underkultur f da den utøver mindre konkurranse. (mindre konkurranse = mer næring til kornet, også N. men det er ikke snakk om at det lekker så mye N fra underkulturen) Gjenlegg (som skal bli eng neste år), er også en slags underkultur, men dette er ikke berettiget fangveksttilskudd) Forts.

57 Såing av underkultur/gjenlegg m ugrasharv ugrasharvene kan leveres med såfrøaggregat litt avhengig av type frø som skal såes i underkulturen/gjenlegget og formålet med denne, Da anbefales tromling etter en dag eller to etter ugrasharving, for å bedre etableringa Harver man djup, kan mye frø komme for djupt øk såmengden brede harver risikerer at det ikke kommer nok ut på sidene

58 Pneumatisk såfrøaggregat på ugrasharva

59 Frå boka Plantevern og plantehelse del 3 s.59 Lågt gjødslingsnivå/lite næring: konkurrerer kløver underkultur meir med kornet enn om næringstilgangen er god Tidlig såing av uk, gir større konkurranse på kornet enn senere såing Rødkløver som uk konkurrerer meir enn kvitkløver Havre tåler betre konkurranse frå kløver enn hvete og bygg For sein såing kan gi dårlig resultat dersom forsommertørke (dårlig etablering = ittno tællskudd)

60 .her noe om såtidspunkt av ulike underkulturer Konkurrerer også mot hovedkultur derfor er såtidspunktet litt viktig Lågt gjødslingsnivå - 2 ugrasharvinger, uten uk gav minst ugras

61

62 Radrensing i korn

63 Radrensing i korn har ikke slått særlig an: For liten kapasitet Ingen effekt mellom kornplantene (ugrasharve jobber tross alt litt der) Kan kjøre når ugraset er litt større, sammenligna med ugrasharving

64 Radrensing i korn med videostyring kunne økt kapasiteten

65 Kameraet registrerer linjer

66 Kamerat leser linjene (=radene) og styrer etter disse

67 Radrensing i korn Så med dobbel radavstand kan ofte redusere såmengden Radrensing påvirker også rotugras Radrense der det er rotugras, ugrasharve der det er bare frøugras?

68 Har effekt også på rotugras

69 Radrensing bare 1 forsøk! fig s 79 Plantevern og plantehelse del 3 ett forsøk er litt for lite observasjoner til å si noe sikkert! Lite igjen for to radrensinger

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!

Detaljer

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 375 Ugrasharving i korn Kjell Mangerud 1), Lars Olav Brandsæter 2), Kjell Wærnhus 2) / kjmang@frisurf.no 1) Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag,

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

i forkant av vekstsesongen

i forkant av vekstsesongen Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk

Detaljer

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Forebyggende uhgrasregulering følg med i morgen! Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Attribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge

Attribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge ttribut Twin Gjennestad 03.04.2017 ttribut Twin Norge ttribut Twin erfaringer 2016 Godt tatt mot i markedet Tørre forhold ved behandling ikke gunstig for produktet. Ligger det vare på lager hos sluttbruker?

Detaljer

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Dyrkingsveiledning Erter til modning Dyrkingsveiledning Erter til modning Norsk Landbruksrådgiving SørØst Ajourholdt 08.04.2014 av: bjoern inge.rostad@lr.no Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein(ca.20 25 %) og er en viktig proteinkilde

Detaljer

nytt fra Landbruksrådgivinga

nytt fra Landbruksrådgivinga nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 2 mai 2014, årgang 1 Tema: plantevern Leder Godt resultat krever innsats «Nytt fra Landbruksrådgivinga» er nå ute med sitt andre nummer. Den vanskelige oppfølgeren.

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras 368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn

Detaljer

FOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster

FOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 4 I 2009 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster Redaksjon: Lars Olav Brandsæter, Kjell Mangerud, Svein

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet Kari Bysveen, Blæstad Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger! Div avlingstall (gulrot), fra Vestfold og Trøndelag 04 og 05. Fra prosjektet:

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!

Detaljer

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Løkvekster økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Løkvekster økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Løkvekster økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Økologisk løk i Hedmark Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Ugras før såing/planting Såing Ugras

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Kontroll av hønsehirse

Kontroll av hønsehirse Kontroll av hønsehirse Juni 2017 UNNGÅ HØNSEHIRSE PÅ GÅRDEN Unngå «smitta» maskiner/redskap inn på gården - reingjøring Størst risiko: skurtresker/ maishøster, halmpresse, rundballepresse, beitepusser

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det?

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? Planteverndag Blæstad 24. mai 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Nytt EU-direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite Rapport forsøk 2016 høstrug- til høstbeite-vårbeite Bakgrunn; Gras er det vanligste beitet til både storfè og sau. Men vekstkurven til gras er voldsom på vårforsommer og etter hvert sterkt avtagende utover

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer