Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken"

Transkript

1 Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

2 Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde i år Vær på rett sted til rett tid Gjør det riktig med en gang (jordarbeiding er veldig energikrevende) Start tiltak i tide ikke vent til det er overgrodd

3 God plantevekst er god ugrasregulering (bildet riktignok av løk men de! Foto: Kari Bysveen, Fabio

4 Allsidig vekstskifte Svært viktig! Ulike planter slipper ned ulike mengde lys på bakken Ulike kulturer krever ulik jordarbeiding Med eng til slått blir alt mye enklere Samarbeid?!

5 Råd etter studietur i sommer: (Västra Ekeby Lantbruk, Kungsör v Stefan Andersson Godt vekstskifte Gjødsle for å øke avling og gi vekstkraftige planter som konkurrer godt mot ugraset. Må være i forkant hele tida, og gjøre alle tiltak til rett tid. Vekstskiftet varierer jo sjølsagt etter størrelse på skifter og kontrakter, og hvordan tilstanden på gjenlegga er. Hvert år svartbrakkes ca 300 daa (=ca 10%). Brakkinga starter rett etter høsting. Brakking hele sesongen er siste utveg!

6 Vekstskiftet på Västra Ekebylantbruk i Kungsör Bygg m/kvitkløvergjenlegg Kvitkløver (eller grønngjødsling) Høstkorn m/ rødkløver til grønngjødsel. Grønngjødsling eller svartbrakking Høstraps eller havre Høstkorn Bygg m gjenlegg Grasfrø eller grønngjødsling Grasfrø Åkerbønner Vårhvete eller høsthvete Svartbrakking eller grønngjødsling Legg merke til at det står eller mange steder altså det må tilpasses ugrasmengden på skiftet. NB! Garden er 3000 daa lettere med så stor allsidighet da!

7 Jordstruktur og jordarbeiding Ikke noe jordarbeidningsredskap er strukturfremmende Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Mye av utstyret som nå skal nevnes er tung! Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem. 7

8 Hvordan er rotsystemet hvilke tiltak er realistiske?

9 Kjenn dine fiender: Når har det brukt opp mest næring = når er det svakest? = kompensasjonspunkt når mest mulig opplagsnæring i rota er brukt opp, før innlagring av opplagsnæring

10 Tiltak må følges opp flere ganger! Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler.

11 Itte dra det utåver!. Mye ugras sprer seg fra kantene, og på vendeteig med dårlig vekst ikke dra ugrasrøtter innover på jordet. Løft og sett ned på vendeteigen Harv vendeteiger først og sist Selve åkeren harves uten at en harver inn på vendeteigen Gjelder alle arbeidsoperasjoner

12 Metoder for regulering av rotugras i økologisk landbruk Det er få metoder for å regulere rotugras direkte i en kultur Forebygging av rotugras i hele vekstskiftet er derfor det viktigste tiltaket Rotugras takles best med konkurranse og utsultingsstrategier. Jordarbeiding med rett innstilt maskiner som kutter opp og graver ned ugras: Div stubbharver som kutter opp kveke/dylle, og de øvre delene av tistelrota. Rett innstilling, slik at hele jordlaget gjennomskjæres. Rett innstilt plog skiveristlene bør gå så djupt at de kutter røtter av kveke og dylle (må gå ca 15 cm djupt). Alle skjær bør være skarpe slik at de kutter røtter, og ikke drar dem. 12

13 Jordarbeiding et tiltak i ugraskampen God ugraskontroll betyr at man må finne ut hvilke metoder som passer best for de enkelte ugras, i den enkelte plantekultur, men også før og etter en bestemt kultur. Strategier i forhold til biologi: Utsulting Konkurranse Livsyklus Potensiale for utbredelse (frøproduksjon, røtter, osv) NB! Jordarbeiding fremmer aldri jordstruktur! 13

