Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær

Transkript

1 Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland

2 Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig frøproduksjon Helst i vårarbeidet jord, både i åker og hage, etableringsår

3 Vinterettårige ugras Vårspirende planter: som sommerettårige Sommer-/høstspirende planter: småplanten kan overvintre, blomstre og sette frø neste sesong, hele planten dør Kan få to frøgenerasjoner på ett år (eks. åkersvineblom) Ofte i høstsådde/planta kulturer trives best i løs jord Etableringsår og første bærår

4 Toårige ugras Første året: Frøet spirer til bladrosett som overvintrer (eks. balderbrå kan dels også være vinterettårig) Andre året: Blomstrer og setter frø hele planten dør I beiter, natureng og plen, første bærår

5 Flerårige stedbundne ugras (1) Lever mer enn to år Frøformering, ofte frørike kan ikke formere seg / spre seg ved egen hjelp som de flerårige vandrende Første året: Frø => bladrosett som overvintrer (eks. høymole) Andre året: Blomstrer og setter frø roten lever videre Senere år: Nye bladrosetter hvert år => blomsterstengler / frø

6 Flerårige stedbundne ugras (1) Lever mer enn to år Frøformering, ofte frørike kan ikke formere seg / spre seg ved egen hjelp som de flerårige vandrende Første året: Frø => bladrosett som overvintrer (eks. høymole) Andre året: Blomstrer og setter frø roten lever videre Senere år: Nye bladrosetter hvert år => blomsterstengler / frø Bæråra

7 Flerårige vandrende ugras (1) Lever mer enn to år Formering og spredning ved 1) Frø eller sporer 2) Vegetative formeringsorganer Første året: Frø => bladrosett som overvintrer (eks. åkerdylle) Andre / tredje året: Blomstrer og setter frø røttene lever videre Senere år: Vegetative formeringsorganer => lysskudd / blomsterstengler / frø I åker og grasmark, bæråra

8 Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot Vegkarse Frøugras: Mjølke Åkersvineblom Tungras

9 Ugras i planterada Fleirårige ugras: Stornesle Åkerdylle Åkertistel

10 Rotugras som står att etter eng Høymole Krypsoleie (Kvit)kløver Løvetann Kveke Kulturgrasarter

11 Biologiske grupper driftsform Ugrasgruppe Arter (eksempel) Voksested Sommerettårige Meldestokk Jordarbeiding vår-forsommer Hønsegras Planteåret Vinterettårige Vassarve Som over + jordarb. Høst. Ettårige som begynner på tun- Åkersvineblom Tunrapp Tungras Tunbalderbrå Planteåret og første bærår Hardpakket jord (tråkk) Toårige Toårige tistel-arter Jord som ligger i ro i 2 Balderbrå esonger. Første bær år Flerårig stedbundne som tåler Løvetann Gras /plen. Fleirårige hyppig klipping Groblad kulturar utan jordarbeiding Flerårig vandrende med Hvitkløver-Blåkoll-Tunarve Plener. Gras / plen. Fleirårige rotslående stengler Korsknapp-KrypsoleieKrypsoleie kulturar utan jordarbeiding Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kveke-Ugrasklokke Skvallerkål-Åkersnelle Bed, rabatter. Fleirårige kulturar Flerårige, flere grupper Åkertistel-Geitrams Skrotmark ; vegkanter etc. Høymole-Burot Borre-Hestehov Fleirårige kulturar

12 Ugrasbekjemping i bær Førebyggande tiltak Dyrkingstekniske tiltak Direkte tiltak Strategiar samansett av tiltak på ein optimal måte

13 Tiltak før etablering av fleirårige kulturar Kornår før etablering» Sein sprøyting mot fleirårig ugras Kornet 5 blad Mekoprop eller MCPA» Kvekesprøyting i stubben» Val av rett middel mot frøugrasflora Potet før etablering» Nytte sortar med god risutvikling» Val av rett middel mot frøugrasflora» Ugrasreinhald etter opptak

14 Tiltak før etablering av fleirårige kulturar Konkurransesterk grønngjødslings/dekkvekst «Nytte ein art med kraftig vekst og helst evne til gjenvekst etter slått (gras kløverblanding, vikke, steinkløver) «Dersom det er rotugras: 2-3 gonger slått

15 Forbehandling Tabell 2.2. Flerårige ugras som ofte står igjen etter eng. Stedbundne ugras = «Engugras» Vandrende ugras = «Rotugras» Høymole Løvetann Kveke Krypsoleie Kulturgrasarter (Hvit)kløver 1 1 Ikke alle kløverarter er vandrende, for eksempel rødkløver er stedbunden

16 Generelt om ugras i bær. Frøugras Rotugras Ettårige kulturvekster Eng Biologiske ugrasgrupper Grønnsaker og potet Vårkorn og oljevekster Høstkorn og oljevekster Yngre Eldre Ettårige arter: Sommerettårige / Vinterettårige Toårige arter (eks. balderbrå) Flerårige stedbundne arter (eks. løvetann, høymole..) Flerårige vandrende arter Overjordiske stengelutløpere (eks. ++(+) krypsoleie) Underjordiske stengelutløpere Følsomme (mht jordarbeiding)* Motstandsdyktige ( )** (+) (+) Rotutløpere (eks. åkertistel, åkerdylle ) (+) ++(+) +(+) (*Eks. brennesle, ryllik, stormaure / ** Eks. kveke) (+++: størst mulighet 0: ingen mulighet) (Tabell 2.1 s. 64. Modifisert etter Håkansson 1995)

17 Jordbær

18 Frå eng til plantefelt l - ugrastiltak 1.Godt ugrasreinhald i enga Start t 2 år før omlegging Banvel (høymole, kvitkløver) 2.Kjemisk brakking av eng (hausten før planting) Glyfosat (Roundup, Glyfonova, Glyphomax) Grasarter: 3-4 dl pr da Tofrøblada fleirårig ugras: 0,6-0,8 0,8 l Værtilhøve ved sprøyting Fenoksysyrer (mekoprop, MCPA): - ved stor innslag av tofrøblada arter

19 Når plantetida nærmar seg Kontroller arealet før jordarbeiding» Dersom det er fleirårig ugras vent med jordarbeiding så lenge som råd og punktbehanda med mekoprop/mcpa» Jordarbeid etter 1-2 veker Gjer ferdig plantebeddet (slett og passe kompakt) La ugraset få tid til å spire fram Sprøyt med Finale?? rett før planting (falsk plantebed)

20 Ugrasbekjemping i jordbær Direkte tiltak Dekking Halm Plast Mekanisk /manuell bekjemping Radreinsing Hakking/luking Ugrasharving (Langfingerharv) Termisk radreinsing, propanbrenningp Kjemiske middel

21 Ugrasbekjemping i jordbær Under svart plast Førebyggande Fritt for rotugras Så små plantehol som mogeleg utan at planteutviklinga blir hindra Slett plantebed Direkte tiltak Bruk ikkje jordherbicid id på plasten Betanal Manuell rensking i hola

22 Jordbær / ugraskontroll - økologisk Mange utfordringer: Det er ikke noe sjeldent syn å se økologiske jordbærfelt som er nesten nedgrodd av ugras. Årsakene til at ugraset ofte blir problematisk i jordbær er flere: (a) Jordbærplanta konkurrerer dårlig med ugraset (b) Det er vanskelig å sette inn effektive tiltak etter at kulturen er etablert (c) Jordbær er en flerårig kultur og man ser ofte at ugrasproblemet bygger seg opp over år. En svært viktig del av ugraskampen i jordbær må derfor utføres før etablering av feltet: (a) Fornuftig vekstskifte (b) Mekanisk brakking (c) «Falskt plantebed» (d) Samt optimal planting av friske planter Dekking med plast, halm, bark, eller flis vil forenkle ugraskampen i økologisk jordbær. Som regel er det også lettere å holde det ugrasfritt i sandjord enn i tyngre og/eller mer humusrik jord. I dansk veiledning sier man at man ikke bør høste jordbær mer enn i 2 år, fordi en sånn praksis hindrer sterk oppformering av skadegjørere, bl.a. ugras.

23 Jordbær: Utsatt plantetid /«Falskt plantebed» 1. Lager til ferdige plantebed i god tid før planting. 2. Harver flere ganger fordi dette stimulerer ugrasfrøet til å spire og da vil neste gangs harving drepe oppkomne ugrasplanter. Tidsintervall på mellom 1 og 2 uker kan være passe mellom hver harving, men avhenger av været. 3. Avslutt aller helst med en flammebehandling, hvis du har tilgang til utstyr for dette, fordi denne behandlingen ikke vil stimulere nytt ugrasfrø til å spire. Hvis du ikke har utstyr for flamming så må siste gangs ugrasharving gjøres så grunt som mulig for å hindre at ugrasfrø lenger nede i jorda harves opp og spirer. 4. Et alternativ til gjentatt harving er å gjennomføre flere ganger flamming, men da får man altså ikke redusert frøbanken på samme måte som ved harving. 5. Etabler jordbærplantene så raskt som mulig etter flamming (eventuelt siste gangs harving).

24 Forslag til ikke kjemisk k stratgi t i jordbær Mekanisk strategi ved sommarplanting 1. Falsk plantebed, flamming før planting 2. Ugrasharving heile sommaren 2 alternativ videre: alt a: Ugrasharving neste år fram til begynnande knoppdanning, deretter halmlegging alt b: Halmlegging om høsten

25 Jordbær Plantemateriale og planting Behandlinger mellom og i raden Åpen jord / mattekultur Dekking med plast Dyrking på drill Aktuelle behandlinger i gangene g

26 Jordbær: Oppsummering økologisk A. Den forebyggende ugrasbekjempelsen står svært sentralt i økologisk jordbærprod. Flerårig ugras i. Allsidig vekstskifte ii. Mekanisk brakkingsperiode, gjerne i kombinasjon med grønngjødsling Frøugras i. Utsatt plantetid / «Falskt plantebed» B. Strategien videre er svært avhengig av om man benytter ulike former for jorddekke eller ikke: 1. Åpen jord, ikke dekke i planteraden (spesielt viktig med «Falskt plantebed» her). i. Ugrasharving flere ganger utover sommeren ii. Luking iii. Svaktvoksende gras i gangene, eller eventuelt pålegging av halm om høsten 2. Svart plast i raden i. Så små plantehull som praktisk mulig (reduserer lukebehovet) ii. Svaktvoksende gras i gangene, eller eventuelt pålegging av halm om høsten iii. Eventuelt plast også i gangene (rasjonaliserer ugraskampen betydelig) iv. Aktuelt å dekke med halm eller bark mellom radene 3. Heldekke med svart plast

27 Ugrasbekjemping i jordbær Kjemisk Selektive,,jordverkande middel Goltix (metamitron) Gallery (isoksaben) Selektive, bladverkande middel Betanal (fenmedifam) Focus Ultra (sykloksydim) Agil (propakvisafop) Select (kletodim) Ikkje-selektive middel Skjerma sprøyting Finale (glufosinat-amm) På veg ut (Reglone (dikvat)) Berre til nedsviing av utløparar

28 Oversikt over ugrasmiddel jordbær Middel Verkemåte Bruksmåte Mot Finale Bladmiddel l Skjerma Frøugras, og jordbærutløparar nedsving av fl. årig Reglone med kontakt sprøyting på verknad. oppspirt ugras ugras Betanal Kontakt-verknad Breisprøyting på oppspirt ugras Gallery «Jordherbicid» Breisprøyting før spiring Verkar berre gjennom jorda Frøugras Goltix «Jord/blad herbicid» Breisprøyting på nyspirt ugras Verkar også på oppspirt ugras Focus Ultra Breisprøyting Kveke, fl. Agil Bladherbicid når graset (kveka) årige grasarter Select cm høgt Kveke,tunrapp

29 Dosering av Goltix ved Lett etablering Lett Mold- og sandjord leirjord leirrike jordarter Glima 100 g Goltix g g250 Bounty 300 ml Goltix+300 Goltix+ Senga Betanal ml Betanal 300 ml Betanal Jonsok, Korona, Zephyr, nye sortar 300 ml Betanal 100g Goltix+300 ml Betanal g Goltix+ 300 ml Betanal

30 Alternative sprøytetider og blandinger Etableringsåret Planting Ugras Ugraset Ny spiring 0-2 v. blad spiring Betanal Goltix Gallery + Betanal Goltix + Betanal

31 Dosering av Goltix høsteåra Lett Lett Mold- og sandjord leirjord leirrike jordarter Glima 200 g Goltix g g Bounty 300 ml Goltix+300 Goltix+ Senga Betanal ml Betanal 300 ml Betanal Jonsok, Korona, Zephyr, nye sortar 150 g Goltix+ 300 ml Betanal g Goltix+300 ml Betanal g Goltix+ 300 ml Betanal

32 Sprøytetid i høsteåra Veksten starter om våren 0-2v. blad Jordbær blomstring Høsting Gallery+ Betanal Goltix Goltix+ Betanal (Finale) Reglone

33 Goltix verkar dårleg mot: Klengemaure Vindelslirekne Tungras Betanal verkar dårleg mot: Klengemaure Hønsegras Tungras Tunbalderbrå Tunrapp Blandinga er først og fremst svak mot» Tungras» Ikkje så svak mot klengemaure

34 Gallery Gallery verkar dårleg mot: Tunrapp Åkersvineblom Tungras Klengemaure Mjølke Treng godt fuktig jord. Etablerte felt: Sprøyt tidleg vår, før veksten startar Ved planting: Sprøyt gjerne i lett regnvær eller vatne etter sprøyting Blandinga med Betanal først og fremst svak mot» Tungras» Klengemaure» Tunrapp

35 Matrigon på off label etter høsting Er eit nyttig middel mot korgblomstra ugras, både eittårige og fleirårige Ser ikkje ut til å gje skade Berre aktuelt ved nyetablering og etter høsting Verkar godt mot: Åkertistel, åkerdylle, hestehov Vindeslirekne, vikke, svartsøtvier, kløver

36 Skadeårsaker Jordherbicid Goltix Gallery? G? Overdosering Jordtype Nedbør Vatning Sort Nyplanting

37 Korleis oppnå selektiv verknad Unngå kontakt Skilnad i toleranseevne Skjerma sprøyting Inaktivering av Posisjonsselektivitet molekylet Påverkar spesielle reaksjonstrinn

38 Sortsskilnader i herbicidtoleranse Jordherbicid Aukande fare for skade Goltix Glima Bounty Senga Jonsok Zephyr Korona nye

39 Bringebær Ugraskontroll, jordstruktur og næringsforsyning henger nøye sammen. Gjennomfører man et ugrastiltak vil også de andre faktorene berøres. Som dyrker vil man selvfølgelig prøve å finne metoder som ivaretar alle disse aspektene på en best mulig måte. i. Forkultur / Forbehandling ii. Vekstskifte kift (Eng?) iii. Brakking (mekanisk) / grønngjødsling iv. Behandlinger mellom og i raden (hekken) Åpen jord i raden Dekkinga av plantebedet Opphøyde driller Aktuelle behandlinger i gangene

40 Ugrasbekjemping i bringebær i planterada Kjemiske metoder Mekanisk ugraskontroll fresing, slått, radrensing Termisk ugraskontroll DekkingD Dødt materiale mypex, plast, papp, papir Plantemateriale (dødt) halm, flis, bark, gras

41 Bringebær Figur 3.3 Dekking med vevd plast. Foto: Nina Heiberg.

42 Bringebær Figur 3.4 Dekking med organisk materiale. Foto: Nina Heiberg

43 Bringebær Figur 3.5 Opphøyde driller Foto: Nina Heiberg

44 Bringebær Figur 3 6 Vevd plast i planteraden og gras i gangene Figur 3.6 Vevd plast i planteraden og gras i gangene. Foto: Nina Heiberg

45 Bringebær / Oppsummering - økologisk Før nyplanting Flerårig ugras bekjempes effektivt før nyplanting. Et godt vekstskifte kan lette ugraskampen, men ofte vil det være nødvendig å legge inn en periode med mekanisk brakking, gjerne med en etterfølgende konkurransesterk grønngjødslingskultur, før planting. Mellom planterekkene Svaktvoksende k grasarter, kanskje kj i blanding med hvitkløver, er standard d anbefaling som dekkekultur mellom planterekkene (kjøregangene). Vegetasjonen i gangene bør klippes regelmessig. Hvis det kniper med nitrogenforsyningen og topografien og klima tillater det, kan det dessuten være aktuelt å så en ettårig dekkekultur i kjøregangene. Da holder man jorda åpen frem til etter blomstring, og sår så en frøblanding av belgvekster og ikke-nitrogenfikserende arter. Plantematerialet freses inn i jorda neste vår.

46 Bringebær / oppsummering - økologisk I planterekka Bruk av vevd plast synes i dag som et klart førstevalg for jordbehandling inne i planterekka. Graset som vokser i gangene utenfor den vevde plasten gir litt nedsatt avling pga. konkurranse, men det må man heller akseptere i økologisk dyrking. Det kan være aktuelt å svi ned graset som vokser nærme plasten med propanbrenner. Bruk treflis eller annet materiale, eventuelt planker, i overgangen vevd plast-gras sånn at plasten ikke skades. Men alle disse tiltakene er arbeidskrevende, og kan forsinke klipping av vegetasjonen. Det kan være aktuelt å bruke planteavklipp eller lignende i plantehullet for å redusere framkomsten av frøugras her.

47 Ugrasmiddel i bringebær Frøugras» Ikke selektive midler - Skjerma sprøyting i vegetasjonsfri stripe dikvat, Reglone glufosinat, Finale MCPA-salt Nye bringebærskot er cm høge glufosinat, Finale Selektive middel isoksaben, Gallery Kletodim, Select Rotugras» Selektive kvekemidler middel sykloksydim, Focus Ultra» Ikkje selektive midler - alle ugras Glyfosat Roundup» Tofrøblada ugras MCPA-salt MCPP

48 Finale (siste år) Finale verkar dårleg mot: Stemorsblom Stor mjølke Bladherbicid med kontaktverkand. Verkar best ved lys dag og rel. høge temperaturar Bruk låg dose på nyspirt ugras og høg dose på større ugras og arter som er vanskeleg å bekjempe Etablerte felt: Skjerma sprøyt Ved planting: Kan evt. skjerme ved å sette bøtter over buskane

49 Bruk av glyfosat NB: Ver forsiktig, helst berre flekksprøyting på fleirårig ugras Systemisk ikkje selektivt middel Følger g assimilatstraumen fra bladet til vekstpunkt eller lagringsorgan Bør ikkje brukast etter ca 1. juni Haustsprøyting spesielt effektivt og risikofylt Fare for skade ved spesielt høg luftråme Vær oppmerksom på ufullstendig barklag NB! Sprøyteutstyr, trykk

50 Forsøksplan 2010, nye ugrasmiddel i bringebær Ledd Verksamt stoff Handels namn g.v.s./ daa Preparat/ daa Sprøyte tid 2 isoksaben Gallery ml A 3 Isoksaben + Gallery ml A prosulfokarb Boxer ml A 4 Isoksaben + Gallery ml A prosulfokarb Boxer ml A dikvat Reglone ml B 5 isoksaben+ Gallery ml+ B prosulfokarb+ Boxer ml+ dikvat Reglone ml 6 isoksaben+ Gallery ml A foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer Mero 3,33 84 ml B maisolje 7 isoksaben Gallery ml A foramsulfuron + MaisTer 49 4,9 jodsulfuron maisolje Mero 126 ml B

51 Ugrasstrategiar g (i planterada) Rotugras utrydda før planting Alternativ: kjemisk brakking mekanisk brakking grønngj./dekkvekst j/d k t Grundig ugrasreinhald etableringsåret Alternativ: 1-2 gonger sprøyting med jordherbicid (Gallery) 2-3 ganger med bladherbicid kombinert med luking mekanisk/termisk bekjempelse 2-3 gonger kombinert med luking dekking Bekjempelse i etablerte felt Alternativ: jordherbicid tidlig vår, evt vår+høst skjerma sprøytinger med bladherbicid etter behov mekanisk/termisk bekjempelse 2-3 gonger g dekking

52 Ugrasreinhald ved etablering og i hausteåra I grasgangen Kjemisk bekjemping Mekaniske metodar = slått