Mekanisk ugrasregulering i korn

Transkript

1 Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH

2 Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering må man gjøre God drenering god jordstruktur er en føresetnad Tilpassa gjødsling God forkultur mht næring, ugras og jordstruktur Endra såmønster bredere såmønster hver enkelt plante får betre konkurransevne

3 Noen av figurene og bildene er av Kjell Mangerud og Lars Olav Brandsæter, samt fra boka Plantevern og plantehelse, del 3. Anbefalt litteratur: Les følgende i Plantevern og plantehelse økologisk landbruk, del 3 korn, oljevekster og kjernebelgvekster: S S S

4 Kritisk periode Når ugraset har størst negativ påvirkning på avling Kritiske periode varier med ulik kulturer Fra få dager/uker etter såing/planting til kulturen lokker seg, eller at plantene tar med skade av ugrastiltaket enn ikke

5 Frøugras i korn Sammenligna med mange grønnsaker er korn forholdsvis konkurransesterk. Tiltak fram mot busking (4 blad) Skadeterskel snøtt 200 frøugrasplanter pr m 2 NB! Fare for oppformering av frøbanken

6 Sammenligna med mange grønnsaker er korn konkurransesterk. På bildet fra rapporten til Fogelberg ser man at i korn er ugrasreguleringa ferdig for lengst, mens i den sådde løken må man utføre tiltak i mange uker enda. I korn er man ferdig i løpet av ca 3-4 uker, avhengig av temp og fuktighet Fogelberg, F Mekanisk ogräsbekämpning metoder och maskiner. JTI informerear nr 118. ISSN (dere får den som lesestoff neste uke!)

7 Økonomisk skadeterskler, eks korn Økonomisk skadeterskel er grensa for max antall ugras på gitt tidspunkt, som påvirker økonomisk utbytte i avlinga. Utarbeide for konvensjonelt landbruk men nyttig lell! Vil variere ut fra bl.a kostnader på sprøytemidler, kornpris osv. Sannsynligvis mindre terskler i økologisk, fordi : Mer gissen åker, altså er kornet mindre konkurransedyktig Krever større innsats (tid, penger, energi til jordarb.) enn kjemisk Forholdsvis mer uheldig at ugraset får satt frø- sliter med problemet i lang tid framover one year seeding- is ten year weeding

8 Rotugras i korn Avlingsnedgang: 1 % dekning av kveke ved tresking = 8 kvekeskudd pr m2 = 1 % tapt avling (norsk) Redusert avling pga kveke (etter Bolander, 1990, Danmark, Plantevernboka del 3 s 32) % nedsatt avling erter raps bygg høstrug høsthvete 10 kvekelysskudd pr m2 om våren Per kvekelysskudd pr m2 ved høsting ,4 2,5 1 0,3 0,2 0,1 0,1 0,05

9 Skadeterskel frøugras: Økonomisk skadeterskel, frøugras i vårkorn, 3-4 blad: (etter H.Fykse 1991) Antall planter pr m 2 Ugras i alt 175 Då 25 Meldestokk 45 Rybs 20 Vassarve 45 Klengemaure 1* *fordi det skaper problem i treskinga Denne tabellen stemmer ikke helt med skadeterskelene på snøtt 200 pl pr m, og at vi antar det bør være færre i økologisk. Men det er da slik de lærde sier

10 Ugrasharving i korn er det mest aktuelle. Radrensing er prøvd, men blir ofte lite rasjonelt Ugrasharving i korn fungerer bare på frøugras, ikke rotugras.

11 Forarbeide Ugrasharva har dårlig virkning på roturgraset det må tynes på annen måte Ugrasharva skal gå 2-3 cm djupt Overflata må derfor være jamn uten spor Kornet må ligge jamndjupt, ca 4 cm etter tromling Dette setter krav til Pløying Slodding Harving Såing Bruk tvilling eller breie dekk på alle hjul i våronnarbeidet

12 God pløying er forutsetning for godt resultat av alle andre tiltak

13 God pløying forutsetning for optimal effekt av ugrasharv mm. Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Fig. Kjell Mangerud Blæstad.

14 Kornet bør ligge på 4 cm etter tromling. På bildet er det nok sådd litt for ujamt, og for djupt (5-6 cm etter tromling). Mye er opp for lengst, noe står fortsatt nedi bakken. Tromling er viktig for å få jamnest mulig spiring Mye opplagsnæring brukes opp, og det blir svakere mot ytre påkjenninger som harvinga jo er

15 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i dette tilfellet er 7 cm djupt. Ugrasharving/radrensing blir da litt vanskelig Reduser lufttrykket (0,8 bar) eller bruk tvilling

16 Først litt historisk tilbakeblikk: A: Rett tid for ugrasharving 1.gang: blindharving = før kornet spirer B: Harving andre gang ved 2 blad, men da med smalsida framover.

17 Leddene på harva ble snudd for å få breisida på tindene i kjøreretning før spiring Også Korsmo skriver i sin bok fra 1954 at jamn såing er viktig. Breisår man, bør man øke såmengden noe. Korn som ligger grunnere enn dybden harvetinda går, tar en del skade av harvinga. Han nevner spesielt at ugr.h i rug - lett skades bl.a. fordi den skal såes grunnere Kormos skriver også at oppriving har større betydningn enn nedmolding

18 Nettharva følger terrenget godt!

19 Langfingerharvene effektive og skånsomme Tindeavstand 50 mm 10 mm tykke Tindeavstand 25 mm 6,5-8 mm tykke Ulike typer oppbygging for at de skal følge terrenget best mulig.

20 (spesielt på tung, pakka og eller våt jord) Knekt tind søker bedre enn rett tind. Tjukkere, rette tinder kan lett de bakre tindene gå oppi sporet til tinda foran. Mindre jord og dermed også ugras berøres.

21 Tilpassninger Avlangt hull til toppstaget harva følger terrenget bedre

22 Tilpassninger

23 Selektiviteten til ugrasharva Ugraset (og kornet) tynes med løsriving og jorddekking, og kombinasjon av disse Kompromiss mellom å regulere ugras og spare kornet Kjøre når ugraset er svakt og kornet sterkt Optimal innstilling og kjørehastighet

24 Ugraset svakt - kornet sterkt Ugraset er svakt for ugrasharving fra det stikker i gjennom jordskorpa til det får første varige blad Lett å dekke, lett å rive opp På dette stadiet kan skorpebryting bety mye Kornet er sterkt så lenge det har "matpakke" Like før spiring til 1-blad stadiet Forsiktig harving på 2-bladstadiet hvis nødvendig max % nedmolda planter Kornet er sterkt når det har fått godt rotsystem og blad som ikke begraves lett På 3-4-bladstadiet, da er det nyspirt svakt ugras

25 1 lite blad. Fortsatt litt opplagsnæring i såkornet Begynnende 2 blad: opplgasnæringa er brukt opp, og planta er litt svak. Unngå harving på på 2 bladstadiet.

26 Virkningen av en tinde Allerede i 1907 sa Korsmo at oppriving har større betydning enn bare nedmolding

27 Virkningen av en tinde 12 km/t 8 km/t 4 km/t Bildet viser at ei tinde som går fort, kaster med jord ut til sidene enn en tinde som går sakte. Likevel er nok opprivinga beste effekten

28 Sjekk harve-djuben! Her er fingergrepet som lett kan vise om du har stilt harva di rett. harvesekjonene skal være mest mulig parallell med bakken. Legg deg ned og sikt. Videre må du sjekke at alle tidene jobber like djupt. Før så pekefinger ned i bakken langs med harvetinder, både foran og bak på harva. Knip over med tommelen, er det like djupt? Sjekk toppstag, (eller kanskje er til og med harveseksjonen hengt opp feil?)