14 Potensial for formering: Oversikt over rotdjup, spiredjup av frø og rotbiter, samt antall frø hos noen rotugras (Kilde: Korsmos ugrasplansjer) Ugras Hvor finnes røttene Spiredjup rotbiter Ant. frø/plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 Åkerdylle Øvre cm 15 cm ,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter sjiktvis på cm. vertikale røtter 2-3 m djupt Biter på 5 cm kan spire fra 15 cm djup, lenre biter fra djupere lag pr korg 0-6 cm Optimalt 0,5-1,5 cm Høymole pålerot cm Burot Rotstokk Koloni av tistel utvider seg ca 2,5 m pr år Fri vekst av kveke 2 år: 1000 km jordstengler pr daa 14 overflata

15 Etterstreb fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder aller rotugras! Ulik evne mellom maskiner Hopp av traktor, grav litt, og still eventuelt på nytt 15

16 Hopp av traktoren og se om maskina går som den skal 16

17 Åkertistel cirsium arvense 17

18 Vekst fra rotbiter mindre vanlig enn anntatt vekst fra eksisterende rotnett viktigst for planta gåseføtter o.l derfor mer effektivt enn skåler mot tiste. Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Best effekt ved kutting når 25% av plantene er i knopp Eng i vekstskiftet gjør alt enklere. 3 slåtter mye bedre enn 2 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling! 18

19 Avslutt med djup pløying Korsmo anbefalte også å avslutte med djup pløying mht til tistel Forsøk på NLH-Ås 6 år Ugras % i vårhvete på ompløyd voll (skjønnsmesig vurdering på 27 ruter) Pløyedjup Åkertistel Åkerdylle Ettårige ugras 12 cm 4,3 % 2,4 % 10,4 % 18 cm 2,3 1,7 13,6 24 cm 0,1 0,8 15,2 19

20 Telling av åkertistelplanter (grønngjødsling på Kvithamar) Antall åkertistelplanter per forsøksrute Grunn pløying Dyp pløying 15 cm 25 cm Lars Olav Brandsæter 20

21 Kveke (Elymus repens) 21

22 Vegetativ formering av ugras Fig. 1 22

23 Kveke (Elymus repens) For kveka er det utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren. Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet (se bildene) Gjentakende harving på 2-3-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka (vedlikehold). 23

24 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1

25 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson

26 Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel) Stubbharvinga bør gjentas 2-3 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying 26 Kveke forts. Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere

27 Åkerdylle (Sonchus arvensis) 27

28 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (minst 20) slik at færrest mylig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette om våren. Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet må jobbe ørlite djupere enn det. Gjenta stubbharvinga 2-3 ganger, slik som for kveke. 28

29 åkerdylle forts. Stubbarbeiding om våren fører til utsatt såing. Såing av korn for seint fører til sterkt reduserte avlinger. Grønngjødsling/grønnfôr kan være aktuelt. En tynn kornåker vil bare stimulere de som overlevde stubbharvinga. 29

30 Sammenligning av tidsperioder for brakking og pløying høst og vår i ettårige forsøk på Ås. Pløyedjubde 25 cm. Relative verdier. Tall i parentes er ugrasbiomasse, g ts pr m 2 (Brandsæter, 2009) Kveke Åkerdylle Åkertistel Havre rel.avling Høst Bare pløying 100 (70) 100 (154) 100 (32) x Skålharv (8-10 cm djupt) m 1 mnd mellomrom + pløying 17 (12) 79 (121) 44 (14) 142 Vår Bare pløying 81 (57) 36 (56) 38 (12) x skålharv 60 (42) 27 (42) 25 (8) 120 (8-10 cm djupt) + pløying Åkerdylle har evne til å vokse opp fra djupere lag enn tistel og kveke, og krev derfor djupere nedmolding. Tabellen viser at bekjempelse av dylle gir best resultat om våren. Årsaken til dette er nok fordelene med utsulting og reduksjon av opplagsnæring i de underjordisk formeringsrøttene. Så konklusjonen er har du mye dylle sikrest resutat med jordarbeiding om våren.

