Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Transkript

1 Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no

2 Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt a t i de fire prinsippene: ppe e Helse Rettferdighet Økologi Varsomhet Bygger på ønsket om å utvikle et bærekraftig landbruk, basert på lokale og fornybare ressurser Stimulerer samspillet mellom jord, mikroorganismer, planter, dyr og mennesker Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Dette betyr mellom annet et jordbruk uten kunstgjødsel, kjemisksyntetiske sprøytemidler mot skadegjørere, syntetiske vekstfremmere/veksthemmere og genmodifiserte organismer 2

3 Økologisk k landbruk - regelverk Regelverket for økologisk landbruksproduksjon forener målene med hva som er praktisk mulig EUs forordning for økologisk landbruk er gjeldende i Norge Det norske regelverket består av en forskrift med tre veiledere; A, B og C A og B omfatter plantedyrking, husdyrhold og lister over godkjente driftsmidler Reglene er minstekrav Finnes på 3

4 Økologisk landbruk - regelverk Fellesløft for norsk økologisk matkorn Debio utfører kontroll og godkjenning i forhold til den norske forskriften for økologisk produksjon Produsenter må delta i Debios kontrollordning for å: omsette produkter som økologiske (Ø-merket) motta offentlige tilskudd til økologisk drift motta økologisk merpris på kornet hos kornkjøper Kontrollordningen omfatter: tilknytning til Debio årlig inspeksjon og godkjenningsbehandling utstedelse av sertifikat (godkjenningsbevis) Veiledningsprosjektet "Motivasjon for økologisk kornproduksjon"

5 Gebyr Debio Første gangs tilknytning: 870 kr Årlig grunngebyr: 1100 kr I tillegg kommer variable kostnader etter m.a. størrelsen på økologisk areal (5 kr per daa og år). Tilleggsgebyr for økologisk og konvensjonell produksjon på samme gård: 450 kr per år

6 Økologisk k landbruk - regelverk Før man blir godkjent som produsent av økologiske produkter må arealet gjennom en karenstid Om karenstid i regelverket: Karenstiden starter tidligst den dagen driften innmeldes i kontrollordningen. Dokumentasjon på at det ikke er brukt ikke-tillatte innsatsmidler de tre siste årene kan gi tidligere start. Karenstid for ett- og toårige vekster, herav korn: To år til såing/planting. Karenstid for eng- og beitevekster, herav engfrø: To år til høsting/beiting. Dette vil si at man dyrker økologisk de to første årene, men selger avlingen som konvensjonell vare. Det 3. året kan man selge økologisk sertifisert vare. 6

7 Karenstid i praksis For å forenkle saksgangen deles året inn i 3 perioder: Periode 1: 1. januar- 31.mai Periode 2: 1. juni - 31.juli Periode 3: 1. august desember Ved innmelding i Debio blir karensstart satt til 1. dato i perioden. F.eks ved innmelding 15. mai blir karensstart 1. januar. Ved innmelding 20. juli blir karensstart 1. juni. KORN: man kan bruke konv. innsatsmidler i korn 1. karensår tom 31. mai. man kan ikke ha høstkorn 1. økologiske år hvis man legger om i periode 1 eller 2. ENG: man kan bruke konv. innsatsmidler i eng 1. karensår tom 31. juli (gjødsling etter 1. slått).

8 Økologisk k landbruk -regelverk Fellesløft for norsk økologisk matkorn Parallelldyrking: Parallelldyrking krever klar atskillelse av driftsformene. Økologiske og konvensjonelle produkter skal kunne identifiseres hver for seg ved atskilt dyrking, høsting, lagring og transport. Ulike sorter (ved dyrking av samme kornart) må benyttes på økologisk- og konvensjonelt/ karensareal. (Dispensasjon kan gis ved avl av frø og formeringsmateriale). Ved dyrking av økologiske matvekster skal det være en randsone på minst 3 meter med fôrvekster, fôrkorn, grønngjødsling eller lignende til konvensjonelt areal. En behøver ikke å legge om hele gården. Ofte er skiftevis omlegging over flere år mest aktuelt. Jorda legges om, mens husdyrholdet kan drives konvensjonelt. Veiledningsprosjektet "Motivasjon for økologisk kornproduksjon"

9 Økologisk k landbruk -regelverk Fellesløft for norsk økologisk matkorn Gjødsel: Gjennom husdyrgjødsel kan en maksimalt tilføre 17 kg total-nitrogen per dekar og år i gjennomsnitt for hele det godkjente spredearealet. Av dette kan en tilføre inntil 8 kg total-nitrogen t oge per dekar og år av ikke- økologisk organisk gjødsel/-husdyrgjødsel (dispensasjon inntil 12 kg tot-n ved behov) Grønngjødsel og planterester fra egen økologisk drift kommer i tillegg. Gjødsel fra burhøns og pelsdyr er ikke tillatt. Avløpsslam og syntetisk framstilt N-gjødsel er ikke tillatt. Regelverket tillater samarbeid mellom økologiske planteprodusenter p og konvensjonelle husdyrprodusenter. Vurder samarbeid med grovfôrgård om areal og/eller kjøp av husdyrgjødsel. Veiledningsprosjektet "Motivasjon for økologisk kornproduksjon"

10 Erfaringer I Bygg er foreløpig utelukket på husdyrløse bruk Husdyrbruk kan lykkes godt med bygg Havre er lett, hvete middels lett å lykkes med Høsthvete er lite aktuelt, spelthvete svært aktuelt Rug og rughvete svært aktuelt Erter og åkerbønner er relativt lett, forutsatt egnede forhold

11 Erfaringer II God jordstruktur veldig viktig (utstyr, tidspunkt, moldinnhold, vekstskifte ) Mellomleire og lettleire godt egnet for økokornproduksjon. Husk at vårpløying er å foretrekke! Pløyekompetanse får en renessanse, rett innstilling og bruk av plogen er avgjørende Rotugras ofte problem, må adresseres umiddelbart! Kveke kan oppformeres også i eng ved få slåtter, høst- og vårharving effektivt Åkertistel og åkerdylle bekjempes hovedsakelig om våren En god, relativt tung skålharv kan komme godt med

12 Erfaringer III Bør ha min 25 % eng/grønngjødsling i vekstskiftet Underkultur av hvitkløver (evt raigras/hvitkløver) obligatorisk, kg korn påfølgende år Pelletert hønsegjødsel (Marihøne/Vadheim Groplex/Binadan) er dyrt, men effektivt Konvensjonelle husdyrprodusenter har gode muligheter til å legge om jordbruket hvis man kan få spredeareal annet sted. Samarbeid!

13 Erfaringer IV Eng eller grønngjødsling? -1. årig eng gir omtrent like god næringseffekt som en grønngjødlingseng gj g g sådd som gjenlegggg - Bedre muligheter for å bekjempe ugras i grønngjødslingseng - hvis man har grasutstyr tilgjengelig og kan få solgt høy/ensilasje, er eng det klart mest lønnsomme alternativet

14 Nye muligheter Spelthvete og andre kornvarer med høy pris er meget aktuelt og lønnsomt (enkorn, emmer, svedjerug, landsorter etc) Erter Åkerbønner Rughvete

15 Dyrking av korn økologisk Noen viktige stikkord: Vekstskifteplanlegging - med hensyn til plantevern (inkl. ugraskontroll), næringsforsyning, moldinnhold og jordstruktur - muligheter for samarbeid med grovfôrgård om areal og/eller kjøp av husdyrgjødsel? Forbyggende tiltak - mot ugras, sopp og skadedyr - unngå jordpakking Utføre arbeidsoperasjoner til rett tid 15

16 Økologisk korn frøugras Tiltak: - To ganger tidlig ugrasharving under gunstige forhold, gir best resultat. - Gjenlegg eller underkultur/fangvekst sås ved siste ugrasharving. - Tidlig sådd korn som dekker godt, for eksempel havre, eller høstkorn med rug, kan vokse fra frøugraset og klare seg uten ugrasharving. - Mye tilgjengelig N og høg jordtemperatur stimulerer til frøugrasspiring. Seint sådd korn har et dårlig utgangpunkt i konkurranse med frøugraset. 16

17 Ugrasharving

18 Forarbeide Jamn pløying, god slodding, jamndjup harving Jamn sådjubde: Ujamn sådjubde gir ujamn spiring - når skal en harve? Grunn såing: kort tid før spiring, kornet forstyrres Djup jpsåing: kornet kan ha brukt opp opplagsnæringa Økt såmengde - en forsikring mot dårlig busking? Tung trommel li steinholdig jord

19 Innstilling Ugraset tynes med jorddekking, løsriving og kombinasjon av disse Virkningen påvirkes av: Harvedybde Tindevinkel Tindeavstand Kjørehastighet Jorda må være så tørr at den smuldrer Noter utviklingsstadiet på korn og ugras, innstilling, jordforhold og virkning!

20 Foto: Kjell Mangerud

21 Harvetidspunkt Blindharving - den viktigste harvinga Like før kornet stikker, kornet har fortsatt tt stor "matpakke" Ugraset har maksimalt kommet på frøbladstadiet Tyner det ugraset som vil konkurrere mest og sette nye frø Bryter skorpe Rask å gjennomføre, en kan kjøre med stor hastighet km/t

22 Blindharving er viktig! Prioriteres foran såing av nytt areal om våren Dersom det kommer regnvær, og det er mye ugras, harv forsiktig på 1-2-bladstadiet Har det spirt mye ugras, harv på nytt, 3-4 bladstadiet, 6-10 km/t Har en sentspirende ugras, kan det en sjelden gang være aktuelt med tredje harving

23 Svakheter med metoden Håndtverk, det kreves erfaring - noter opplysninger! Jorda må være tørr Blindharvinga i kan kollidere med våronn Kan skape problemer for gjenlegg, underkultur og fangvekster så ved 3-4 bladstadiet Nedkjøring av korn og jordpakking Vipper opp stein, problem for skurtresker og slåtteutstyr året etter

24 Harvene er konstruert for flate jorder Hjul på alle seksjonene Sideseksjonene må kunne bevege seg opp og ned Ett eller to hjul bak Avlangt hull for toppstaget?

25 Foto: Kjell Mangerud

26 Økologisk korn flerårige ugras Forebyggende tiltak: - Vekstskifte med vekster som skygger bra (eks. høstrug eller eng, men også bygg, havre og til dels erter dersom det er god næringstilstand i jorda) Direkte tiltak: - Utsulting ved gjentatt slått eller jordarbeiding For å sette i gang g tiltak er det viktig å kjenne til: 1.Hvilket utviklingstrinn ugrasartene har brukt opp mest mulig av næringsreservene i røtter eller jordstengler 2.Når på året ugraset er i aktiv vekst og ikke i en hvilefase 3.Effekt av jordarbeidingstiltak som oppdelingsgrad, uttørking og pløyedybde 4.Hvordan kombinere ulike tiltak på en optimal måte 26

27 Kilde: Boka Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk av Lars Olav Brandsæther m. fl.

28 Kveke Kilde: Boka Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk av Lars Olav Brandsæther m. fl.

29 Økologisk korn flerårige ugras Kveke: 1. Svakest når den har 3-4 blader. 2. Starter veksten tidlig på våren og vokser langt utover høsten. 3. Røtter og jordstengler hovedsakelig i øverste 10 cm av jorda. Påvirkes betydelig av jordarbeiding. 4. Tiltak: Gjentatt harving (2-3 ggr) med skålharv eller stubbkultivator etterfulgt av god og dyp pløying. 29

30 Kilde: Boka Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk av Lars Olav Brandsæther m. fl.

31 Åkerdylle Kilde: Boka Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk av Lars Olav Brandsæther m. fl.

32 Økologisk korn flerårige ugras Åkerdylle: 1. Svakest når den har 5-7 blader. 2. Hvileperiode fra ettersommeren som varer til våren. 3. Formeringsrøttene finnes hovedsakelig i sjiktet 0-20 cm. Påvirkes betydelig av jordarbeiding, men bør ikke forstyrres om høsten. 4. Tiltak: Vår- eller forsommerbrakk før innsåing av grønngjødslingsvekst Gjentatt slått/pussing av grønngjødsel eller eng i vekstskiftet Økt radavstand og radrensing Hindre spredning gjennom frø og røtter fra åkerkanter og flekker i åkeren Brakking eller nedkapping av åkerdylle på problemområder 32

33 Åkertistel Kilde: Boka Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk av Lars Olav Brandsæther m. fl.

34 Økologisk korn flerårige ugras Åkertistel: 1. Svakest når den har 8-10 blader (begynnende knoppstadium). 2. Vokser lite om høsten. 3.Formeringsrøtter ligger sjiktvis mellom 15 og 30 cm dybde, mens vertikale røtter kan gå svært langt ned. Hemmes av jordarbeiding og pløying. Opphakking av røtter etterfulgt av dyp pløying er gunstig. Tynes lite ved jordarbeiding seinhøstes. 4. Tiltak: Vår- eller forsommerbrakk før innsåing av grønngjødslingsvekst Gjentatt slått/pussing av grønngjødsel eller eng i vekstskiftet Økt radavstand og radrensing Hindre spredning gjennom frø og røtter fra åkerkanter og flekker i åkeren Brakking eller nedkapping av åkertistel på problemområder 34

35 Kilde: Boka Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk av Lars Olav Brandsæther m. fl.

36 Næringshusholdning N-fiksering med belgvekster og frittlevende Husdyrgjødsel Tilbakeføring av halm og annet org. materiale Sein høstpløying eller vårpløying anbefales Ha jorda dekket med planter hele sesongen Høyt moldinnhold gir god bufferkapasitet Sandjord holder dårlig på næringsstoffer, vårpløying er meget fordelaktig

37 Underkultur Brukes alltid i korn gram hvitkløver Samler 7-10 kg N Gir avlingsøkning påfølgende år på kg korn Positiv effekt på jordstruktur Raigras eller ikke? Maks 15 % kløver for fangveksttilskudd Såmetoder for underkultur Ugrasharv med såfrøaggregat, anbefalt! Vifteapparat foran på traktor, ikke anbefalt I grasfrøapparat på såmaskin Manuelt med sveivemaskin

38 Grønngjødsling Oppgave Dekke jorda tidlig Dekke jorda seint Fiksere mye N Holde på N over vinteren Frigjøre N om våren Slått av grønngjødslingseng bekjemper rotugras Gi god jordstruktur Sanere sykdommer

39 Grønngjødsling Vårsådd som grønngjødsling, bare i spesielle tilfeller Gjenlegg i korn året før, anbefalt Vanlig engfrøblanding med engsvingel, timotei, rød- og hvitkløver Når vekstene tillates å sette frø og modnes hemmes N- fikseringen, derfor: hyppig slått, ca hver 4 uke Slått øker N-gass-tap og avrenning Nedslått materiale må legges igjen på jordet NB! Ofte kan en ettårig eng gi samme forgrødeeffekt og bedre økonomi!

40 Økologisk formeringsmateriale ØKOfrø-databasen: oversikt over hvilke arter og sorter det finnes økologisk formeringsmateriale av opprettet for å sikre at økologisk formeringsmateriale blir benyttet når dette er tilgjengelig bruk av konvensjonell såvare krever søknad til Debio 40

41 Økonomi Binder seg for 5 år totalt (2 år karens + 3 år økologisk) Arealtilskudd i tillegg til ordinære AK-tilskudd: Omleggingstilskudd: 250 kr per daa og år for karensareal Korn til modning/krossing: 300 kr per daa og år for økologisk areal Grønngjødsel: 500 kr per daa og år, fra og med 2. karensår NB! Ekstra tilskudd på ca 100 kr per dekar for økologisk korn i årene 2011 og 2012

42 Økologiske husdyrtilskudd (sone 1-4, i tillegg til vanlige tilskudd) Melkeku kr 1550 Ammeku kr 995 Andre storfe kr 300 Sau over 1 år pr 1. jan kr 220 Lammeslakt, klasse 0- eller bedre kr 30 Avlsgris kr 300 Slaktegris kr 200 Melke- og ammegeit kr 70 (Avløsertilskudd til slaktekylling 4x konv. sats)

43 Oppgjørspriser, økotillegg Felleskjøpet Agri sesongen 2009/2010: Bygg: 0,95 kr Hvete, rug, havre, rughvete, erter, åkerbønner og oljefrø: 0,80 kr Norgesfôr Vestfold sesongen 2009/2010: Bygg: 0,95 kr Fôrhvete, erter og havre: 0,85 kr Rughvete og åkerbønner: 0,80 kr Fôrrug: 0,75 kr Oljefrø: 1,25 kr Disse prisene kommer i tillegg til konvensjonell pris på aktuell leveringsdato. Kvalitetskravene er de samme som ellers.

44 Frakttilskudd Det gis frakttilskudd for frakt av økologisk korn fra produsent til nærmeste mottaksanlegg som kan ta imot den aktuelle varen. Km >141 Kr/t

45 NLR Østafjells rådgivingstilbud GFR (Gratis Førsteråd) Gratis og uforpliktende. Kartlegging av muligheter og begrensninger. Besøk av rådgiver på gården. GFR-Melk og GFR-Sau Spesialskolerte rådgivere. Samarbeid med TINE Dyrkningsgruppe Gratis. Fast gruppe møtes i åkeren 3-4 ganger pr sesong. Utveksling av erfaringer mm Rådgivingsavtale i Egenandel 1500 kr. 20 timers skreddersydd rådgiving inkludert. Benyttes ved store omlegginger i drift mm Medlemskap Løpende rådgiving hele året. Tilbud om markdager, gårdsbesøk, kurs etc. Grunnsats kr grovfor kr 300, korn og frø kr 600