ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
|
|
- Joakim Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 1. Sluttrapport jan 2011, Ingrid Gauslaa, Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag og Gry Lillevestre, Steinkjer Kommune Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor. Dette gir Vatn mulighet til kornproduksjon på egen gård. Her med rådgiver Ingrid Gauslaa. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 1
2 Innhold 1. Organisering og mål Resultatområder, hva er gjort Info og markedsføring Infomøter Markedsføring Kompetanse Vekstskifte Avtalemaler Forsøksvirksomhet Pilotprosjekt, og lønnsomhet ved samarbeid Samba på norsk Resultatoppnåelse Økt avling pr da med økologisk korn Økt antall økologiske kornprodusenter Økt økologisk kornareal i Nord Trøndelag Minst 20 % gras i vekstskiftet på økologiske kornbruk Konklusjoner og veien videre Regnskap og budsjett Organisering og mål Prosjektets fulle navn har vært Økokorn og samarbeid om vekstskifte mellom gårdsbruk med ulike produksjon. Prosjektet har vært finansiert av FMLA Nord Trøndelag, Felleskjøpet Agri, og ØkoKorn-kampanjen. Trøndelag Forsøksring og Steinkjer kommune har bidratt med prosjektleder (Ingrid Gauslaa) og prosjektmedarbeider (Gry Lillevestre), og det er lagt inn en betydelig egenandel i prosjektet. I tilegg til finansiering har også FMLA- NT og Felleskjøpet Agri bistått med arbeid og egeninnsats i prosjektet Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 2
3 og i styringsgruppa. Andre som har bistått inn i prosjektet er Levanger og Verdal Samkommune v Ingrunn Sivertsen, Stjørdal kommune v Mette Wanvik, Inderøy kommune v Kristin Volden og Ketil Verdal. I tilegg har det vært gårdbrukere fra Stjørdal, Levanger, Inderøy, Steinkjer og Snåsa som har bistått i pilotprosjektet som aktuelle samarbeidende gårdbrukere som har testet avtalene, og som og forsøksverter. Forum Landbruk i Steinkjer har også vært representert i styringsgruppa gjennom Ernst Bolås/Randi Holien Bartnes. Prosjekteiere har vært Trøndelag Forsøksring (nå Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag) og Steinkjer kommune. Styringsgruppa har bestått av Solrun Kolstad, Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag, leder Gunnar Vorum, Steinkjer kommune Eva Pauline Hedegart, FMLA NT Olav Aspli, Felleskjøpet Agri Ernst Bolås/Randi Holien Bartnes, Forum Landbruk Prosjektet hadde som mål å øke avlingen på økologisk kornareal, øke det økologiske kornarealet og antall økologiske kornprodusenter. I tilegg var det et mål at det skulle være minst 20 % gras på økologisk kornbruk. Tanken var at dette skal en kunne oppnå gjennom samarbeid mellom gårder med ulike produksjon. Gårder med kornproduksjon kan samarbeid med gårder med husdyr, slik at en gjennom samarbeid skal få bedre vekstskifte, mer og bedre kornavlinger og dermed bedre økonomi. Prosjektet hadde tre resultatområder, informasjon og organisering, kompetanse og pilotprosjekt. 2. Resultatområder, hva er gjort Prosjektet var delt inn i 3 resultatområder. O: organisering og informasjon, K: Kompetanse og P: pilotprosjekt. Alle områdene henger sammen, men er altså delt inn i hvert sitt resultatområde Info og markedsføring Infomøter Foruten prosjektorganisering var informasjon og markedsføring lagt inn i denne biten. Det ble lagt stor vekt på informasjonsmøter i 2008 samt I 2008 var det 4 informasjonsmøter i Steinkjer, Inderøy, Levanger og Stjørdal på etterjulsvinteren. Med bra oppmøte. Temaene var markedssituasjonen for økologisk korn, (der behovet for økologisk korn i kraftfôrbransjen ble sterkt poengtert), økonomien i økologisk kornproduksjon i forhold til konvensjonell kornproduksjon, optimale økologiske vekstskifter samt at det var satt fokus på samarbeid. I tilegg snakket en økologisk produsent om sine erfaringer som økologisk kornprodusent. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 3
4 I 2009 ble det kjørt nye inforunder. Da prosjektet hadde fått midler fra ØkoKorn-kampanjen, ble inforunden utvidet med noen flere møter. Det ble av holdt fellesmøte for Steinkjer og Inderøy på Mære, dessuten var det møter på Skogn, Stjørdal, og Overhalla og Snåsa kom inn som nye områder. Temaene dette året gikk mer generelt på økologisk landbruk, ideologien bak økologisk landbruk, men det ble også nå sett på samarbeidsmuligheter, samarbeidsavtaler, erfaringer fra bønder som hadde deltatt i prosjektet. I tilegg var Debio med og snakket om kontrollordningen og kommunene snakket om økologisk satsing i sin kommune, markedsmulighetene var også et selvsagt innslag dette året. Oppmøtene i 2009 var best på de nye områdene, og særlig Snåsa kom bra ut. Møtene var i samarbeid med Felleskjøpet Agri, og det var de som hadde ansvaret for organisering av møtene Markedsføring Markedsføring av prosjektet var også en del av dette resultatområdet og det har vært flere artikler i Økologisk Landbruk (3 stk), en artikkel i Samvirket og en artikkel i Bondebladet. Det var også sendt ut en pressemelding i starten av prosjektperioden som var nevnt i en del landbruksrelaterte tidsskrifter. Prosjektet har også blitt markedsført gjennom foredrag innen Norsk Landbruksrådgivning, økologisk fagdag på Bjerkem i Steinkjer 2009 og gjennom Nord Trøndelag og Sør Trøndelag Bondelag sine kornmøter i 2008 (4stk). Som en forlengelse/utvidelse av prosjektet ble det i 2009 gitt midler til et nytt prosjekt som skulle se nærmere på et dansk regneark som så nærmere på økonomien i samarbeid. Som følge av dette prosjektet har det vært en rekke kurs og internopplæringer der resultatene fra hovedprosjektet også har blitt presentert og brukt. En har dermed hatt en god markedsføring av prosjektet og etter hvert de konkrete resultatene av dette, blant bønder og rådgivere i Norsk Landbruksrådgivning først og fremst. Det har vært en stor økning i antall økologiske produsenter i 2008 og 2009, det ligger også an til at en god økning i kornarealet dersom en ser på kornareal som ligger i karens. Selv om ikke prosjektet kan ta all ære for dette, mener vi at informasjon og fokus på økologisk produksjon gjør at det blir større interesse for dette, og at det igjen fører til større økologisk areal. I samme periode har også økokampanjen kommet i gang der det blir gitt kr 100 i ekstra arealtilskudd i 2011 og 2012, dette har også bidratt til økt interesse, og det har vært økt fokus på temaet. Økokampanjen har vært over hele landet, og når Nord Trøndelag utmerker seg positivt mener vi at gode forutsetninger for økologisk landbruk samt stor fokus på dette over flere år og flere prosjekter deriblant økosamarbeidsprosjektet har gitt resultater Kompetanse Vekstskifte Det var også satt av en betydelig bit til kunnskapsinnhenting i prosjektet. Det har blitt brukt tid på å finne fagstoff og forsøksresultater for å kunne lage en rapport om vekstskifte basert på eksisterende kunnskap og forsøk. Med bakgrunn i denne kan en argumenter faglig for betydningen av gode Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 4
5 vekstskifter mht næringsverdi og ugraskontroll. Vi har sett at en del har latt seg lokke av de gode tilskuddsordninger i korn, og hatt mindre fokus på vekstskifte. En del klarer å tilfredsstille næringsforsyningen med husdyrgjødsel (gris, kylling), men vi ser at gras i vekstskifter er viktig for å kunne bekjempe rotugras som tistel og dylle. En viktig grunn for at kornprodusenter slutter som økoprodusenter er ugrassituasjonene, noe vi mener i stor grad skyldes et for dårlig vekstskifte. Prosjektet har pekt på samarbeid som en nøkkel for å få til gode vekstskifter i kornproduksjon. Kornprodusenten kan sikre seg et grassalg til en samarbeidende økologisk husdyrprodusent. For en husdyrprodusent må det også være lønnsomt med et samarbeid. I de siste årene har mange økologiske husdyrprodusentene får større kvoter, og ikke alle har hatt god nok fôrsikkerhet. Et samarbeid om kjøp av gras vil gi en større fôrsikkerhet som gir økt mulighet for kvotefylling, økt produksjon eller at husdyrprodusenten kan produsere mer korn på egen gård Avtalemaler For å hjelpe gårdbrukere videre til å etablere et samarbeid hadde prosjektet som mål å lage maler for ulike typer samarbeid. I vår søken etter informasjon vedrørende samarbeid mellom økologisk produsenter kom vi over et dansk prosjekt som heter Samba. Dette prosjektets mål var å motivere til samarbeid mellom økologisk husdyrbruk og økologisk planteprodusenter, noe som stemte godt med vårt eget prosjekt. Det danske prosjektet hadde utarbeidet samarbeidsmaler og et regneverktøy som regnet på effekten av et samarbeid for de involverte partene. Det danske regneverktøyet kunne ikke brukes direkte, men samarbeidsmalene er blitt brukt som utgangspunkt for avtalemalene vårt prosjekt har utformet Det har blitt utarbeidet en generell samarbeidsavtale, samt egne avtaler for kjøp og salg av husdyrgjødsel, kjøp og salg av grovfor og korn. Avtalene er utformet slik at en får synliggjort eventuelt arbeid og betaling for dette som inngår i samarbeidet. I tilegg er det utarbeidet en jordleieavtale der en har fokus på drift av arealene som leies/leies bort. Avtalene er kvalitetssikra av FMLA slik at de ikke strider mot reglene i Forskrift om produkjsonstilskudd i jordbruket Forsøksvirksomhet Som en del av kompetansebiten har det vært gjennomført en del forsøksfelt. I hovedsak for å kunne presentere aktuelle vekster i et vekstskifte gjennom markdagene som har vært gjennomført. Det har vært 5 vekstskifteforsøk og 1 gjødslingsforsøk m kjøttbeinmjøl som har vært gjennomført som en del av prosjektet. Forsøka presenteres i egen forsøksmelding, sammen med økologiske sortsforsøk som har vært gjennomført i prosjektperioden Pilotprosjekt, og lønnsomhet ved samarbeid For å teste ut mulige vekstskifteløsninger og malene for samarbeid i praksis, og kunne korrigere disse har det blitt valgt ut eksempelgårder i de 4 kommunene som har vært inn i prosjektet. På disse brukene har en jobbet med å utarbeide vekstskifteplaner som følge av et samarbeid, eller for å få Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 5
6 best mulig nytte av et samarbeid. Dessuten er samarbeidsmalene prøvd ut for å se hvordan de fungerer i praksis, og for å få erfaringer om hva gårdbrukere ser som nødvendig å ha med i en avtale. Dette har vært og er til stor nytte for fremtidig rådgivning for gårder som tenker samarbeid. De ulike gårdene har hatt litt ulike utgangspunkt. Noen ønsket økt fôrtilgang, noen ønsket å bytte ut gras med kornproduksjon, og noen var inne i et etablert samarbeid med jordbytte, men ønsket et større fokus på vekstskifte. Dermed fikk en prøvd ut avtalene på litt ulike samarbeidskonstellasjoner, noe som har gitt et litt bredere perspektiv og flere innfalsvinkler. I arbeidet med samarbeidsgårdene ble det fort tydelig at en måtte utarbeide et regneverktøy som kunne hjelpe til å beregne pris på grovfôr og for kunne regne på fortjeneste for de samarbeidende gårdsbrukene. Det er derfor blitt videreutviklet et regneark som baserer seg på dekningsbidrag for de ulike salgsproduksjoner, samt kostnadsberegning av fôrproduksjon. Poenget har vært å vise endringene i økonomien når en ser på hele vekstskiftet på korngården inkludert arealtilskudd, der ensidig økologisk kornproduksjon har et lavere avlingstall enn økologisk korn i et vekstskifte. For husdyrbrukeren har en vurdert økonomien med kjøp av gras ved at en ser på bytteverdien i å erstatte grasareal med kornareal og kjøpe inn gras fra sin samarbeidspartner i stedet. Dette vil ikke være tilfelle hos alle, men vi har gått ut fra at økt tilgang på gras for å fylle kvote har minst like god økonomi som å bytte grasareal med kornareal. Vi har heller ikke regnet på gevinsten for de husdyrprodusenter som kan bruke eget korn som fôr til egen besetning, men det vil helt klart være en ekstra gevinst for de det gjelder. Arbeidet med pilotprosjektet gjorde det klart at økonomien ved samarbeid er god for husdyrbrukeren, selv om prisen på innkjøpt grovfor kan være dyrere enn det en får på spotmarkedet i en del år. For kornprodusenten er økonomien i ensidig økologisk korn også bra, så lenge det ikke gror helt igjen av ugras. Derfor må ha en akseptabel pris på grovforet, for at det skal være lønnsomt å produsere gras for salg, og for å kompensere for et lavere areal- og økotilskudd ved grasproduksjon. I våre eksempler har prisen på grovfor ligget på pluss / minus 2 kr pr fem Samba på norsk Som er fortsettelse eller videreføring av økosamarbeidsprosjektet ble det søkt og innvilget midler fra prosjektet kampanje for økt økologisk kornproduksjon for å oversette det danske regnearket i Samba til norsk. I det danske regnearket ser en konsekvensene av et samarbeid dersom det gir endringer i tilgang på gjødsel og vekstskifte. Resultatene blir sammenstilt i et felles dokument. Programmet regner på avlingseffekter av økt næringstilførsel gjennom vekstskifte og ev økt tilgang på organisk gjødsel gjennom et samarbeid, det regner også på selvforsyningsgraden til husdyrprodusenten, og om denne tilfredsstiller harmonikravet i dansk landbruk (maks mengde gjødseldyrenhet pr areal). I den norske versjonen beholdes essensen i det danske programmet, men prosjektet har også hentet material fra andre program. I tilegg er programmet laget mer fleksibelt i forhold til hvordan de samarbeidende gårdene ser ut. Den danske versjonen var svært knyttet opp mot en dansk situasjon som ikke alltid passer norske forhold. I tilegg ligger selvsagt norske tilskuddssatser og regler til grunn. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 6
7 Med denne bearbeidingen har veiledningstjenesten fått et verktøy som er greit å bruke i arbeidet med etablering av samarbeid mellom gårder, og viser de økonomiske konsekvensene for de som vurderer å inngå et samarbeid. En kan også lett vise hvordan endrede forutsetninger virker inn på resultatet. 3. Resultatoppnåelse I prosjektbeskrivelsen var det satt opp en del prosjektmål, slik at en kunne, til en viss grad, ha mulighet til å måle effekter av prosjektet. I det følgende vil jeg kommentere de ulike prosjektmåla Økt avling pr da med økologisk korn i Nord Trøndelag Levert mengde økologisk korn i Nord Trøndelag i 2007/2008 var på 1300 t fra daa, en avling på ca 100kg pr daa. Vi har ikke fått nye tall for 2009, men forventer liten endring, da arealet ikke er blitt større Avlingsmengden pr daa kan synes svært liten. Dette gir nok heller ikke det rette bildet av avlingene da mange av husdyrprodusentene som har kornareal bruker kornet i husdyrproduksjonene. I en spørreundersøkelse blant økologiske melkeprodusenter i Nord Trøndelag (53 stk), var det 32 som dyrket korn, av disse brukte 23 stk avlingen selv. Målet om økt avling pr da er tenkt som et resultat av et bedre vekstskifte. Et bedre vekstskifte skal gi både bedre næringssituasjon, og bedre ugrasbekjemping. Forsøk der en ser på ettervirkning av forgrøder viser tydelig at en kan få bedre avlinger ved hjelp av en godt vekstskifte. Måloppnåelse er imidlertid avhengig av hvor godt en lykkes med å implementere et vekstskifte med gras, spesielt på ensidige korngårdene. Derfor var også en av arbeidsområdene i prosjektet samarbeid mellom gårder med ulike produksjon viktig. Med et samarbeid sikrer en avsetning av graset på korngårdene, til en pris som er lønnsom for begge parter Økt antall økologiske kornprodusenter i Nord Trøndelag Ved utgangen av 2009 er det registrert 331 produsenter tilknyttet Debio i Nord Trøndelag. 54 av disse er nye brukere, dvs. bruk som ikke har økologisk areal, men kun karensareal. Av de som driver økologisk areal er det 277 produsenter, av disse er det 111 som er registrert med korn. Dvs. 40 %. Av de 54 nye produsentene er det 31 brukere med korn., dvs. 57 % av de nyinnmeldte har korn. Det betyr at det er en større andel kornbrukere blant de nyinnmeldte enn blant de eksisterende produsentene. Av de 331 registrert produsentene som har økoareal eller karensareal, har nå 43 % korn. I prosjektperioden har antall økoprodusenter i Nord Trøndelag økt med 19 % og antall økologiske kornprodusenter i Nord Trøndelag økt med 30 %. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 7
8 Tabell1: Antall medlemmer tilknyttet Debio, økoareal, og karensareal i Nord Trøndelag samt noen andre fylker en kan sammenligne seg med. (kilde Debiostatistikk 2007, 2008, 2009) Fylke Antall øko karens %øko antall øko karens antall øko karens %øko Nord , ,8 Trøndelag Sør , ,9 Trøndelag Buskerud , ,2 Hedemark , , Økt økologisk kornareal i Nord Trøndelag I 2007 var det økologiske arealet i Nord Trøndelag daa, hvorav kornarealet var daa. Ved utgangen av 2009 (siste oppdaterte statistikk) var det økologiske arealet , mens det økologiske kornarealet var En har altså fått en stor økning i grasareal, men en nedgang i kornareal. I samme periode har antallet økologiske produsenter økt fra 278 til 338. Det blir en forsinking i forhold til økning i produsenter og økning i areal. Det tar 2 år før nyinnmeldte produsenter får godkjent sitt areal som økologisk. Økning i areal i perioden 2008 og 2009 kommer derfor fra medlemmer og areal innmeldt i 2006 og for å vurdere økningen av kornareal i perioden 2008 og 2009 blir det mest rett og se på karensareal. I 2009 er det daa i karens i Nord Trøndelag, hvorav 6500 daa er korn. Dersom kornarealet ellers holdes stabilt (ikke tas ut av økologisk drift) vil karensarealet gi en økning av det økologiske kornarealet på 54 %. Vi vet imidlertid at avgangen av økologisk areal ofte er større i korn enn i gras slik at en ikke kan regne med at en kan summere dagens økoareal med karensarealet uten videre. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at en får en betydelig økning i det økologiske kornarealet i Nord Trøndelag i 2010 og Nord Trøndelag er det fylket i Norge med størst økologisk kornareal. Tabell2: Økoareal. Fordeling av økologisk areal på gras, korn og grønngjødsel i Nord Trøndelag samt noen andre fylker en kan sammenligne seg med. (kilde Debio statistikk i 2007, 2008 og 2009) Fylke korn eng Grønngj korn eng grønngj Korn eng grønngj Nord Trøndelag Sør Trøndelag Buskerud Hedemark Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 8
9 3.4. Minst 20 % gras i vekstskiftet på økologiske kornbruk i Nord Trøndelag. I 2009 var det 33 % av gårdbrukerne med korn, som hadde dårligere vekstskifte enn det som er anbefalt. 21 % hadde under 10 % gras, og flere av disse har ikke gras i det hele tatt (tabell 3). Noen i den dårligste gruppen er gårdene i karens, og vil kunne få gras i arealene sine etter hvert. Kornarealet i gruppen med 0-10 % gras, er på ca 5900daa. Tar en bort arealet i karens sitter en igjen med ca 3500daa. Vi vet at dette er en gruppe som kan få store problemer med rotugras dersom vekstskiftet ikke endres. Det er gjerne i denne gruppen en finner de dårlige eksemplene for økologisk korndrift, og dette kan være areal som er i faresonen for å forsvinne. Gruppene med mer enn 40 % gras er i hovedsak husdyrgårder med behov for graset. De har mindre arealer med korn, men samtidig har disse et potensial for økt kornproduksjon dersom de samarbeider med andre og har kjøpsavtaler på gras. Dersom gruppene i hver sin ende av skalaen kunne samarbeide kunne en fått til et bedre vekstskifte for alle bruka, og dermed en mer stabil økologisk kornproduksjon. Statistikken viser at det fortsatt gjenstår en jobb for å bedre vekstskiftesituasjonene på de økologiske gårdene med korn som hovedproduksjon. Viljen til endring varierer nok i stor grad blant gruppen med lite eller ikke noe korn i vekstskiftet. Et lønnsomt samarbeid er en viktig bit til å få til dette, og fortsatt fokus på denne løsningen er nødvendig. Tab. 3 Vekstskifte for bønder i Nord Trøndelag med økologisk kornareal i 2009, basert på Debio statistikk kommune antall bønder m korn 0-10 % gras % gras % gras % gras % gras Steinkjer 30 6 (20 %) 4 (13 %) 10 (33 %) 4 (13 %) 6 (20 %) Inderøy 14 6 (43 %) 2 (14 %) 4 (28 %) 1 (7 %) 1 (7 %) Levanger 31 6 (20 %) 2 (6 %) 13 (42 %) 3 (10 %) 7 (22 %) Verdal 11 2 (18 %) 3 (27 %) 3 (27 %) 3 (27 %) Stjørdal 20 4 (20 %) 1 (5 %) 6 (30 %) 4 (20 %) 5 (25 %) Snåsa 6 2 (33 %) 1 (17 %) 3 (50 %) Namdalseid 6 6 (100 %) Meråker 1 1 (100 %) Leksvik 1 1 (100 %) Høylandet, Overhalla, Grong Fosnes Flatanger Vikna Nærøy 13 3 (23 %) 2 (15 %) 3 (23 %) 5 (38 %) 8 1 (12,5 %) 1 (12,5 %) 3(37,5 %) 3 (37,5 %) Sum (21 %) 16 (11 %) 38 (27 %) 19 (13 %) 39 (28 %) Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 9
10 4. Konklusjoner og veien videre Prosjektet viser at stor aktivitet og fokus på mulighetene ved økologisk landbruk fra flere hold er med på å øke interessen og antall økologiske produsenter går opp. At det vises til et behov i markedet for økologiske råvarer og produkter, og at mottakerne etterspør varer, er viktig for oppslutningen blant gårdbrukere.. Vi så en stor økning av økologiske melkeprodusenter etter at Tine klart og tydelig etterspurte mer økologisk melk, sikret merbetaling, samt gikk bort fra sine klyngeordninger i Det har kanskje ikke vært like klare beskjeder og trykk fra mottakere/kjøpere av økologisk korn. Likevel burde det med god merbetaling og gode tilskuddsordninger for økologisk korn være interessant for flere å dyrke økologisk korn. Det har vært en svikt i markedet på økologisk melk, noe som har stoppet tegningen av nye økomelk kontrakter. Denne negative situasjonen smitter også over på kornprodusentene, og gir inntrykk av et redusert økologisk marked, selv om det fortsatt er et stort behov for norsk produsert økologisk korn i kraftfôrproduksjonen med dagens husdyrproduksjon. Det importeres rundt 50 % av det økologiske kornet som brukes i økologisk kraftfôr. Den store importen av økologisk korn er heller ikke forenelig med den økologiske tankegangen og blir også dratt frem som et ankepunkt blant motstandere av økologisk Landbruk. I 07/08 sesongen hadde felleskjøpet Agri bruk for knappe tonn økologisk kraftfôr, og den utenlandske importen var knappe 5 000tonn. Dersom en regner snitt avling på 280kg korn pr dekar, trengtes det i 07/08 sesongen en økning i kornareal på ca daa. Dersom en skulle oppnå målet om 15 % økologiske husdyr vil behovet for økologisk korn være,ikke tonn, men tonn. Behovet for en økning i økologisk kornareal vil være enormt i forhold til i dag. Derfor er det viktig med fortsatt trykk på å øke økologisk korndyrking. Det kan se ut som om kornprodusentene er skeptisk til realitetene i de gode tallene som vises når økonomien i økologisk korn presenteres. Derfor jobbes det med et nytt prosjekt der en skal gå inn å registrere mer hva som faktisk skjer på de økologiske gårdene. Hvordan er avlingene i økologisk korn ved omlegging og hvordan er de etter flere års drift. Hva skjer med ugrassituasjonene, og hvordan påvirker vekstskiftet og ugrassituasjon avlingsnivå. Hvis en satser på økologisk kornproduksjon, hvor mye gras er nødvendig i vekstskifte, og holder det med ettårig eng. Dette er av betydning for økonomien i kornproduksjonen. Mange av disse spørsmålene mener vi en kan finne ut av ved å gå direkte inn på eksisterende økologiske gårdsbruk, registrere hva som er den faktiske situasjonene, samt registrere hva som skjer dersom en setter inn tiltak. Det er ikke flere økologiske kornprodusenter, enn at det bør kunne la seg gjøre å gå inn på enkeltbruk, og eventuelt følge opp et vist antall gårdsbruk. Vi ønsker å ta temperaturen på økologisk kornproduksjon, og se hva som er virkeligheten. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 10
11 5. Regnskap og budsjett Arbeid/tidsforbruk Budsjett Organisering og informasjon Kompetanse Pilotprosjekt Sum tidsbruk Driftskostnader Sum Finansiering 2 FMLA-NT FK- Agri Innherredsprogrammet ØkoKorn-kampanjen Egeninnsats Sum : kursavgift, møtekostnader, annonsering, kjøring, 2 : Tilskudd gått til lønn av prosjektleder fra NLR-NT, samt investeringer 3 : Egeninnsats er tidsbruk i prosjektet uten godtgjøring. Regnskap, sum for 3 år Oversikt egeninnsats Timer sum NLR-NT Prosjektmedarbeider Steinkjer kommune Styringsgruppe Gårdbrukere Prosjektmedarbeidere kommuner + ref.gruppe Fellekjøpet Agri Sum Timesats: kr 550,- timesats gårdbrukere: kr 200 Steinkjer 7.mars 2011 Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag v Steinkjer Kommune v/ Ingrid Gauslaa Gry Lillevestre Rapporter fra prosjektet (vekstskifte, samarbeidsmaler, forsøksrapport) blir gjort tilgjengelig på NLR- Nord Trøndelag sin hjemmesider Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 11
Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag
Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag Antall søknader Nordland Alstadhaug 2006 2007
DetaljerHvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016
Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk
DetaljerRapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune
Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Vårhvete med underkultur Foto: Jan Tore Foss Rapport fra arbeidsgruppa i forprosjektet økt produksjon av økologisk korn i Re, juni
DetaljerMedlemskap i Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor (OKS) Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre
Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe: 2009/4347-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Medlemskap i Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor (OKS) Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerØkobønder i Trøndelag
Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerOppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016
Oppvekstprogrammets framtid Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Historikk Oppvekstprogrammet Fylkestinget sluttet seg i 2010 til Oppvekstkommisjonens sluttdokument I samme sak fikk fylkesrådet
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerVerdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune
Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i
DetaljerFôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag
Fôrsituasjonen 2018 Avlingsskadeerstatning Norges Bondelag Fôrsituasjonen Hovedfokus- skaffe til veie mest mulig grovfôr for vinteren 2018/2019 Berge mest mulig halm Slå korn til grønnfôr Så raigras/ forvekster
DetaljerKompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerHva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?
Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet
DetaljerØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 3, Samarbeidsmaler Gry Lillevestre og Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og
DetaljerVikens kornproduksjon Når vi målet?
Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.
DetaljerMulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema
Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerRetningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark
Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerGLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13
GLØD - Et nasjonalt prosjekt Bakgrunn Mål om full barnehagedekning førte til stor vekst i utbygging av barnehageplasser Innføring av rett til barnehageplass i 2009 Hva med kvalitet og kompetanse i barnehagen?
DetaljerMarkedsordningen for korn
Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk
DetaljerInnspill til jordbruksoppgjøret 2014
Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret
DetaljerKjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?
Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg
DetaljerInnspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009
Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerFrafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?
Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert
DetaljerEtablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte
Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerInnherred samkommune
Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk
DetaljerDale sjekket årsveksten
Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet
DetaljerKornprosjekt i Østfold og Akershus Kari Engmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
- fra kjent kunnskap til praksis! Kornprogrammet 2015 2017 er et treårig prosjekt for å øke kornproduksjonen i Akershus og Østfold. Prosjektet rettes mot alle som dyrker korn og er finansiert av Fylkesmannen
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerMOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi
MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt
DetaljerØkonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg
DetaljerNasjonale prøver 2012
1 Nasjonale prøver 2012 Fakta om nasjonale prøver Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og
DetaljerÅrsmelding 2006. Oikos Midt-Norge
Årsmelding 2006 Oikos Midt-Norge Dette er Oikos Midt-Norge Oikos er en interesseorganisasjon for økologisk landbruk, der både forbrukere og økologiske bønder er medlem. Vi er et regionlag av Oikos. Dermed
DetaljerRegelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud
Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon
DetaljerKrav til avling i økologisk korndyrking
Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem
DetaljerHandlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark
Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse
DetaljerVerdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye
Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid
DetaljerOmleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt
DetaljerKorn- og kraftfórpolitikken
Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen
DetaljerHavre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA
Havre NM 2018 Kornmøter 11 13 des 2018 Olav Aspli Fagsjef FKA Havre er en verdifull råvare både til dyrefôr og menneskemat Høgt fettinnhold med høgt innhold av umetta fettsyrer Gunstig aminosyresammensetning
DetaljerVelg dokument i innholdsfortegnelsen
Tilknytning til kontrollordning Økologisk landbruk Velg dokument i innholdsfortegnelsen Til interesserte produsenter..........................2 Fremgangsmåte for Debio-godkjenning................3 Kontrollgebyr......................................4
DetaljerNORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG
NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i
DetaljerNasjonal Økokonferanse 2010
Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens
DetaljerSENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG
SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG VIRKSOMHETSPLAN 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 4 2.2 Verving/rekruttering... 4 2.3 Lokallagene/distriktsvise arbeidslag...
DetaljerSluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland
Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og
DetaljerKornproduksjon i Vestfold
Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre
DetaljerMuligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp
Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere
DetaljerEr vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen
Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte
DetaljerReferat styringsgruppemøte #8 Namsos 18.3.13 prosjekt Visit Namdalen (heretter kalt VN)
Referat styringsgruppemøte #8 Namsos 18.3.13 prosjekt Visit Namdalen (heretter kalt VN) Tilstede: Fraværende: Møtested: Gunn Anita Totland, Tone Fornes, Trygve Ebbing, Skjalg Åkerøy, Reinert Eidshaug,
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerValg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport
SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerOppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )
Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerPlanbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017
Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert
DetaljerJORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for
DetaljerSøknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein
Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerFORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON
Solfjellsjøen, 8820 Dønna Tlf: 90 03 79 48 Org.nr.: NO 893 327 622 MVA FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Arktiske bringebær Velkommen til bords. Bakgrunn Bær dyrket og utviklet i nordlige områder blir
DetaljerSluttrapport Inderøy Kommune
Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender
DetaljerVerdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold
Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerJordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016
Jordbruksareal og i Trøndelag 2016 Jordbruksareal i daa Antall Gjsnitt størr. daa Alt jordbruksareal logisk areal areal % Antall øko øko % Gjsnitt alle Gjsnitt økobruk daa Steinkjer 160 423 10 176 6 %
DetaljerHjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010
Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen (elg, hjort,
DetaljerProsjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerKorn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerSatsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder
Satsning på økologisk korndyrking - Hva gjør Felleskjøpet Agri ved Amund Dønnum Prosjektleder FKA gjennomfører løft på økologisk mottak av korn i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll
DetaljerStordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn
Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerTine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.
Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad
DetaljerRapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer
Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske
DetaljerAktiviteter og strategier 2014
Aktiviteter og strategier 2014 Referat fra forrige møte Rørvik 29/4-2014 Tema Informasjon om Vikna kommune v/ingunn Lysø Organisasjon Utfordringer i Vikna og Ytre Namdal Aktiviteter og strategier v/liv
DetaljerHelhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus
Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling
DetaljerSKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
DetaljerOslo, 15.juni 2015. Det kongelige Nærings- og Fiskeridepartement postmottak@nfd.dep.no
Oslo, 15.juni 2015 Det kongelige Nærings- og Fiskeridepartement postmottak@nfd.dep.no Høring forslag om endring av lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter som ledd i gjennomføring av tre
DetaljerVelkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo
Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet
Detaljer"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
DetaljerGenerelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.
Saknr. 5686/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2008 - SØKNAD OM TILSKUDD Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at
DetaljerHvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad
Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har
DetaljerLandbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk
DetaljerTILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN
Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.
DetaljerSteigen Kommune. Sluttrapport. Samspillkommune 30
Steigen Kommune Samspillkommune 30 April 2009 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4
DetaljerRegional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad
Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerForegangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet
DetaljerLandbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby
Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren
DetaljerProsjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030
Prosjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030 Strategisk grovfôrproduksjon Prosjektskissa er utarbeidet av NLR NT og NLR Namdal Steinkjer 15. februar 2013 Solrun Kolstad, NLR NT 1
Detaljer