31 Burot (Artemisia vulgaris) Har kraftig rotstokk og enorm frøproduksjon. Kommer fra kanten ser ut til å tåle beitepussing dårlig Stubbharving, 2-3 ganger omtrent for som kveke anbefales. Fra Danmark meldes følgende oppskrift som effektiv: Fullstendig gjennomskæring av jorda om høsten Flere stubbharvinger fram i nov. Vårpløying 31

32 Andre: Hestehov (tussilago farfara): Kompensasjonspunktet når det største bladet er 4-10 cm bredt Åkersvinerot Kompensasjonspunktet når bladrosetten har blad Åkersvinerota vokser i typiske roser, så det kan være lurt å slå ned disse flekkene før problemet har spredd seg utover hele åkeren. Puss nærmest mulig kompensasjonspunktet, med grastrimmer/ ryddesag. Bruk fangvekst/gjenlegg slik at ugraset får konkurranse når det vokser opp igjen. Gjenta behandlingen om mulig 32

33 Skålharv Smuldrer og blander jorda godt Påskynder omdanning av halm og annet organisk materiale Kan bli en pakkesåle, men som oftest skal man pløye etterpå. Fin for å kutte kveke- og dyllerøtter for å sulte ut dem (=bekjempe dem) 33

34 Mye tungt utstyr! To kjøringer med denne, bruker mindre energi enn èn kjøring Kvernland djupkultivator/stivtindharv 34

35 To typer fra Lämken Med skåler Med kraftige gåseføtter 35

36 Mega-dan, Eik Maskin, m/skåler Amazone Catro (mest i forbindelse med redusert jordarbeiding) 36

37 Kvick-Up Dansk oppfinnelse Kraftige gåsefotskjær foran, en roterende valse bak som kaster opp jorda. Kveka skal bli liggende på toppen for å tørke ut Uttørkinga fungerer bare i lange perioder med tørke. Forhandler:Myrhre maskinforretning i Vestfold Finnes lignende typer fra andre firma Tekst boks s 85 i Plantevern og.. Redskapet kan dra opp 75% av jordstenglene 4 dager m varmt vær vår sommer 2 uker tørt vær i august vanskelig i sept umulig i okt 37

38 Spaknivharv og såbedsharv jobber ikke djupt nok for å bekjempe rotugras!

39 Skumpløying Ecomat grunn pløying, erstatter ikke en vanlig plog Har gitt gode resultat i ugras utsultingsstrategi i Danmark skrællpløjning gjentagende harvinger avslutte med djup pløying (men det er ikke vanlig å ha tilgang på alle redskapene) 39

40 Rotorharv og jordfres Kan lett ødelegge strukturen ved at den slås i stykker, ved store regnskyll kan det slammes til og bli skorpe Deler opp røtter og kan formere rotugras om man ikke avslutter med djup pløying Skadelig for meitemark og anna jordliv, men år om annet må man svelge en kamel eller to. 40

41 Det finnes mange flere typer harver som egner seg til stubbharving Mange benyttes i forbindelse med redusert jordarbeiding disse er ikke like gode mot rotugras Det kan blir vanskelig å pløye etter slik stubbharving, spes om man harver for djupt. plogen må ha fast vegg for å få gode velter harv ca 8-10 cm djupt, pløy cm. Hvis ikke må jorda ligge lenge for å få satt seg Djup pløying er i konflikt med å ta vare på jordlivet, men man må svelge en kamel av og til 41

42 Plog og pløying Plogen er fortsatt svært viktig i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving som tiltak for bekjempelse av rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) Riktig pløying forutsetning for god effekt av ugrasharva 42

43 Slik! Fy å fy! 43

44 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 44

45 Spesielt for vendeplog Ulikt lufttrykk i bakhjul Ulik vending (avvatring) Ulik dybde H - V 45

46 Utstyr for plogen Skumfjøl Forplog Skjærkniv Takket skiveristel 46

47 Plogen Skiveristel og forplog på alle skjær Ikke skumfjøl og skjærkniv

48 Plogen skal begrave grønne plantedeler Forplogen gir riktig skumming Skumfjøla skraper av feil del av velta. Ubrukelig på voll og stivere jord 48

