Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
|
|
- Einar Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
2 Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde i år Vær på rett sted til rett tid Gjør det riktig med en gang (jordarbeiding er veldig energikrevende) Start tiltak i tide ikke vent til det er overgrodd
3 God plantevekst er god ugrasregulering (bildet riktignok av løk men de! Foto: Kari Bysveen, Fabio
4 Allsidig vekstskifte Svært viktig! Ulike planter slipper ned ulike mengde lys på bakken Ulike kulturer krever ulik jordarbeiding Med eng til slått blir alt mye enklere Om mulig - samarbeid med andre
5 Råd etter studietur i sommer: (Västra Ekeby Lantbruk, Kungsör v Stefan Andersson) Godt vekstskifte Gjødsle for å øke avling og gi vekstkraftige planter som konkurrer godt mot ugraset. Må være i forkant hele tida, og gjøre alle tiltak til rett tid. Vekstskiftet varierer jo sjølsagt etter størrelse på skifter og kontrakter, og hvordan tilstanden på gjenlegga er. Hvert år svartbrakkes ca 300 daa (=ca 10%). Brakkinga starter rett etter høsting. Brakking hele sesongen er siste utveg!
6 Vekstskiftet på Västra Ekebylantbruk i Kungsör Bygg m/kvitkløvergjenlegg Kvitkløver (eller grønngjødsling) Høstkorn m/ rødkløver til grønngjødsel. Grønngjødsling eller svartbrakking Høstraps eller havre Høstkorn Bygg m gjenlegg Grasfrø eller grønngjødsling Grasfrø Åkerbønner Vårhvete eller høsthvete Svartbrakking eller grønngjødsling Legg merke til at det står eller mange steder altså det må tilpasses ugrasmengden på skiftet. NB! Garden er 3000 daa lettere med så stor allsidighet da!
7 Jordstruktur og jordarbeiding Ikke noe jordarbeidningsredskap er strukturfremmende Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Mye av utstyret som nå skal nevnes er tung! Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem. 7
8 Kjenn dine fiender! Hvordan er rotsystemet hvilke tiltak er realistiske?
9 Når har det brukt opp mest næring = når er det svakest? = kompensasjonspunkt når mest mulig opplagsnæring i rota er brukt opp, før innlagring av opplagsnæring
10 Potensial for formering: Oversikt over rotdjup, spiredjup av frø og rotbiter, samt antall frø hos noen rotugras (Kilde: Korsmos ugrasplansjer) Ugras Hvor finnes røttene Spiredjup rotbiter Ant. frø/plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 Åkerdylle Øvre cm 15 cm ,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter sjiktvis på cm. vertikale røtter 2-3 m djupt Biter på 5 cm kan spire fra 15 cm djup, lenre biter fra djupere lag pr korg 0-6 cm Optimalt 0,5-1,5 cm Høymole pålerot cm Burot Rotstokk Koloni av tistel utvider seg ca 2,5 m pr år Fri vekst av kveke 2 år: 1000 km jordstengler pr daa 10 overflata
