7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe"

Transkript

1 7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene som lever i jorda. Det finnes et uttall ulike organismer, sopper, bakterier og andre dyr i jorda. Disse bryter ned organisk materiale fra planter og dyr og bygger opp moldinnholdet. Dessuten gjør de jorda løsere og sørger for sirkulasjon av luft, vann, energi og næringsstoffer. Det organiske materialet er maten for livet i jorda og blir det svikt i tilførsel av organisk materiale blir det sultproblem i jorda. Mange av mikroorganismene vil da gå inn i en hviletilstand. Antall organismer i jorda vil variere, men etter det som er nevnt foran vil det være størst antall og mest aktivitet der det tilføres organisk materiale. Nitrogenfiksering Belgvekster kan samle eller fiksere nitrogen fra lufta ved hjelp av bakterier. Bakteriene lever i samliv med planten, der bakteriene gir belgvekstplantene nitrogen og får energi tilbake. Nitrogenet som opptas fra lufta må omdannes til ammoniumnitrogen før det blir tilgjengelig for plantene. Det er en energikrevende prosess å binde nitrogen fra lufta. Energi kreves også ved framstilling av nitrogen i mineralgjødsel, der det regnes at det går 1 kg olje for å produsere 1 kg nitrogen i fabrikk. I plantene er det solenergi som utnyttes via fotosyntesen. I første omgang bruker vekstene selv det nitrogenet de samler fra lufta. Etter hvert vil røtter og avlingsrester gi næring for etterfølgende vekster. Det er enkelte mikroorganismer som gjennomfører biologisk nitrogenfiksering, og de mest kjente er bakterier av Rhizobium-slekta. Det finnes også andre organismer som har evne til biologisk nitrogenfiksering, men det regnes ikke med at disse har noen betydning for de vanlige jordbruksvekstene dyrket i Norge. Nivå på nitrogenfikseringa Hvor mye nitrogen som blir fiksert hvert år varierer. I forsøksfelt i Nordland der nitrogenfikseringen i kløvereng ble undersøkt gjennom to år, ble det funnet at det ble fiksert 17 kg nitrogen/daa det ene året og 8 kg /daa andre året. I prosjektet Agronomi og økonomi i økologisk landbruk 13 gårdsstudier ble også nitrogenfikseringen undersøkt. Det ble i gjennomsnitt funnet at det ble fiksert 1 kg N/daa på melkeproduksjonsbruket i indre Troms. På enkelte skifter ble det samlet inntil 2 kg N/daa. Nitrogenfiksering estimert ved differansemetoden (nitrogenopptak i blandingseng gras/kløver nitrogenopptak i rein graseng) ble gjennomført i årene på forsøksfelt i Tromsø ved Bioforsk Nord Holt. Det ble funnet at det i gjennomsnitt for 4 engår ble fiksert 5,7 kg N/daa/år i rødkløvereng. Der kløverbestanden var bedre ble det i gjennomsnitt fiksert 8.5 kg N/daa/år. I eng med kvitkløver var tilsvarende tall omkring 4 kg N/daa/år. Det finnes flere modeller eller formler for å beregne hvor mye nitrogen som fikseres i ei kløvereng. Formlene er basert på resultater fra forsøk, men de vil i større eller mindre grad være en forenkling av virkeligheten, og må derfor vurderes som litt grove anslag. Metode og eksempel for utregning av nitrogenfiksering finner du her: Her finner du mer om fiksert mengde nitrogen:

2 Hvilke faktorer påvirker fiksering av nitrogen? Flere faktorer påvirker nitrogenfikseringen. Generelt vil faktorer som virker positivt på planteveksten også ha samme effekt for den biologiske nitrogenfikseringen. Forhold som sur og vassjuk jord virker negativt for nitrogenfikseringen. Rhizobiumbakteriene vokser best ved ph 6,5-7,0. Tørr og tett jord er også uheldig. Temperaturen spiller en vesentlig rolle, ved lav temperatur reduseres aktiviteten til bakteriene. Her kan du lese mer om ph og nitrogenfiksering og faktorer som påvirker denne prosessen: Sterk nitrogengjødsling reduserer den biologiske nitrogenfikseringen, fordi dette er en energikrevende prosess. Derfor vil plantene først ta for seg av det lett tilgjenglige nitrogenet, før de setter gang med å samle nitrogen fra lufta. Rhizobiumbakteriene finnes i ulike stammer, og de deles vanligvis i grupper i forhold til den vertsplanten de lever i samliv med. Derfor trenger de ulike vekstene forskjellige rhizobiumbakterier. Rhizobium stamme Rhizobium trifolii Rhizobium leguminosarium Rhizobium meliloti Rhizobium lupini Rhizobium phaseoli Gruppe av belgvekster kvitkløver, rødkløver, alsikekløver erter, vikke, åkerbønne luserne, steinkløver lupin bønner Vanligvis tilføres rhizobiumsmitten til jorda via frøet ved at det lages en oppløsning der bakteriekulturen tynnes ut med vann. Denne oppløsningen tilføres frøene i svært små mengder. Frøene må tørke før såing. Tørkinga må ikke skje i sollys fordi bakteriene tåler ikke UV-stråler. Bakteriekultur til de ulike vekstene selges av frøfirma. Dersom en kjenner til at det er god nitrogenfiksering på et skifte, kan en ta litt jord herfra og spre på det arealet en ønsker å få til en god nitrogenfiksering på. Dette er bare gjennomførbart på små arealer. En regner med at rhizobiumstammer som går på kløver, vikke, erter og åkerbønne som regel er til stede i all dyrka jord. Derfor vil det sjelden være nødvendig å smitte jorda ved dyrking av nevnte vekster. På nydyrka jord kan det imidlertid være nødvendig å tilføre rhizobiumsmitte. Det anbefales også å smitte ved dyrking av luserne, lupin og steinkløver dersom disse vekstene aldri har vært dyrket på arealet eller at det er lenge siden slike vekster er dyrket.

3 Biologisk nitrogenfiksering ved hjelp av rhizobiumbakterier i samliv med belgvestplanter er av stor betydning for økologisk drift. Rhizobiumknoller på åkerbønneplant. Foto: Gunnlaug Røthe Dersom en vil sjekke om nitrogenfikseringen fungerer kan en ta opp en kløverrot å studere om det er knoller på røttene. Få og store knoller er mer effektive enn mange små. Dersom knollene er hvite, grønne eller brune har nitrogenfikseringen stoppet opp. Røde knoller viser at det er aktivitet. Fiksering av nitrogen er størst i begynnelsen av veksttida og minker ved blomstring. Sopprot Flere av soppene i jorda lever i samliv med planter, der de utveksler næringsstoffer til felles nytte. Dette samlivet kalles mykorrhiza eller sopprot på norsk. Soppen får i hovedsak sukker fra planten som mottar uorganisk næring fra soppen. Belgvekstene er en av de planteartene som danner mest sopprot. Noen planter som korsblomstra arter, danner ikke mykorrhiza. Mykorrhiza er viktig i økologisk landbruk fordi næringsstoffer blir lettere tilgjengelig for plantene. Dette gjelder først og fremst fosfor. Men også næringsstoffer som nitrogen. magnesium, mangan, kalsium, molybden og sink blir mer plantetilgjengelig på grunn av mykorrhiza. Mykorrhiza kan forbedre vannopptaket til plantene, forbedre jordstrukturen (grynstruktur) og kan gi noe beskyttelse mot sykdomsframkallende sopper og nematoder. Monokultur og brakking over lengre tid uten vegetasjon virker negativt på utvikling av mykorrhiza. Bruk av kjemiske soppmidler kan hemme utvikling av nyttesoppene. God dreneringstilstand vil virke positivt for utvikling av mykorrhiza.