49 Maskiner med mindre energiforbruk? Combcut skal skjære av stengel over kornet

50

51 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter 51

52 Så riktig! Kornet bør ligge på 4 cm etter tromling. På bildet er det nok sådd litt for ujamt, og for djupt (5-6 cm etter tromling). Mye er opp for lengst, noe står fortsatt nedi bakken. Tromling er viktig for å få jamnest mulig spiring Mye opplagsnæring brukes opp, og det blir svakere mot ytre påkjenninger som harvinga jo er

53 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i dette tilfellet er 7 cm djupt. Ugrasharving/radrensing blir da litt vanskelig Reduser lufttrykket (0,8 bar) og/eller bruk tvilling

54 Jamn såing + tromling = jamn spiring! Pass på at alle frø kommer like djupt 4 cm etter tromling Fig. Fra Korsmos 1954

55 Leddene på harva ble snudd for å få breisida på tindene i kjøreretning før spiring Ved å snu på leddene litt, kan man kjøre med tindens smalside framover etter spiring Også Korsmo skriver i sin bok fra 1954 at jamn såing er viktig. Breisår man, bør man øke såmengden noe. Korn som ligger grunnere enn dybden harvetinda går, tar en del skade av harvinga. Han nevner spesielt at ugr.h i rug - lett skades bl.a. fordi den skal såes grunnere

56 Nettharva følger terrenget godt!

57 Langfingerharvene effektive og skånsomme Tindeavstand 50 mm 10 mm tykke Tindeavstand 25 mm 6,5-8 mm tykke Ulike typer oppbygging for at de skal følge terrenget best mulig.

58 Knekt tind søker bedre enn rett tind. Tjukkere, rette tinder kan lett de bakre tindene gå oppi sporet til tinda foran. Mindre jord og dermed også ugras berøres.

59 Tilpassninger Avlangt hull til toppstaget harva følger terrenget bedre

60 Tilpassninger

61 Selektiviteten til ugrasharva Ugraset (og kornet) tynes med jorddekking, løsriving og kombinasjon av disse Kompromiss mellom å regulere ugras og spare kornet Kjøre når ugraset er svakt og kornet sterkt Optimal innstilling og kjørehastighet

62 Virkningen av en tinde Allerede i 1907 sa Korsmo at oppriving har større betydning enn bare nedmolding

63 Virkningen av en tinde 12 km/t 8 km/t 4 km/t Bildet viser at ei tinde som går fort, kaster med jord ut til sidene enn en tinde som går sakte. Likevel er nok opprivinga beste effekten (K.Mangerud)

64 Sjekk harvedjuben! Her er fingergrepet som lett kan vise om du har stilt harva di rett. harvesekjonene skal være mest mulig parallell med bakken. Legg deg ned og sikt. Videre må du sjekke at alle tidene jobber like djupt. Før så pekefinger ned i bakken langs med harvetinder, både foran og bak på harva. Knip over med tommelen, er det like djupt? Sjekk toppstag, (eller kanskje er til og med harveseksjonen hengt opp feil?)

65 Innstilling 2-3 cm dypt når en kjører meget sakte Øker hastigheten, går harva grunnere Ikke mer søkning på tindene enn nødvendig for å få harva dypt nok Dybdehjulene skal begrense dybden Harveseksjonen parallelt med overflata Maks hastighet Harva må ikke hoppe Kornet kan ikke dekkes mer enn 15-20% (høstkorn mindre) Kjør langs sådragene kjører man på skrå/tvers må hastigheten reduseres fordi det blir kast. kast på harvseksjonene betyr at det enten er høgt over bakken (ingen effekt) eller graver djupt (ødelegger)

66 Kornplanta har ulik toleranse for harving ved ulike stadier Rakk man ikke på idealpunktet må man tilpasse. Eks dersom harving på 2 blad ikke harv fler ganger I- Blindharving -I

67 Ideelle tidspunkt: Blindharving Andre gangs harving - hvis nødvendig - når kornet har fått 3 4 blad

68 Koleoptilen, p»iggen» som mange sier, er et lite rør som beskytter kornplanta på veg opp i lyset. Når denne stikker (er over bakken) kommer det førstbladet raskt igjennom røret. Kolepotilen er sprø, og kan knekke, mest i traktorhjula eller ved sein tromling. Ettfrø-blada arter, som korn er, har skjult vekstpunkt, og vil begynne å vokse igjen etter denne eventuelle knekken. Men den blir forsinka, og det er ikke like bra. Harve har en litt annen kolepotile, og flere planter av havre dør enn bygg/hvete når koleoptilen knekker

69 Effekt på ulike ugras: Ugras med Ugrasart Frøblad mm Bekjempelseeffekt på frøbladstadiet Optimal stadium for bekjempelse Små frøblad Åkerstemor Vassarve Balderbrå Frøblad utfoldet Mellom Meldestokk 10 store frøblad Åkersennep Åkerkål Rødtvatann Frøblad bryter jordskorpa Store frøblad Då Klengemaure Vindeslirekne Tungras Like før spiring av ugraset Hønsegras Kilde: Div Dansk litteratur + Romerike Forsøksring

70 Ugrasharv drar opp stein rette tinder drar opp mye mindre enn knekte tinder

71 Flere former og farger Bl.a: Einböch, Hatsenbichler, HE-VA: 2,5 cm ss både knekt og rett tind flere tjukkelser. 8mm er nok for å løse eventuell skorpe CMN og marks stig 4,5 cm ss tindeavsatnd. Ganske tjukke tinder. Velg de øverste dersom leirholdig jord

72 Konklusjon harvetype og jord Lette jordarter uten stein, knekte eller rette tinder, tindeavstand opptil 50 mm Tyngre jordarter knekte tinder, tindeavstand 25 mm Jord som danner skorpe, knekte, 8 mm tinder, tindeavstand 25 mm (10mm rett greide det ikke) Jord med stein, rette tinder som ikke plukker opp stein

73 Ugrasharving i høstkorn Samme regler om tid og hastighet som for vårkorn Ofte redusert effekt fordi det er råere Max % nedmolding vokser senere tåler mindre nedmolding rug litt svakere(?) Ugrasharving i høstkorn om våren er omstridt: ugrasharving stimulerer alltid nytt ugrasfrø, så dersom kornet begynner veksten bra om våren, er det kanskje ikke nødvendig. Vinterettårige ugras som spirte om høsten, greier man jo ikke likevel. Ugr.h i høstkorn om våren har det vært mye fryisng/ting kan det være tøft for plantene. Tromle først harv etter på.

74 Ugrasharva kan brukes til flere vekster Erter og åkerbønner, Spirer seint god tid til blindharving belgvekster kan være noe sprø når de stikker. Poteter hypp opp drillen før utløperne blir for lange! Jordbær i etableringsåret halm legges på om høsten Div. grønnsaker når de har rota seg ikke sett på for hardt oljevekster har tjukke frøblad, og tåler dette godt!

75 Skal man tromle etter ferdig ugrasharving? Ikke noen fasit på dette spørsmålet. Tromling etter såing er viktigere for å sikre jamn og god spireforhold for frøet. ca 5 dager etter såing begynner ugrasharvinga Er det mye stein, og man pleier å ha legde, er tromling absolutt nødvendig. Hvis ikke kan man ødelegge treskeren. Men i økologisk er ikke legde så vanlig bruk stråstive sorter man kan tromle kornet til det har fått ca 2-4 blad uten at det tar nevneverdig skade. har man sådd gjenlegg i forbindelse med ugrasharving, bør det tromles, men vent en dag eller to til ugraset som ble revet opp har tørka ut. Kan være vanskelig å klemme sten ned når det har blitt tørt.