29 Innstilling 2-3 cm dypt når en kjører meget sakte Øker hastigheten, går harva grunnere Ikke mer søkning på tindene enn nødvendig for å få harva dypt nok Dybdehjulene skal begrense dybden Harveseksjonen parallelt med overflata Maks hastighet Harva må ikke hoppe Kornet kan ikke dekkes mer enn 15-20% (høstkorn mindre) Kjør langs sådragene kjører man på skrå/tvers må hastigheten reduseres fordi det blir kast. kast på harvseksjonene betyr at det enten er høgt over bakken (ingen effekt) eller graver djupt (ødelegger)

30 Første gangs harving like før kornet spirer til kornet har fått et blad Unngå 2-blad stadiet for da er kornet svakt - må det harves, unngå for mye nedmolding. Ikke harv flere ganger dersom du harver på 2 blad stadiet. Fått seg nok trøkker da!

31 Andre gangs harving hvis nødvendig når kornet har fått 3 4 blad

32 Sluttresultat Ugras som ikke ble tatt første gangen blir stort og konkurrerer med kornet Store ugrasplanter produserer mer frø

33 Tidspunkt for ugrasharving

34 Koleoptilen, eller piggen som mange sier, er et lite rør som beskytter kornplanta på veg opp i lyset. Når denne stikker (er over bakken) kommer det førstbladet raskt igjennom røret. Kolepotilen er sprø, og kan knekke, for eksempeli traktorhjula eller ved sein tromling. Ettfrø-blada arter, som korn er, har skjult vekstpunkt, og vil begynne å vokse igjen etter denne eventuelle knekken. Men den blir forsinka, og det er ikke like bra. Harve har en litt annen kolepotile, og flere planter av havre dør enn bygg/hvete når koleoptilen knekker

35 Rute på Ås på 3-4-bladstadiet før harving (Foto: Mangerud/Brandsæter)

36 Rute på Ås på 3-4-bladstadiet etter harving (Foto: Mangerud/Brandsæter)

37 Rute på Ås på 3-4-bladstadiet etter harving (2 uker) (Foto: Mangerud/Brandsæter)

38 Ubehandlet rute fotografert på 3-4- bladstadiet på Bjørkelangen (Foto: Mangerud/Brandsæter) Her ser vi tydelig at kornet sliter pga av skorpedanning etter mye regn. Siltrike jordarter, og leire, slemmes raskt til. Harva har på slike jordarter ha svært positiv effekt som skorpebryter!

39 Blindharvet rute fotografert på 3-4- bladstadiet på Bjørkelangen (Foto: Mangerud/Brandsæter) Her har det nok vært et kraftig regnskyll etter harvinga, slik at jorda har slemma seg til igjen, og danna ei skorpe

40 Kontroll, ubehandlet Blindharving Tidlig ettbladstadium Tobladstadium Trefirebladstadium Blindharving + trefirebladstadium Blindharving+3-4blad+førflaggblad Sprøytet Kg/daa Total biomasse ugras i % av kontroll Ugrasharving på Ås 2004, avling i kg/daa, ugras i % av kontroll Ubehandlet 321 stk pr m² = 8,9g biomasse Avling Ugras i % av kontroll Vi ser at det blir mindre ugras. Avlingene har ikke økt tilsvarende, fordi korn egentlig er ganske konkurransesterk. man kan antyde at skadeterskel er:

41 Sannsynlig skadeterskel Det antydes 200 ugras/m² før harving (mangerud) Men: husk eventuell skorpebrytingseffekt, og at dersom man lar ugraset frø seg øker man ugrasfrøbanken i jorda. Fravær av harving kan derfor lett bli et langsiktig bankinnskudd med høgst tvilsomt resultat!

42 Ubeh. CMN Einböck 7mm Einbøck 8mm CMN Einböck 7mm Einböck 8mm CMN Einböck 7mm Eibøck 8mm kg/daa Total biomase i % av kontroll Ugrasharving Bjørkelangen 2004, avling kg/daa, ugras i % av kontroll Ubehandlet 27 stk pr m² = 28 g biomasse avling ugras i % av kontroll Kontroll Blindharvet 3-4-bladstadiet Blindharvet blad

43 Kilde: Kjell Mangerud

44 Studere denne fig, 1.68 s 61 Plantekultur og plantehelse, Bind 3

45 Effekt på ulike ugras (tab 4.1 s 212 Ukrudtsbogen 04, %drepte ugrasplanter Art Frøbladstadiet 2-4 varige blad 6-8 varige blad Stivdylle Åkerstemor Vassarve <40 Pengeurt <40 Meldestokk Tungras <40 Jordrøyk <40 åkersennep Åkerreddik <40 Rødtvitann <40 <40 Vindeslirekne <40 <40 Krypsoleie <40 Kvassdå <40 <40 Klengemaure <40 <40 <40 Floghavre <40

46 .eller framstilt på en annen måte: Ugras med Ugrasart Frøblad mm Små frøblad Mellom store frøblad Åkerstemor Vassarve Balderbrå Meldestokk Åkersennep Åkerkål Rødtvatann Bekjempelseeffekt på frøbladstadiet Optimal stadium for bekjempelse Frøblad utfoldet Frøblad bryter jordskorpa Store frøblad Då Klengemaure Vindeslirekne Tungras Hønsegras Kilde: Div Dansk litteratur + Romerike Forsøksring Like før spiring av ugraset

47 Ugrasharv drar opp stein rette tinder drar opp mye mindre enn knekte tinder

48 Skorpedannende jordarter: 8 mm knekt tinn Einböch greide de fleste skorper 7 mm Einböch og 10 mm CMN greide det ikke Lette jordarter: Alle typer

49 Tinde avstand Einböch og Hatsenbichler 2,5 cm senter senter CMN 5 cm senter senter (mellom hver tinde)

50 Konklusjon harvtype og jord Lette jordarter uten stein, knekte eller rette tinder, tindeavstand opptil 50 mm Tyngre jordarter knekte tinder, tindeavstand 25 mm Jord som danner skorpe, knekte, 8 mm tinder, tindeavstand 25 mm Jord med stein, rette tinder som ikke plukker opp stein

51 Importører av ugrasharver Einböck: fås med både rette og knekte tinder i 6-8 mm tykkelse, 2,5 cm senteravstand. Tinder fordelt på seks rekker (Importør: FK Maskin) Hatzenbichler: kan levere med både rette og knekte tinder i 6-8 mm tykkelse, 2,5 cm senteravstand. Tinder fordelt på seks rekker (Importør: A-K maskiner A/S) CMN flexweeder: 10 mm rette tinder og 4,5 cm i senteravstand. Tinder fordelt på tre rekker (Importør: Eikmaskin AS) Marsk Stig Danmark AS: 9,5 mm rette tinder med senteravstand på 4,5 cm. Tinder fordelt på tre rekker. På fuktige jordarter, dvs silt, er det viktig av anstanden mellom hver tinde er liten. på sandjord er nok dette av mindre betydning. Se artikel av Kjell Mangerud

52 Ugrasharva kan brukes til flere vekster Erter og åkerbønner, men belgvekster kan være noe spør når de stikker. Poteter hypp opp drillen før utløperne blir for lange! Jordbær i etableringsåret halm legges på om høsten Mais må ikke velte Div. grønnsaker når de har rota seg ikke sett på for hardt oljevekster har tjukke frøblad, og tåler dette godt!

53 Ugrasharving i høstkorn Ugrasharving i høstkorn er selvfølgelig også aktuelt. De samme regler om tid og hastighet gjelder for høstkorn som for vårkorn Problemet blir ofte at det er for rått om høsten, og dermed blir effekten dårligere Max % nedmolding vokser senere tåler mindre nedmolding ugrasharving stimulerer alltid nytt ugrasfrø, så dersom kornet begynner veksten bra om våren, er det kanskje ikke nødvendig. Vinterettårige ugras som spirte om høsten, greier man jo ikke likevel. Høstkorn vokser seinere tåler således mindre nedmolding En ugrasharving om våren etter er litt omstridt i Norge, kommer an på når jorda er klar for kjøring. Ugr.h i høstkorn om våren har det vært mye fryisng/ting kan det være tøft for plantene. Tromle i såfall først harv noen dager senere. Fordi høstkorn trøskes tidlig, er underkultur/fangvekst aktuelt, denne kan da såes om våren

54 Skal man tromle etter ferdig ugrasharving? Må vurderes etter hvor mye stein som er dratt opp, samt fare for legde Tromling etter såing er viktig for å sikre jamn og god spireforhold for frøet. ca 5 dager etter såing begynner ugrasharvinga Er det mye stein, og man pleier å ha legde, er tromling så absolutt nødvendig. Hvis ikke kan man ødelegge treskeren. Men i økologisk er ikke legde så vanlig. man kan tromle kornet til det har fått ca 2-4 blad uten at det tar nevneverdig skade. har man sådd gjenlegg i forbindelse med ugrasharving, bør det tromles, men vent en dag eller to til ugraset som ble revet opp har tørka ut. Kan være vanskelig å klemme sten ned når det har blitt tørt. Bruk stråstive sorter

55 Underkultur Vi har i mange år antatt at underkultur kan hemme spiring og vekst av ugras, men nyere forsøk viser at dette likevel ikke er tilfelle. Eks har det ved en masteroppgave ved UMB 2010 kommet fram til at ugrasharving klart har mye bedre effekt. Resultatene er ikke publisert enda. Foreløpig anbefales UK som næringsskilde (årene etter) og ikke som ugrashemmer. Likevel underkultur er likevel positivt: Kan virker som en fangvekst (dersom den har max 15 % belgvekstfrø) Er det vare kløver kan den fiksere N, og bidra med oppbygging av N reserver Økt moldinnhold, redusere erosjon etc.

56 Underkultur er mest brukt i korn. I enkelte fylker kan dette være berettiget fangveksttilskudd, men kan da inneholde max 15% kløver i såmengden I korn kan ca en kg/daa av en blanding av kvitkløver (15%) og 75%flerårig eller toårig raigras benyttes. I hvete og bygg, kan fangveksten sås ca en uke etter kronet, slik at underkulturen ikke konkurrer for mye med kornet. Kan sås samtidig i havre. I hvete, bør man bare bruke kvitkløver som underkultur f da den utøver mindre konkurranse. (mindre konkurranse = mer næring til kornet, også N. men det er ikke snakk om at det lekker så mye N fra underkulturen) Gjenlegg (som skal bli eng neste år), er også en slags underkultur, men dette er ikke berettiget fangveksttilskudd) Forts.

57 Såing av underkultur/gjenlegg m ugrasharv ugrasharvene kan leveres med såfrøaggregat litt avhengig av type frø som skal såes i underkulturen/gjenlegget og formålet med denne, Da anbefales tromling etter en dag eller to etter ugrasharving, for å bedre etableringa Harver man djup, kan mye frø komme for djupt øk såmengden brede harver risikerer at det ikke kommer nok ut på sidene

58 Pneumatisk såfrøaggregat på ugrasharva

59 Frå boka Plantevern og plantehelse del 3 s.59 Lågt gjødslingsnivå/lite næring: konkurrerer kløver underkultur meir med kornet enn om næringstilgangen er god Tidlig såing av uk, gir større konkurranse på kornet enn senere såing Rødkløver som uk konkurrerer meir enn kvitkløver Havre tåler betre konkurranse frå kløver enn hvete og bygg For sein såing kan gi dårlig resultat dersom forsommertørke (dårlig etablering = ittno tællskudd)

60 .her noe om såtidspunkt av ulike underkulturer Konkurrerer også mot hovedkultur derfor er såtidspunktet litt viktig Lågt gjødslingsnivå - 2 ugrasharvinger, uten uk gav minst ugras

61

62 Radrensing i korn

63 Radrensing i korn har ikke slått særlig an: For liten kapasitet Ingen effekt mellom kornplantene (ugrasharve jobber tross alt litt der) Kan kjøre når ugraset er litt større, sammenligna med ugrasharving

64 Radrensing i korn med videostyring kunne økt kapasiteten

65 Kameraet registrerer linjer

66 Kamerat leser linjene (=radene) og styrer etter disse

67 Radrensing i korn Så med dobbel radavstand kan ofte redusere såmengden Radrensing påvirker også rotugras Radrense der det er rotugras, ugrasharve der det er bare frøugras?

68 Har effekt også på rotugras

69 Radrensing bare 1 forsøk! fig s 79 Plantevern og plantehelse del 3 ett forsøk er litt for lite observasjoner til å si noe sikkert! Lite igjen for to radrensinger