11 Tiltak må følges opp flere ganger! Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler.
12 Itte dra det utåver!. Mye ugras sprer seg fra kantene, og på vendeteig med dårlig vekst ikke dra ugrasrøtter innover på jordet. Løft og sett ned rett ved vendeteigen Harv vendeteiger først og sist Selve åkeren harves uten at en harver inn på vendeteigen Gjelder alle arbeidsoperasjoner
13 Metoder for regulering av rotugras i økologisk landbruk Det er få metoder for å regulere rotugras direkte i en kultur Forebygging av rotugras i hele vekstskiftet er derfor det viktigste tiltaket Rotugras takles best med konkurranse og utsultingsstrategier. Jordarbeiding med rett innstilt maskiner som kutter opp og graver ned ugras: Div stubbharver som kutter opp kveke/dylle, og de øvre delene av tistelrota. Rett innstilling, slik at mest mulig av jordlaget gjennomskjæres. Rett innstilt plog for best mulig nedmolding 13
14 Jordarbeiding et tiltak i ugraskampen God ugraskontroll betyr at man må finne ut hvilke metoder som passer best for de enkelte ugras, i den enkelte plantekultur, men også før og etter en bestemt kultur. Strategier i forhold til biologi: Utsulting Konkurranse Livsyklus Potensiale for utbredelse (frøproduksjon, røtter, osv) NB! Jordarbeiding fremmer aldri jordstruktur! 14
15 Etterstreb fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder aller rotugras! Ulik evne mellom maskiner Hopp av traktor, grav litt, og still eventuelt på nytt 15
16 Hopp av traktoren og se om maskina går som den skal 16
17 Åkertistel cirsium arvense 17
18 Vekst fra rotbiter mindre vanlig enn anntatt vekst fra eksisterende rotnett viktigst for planta gåseføtter o.l derfor mer effektivt enn skåler mot tiste. Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Best effekt ved kutting når 25% av plantene er i knopp Eng i vekstskiftet gjør alt enklere. 3 slåtter mye bedre enn 2 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling! 18
19 Avslutt med djup pløying Korsmo anbefalte også å avslutte med djup pløying mht til tistel Forsøk på NLH-Ås 6 år Ugras % i vårhvete på ompløyd voll (skjønnsmesig vurdering på 27 ruter) Pløyedjup Åkertistel Åkerdylle Ettårige ugras 12 cm 4,3 % 2,4 % 10,4 % 18 cm 2,3 1,7 13,6 24 cm 0,1 0,8 15,2 19
20 Telling av åkertistelplanter (grønngjødsling på Kvithamar) Antall åkertistelplanter per forsøksrute Grunn pløying Dyp pløying 15 cm 25 cm Lars Olav Brandsæter 20
21 Kveke (Elymus repens) 21
22 Kveke (Elymus repens) For kveka er det utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren. Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet (se bildene) Gjentakende harving på 2-(3)-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka (vedlikehold). 22
23 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1
24 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson
25 Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel) Stubbharvinga bør gjentas 2-3 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying 25 Kveke forts. Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere
26 Åkerdylle (Sonchus arvensis) 26
27 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (minst 20) slik at færrest mylig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette om våren. Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet må jobbe ørlite djupere enn det. Men dette fører til vanskelig pløying. 10 cm er kompromi Gjenta stubbharvinga 2-(3) ganger, slik som for kveke. 27
28 åkerdylle forts. Stubbarbeiding om våren fører til utsatt såing. Såing av korn for seint fører til sterkt reduserte avlinger. Grønngjødsling/grønnfôr kan være aktuelt. En tynn kornåker vil bare stimulere de som overlevde stubbharvinga. 28
29 Sammenligning av tidsperioder for brakking og pløying høst og vår i ettårige forsøk på Ås. Pløyedjubde 25 cm. Relative verdier. Tall i parentes er ugrasbiomasse, g ts pr m 2 (Brandsæter, 2009) Kveke Åkerdylle Åkertistel Havre rel.avling Høst Bare pløying 100 (70) 100 (154) 100 (32) x Skålharv (8-10 cm djupt) m 1 mnd mellomrom + pløying 17 (12) 79 (121) 44 (14) 142 Vår Bare pløying 81 (57) 36 (56) 38 (12) x skålharv 60 (42) 27 (42) 25 (8) 120 (8-10 cm djupt) + pløying Åkerdylle har evne til å vokse opp fra djupere lag enn tistel og kveke, og krev derfor djupere nedmolding. Tabellen viser at bekjempelse av dylle gir best resultat om våren. Årsaken til dette er nok fordelene med utsulting og reduksjon av opplagsnæring i de underjordisk formeringsrøttene. Så konklusjonen er har du mye dylle sikrest resutat med jordarbeiding om våren.
30 Burot (Artemisia vulgaris) Har kraftig rotstokk og enorm frøproduksjon. Kommer fra kanten ser ut til å tåle beitepussing dårlig Stubbharving, 2-3 ganger omtrent for som kveke anbefales. Fra Danmark meldes følgende oppskrift som effektiv: Fullstendig gjennomskæring av jorda om høsten Flere stubbharvinger fram i nov. Vårpløying 30
31 Andre: Hestehov (tussilago farfara): Kompensasjonspunktet når det største bladet er 4-10 cm bredt Åkersvinerot Kompensasjonspunktet når bladrosetten har blad Åkersvinerota vokser i typiske roser, så det kan være lurt å slå ned disse flekkene før problemet har spredd seg utover hele åkeren. Puss nærmest mulig kompensasjonspunktet, med grastrimmer/ ryddesag. Bruk fangvekst/gjenlegg slik at ugraset får konkurranse når det vokser opp igjen. Gjenta behandlingen om mulig 31
32 Aktuelle redskap: Skålharv Smuldrer og blander jorda godt Påskynder omdanning av halm og annet organisk materiale Kan bli en pakkesåle, men som oftest skal man pløye etterpå. Fin for å kutte kveke- og dyllerøtter for å sulte ut dem (=bekjempe dem) 32
33 Mye tungt utstyr! To kjøringer med denne, bruker mindre energi enn èn kjøring Kvernland djupkultivator/stivtindharv 33
34 To typer fra Lämken Med skåler Med kraftige gåseføtter 34
35 Mega-dan, Eik Maskin, m/skåler Amazone Catro (mest i forbindelse med redusert jordarbeiding) 35
36 Kvick-Up Dansk oppfinnelse Kraftige gåsefotskjær foran, en roterende valse bak som kaster opp jorda. Kveka skal bli liggende på toppen for å tørke ut Uttørkinga fungerer bare i lange perioder med tørke. Forhandler:Myrhre maskinforretning i Vestfold Finnes lignende typer fra andre firma Tekst boks s 85 i Plantevern og.. Redskapet kan dra opp 75% av jordstenglene 4 dager m varmt vær vår sommer 2 uker tørt vær i august vanskelig i sept umulig i okt 36
37 Spaknivharv og såbedsharv jobber ikke djupt nok for å bekjempe rotugras!
38 Skumpløying Ecomat grunn pløying, erstatter ikke en vanlig plog Har gitt gode resultat i ugras utsultingsstrategi i Danmark skrællpløjning gjentagende harvinger avslutte med djup pløying (men det er ikke vanlig å ha tilgang på alle redskapene) 38
39 Rotorharv og jordfres Kan lett ødelegge strukturen ved at den slås i stykker, ved store regnskyll kan det slammes til og bli skorpe Deler opp røtter og kan formere rotugras om man ikke avslutter med djup pløying Skadelig for meitemark og anna jordliv, men år om annet må man svelge en kamel eller to. 39
40 Det finnes mange flere typer harver som egner seg til stubbharving Mange benyttes i forbindelse med redusert jordarbeiding disse er ikke like gode mot rotugras Det kan blir vanskelig å pløye etter slik stubbharving, spes om man harver for djupt. plogen må ha fast vegg for å få gode velter harv ca 8-10 cm djupt, pløy cm. Hvis ikke må jorda ligge lenge for å få satt seg Djup pløying er i konflikt med å ta vare på jordlivet, men man må svelge en kamel av og til 40
41 Plog og pløying Plogen er fortsatt svært viktig i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving som tiltak for bekjempelse av rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) Riktig pløying forutsetning for god effekt av ugrasharva 41
42 Slik! Fy å fy! 42
43 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 43
44 Spesielt for vendeplog Ulikt lufttrykk i bakhjul Ulik vending (avvatring) Ulik dybde H - V 44
45 Utstyr for plogen Skumfjøl Forplog Skjærkniv Takket skiveristel 45
46 Plogen Skiveristel og forplog på alle skjær Ikke skumfjøl og skjærkniv
47 Plogen skal begrave grønne plantedeler Forplogen gir riktig skumming Skumfjøla skraper av feil del av velta. Ubrukelig på voll og stivere jord 47
48 Maskiner med mindre energiforbruk? Combcut skal skjære av ugrasstengel over kornet mest kosmetisk effekt?
49
50 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter 50
51 Så jamt! Kornet bør ligge på 4 cm etter tromling. På bildet er det nok sådd litt for ujamt, og for djupt (5-6 cm etter tromling). Mye er opp for lengst, noe står fortsatt nedi bakken. Tromling er viktig for å få jamnest mulig spiring Mye opplagsnæring brukes opp, og det blir svakere mot ytre påkjenninger som harvinga jo er
52 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i dette tilfellet er 7 cm djupt. Ugrasharving/radrensing blir da litt vanskelig Reduser lufttrykket (0,8 bar) og/eller bruk tvilling
53 Nettharva følger terrenget godt!
54 Langfingerharvene effektive og skånsomme Tindeavstand 50 mm 10 mm tykke Tindeavstand 25 mm 6,5-8 mm tykke Ulike typer oppbygging for at de skal følge terrenget best mulig.
55 Knekt tind søker bedre enn rett tind. Tjukkere, rette tinder kan lett de bakre tindene gå oppi sporet til tinda foran. Mindre jord og dermed også ugras berøres.
56 Tilpassninger Avlangt hull til toppstaget harva følger terrenget bedre
57 Tilpassninger
58 Virkningen av en tinde - oppriving Allerede i 1907 sa Korsmo at oppriving har større betydning enn bare nedmolding
59 Virkningen av en tinde nedmolding 12 km/t 8 km/t 4 km/t Bildet viser at ei tinde som går fort, kaster med jord ut til sidene enn en tinde som går sakte. Likevel er nok opprivinga beste effekten (K.Mangerud)
60 Sjekk harvedjuben! Her er fingergrepet som lett kan vise om du har stilt harva di rett. harvesekjonene skal være mest mulig parallell med bakken. Legg deg ned og sikt. Videre må du sjekke at alle tidene jobber like djupt. Før så pekefinger ned i bakken langs med harvetinder, både foran og bak på harva. Knip over med tommelen, er det like djupt? Sjekk toppstag, (eller kanskje er til og med harveseksjonen hengt opp feil?)
61 Innstilling 2-3 cm dypt når en kjører meget sakte Øker hastigheten, går harva grunnere Ikke mer søkning på tindene enn nødvendig for å få harva dypt nok Dybdehjulene skal begrense dybden Harveseksjonen parallelt med overflata Maks hastighet Harva må ikke hoppe Kornet kan ikke dekkes mer enn 15-20% (høstkorn mindre) Kjør langs sådragene kjører man på skrå/tvers må hastigheten reduseres fordi det blir kast. kast på harvseksjonene betyr at det enten er høgt over bakken (ingen effekt) eller graver djupt (ødelegger) Stort ugras eller skorpe skarpere vinkel forutsatt at såkornet ligg djupt nok. Kjør sakte
62 Ideelle tidspunkt: Blindharving Andre gangs harving - hvis nødvendig - når kornet har fått 3 4 blad
63 Kornplanta har ulik toleranse for harving ved ulike stadier Rakk man ikke på idealpunktet må man tilpasse. Eks dersom harving på 2 blad ikke harv fler ganger I- Blindharving -I
64 Koleoptilen, p»iggen» som mange sier, er et lite rør som beskytter kornplanta på veg opp i lyset. Når denne stikker (er over bakken) kommer det førstbladet raskt igjennom røret. Kolepotilen er sprø, og kan knekke, mest i traktorhjula eller ved sein tromling. Ettfrø-blada arter, som korn er, har skjult vekstpunkt, og vil begynne å vokse igjen etter denne eventuelle knekken. Men den blir forsinka, og det er ikke like bra. Harve har en litt annen kolepotile, og flere planter av havre dør enn bygg/hvete når koleoptilen knekker
65 Effekt på ulike ugras: Ugras med Ugrasart Frøblad mm Bekjempelseeffekt på frøbladstadiet Optimal stadium for bekjempelse Små frøblad Åkerstemor Vassarve Balderbrå Frøblad utfoldet Mellom Meldestokk 10 store frøblad Åkersennep Åkerkål Rødtvatann Frøblad bryter jordskorpa Store frøblad Då Klengemaure Vindeslirekne Tungras Like før spiring av ugraset Hønsegras Kilde: Div Dansk litteratur + Romerike Forsøksring
66 Ugrasharv drar opp stein rette tinder drar opp mye mindre enn knekte tinder
67 Flere former og farger Bl.a: Einböch, Hatsenbichler, HE-VA: 2,5 cm ss både knekt og rett tind flere tjukkelser. 8mm er nok for å løse eventuell skorpe CMN og marks stig 4,5 cm ss tindeavsatnd. Ganske tjukke tinder. Velg de øverste dersom leirholdig jord
68 Konklusjon harvetype og jord Lette jordarter uten stein, knekte eller rette tinder, tindeavstand opptil 50 mm Tyngre jordarter knekte tinder, tindeavstand 25 mm Jord som danner skorpe, knekte, 8 mm tinder, tindeavstand 25 mm (10mm rett greide det ikke) Jord med stein, rette tinder som ikke plukker opp stein
69 Ugrasharving i høstkorn Samme regler om tid og hastighet som for vårkorn Ofte redusert effekt fordi det er råere Max % nedmolding vokser senere tåler mindre nedmolding rug litt svakere(?) Ugrasharving i høstkorn om våren er omstridt: ugrasharving stimulerer alltid nytt ugrasfrø, så dersom kornet begynner veksten bra om våren, er det kanskje ikke nødvendig. Vinterettårige ugras som spirte om høsten, greier man jo ikke likevel. Ugr.h i høstkorn om våren har det vært mye fryisng/ting kan det være tøft for plantene. Tromle først harv etter på.
70 Ugrasharva kan brukes til flere vekster Erter og åkerbønner, Spirer seint god tid til blindharving belgvekster kan være noe sprø når de stikker. Poteter hypp opp drillen før utløperne blir for lange! Jordbær i etableringsåret halm legges på om høsten Div. grønnsaker når de har rota seg ikke sett på for hardt oljevekster har tjukke frøblad, og tåler dette godt!
71 Skal man tromle etter ferdig ugrasharving? Ikke noen fasit på dette spørsmålet. Tromling etter såing er viktigere for å sikre jamn og god spireforhold for frøet. ca 5 dager etter såing begynner ugrasharvinga Er det mye stein, og man pleier å ha legde, er tromling absolutt nødvendig. Hvis ikke kan man ødelegge treskeren. Men i økologisk er ikke legde så vanlig bruk stråstive sorter man kan tromle kornet til det har fått ca 2-4 blad uten at det tar nevneverdig skade. har man sådd gjenlegg i forbindelse med ugrasharving, bør det tromles, men vent en dag eller to til ugraset som ble revet opp har tørka ut. Kan være vanskelig å klemme sten ned når det har blitt tørt.
72 Underkultur Vi har i mange år antatt at underkultur kan hemme spiring og vekst av ugras, men nyere forsøk viser at dette har mindre betydning. Likevel underkultur er likevel positivt: Fangvekst Er det vare kløver kan den fiksere N, og bidra med oppbygging av N reserver Økt moldinnhold, redusere erosjon etc. Kurspakke del 3: Korn - 11.okt.2010
73 Underkultur er mest brukt i korn. I enkelte fylker kan dette være berettiget fangveksttilskudd, men kan da inneholde max 15% kløver i såmengden I korn kan ca en kg/daa av en blanding av kvitkløver (15%) og 75%flerårig eller toårig raigras benyttes. I hvete og bygg, kan fangveksten sås ca en uke etter kronet, slik at underkulturen ikke konkurrer for mye med kornet. Kan sås samtidig i havre. I hvete, bør man bare bruke kvitkløver som underkultur f da den utøver mindre konkurranse. (mindre konkurranse = mer næring til kornet, også N. men det er ikke snakk om at det lekker så mye N fra underkulturen) Gjenlegg (som skal bli eng neste år), er også en slags underkultur, men dette er ikke berettiget fangveksttilskudd). Ikke utsett såing av gjenlegg til fôr/frøeng! Så seinest uka etter helst samtidig Forts. Kurspakke del 3: Korn - 11.okt.2010
74 Penumatisk såfrøaggregat på ugrasharva
75 Såing av underkultur/gjenlegg m ugrasharv ugrasharvene kan leveres med såfrøaggregat litt avhengig av type frø som skal såes i underkulturen/gjenlegget og formålet med denne, Da anbefales tromling etter en dag eller to etter ugrasharving, for å bedre etableringa Harver man djup, kan mye frø komme for djupt øk såmengden brede harver risikerer at det ikke kommer nok ut på sidene
76 Radrensing i korn
77 Har effekt også på rotugras Krever dobbel radavstand Tar litt for lang tid men er mye på gang! Kan kjøre når ugraset er litt større
78 Radrensing i korn med videostyrin e.l øker kapasiteten
God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!
Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i
DetaljerMekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018
Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018 Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene www.nlrinnlandet.no Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes
DetaljerJordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad
Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras
DetaljerForebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde
DetaljerMekanisk ugrasregulering i korn
Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering
DetaljerForebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017
Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!
DetaljerUgrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud
Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerRotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle
Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle Blæstad, 21.september 2009 Kari Bysveen Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras stubbharving (høst/vår brakking) er et av tiltaka
DetaljerGode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?
DetaljerKunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer
Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon
DetaljerUgraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
DetaljerGod jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.
God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad. Tema for dagen: jordarbeiding mht
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerRegelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud
Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerFalsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying
DetaljerJordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras
368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn
DetaljerPlantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte
DetaljerPraktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.
Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerHvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerKurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst
Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,
DetaljerSteinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?
Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerØkologisk frøavl av engsvingel
Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt
Detaljeri forkant av vekstsesongen
Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerFalsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerLågt lufttrykk sparer jord og diesel
Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerØkonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerKveke: Biologi og bekjempelse
Kveke: Biologi og bekjempelse Solhuset, Slitu 8. desember 211 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Litt dagligdags om kveka. Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege,
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerRegelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells
Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerHøgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet
K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 375 Ugrasharving i korn Kjell Mangerud 1), Lars Olav Brandsæter 2), Kjell Wærnhus 2) / kjmang@frisurf.no 1) Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag,
DetaljerTUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
DetaljerØkologisk frøavl av engsvingel
Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerJordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
DetaljerKorn 2018 Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) Quality Hotell Olavsgaard, Skedsmo Tirsdag 6.
Korn 2018 Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) Quality Hotell Olavsgaard, Skedsmo Tirsdag 6. februar 2018 1 Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan
Detaljer(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerORKEL - DEMO dag på Jegstad gård 23. mai 2018 Innledning Biologi, vekstskifte etc.
ORKEL - DEMO dag på Jegstad gård 23. mai 2018 (Omskrevet og forkortet foredrag fra «Korn 2018») Bekjempelse av kveke Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) 1 Innledning
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerPass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig
Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Potet 2019 Kari Bysveen, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Ikke gjør mer enn nødvendig Ingen jordarbeiding er strukturfremmende Såledanning forsinker
DetaljerBilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013
Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerUgrasstrategier i korn 2019
Ugrasstrategier i korn 2019 Planteverndagen Blæstad 21.05 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Strategi for valg av ugrasmiddel 2019 Hvilke integrerte tiltak har du benyttet? (Husk ikke lenger et valg )
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerUgras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad
Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!
DetaljerFOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 4 I 2009 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster Redaksjon: Lars Olav Brandsæter, Kjell Mangerud, Svein
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerRotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett
DetaljerDersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.
SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt
DetaljerDekkvekster redusert jordarbeiding - vannforskrift
Dekkvekster redusert jordarbeiding - vannforskrift Alternativer* til glyfosat (*med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) Grønt fagsenter, Hvam - Onsdag 26. september 2018 1 Alternativer til glyfosat (fra
DetaljerVeien til bedre pløying
OPPDRAGSRAPPORT NR 4-2009 Veien til bedre pløying en veiledning av Kjell Mangerud Trykk: Flisa Trykkeri A/S Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven
Detaljer7. Effekter av redusert jordarbeiding
7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske
DetaljerFagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember
Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerJORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
DetaljerUgrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker
DetaljerOmleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerKompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere
Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere 03.09.09 arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske rådgivere til grønnsaksrådgivere torsdag 3. september. Temaet
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær og bringebær
Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig
DetaljerFloghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger
Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerMer om økologisk korn
Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring
DetaljerFokus på grasugras og insekter i korn
Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerKontroll av hønsehirse
Kontroll av hønsehirse Juni 2017 UNNGÅ HØNSEHIRSE PÅ GÅRDEN Unngå «smitta» maskiner/redskap inn på gården - reingjøring Størst risiko: skurtresker/ maishøster, halmpresse, rundballepresse, beitepusser
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerBedre matjord
Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster
Detaljer