76 Underkultur Vi har i mange år antatt at underkultur kan hemme spiring og vekst av ugras, men nyere forsøk viser at dette har mindre betydning. Eks har det ved en masteroppgave ved UMB 2010 kommet fram Likevel underkultur er likevel positivt: Kan virker som en fangvekst (dersom den har max 15 % belgvekstfrø) Er det vare kløver kan den fiksere N, og bidra med oppbygging av N reserver Økt moldinnhold, redusere erosjon etc. Kurspakke del 3: Korn - 11.okt.2010

77 Underkultur er mest brukt i korn. I enkelte fylker kan dette være berettiget fangveksttilskudd, men kan da inneholde max 15% kløver i såmengden I korn kan ca en kg/daa av en blanding av kvitkløver (15%) og 75%flerårig eller toårig raigras benyttes. I hvete og bygg, kan fangveksten sås ca en uke etter kronet, slik at underkulturen ikke konkurrer for mye med kornet. Kan sås samtidig i havre. I hvete, bør man bare bruke kvitkløver som underkultur f da den utøver mindre konkurranse. (mindre konkurranse = mer næring til kornet, også N. men det er ikke snakk om at det lekker så mye N fra underkulturen) Gjenlegg (som skal bli eng neste år), er også en slags underkultur, men dette er ikke berettiget fangveksttilskudd). Ikke utsett såing av gjenlegg til fôr/frøeng! Så seinest uka etter helst samtidig Forts. Kurspakke del 3: Korn - 11.okt.2010

78 Såing av underkultur/gjenlegg m ugrasharv ugrasharvene kan leveres med såfrøaggregat litt avhengig av type frø som skal såes i underkulturen/gjenlegget og formålet med denne, Da anbefales tromling etter en dag eller to etter ugrasharving, for å bedre etableringa Harver man djup, kan mye frø komme for djupt øk såmengden brede harver risikerer at det ikke kommer nok ut på sidene

79 Penumatisk såfrøaggregat på ugrasharva

80 Radrensing i korn

81 Har effekt også på rotugras Krever dobbel radavstand Tar litt for lang tid men er mye på gang! Kan kjøre når ugraset er litt større

82 Radrensing i korn med videostyrin e.l øker kapasiteten

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

Mekanisk ugrasregulering i korn

Mekanisk ugrasregulering i korn Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle

Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle Blæstad, 21.september 2009 Kari Bysveen Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras stubbharving (høst/vår brakking) er et av tiltaka

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.

God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad. Tema for dagen: jordarbeiding mht

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras 368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 375 Ugrasharving i korn Kjell Mangerud 1), Lars Olav Brandsæter 2), Kjell Wærnhus 2) / kjmang@frisurf.no 1) Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag,

Detaljer

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer

Detaljer

i forkant av vekstsesongen

i forkant av vekstsesongen Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Kveke: Biologi og bekjempelse

Kveke: Biologi og bekjempelse Kveke: Biologi og bekjempelse Solhuset, Slitu 8. desember 211 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Litt dagligdags om kveka. Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege,

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

FOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster

FOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 4 I 2009 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster Redaksjon: Lars Olav Brandsæter, Kjell Mangerud, Svein

Detaljer

Agronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017

Agronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 + Fangvekster Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Det starter med jorda! Kjemi biologi fysikk Jorda er det viktigste produksjonsapparatet Forventes det avling,

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere

Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere 03.09.09 arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske rådgivere til grønnsaksrådgivere torsdag 3. september. Temaet

Detaljer

Kontroll av hønsehirse

Kontroll av hønsehirse Kontroll av hønsehirse Juni 2017 UNNGÅ HØNSEHIRSE PÅ GÅRDEN Unngå «smitta» maskiner/redskap inn på gården - reingjøring Størst risiko: skurtresker/ maishøster, halmpresse, rundballepresse, beitepusser

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt

Detaljer

7. Effekter av redusert jordarbeiding

7. Effekter av redusert jordarbeiding 7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske

Detaljer

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Forebyggende uhgrasregulering følg med i morgen! Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no

Detaljer

Veien til bedre pløying

Veien til bedre pløying OPPDRAGSRAPPORT NR 4-2009 Veien til bedre pløying en veiledning av Kjell Mangerud Trykk: Flisa Trykkeri A/S Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Økologisk frøavl av rødkløver

Økologisk frøavl av rødkløver Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

TEMA Nr. 13 - Mai 2014

TEMA Nr. 13 - Mai 2014 TEMA Nr. 13 - Mai 2014 Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk og Kari Bysveen, Økoringen Vest E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no Økologisk landbruk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2015 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg av areal Såing

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer