Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Transkript

1 Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

2 Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde i år Vær på rett sted til rett tid Gjør det riktig med en gang (jordarbeiding er veldig energikrevende) Start tiltak i tide ikke vent til det er overgrodd

3 God plantevekst er god ugrasregulering (bildet riktignok av løk men de! Foto: Kari Bysveen, Fabio

4 Allsidig vekstskifte Svært viktig! Ulike planter slipper ned ulike mengde lys på bakken Ulike kulturer krever ulik jordarbeiding Med eng til slått blir alt mye enklere Samarbeid?!

5 Råd etter studietur i sommer: (Västra Ekeby Lantbruk, Kungsör v Stefan Andersson Godt vekstskifte Gjødsle for å øke avling og gi vekstkraftige planter som konkurrer godt mot ugraset. Må være i forkant hele tida, og gjøre alle tiltak til rett tid. Vekstskiftet varierer jo sjølsagt etter størrelse på skifter og kontrakter, og hvordan tilstanden på gjenlegga er. Hvert år svartbrakkes ca 300 daa (=ca 10%). Brakkinga starter rett etter høsting. Brakking hele sesongen er siste utveg!

6 Vekstskiftet på Västra Ekebylantbruk i Kungsör Bygg m/kvitkløvergjenlegg Kvitkløver (eller grønngjødsling) Høstkorn m/ rødkløver til grønngjødsel. Grønngjødsling eller svartbrakking Høstraps eller havre Høstkorn Bygg m gjenlegg Grasfrø eller grønngjødsling Grasfrø Åkerbønner Vårhvete eller høsthvete Svartbrakking eller grønngjødsling Legg merke til at det står eller mange steder altså det må tilpasses ugrasmengden på skiftet. NB! Garden er 3000 daa lettere med så stor allsidighet da!

7 Jordstruktur og jordarbeiding Ikke noe jordarbeidningsredskap er strukturfremmende Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Mye av utstyret som nå skal nevnes er tung! Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem. 7

8 Hvordan er rotsystemet hvilke tiltak er realistiske?

9 Kjenn dine fiender: Når har det brukt opp mest næring = når er det svakest? = kompensasjonspunkt når mest mulig opplagsnæring i rota er brukt opp, før innlagring av opplagsnæring

10 Tiltak må følges opp flere ganger! Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler.

11 Itte dra det utåver!. Mye ugras sprer seg fra kantene, og på vendeteig med dårlig vekst ikke dra ugrasrøtter innover på jordet. Løft og sett ned på vendeteigen Harv vendeteiger først og sist Selve åkeren harves uten at en harver inn på vendeteigen Gjelder alle arbeidsoperasjoner

12 Metoder for regulering av rotugras i økologisk landbruk Det er få metoder for å regulere rotugras direkte i en kultur Forebygging av rotugras i hele vekstskiftet er derfor det viktigste tiltaket Rotugras takles best med konkurranse og utsultingsstrategier. Jordarbeiding med rett innstilt maskiner som kutter opp og graver ned ugras: Div stubbharver som kutter opp kveke/dylle, og de øvre delene av tistelrota. Rett innstilling, slik at hele jordlaget gjennomskjæres. Rett innstilt plog skiveristlene bør gå så djupt at de kutter røtter av kveke og dylle (må gå ca 15 cm djupt). Alle skjær bør være skarpe slik at de kutter røtter, og ikke drar dem. 12

13 Jordarbeiding et tiltak i ugraskampen God ugraskontroll betyr at man må finne ut hvilke metoder som passer best for de enkelte ugras, i den enkelte plantekultur, men også før og etter en bestemt kultur. Strategier i forhold til biologi: Utsulting Konkurranse Livsyklus Potensiale for utbredelse (frøproduksjon, røtter, osv) NB! Jordarbeiding fremmer aldri jordstruktur! 13

14 Potensial for formering: Oversikt over rotdjup, spiredjup av frø og rotbiter, samt antall frø hos noen rotugras (Kilde: Korsmos ugrasplansjer) Ugras Hvor finnes røttene Spiredjup rotbiter Ant. frø/plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 Åkerdylle Øvre cm 15 cm ,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter sjiktvis på cm. vertikale røtter 2-3 m djupt Biter på 5 cm kan spire fra 15 cm djup, lenre biter fra djupere lag pr korg 0-6 cm Optimalt 0,5-1,5 cm Høymole pålerot cm Burot Rotstokk Koloni av tistel utvider seg ca 2,5 m pr år Fri vekst av kveke 2 år: 1000 km jordstengler pr daa 14 overflata

15 Etterstreb fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder aller rotugras! Ulik evne mellom maskiner Hopp av traktor, grav litt, og still eventuelt på nytt 15

16 Hopp av traktoren og se om maskina går som den skal 16

17 Åkertistel cirsium arvense 17

18 Vekst fra rotbiter mindre vanlig enn anntatt vekst fra eksisterende rotnett viktigst for planta gåseføtter o.l derfor mer effektivt enn skåler mot tiste. Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Best effekt ved kutting når 25% av plantene er i knopp Eng i vekstskiftet gjør alt enklere. 3 slåtter mye bedre enn 2 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling! 18

19 Avslutt med djup pløying Korsmo anbefalte også å avslutte med djup pløying mht til tistel Forsøk på NLH-Ås 6 år Ugras % i vårhvete på ompløyd voll (skjønnsmesig vurdering på 27 ruter) Pløyedjup Åkertistel Åkerdylle Ettårige ugras 12 cm 4,3 % 2,4 % 10,4 % 18 cm 2,3 1,7 13,6 24 cm 0,1 0,8 15,2 19

20 Telling av åkertistelplanter (grønngjødsling på Kvithamar) Antall åkertistelplanter per forsøksrute Grunn pløying Dyp pløying 15 cm 25 cm Lars Olav Brandsæter 20

21 Kveke (Elymus repens) 21

22 Vegetativ formering av ugras Fig. 1 22

23 Kveke (Elymus repens) For kveka er det utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren. Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet (se bildene) Gjentakende harving på 2-3-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka (vedlikehold). 23

24 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1

25 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson

26 Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel) Stubbharvinga bør gjentas 2-3 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying 26 Kveke forts. Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere

27 Åkerdylle (Sonchus arvensis) 27

28 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (minst 20) slik at færrest mylig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette om våren. Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet må jobbe ørlite djupere enn det. Gjenta stubbharvinga 2-3 ganger, slik som for kveke. 28

29 åkerdylle forts. Stubbarbeiding om våren fører til utsatt såing. Såing av korn for seint fører til sterkt reduserte avlinger. Grønngjødsling/grønnfôr kan være aktuelt. En tynn kornåker vil bare stimulere de som overlevde stubbharvinga. 29

30 Sammenligning av tidsperioder for brakking og pløying høst og vår i ettårige forsøk på Ås. Pløyedjubde 25 cm. Relative verdier. Tall i parentes er ugrasbiomasse, g ts pr m 2 (Brandsæter, 2009) Kveke Åkerdylle Åkertistel Havre rel.avling Høst Bare pløying 100 (70) 100 (154) 100 (32) x Skålharv (8-10 cm djupt) m 1 mnd mellomrom + pløying 17 (12) 79 (121) 44 (14) 142 Vår Bare pløying 81 (57) 36 (56) 38 (12) x skålharv 60 (42) 27 (42) 25 (8) 120 (8-10 cm djupt) + pløying Åkerdylle har evne til å vokse opp fra djupere lag enn tistel og kveke, og krev derfor djupere nedmolding. Tabellen viser at bekjempelse av dylle gir best resultat om våren. Årsaken til dette er nok fordelene med utsulting og reduksjon av opplagsnæring i de underjordisk formeringsrøttene. Så konklusjonen er har du mye dylle sikrest resutat med jordarbeiding om våren.

31 Burot (Artemisia vulgaris) Har kraftig rotstokk og enorm frøproduksjon. Kommer fra kanten ser ut til å tåle beitepussing dårlig Stubbharving, 2-3 ganger omtrent for som kveke anbefales. Fra Danmark meldes følgende oppskrift som effektiv: Fullstendig gjennomskæring av jorda om høsten Flere stubbharvinger fram i nov. Vårpløying 31

32 Andre: Hestehov (tussilago farfara): Kompensasjonspunktet når det største bladet er 4-10 cm bredt Åkersvinerot Kompensasjonspunktet når bladrosetten har blad Åkersvinerota vokser i typiske roser, så det kan være lurt å slå ned disse flekkene før problemet har spredd seg utover hele åkeren. Puss nærmest mulig kompensasjonspunktet, med grastrimmer/ ryddesag. Bruk fangvekst/gjenlegg slik at ugraset får konkurranse når det vokser opp igjen. Gjenta behandlingen om mulig 32

33 Skålharv Smuldrer og blander jorda godt Påskynder omdanning av halm og annet organisk materiale Kan bli en pakkesåle, men som oftest skal man pløye etterpå. Fin for å kutte kveke- og dyllerøtter for å sulte ut dem (=bekjempe dem) 33

34 Mye tungt utstyr! To kjøringer med denne, bruker mindre energi enn èn kjøring Kvernland djupkultivator/stivtindharv 34

35 To typer fra Lämken Med skåler Med kraftige gåseføtter 35

36 Mega-dan, Eik Maskin, m/skåler Amazone Catro (mest i forbindelse med redusert jordarbeiding) 36

37 Kvick-Up Dansk oppfinnelse Kraftige gåsefotskjær foran, en roterende valse bak som kaster opp jorda. Kveka skal bli liggende på toppen for å tørke ut Uttørkinga fungerer bare i lange perioder med tørke. Forhandler:Myrhre maskinforretning i Vestfold Finnes lignende typer fra andre firma Tekst boks s 85 i Plantevern og.. Redskapet kan dra opp 75% av jordstenglene 4 dager m varmt vær vår sommer 2 uker tørt vær i august vanskelig i sept umulig i okt 37

38 Spaknivharv og såbedsharv jobber ikke djupt nok for å bekjempe rotugras!

39 Skumpløying Ecomat grunn pløying, erstatter ikke en vanlig plog Har gitt gode resultat i ugras utsultingsstrategi i Danmark skrællpløjning gjentagende harvinger avslutte med djup pløying (men det er ikke vanlig å ha tilgang på alle redskapene) 39

40 Rotorharv og jordfres Kan lett ødelegge strukturen ved at den slås i stykker, ved store regnskyll kan det slammes til og bli skorpe Deler opp røtter og kan formere rotugras om man ikke avslutter med djup pløying Skadelig for meitemark og anna jordliv, men år om annet må man svelge en kamel eller to. 40

41 Det finnes mange flere typer harver som egner seg til stubbharving Mange benyttes i forbindelse med redusert jordarbeiding disse er ikke like gode mot rotugras Det kan blir vanskelig å pløye etter slik stubbharving, spes om man harver for djupt. plogen må ha fast vegg for å få gode velter harv ca 8-10 cm djupt, pløy cm. Hvis ikke må jorda ligge lenge for å få satt seg Djup pløying er i konflikt med å ta vare på jordlivet, men man må svelge en kamel av og til 41

42 Plog og pløying Plogen er fortsatt svært viktig i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving som tiltak for bekjempelse av rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) Riktig pløying forutsetning for god effekt av ugrasharva 42

43 Slik! Fy å fy! 43

44 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 44

45 Spesielt for vendeplog Ulikt lufttrykk i bakhjul Ulik vending (avvatring) Ulik dybde H - V 45

46 Utstyr for plogen Skumfjøl Forplog Skjærkniv Takket skiveristel 46

47 Plogen Skiveristel og forplog på alle skjær Ikke skumfjøl og skjærkniv

48 Plogen skal begrave grønne plantedeler Forplogen gir riktig skumming Skumfjøla skraper av feil del av velta. Ubrukelig på voll og stivere jord 48

49 Maskiner med mindre energiforbruk? Combcut skal skjære av stengel over kornet

50

51 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter 51

52 Så riktig! Kornet bør ligge på 4 cm etter tromling. På bildet er det nok sådd litt for ujamt, og for djupt (5-6 cm etter tromling). Mye er opp for lengst, noe står fortsatt nedi bakken. Tromling er viktig for å få jamnest mulig spiring Mye opplagsnæring brukes opp, og det blir svakere mot ytre påkjenninger som harvinga jo er

53 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i dette tilfellet er 7 cm djupt. Ugrasharving/radrensing blir da litt vanskelig Reduser lufttrykket (0,8 bar) og/eller bruk tvilling

54 Jamn såing + tromling = jamn spiring! Pass på at alle frø kommer like djupt 4 cm etter tromling Fig. Fra Korsmos 1954

55 Leddene på harva ble snudd for å få breisida på tindene i kjøreretning før spiring Ved å snu på leddene litt, kan man kjøre med tindens smalside framover etter spiring Også Korsmo skriver i sin bok fra 1954 at jamn såing er viktig. Breisår man, bør man øke såmengden noe. Korn som ligger grunnere enn dybden harvetinda går, tar en del skade av harvinga. Han nevner spesielt at ugr.h i rug - lett skades bl.a. fordi den skal såes grunnere

56 Nettharva følger terrenget godt!

57 Langfingerharvene effektive og skånsomme Tindeavstand 50 mm 10 mm tykke Tindeavstand 25 mm 6,5-8 mm tykke Ulike typer oppbygging for at de skal følge terrenget best mulig.

58 Knekt tind søker bedre enn rett tind. Tjukkere, rette tinder kan lett de bakre tindene gå oppi sporet til tinda foran. Mindre jord og dermed også ugras berøres.

59 Tilpassninger Avlangt hull til toppstaget harva følger terrenget bedre

60 Tilpassninger

61 Selektiviteten til ugrasharva Ugraset (og kornet) tynes med jorddekking, løsriving og kombinasjon av disse Kompromiss mellom å regulere ugras og spare kornet Kjøre når ugraset er svakt og kornet sterkt Optimal innstilling og kjørehastighet

62 Virkningen av en tinde Allerede i 1907 sa Korsmo at oppriving har større betydning enn bare nedmolding

63 Virkningen av en tinde 12 km/t 8 km/t 4 km/t Bildet viser at ei tinde som går fort, kaster med jord ut til sidene enn en tinde som går sakte. Likevel er nok opprivinga beste effekten (K.Mangerud)

64 Sjekk harvedjuben! Her er fingergrepet som lett kan vise om du har stilt harva di rett. harvesekjonene skal være mest mulig parallell med bakken. Legg deg ned og sikt. Videre må du sjekke at alle tidene jobber like djupt. Før så pekefinger ned i bakken langs med harvetinder, både foran og bak på harva. Knip over med tommelen, er det like djupt? Sjekk toppstag, (eller kanskje er til og med harveseksjonen hengt opp feil?)

65 Innstilling 2-3 cm dypt når en kjører meget sakte Øker hastigheten, går harva grunnere Ikke mer søkning på tindene enn nødvendig for å få harva dypt nok Dybdehjulene skal begrense dybden Harveseksjonen parallelt med overflata Maks hastighet Harva må ikke hoppe Kornet kan ikke dekkes mer enn 15-20% (høstkorn mindre) Kjør langs sådragene kjører man på skrå/tvers må hastigheten reduseres fordi det blir kast. kast på harvseksjonene betyr at det enten er høgt over bakken (ingen effekt) eller graver djupt (ødelegger)

66 Kornplanta har ulik toleranse for harving ved ulike stadier Rakk man ikke på idealpunktet må man tilpasse. Eks dersom harving på 2 blad ikke harv fler ganger I- Blindharving -I

67 Ideelle tidspunkt: Blindharving Andre gangs harving - hvis nødvendig - når kornet har fått 3 4 blad

68 Koleoptilen, p»iggen» som mange sier, er et lite rør som beskytter kornplanta på veg opp i lyset. Når denne stikker (er over bakken) kommer det førstbladet raskt igjennom røret. Kolepotilen er sprø, og kan knekke, mest i traktorhjula eller ved sein tromling. Ettfrø-blada arter, som korn er, har skjult vekstpunkt, og vil begynne å vokse igjen etter denne eventuelle knekken. Men den blir forsinka, og det er ikke like bra. Harve har en litt annen kolepotile, og flere planter av havre dør enn bygg/hvete når koleoptilen knekker

69 Effekt på ulike ugras: Ugras med Ugrasart Frøblad mm Bekjempelseeffekt på frøbladstadiet Optimal stadium for bekjempelse Små frøblad Åkerstemor Vassarve Balderbrå Frøblad utfoldet Mellom Meldestokk 10 store frøblad Åkersennep Åkerkål Rødtvatann Frøblad bryter jordskorpa Store frøblad Då Klengemaure Vindeslirekne Tungras Like før spiring av ugraset Hønsegras Kilde: Div Dansk litteratur + Romerike Forsøksring

70 Ugrasharv drar opp stein rette tinder drar opp mye mindre enn knekte tinder

71 Flere former og farger Bl.a: Einböch, Hatsenbichler, HE-VA: 2,5 cm ss både knekt og rett tind flere tjukkelser. 8mm er nok for å løse eventuell skorpe CMN og marks stig 4,5 cm ss tindeavsatnd. Ganske tjukke tinder. Velg de øverste dersom leirholdig jord

72 Konklusjon harvetype og jord Lette jordarter uten stein, knekte eller rette tinder, tindeavstand opptil 50 mm Tyngre jordarter knekte tinder, tindeavstand 25 mm Jord som danner skorpe, knekte, 8 mm tinder, tindeavstand 25 mm (10mm rett greide det ikke) Jord med stein, rette tinder som ikke plukker opp stein

73 Ugrasharving i høstkorn Samme regler om tid og hastighet som for vårkorn Ofte redusert effekt fordi det er råere Max % nedmolding vokser senere tåler mindre nedmolding rug litt svakere(?) Ugrasharving i høstkorn om våren er omstridt: ugrasharving stimulerer alltid nytt ugrasfrø, så dersom kornet begynner veksten bra om våren, er det kanskje ikke nødvendig. Vinterettårige ugras som spirte om høsten, greier man jo ikke likevel. Ugr.h i høstkorn om våren har det vært mye fryisng/ting kan det være tøft for plantene. Tromle først harv etter på.

74 Ugrasharva kan brukes til flere vekster Erter og åkerbønner, Spirer seint god tid til blindharving belgvekster kan være noe sprø når de stikker. Poteter hypp opp drillen før utløperne blir for lange! Jordbær i etableringsåret halm legges på om høsten Div. grønnsaker når de har rota seg ikke sett på for hardt oljevekster har tjukke frøblad, og tåler dette godt!

75 Skal man tromle etter ferdig ugrasharving? Ikke noen fasit på dette spørsmålet. Tromling etter såing er viktigere for å sikre jamn og god spireforhold for frøet. ca 5 dager etter såing begynner ugrasharvinga Er det mye stein, og man pleier å ha legde, er tromling absolutt nødvendig. Hvis ikke kan man ødelegge treskeren. Men i økologisk er ikke legde så vanlig bruk stråstive sorter man kan tromle kornet til det har fått ca 2-4 blad uten at det tar nevneverdig skade. har man sådd gjenlegg i forbindelse med ugrasharving, bør det tromles, men vent en dag eller to til ugraset som ble revet opp har tørka ut. Kan være vanskelig å klemme sten ned når det har blitt tørt.

76 Underkultur Vi har i mange år antatt at underkultur kan hemme spiring og vekst av ugras, men nyere forsøk viser at dette har mindre betydning. Eks har det ved en masteroppgave ved UMB 2010 kommet fram Likevel underkultur er likevel positivt: Kan virker som en fangvekst (dersom den har max 15 % belgvekstfrø) Er det vare kløver kan den fiksere N, og bidra med oppbygging av N reserver Økt moldinnhold, redusere erosjon etc. Kurspakke del 3: Korn - 11.okt.2010

77 Underkultur er mest brukt i korn. I enkelte fylker kan dette være berettiget fangveksttilskudd, men kan da inneholde max 15% kløver i såmengden I korn kan ca en kg/daa av en blanding av kvitkløver (15%) og 75%flerårig eller toårig raigras benyttes. I hvete og bygg, kan fangveksten sås ca en uke etter kronet, slik at underkulturen ikke konkurrer for mye med kornet. Kan sås samtidig i havre. I hvete, bør man bare bruke kvitkløver som underkultur f da den utøver mindre konkurranse. (mindre konkurranse = mer næring til kornet, også N. men det er ikke snakk om at det lekker så mye N fra underkulturen) Gjenlegg (som skal bli eng neste år), er også en slags underkultur, men dette er ikke berettiget fangveksttilskudd). Ikke utsett såing av gjenlegg til fôr/frøeng! Så seinest uka etter helst samtidig Forts. Kurspakke del 3: Korn - 11.okt.2010

78 Såing av underkultur/gjenlegg m ugrasharv ugrasharvene kan leveres med såfrøaggregat litt avhengig av type frø som skal såes i underkulturen/gjenlegget og formålet med denne, Da anbefales tromling etter en dag eller to etter ugrasharving, for å bedre etableringa Harver man djup, kan mye frø komme for djupt øk såmengden brede harver risikerer at det ikke kommer nok ut på sidene

79 Penumatisk såfrøaggregat på ugrasharva

80 Radrensing i korn

81 Har effekt også på rotugras Krever dobbel radavstand Tar litt for lang tid men er mye på gang! Kan kjøre når ugraset er litt større

82 Radrensing i korn med videostyrin e.l øker kapasiteten