4 Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel er svært verdifull på et økologisk bruk på grunn av at det er rik på næringsstoffer og organisk materiale. Innholdet vil variere fra bruk til bruk, men det ser ut til at variasjonen er liten mellom år på samme bruk. Dessuten vil innholdet være avhengig av dyreart. Det er gjennomført en del analyser av husdyrgjødsel i Nord- Norge de siste årene. Resultatene er satt opp i tabell 1 og 2. Øst-Finnmark Troms Nordland Norm Tidsrom Antall prøver Tørrstoff % 5,5 6,8 7,8 7 Total-N, kg 2,6 3,1 3,8 3,1 NH 4 -N, kg 1,3 1,8 2,3 1,5 Fosfor, kg 0,4 0,5 0,6 0,7 Kalium, kg 1,9 2,8 3,5 3,3 Tabell 1. Innhold i storfegjødsel i kg/tonn resultater fra ulike analyser i Nord-Norge Sau Troms Geit Troms Sau Nordland Tidsrom blautgjødsel blautgjødsel blautgjødsel fast gjødsel vannbl. gj. Antall prøver Tørrstoff% 6,8 7,8 12,6 22,2 4,51 Total-N, kg 3,1 3,8 2,91 4,91 0,94 NH 4 -N, kg 1,8 2,3 1,83 1,72 1,35 Fosfor, kg 0,5 0,6 1,15 1,96 0,41 Kalium, kg 2,8 3,5 4,21 6,55 2,38 Tabell 2. Innhold i småfegjødsel i kg/tonn resultater fra ulike analyser i Nord-Norge For å få kjennskap til hva husdyrgjødsla på gården inneholder bør en ta ut prøve for analyse. Innholdet i husdyrgjødsla må en ta vare på best mulig måte, Det mås ta hensyn til dette ved spredning blant annet molde husdyrgjødsla raskt ned, tilsette vann, unngå spredning ved solskinn og spre så tidlig om våren som mulig. De samme reglene gjelder for alle som ønsker å utnytte husdyrgjødsla maksimalt, men på et økobruk er en helt avhengig av å få til en god utnyttelse. I økologisk drift kan en ikke rette opp en feilslått husdyrgjødsling med tilføring av lett-tilgjengelig næring. Alternative gjødseltyper Granulert hønsegjødsel Det finnes flere produkter basert på granulert hønsegjødsel som er godkjent brukt i økologisk drift. Utfordringen er å få disse gjødseltypene nordover uten at fraktprisen blir høyere enn prisen på produktet. Forsøk har vist at slik gjødsel kan gi positiv effekt på avlinga. Bruk av f.eks. 4 kg totalnitrogen/daa i form av granulert hønsegjødsel vil gi effekt på avling både i gjødslingsåret og det påfølgende år (fig. 1). Det viser forsøk i Tromsø der det ble tilført 4 og 8 kg nitrogen /daa til eng i form av Binadan (ledd A og B) og Marihøne (ledd E og F). I tillegg var det med et ledd uten næringstilførsel (ledd G). I disse forsøkene fant en best utnyttelse av nitrogen ved tilføring av ca. 4 kg N/daa. (FK Agri selger Binadan i 2010).

5 Granulert fjørfegjødsel kan være et alternativ enkelte år på økobruk med begrenset tilgang til husdyrgjødsel. Foto: Gunnlaug Røthe Tilførsel av inntil 4 kg nitrogen/daa i form av granulert hønsegjødsel f.eks. Binadan (selges av FK) tilsvarer det 80 kg /daa og vil koste kr frakt. I forsøkene i Tromsø ble det oppnådd FEm i meravling/daa i gjødslingsåret og FEm/daa i ettervirkningsåret i forhold til ugjødsla. Dersom det er mulig å oppnå omkring 100 FEm i meravling i gjødslingsåret og omkring det halve året etter vil prisen bli kr 2 /FEm i gjødselutgifter (+ frakt). Granulert hønsegjødsel kan spres med mineralgjødselspreder.

6 Figur 1. Relativ meravling i FEm/daa ved bruk av granulert hønsegjødsel tilsvarende 4 og 8 kg totalnitrogen/daa i gjødslingsåret (2006) og ettervirkningsåret (2007) i eldre økologisk drevet eng. Forsøket ble utført ved Bioforsk Nord, Tromsø. Animalske produkter Kjøttbeinmel vil i første rekke være viktig kilde for nitrogen, fosfor og kalsium. Kalium derimot er det lite av. Det er ikke tillatt med kjøttbenmel i rein form i eng eller beite på verken økologisk eller konvensjonell drevet areal. Blandingsprodukter er tillatt såfremt det går 21 dager fra spredning til høsting/beiting. Det er tilsatt noe kjøttbeinmel i flere hønsegjødseltyper, bl.a. Binadan og Marihøne Pluss Disse kan brukes i økologisk drift når det er avklart med Debio. Dersom en oppnår samme avlingseffekt ved tilføring av hønsegjødsel med kjøttbeinmel, vil gjødselkostnaden pr FEm bli litt lavere enn ved bruk av granulert hønsegjødsel uten tilsetning av kjøttbeinmel. Mer om kjøttbeinmel her: Marine produkter Det finnes flere typer marint avfall som kan være potensiell gjødselkilde. På 1990-tallet ble det utført en rekke forsøk på Helgeland der ensilert fiskeavfall ble brukt som gjødsel, og disse forsøkene viste god effekt på avlinga. Dette kan brukes kun i åpen åker. Det kan bli lite kalium på enkelte jordarter. Fiskeavfallet som ble utprøvd for år siden var spesielt rikt på nitrogen. Driftsreglene kan gi rom for vurdering bruk av fiskeavfall i økologisk produksjon, men det forutsetter at det blir behandlet på godkjent (økologisk) måte. Mattilsynet må godkjenne slik anvendelse. Det pågår forsøk der rekeskall testes som gjødsel. Andre marine produkter er tang som har vært brukt av kystens befolkning i uminnelige tider. Tang inneholder flere næringsstoffer mest kalium. Fosforinnholdet er lavt. Nitrogen er sterkt bundet til organisk materiale, og det tar derfor noe tid før nitrogenet frigjøres og kommer plantene til gode. Innholdet av næring vil avhenge av art, høstetid, lokalitet og om tangen er fersk eller har ligget i fjæra en tid. Bruk av tang vil som regel være arbeidskrevende og kan dessuten være konfliktfylt, med hensyn til utnytting av en sårbar ressurs. Mer om tang som gjødsel finnes her:

7 Aske Treaske fra brenning av ubehandlet trevirke er i utgangspunktet tillatt i økologisk drift, og kan være en viktig kilde for kalium (8%). Aske inneholder dessuten mye kalsium (23%), litt magnesium (3%), fosfor (1%) og svovel (1%), og dessuten mikronæringsstoffer som kobber, sink, mangan, kobolt og molybden. Nitrogen er det derimot lite av for det blir borte under forbrenningsprosessen. Aske har høg ph (10-13) og vil virke positivt på ph i jorda. Kalkspredingsvogner kan brukes til å spre aske med. Det som har vist å være en stor utfordring er innholdet av tungmetaller. Brenning av ubehandlet bjørk fra områder uten miljøbelastning kan gi en aske med for høyt innhold av kadmium. Det er kun aske som tilfredsstiller kvalitetsklasse 0 som kan brukes i økologisk drift. Dersom det er mulig å få en løsning på tungmetallproblematikken, vil bruk av aske kunne brukes som kalkingsmiddel og være viktig kilde for kalium og andre næringsstoffer i økologisk produksjon. Dette viser utprøvinger i potteforsk og forsøk på friland. Bruk av aske fra lokale biobrenselanlegg vil være i tråd med økologiske prinsipper med hensyn til utnytting av lokale ressurser. Les mer og aske og alternativ bruk her: Aske fra biobrenselanlegg gir gjødsel- og kalkeffekt, men innhold av tungmetaller er en utfordring og kan begrense bruken i økologsk landbruk. Foto: Gunnlaug Røthe Middel basert på planter-/mikroorganismer Det finnes flere middel basert på mikroorganismer og planter f.eks. Biosa som kan regnes som jordforbedringsmiddel. Det finnes både i flytende form og som tørka produkt. Biorest Ved utvinning av biogass fra matavfall blir det en biorest. Det pågår nå forsøk og undersøkelser med bruk av denne bioresten som gjødsel. Biorest inneholder mye nitrogen og kalium og noe fosfor og kan bli en framtidig gjødseltype i økologisk landbruk.

8 Steinmjøl Finmalte bergarter og mineraler gir steinmjøl. I forhold til definisjon fra Debio er steinmjøl finmalte silikatmineraler. Steinmjøl kan brukes til flere formål som jordforbedringsmiddel på myrjord og mager sandjord og som næringstilførsel. Effekten av steinmjøl avhenger av mineralsammensetning, finmalingsgrad og ph-nivået i jorda. Steinmjøl brukt som kaliumgjødsling, bør inneholde biotitt, muskovitt eller nefelin, for det blir best virkning av disse bergartene. Det er i forsøkssammenheng prøvd ulike bergarter med tanke på kaliumgjødsling. Det ble blant annet funnet god virkning av bergarter fra Stjernøy i Finnmark. Foreløpig har det vært vanskelig å få tak den forekomsten. Det er ingen fare for overgjødsling med steinmjøl. I norske forsøk er det brukt fra 150 til 400 kg steinmjøl/daa/år. Steinmjøl kan spres ved hjelp av utstyr brukt for kalk eller sammen med husdyrgjødsel. Pressaft Pressaft fra siloer er rik på næringsstoffer spesielt kalium, men innholdet vil variere. Eksempel på hva silopressaft kan inneholde i kg/tonn: Organisk materiale: Nitrogen: Fosfor: Kalium: Svovel: 25 kg 1,6 kg 0,4 0,5 kg 4 5 kg 0,3 kg Den beste utnyttelse av pressafta er å fôre den opp. Når det ikke er aktuelt må den utnyttes som gjødsel. Pressaft bør helst oppbevares i egen beholder og ikke blandes med husdyrgjødsel. Pressaft kan gjerne brukes som enggjødsel, men må da minst halvblandes med vann for å unngå sviskader. Grønngjødsel Grønngjødsel betyr at plantene brukes grønne som gjødsel. Dette brukes for å øke jordas fruktbarhet og å tilføre næring. Bruk av grønngjødsel kan også inngå som en strategi for å regulere ugraset. Grønngjødsling har vært lite brukt i Nord-Norge og en kjenner ikke til at det har vært lagt ned noe særlig arbeid for å undersøke virkning osv. Dette kommer nok av at i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, vil grønngjødsel være mindre aktuelt. Ved dyrking av korn for krossing kan bruk av underkultur av kvitkløver vurderes som aktuell grønngjødslingsvekst. Dette kan gi noe mindre ugras første året og gi næring til etterfølgende vekst. Det har vært gjennomført noen demoforsøk og praktisk utprøving som viser at dette kan fungere i Nord-Norge. En annen form for grønngjødsling er å pløye kløverrik eng. Dette vil gi effekt på avlinga året etter. I Troms og Finnmark er det gjennomført forsøk med matpotet i forhold til ulike forkulturer. Potetavlinga etter ompløying av yngre kløverrik eng gav større avling enn der det hadde vært korn til krossing eller graseng. Mer om dette her: Grønngjødsling kan det også kalles dersom en legger grønt materiale som dekke i f.eks. potetåkeren. Dette er testet i Troms og Finnmark i Dekking med grønt plantemateriale tilsvarende 5 t/daa ble tilført potetåker. Dette gav generelt et positivt avlingsutslag. Tørrstoffprosenten ble imidlertid redusert noe som kan skyldes at næringstilførselen kommer for seint i vekstsesongen. For å få nok grøntmateriale til dekking i potetåker er det behov for 1,5-3 daa med for hver dekar potet. Bruk av grønt dekkemateriale i potet er arbeidskrevende prosess og er best egnet for mindre arealer.

9 Gjødselplanlegging i økologisk landbruk krever at en kjenner til ulike biologiske prosesser ikke minst ta hensyn til disse. Tilføring av organisk materiale vil også stå sentralt ved vurdering av næringstilgang og gjødselplanlegging i økologisk drift. Jordvelferd Jord må behandles med varsomhet, den må stelles og pleies på en god måte, en kan kalle det jordvelferd. Da vil jorda bli fruktbar. Flere faktorer kan redusere fruktbarheten. Den største trusselen mot jordas fruktbarhet og velferd er tunge maskiner som gir skade på jorda, jordstruktur og plantedekke. Jordpakking medfører ødelagt jordstruktur, fordi jordaggregatene ødelegges og partiklene pakkes tettere sammen. Resultatet er tettere jord med redusert porevolum. Det er først og fremst andelen store luftførende porer som reduseres. De er de store porene som leder bort vannet og blir det færre av disse blir det dårligere drenering og redusert infiltrasjonsevne for vann Luftveksling mellom atmosfære og jord foregår også i de store porene. Dette gir mindre luft i jorda og sjeldnere skifting av lufta. Resultatet er mangel på oksygen som jordlivet og planterøttene er storforbrukere av. Mangel på oksygen kan føre til at nitrogen tapes i form av lyst- (N 2 O) og nitrogengass (N 2 ). Redusert infiltrasjonsevne øker faren for NH 3 -tap ved spredning av husdyrgjødsel. Belgvekstrøttene trenger oksygen for å få til en effektiv nitrogenfiksering. Omsetningen av organisk materiale hemmes fordi organismene hemmes på grunn av mangel på luft. Plantene vil få redusert rotutvikling i pakka jord. Røttene blir korte og tykke og med få hårrøtter. Resultatet er dårligere opptak av vann og næringsstoffer. Jorda må stelles pent med for å være en god vokseplass for plantene og mikroorganismene i jorda. Foto: Kristin Sørensen Det er noe forskjell mellom jordarter når det gjelder å tåle pakking. Jord som består av grov sand vil kunne tåle kjøring bedre enn leire, silt og finsand. Dette skyldes bedre drenering og at jorda har bedre armering. Organisk materiale i jorda gir god jordstruktur som igjen gjør at jorda tåler mer kjøring.

10 Plogen er et godt hjelpemiddel forutsatt riktig innstilling. Foto: Gunnlaug Røthe Næringsbalanse Det er viktig å holde oversikt over næringsstoffsituasjonen for å unngå underskudd eller overskudd av næring. For å få en slik oversikt kan det settes opp et regnskap over næringsstoffene som føres til og bort fra gården, et såkalt næringsstoffregnskap. Et slikt regnskap kan settes opp for hele gården eller et skifte. Dersom en ønsker oversikt over hovedlinjene kan det settes opp et enkelt næringsstoffregnskap. Ulempen med et enkelt næringsstoffregnskap er at det ikke tas hensyn til biologiske og kjemiske prosesser som biologisk nitrogenfiksering, mineralisering(nedbryting) av organisk materiale i jorda og utvasking. I et enkelt næringsstoffregnskap tas det hensyn til det som tilføres gården i form av kjøp av frø, kraftfôr, settepoteter osv., og det som føres bort fra gården i form av produkter for salg som melk, kjøtt, poteter. Det er hovedsaklig nitrogen, fosfor og kalium det regnes på. For å lage et slikt oppsett bruker en gårdsregnskapet og opplysninger fra bonden og tabeller med standardverdier for innhold av nitrogen, fosfor og kalium. Differansen mellom kjøp og salg viser om det er under- eller overskudd av næringsstoffer i systemet. Dette blir ofte uttrykt som kg næringsstoff/daa, f.eks. kg nitrogen/daa. Et næringsstoffregnskap som nevnt foran, er enkelt å sette opp. Det gir en brukbar oversikt over næringsstoffsituasjonen på bruket og kan avdekke under- eller overskudd av næringsstoffer. Det er også mulig å lage et detaljert næringsstoffregnskap der det tas hensyn til f.eks. biologisk nitrogenfiksering, erosjon og utvasking. I et detaljert næringsstoffregnskap tas det hensyn til flest mulig av kjente fysiske og biologiske prosesser som fjerner og tilfører næringsstoffer på gården. Dette settes opp på skiftenivå etter som valg av kultur og jordarbeidingstiltak har stor betydning for næringsstoffregnskapet. Oppsett av detaljert næringsstoffregnskap er en arbeidskrevende prosess. For å vise et eksempel på enkelt næringsstoffregnskap tar en med tall fra et prosjekt som ble gjennomført i og der det var med et bruk fra Nord-Norge. Prosjektet het Agronomi og økonomi i økologisk landbruk 13 gårdsstudier.

11 Figur 2. Enkelt næringsstoffregnskap for mjølkeproduksjonsbruk i Troms i Næringsstoffregnskapet viser balansen for nitrogen, fosfor og kalium fra året 1989 da omlegging til økologisk drift startet og til og med 1994 som var første året at det ikke ble kjøpt mineralgjødsel. Arealene ble gradvis lagt om til økologisk drift. I 1993 ble det kjøpt mye kraftfôr med høyt proteininnhold, og dette vises igjen i næringsstoffregnskapet med større overskudd og nitrogen. Referanser Bjøru, R Gjødsel av problemavfall fra fiskeoppdrett. RUBIN-rapport 501/ s. Ebbesvik. M Nøkkeltall fra 13 gårder med økologisk drift. Resultater og kommentarer. Norsk senter for økologisk landbruk (nå: Bioforsk Økologisk). 192 ss. Grønlund, A Aske fra biobrensel som gjødsel i landbruket. Jordforsknytt 1/2004. Lunnan, T Avling, kvalitet og varigheit i økologisk kløvereng. Grønn kunnskap 8 (2) 2004 s

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Agronomi-lystgass-kretsløp

Agronomi-lystgass-kretsløp Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode

Detaljer

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer