ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON"

Transkript

1 ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 1. Sluttrapport jan 2011, Ingrid Gauslaa, Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag og Gry Lillevestre, Steinkjer Kommune Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor. Dette gir Vatn mulighet til kornproduksjon på egen gård. Her med rådgiver Ingrid Gauslaa. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 1

2 Innhold 1. Organisering og mål Resultatområder, hva er gjort Info og markedsføring Infomøter Markedsføring Kompetanse Vekstskifte Avtalemaler Forsøksvirksomhet Pilotprosjekt, og lønnsomhet ved samarbeid Samba på norsk Resultatoppnåelse Økt avling pr da med økologisk korn Økt antall økologiske kornprodusenter Økt økologisk kornareal i Nord Trøndelag Minst 20 % gras i vekstskiftet på økologiske kornbruk Konklusjoner og veien videre Regnskap og budsjett Organisering og mål Prosjektets fulle navn har vært Økokorn og samarbeid om vekstskifte mellom gårdsbruk med ulike produksjon. Prosjektet har vært finansiert av FMLA Nord Trøndelag, Felleskjøpet Agri, og ØkoKorn-kampanjen. Trøndelag Forsøksring og Steinkjer kommune har bidratt med prosjektleder (Ingrid Gauslaa) og prosjektmedarbeider (Gry Lillevestre), og det er lagt inn en betydelig egenandel i prosjektet. I tilegg til finansiering har også FMLA- NT og Felleskjøpet Agri bistått med arbeid og egeninnsats i prosjektet Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 2

3 og i styringsgruppa. Andre som har bistått inn i prosjektet er Levanger og Verdal Samkommune v Ingrunn Sivertsen, Stjørdal kommune v Mette Wanvik, Inderøy kommune v Kristin Volden og Ketil Verdal. I tilegg har det vært gårdbrukere fra Stjørdal, Levanger, Inderøy, Steinkjer og Snåsa som har bistått i pilotprosjektet som aktuelle samarbeidende gårdbrukere som har testet avtalene, og som og forsøksverter. Forum Landbruk i Steinkjer har også vært representert i styringsgruppa gjennom Ernst Bolås/Randi Holien Bartnes. Prosjekteiere har vært Trøndelag Forsøksring (nå Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag) og Steinkjer kommune. Styringsgruppa har bestått av Solrun Kolstad, Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag, leder Gunnar Vorum, Steinkjer kommune Eva Pauline Hedegart, FMLA NT Olav Aspli, Felleskjøpet Agri Ernst Bolås/Randi Holien Bartnes, Forum Landbruk Prosjektet hadde som mål å øke avlingen på økologisk kornareal, øke det økologiske kornarealet og antall økologiske kornprodusenter. I tilegg var det et mål at det skulle være minst 20 % gras på økologisk kornbruk. Tanken var at dette skal en kunne oppnå gjennom samarbeid mellom gårder med ulike produksjon. Gårder med kornproduksjon kan samarbeid med gårder med husdyr, slik at en gjennom samarbeid skal få bedre vekstskifte, mer og bedre kornavlinger og dermed bedre økonomi. Prosjektet hadde tre resultatområder, informasjon og organisering, kompetanse og pilotprosjekt. 2. Resultatområder, hva er gjort Prosjektet var delt inn i 3 resultatområder. O: organisering og informasjon, K: Kompetanse og P: pilotprosjekt. Alle områdene henger sammen, men er altså delt inn i hvert sitt resultatområde Info og markedsføring Infomøter Foruten prosjektorganisering var informasjon og markedsføring lagt inn i denne biten. Det ble lagt stor vekt på informasjonsmøter i 2008 samt I 2008 var det 4 informasjonsmøter i Steinkjer, Inderøy, Levanger og Stjørdal på etterjulsvinteren. Med bra oppmøte. Temaene var markedssituasjonen for økologisk korn, (der behovet for økologisk korn i kraftfôrbransjen ble sterkt poengtert), økonomien i økologisk kornproduksjon i forhold til konvensjonell kornproduksjon, optimale økologiske vekstskifter samt at det var satt fokus på samarbeid. I tilegg snakket en økologisk produsent om sine erfaringer som økologisk kornprodusent. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 3

4 I 2009 ble det kjørt nye inforunder. Da prosjektet hadde fått midler fra ØkoKorn-kampanjen, ble inforunden utvidet med noen flere møter. Det ble av holdt fellesmøte for Steinkjer og Inderøy på Mære, dessuten var det møter på Skogn, Stjørdal, og Overhalla og Snåsa kom inn som nye områder. Temaene dette året gikk mer generelt på økologisk landbruk, ideologien bak økologisk landbruk, men det ble også nå sett på samarbeidsmuligheter, samarbeidsavtaler, erfaringer fra bønder som hadde deltatt i prosjektet. I tilegg var Debio med og snakket om kontrollordningen og kommunene snakket om økologisk satsing i sin kommune, markedsmulighetene var også et selvsagt innslag dette året. Oppmøtene i 2009 var best på de nye områdene, og særlig Snåsa kom bra ut. Møtene var i samarbeid med Felleskjøpet Agri, og det var de som hadde ansvaret for organisering av møtene Markedsføring Markedsføring av prosjektet var også en del av dette resultatområdet og det har vært flere artikler i Økologisk Landbruk (3 stk), en artikkel i Samvirket og en artikkel i Bondebladet. Det var også sendt ut en pressemelding i starten av prosjektperioden som var nevnt i en del landbruksrelaterte tidsskrifter. Prosjektet har også blitt markedsført gjennom foredrag innen Norsk Landbruksrådgivning, økologisk fagdag på Bjerkem i Steinkjer 2009 og gjennom Nord Trøndelag og Sør Trøndelag Bondelag sine kornmøter i 2008 (4stk). Som en forlengelse/utvidelse av prosjektet ble det i 2009 gitt midler til et nytt prosjekt som skulle se nærmere på et dansk regneark som så nærmere på økonomien i samarbeid. Som følge av dette prosjektet har det vært en rekke kurs og internopplæringer der resultatene fra hovedprosjektet også har blitt presentert og brukt. En har dermed hatt en god markedsføring av prosjektet og etter hvert de konkrete resultatene av dette, blant bønder og rådgivere i Norsk Landbruksrådgivning først og fremst. Det har vært en stor økning i antall økologiske produsenter i 2008 og 2009, det ligger også an til at en god økning i kornarealet dersom en ser på kornareal som ligger i karens. Selv om ikke prosjektet kan ta all ære for dette, mener vi at informasjon og fokus på økologisk produksjon gjør at det blir større interesse for dette, og at det igjen fører til større økologisk areal. I samme periode har også økokampanjen kommet i gang der det blir gitt kr 100 i ekstra arealtilskudd i 2011 og 2012, dette har også bidratt til økt interesse, og det har vært økt fokus på temaet. Økokampanjen har vært over hele landet, og når Nord Trøndelag utmerker seg positivt mener vi at gode forutsetninger for økologisk landbruk samt stor fokus på dette over flere år og flere prosjekter deriblant økosamarbeidsprosjektet har gitt resultater Kompetanse Vekstskifte Det var også satt av en betydelig bit til kunnskapsinnhenting i prosjektet. Det har blitt brukt tid på å finne fagstoff og forsøksresultater for å kunne lage en rapport om vekstskifte basert på eksisterende kunnskap og forsøk. Med bakgrunn i denne kan en argumenter faglig for betydningen av gode Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 4

5 vekstskifter mht næringsverdi og ugraskontroll. Vi har sett at en del har latt seg lokke av de gode tilskuddsordninger i korn, og hatt mindre fokus på vekstskifte. En del klarer å tilfredsstille næringsforsyningen med husdyrgjødsel (gris, kylling), men vi ser at gras i vekstskifter er viktig for å kunne bekjempe rotugras som tistel og dylle. En viktig grunn for at kornprodusenter slutter som økoprodusenter er ugrassituasjonene, noe vi mener i stor grad skyldes et for dårlig vekstskifte. Prosjektet har pekt på samarbeid som en nøkkel for å få til gode vekstskifter i kornproduksjon. Kornprodusenten kan sikre seg et grassalg til en samarbeidende økologisk husdyrprodusent. For en husdyrprodusent må det også være lønnsomt med et samarbeid. I de siste årene har mange økologiske husdyrprodusentene får større kvoter, og ikke alle har hatt god nok fôrsikkerhet. Et samarbeid om kjøp av gras vil gi en større fôrsikkerhet som gir økt mulighet for kvotefylling, økt produksjon eller at husdyrprodusenten kan produsere mer korn på egen gård Avtalemaler For å hjelpe gårdbrukere videre til å etablere et samarbeid hadde prosjektet som mål å lage maler for ulike typer samarbeid. I vår søken etter informasjon vedrørende samarbeid mellom økologisk produsenter kom vi over et dansk prosjekt som heter Samba. Dette prosjektets mål var å motivere til samarbeid mellom økologisk husdyrbruk og økologisk planteprodusenter, noe som stemte godt med vårt eget prosjekt. Det danske prosjektet hadde utarbeidet samarbeidsmaler og et regneverktøy som regnet på effekten av et samarbeid for de involverte partene. Det danske regneverktøyet kunne ikke brukes direkte, men samarbeidsmalene er blitt brukt som utgangspunkt for avtalemalene vårt prosjekt har utformet Det har blitt utarbeidet en generell samarbeidsavtale, samt egne avtaler for kjøp og salg av husdyrgjødsel, kjøp og salg av grovfor og korn. Avtalene er utformet slik at en får synliggjort eventuelt arbeid og betaling for dette som inngår i samarbeidet. I tilegg er det utarbeidet en jordleieavtale der en har fokus på drift av arealene som leies/leies bort. Avtalene er kvalitetssikra av FMLA slik at de ikke strider mot reglene i Forskrift om produkjsonstilskudd i jordbruket Forsøksvirksomhet Som en del av kompetansebiten har det vært gjennomført en del forsøksfelt. I hovedsak for å kunne presentere aktuelle vekster i et vekstskifte gjennom markdagene som har vært gjennomført. Det har vært 5 vekstskifteforsøk og 1 gjødslingsforsøk m kjøttbeinmjøl som har vært gjennomført som en del av prosjektet. Forsøka presenteres i egen forsøksmelding, sammen med økologiske sortsforsøk som har vært gjennomført i prosjektperioden Pilotprosjekt, og lønnsomhet ved samarbeid For å teste ut mulige vekstskifteløsninger og malene for samarbeid i praksis, og kunne korrigere disse har det blitt valgt ut eksempelgårder i de 4 kommunene som har vært inn i prosjektet. På disse brukene har en jobbet med å utarbeide vekstskifteplaner som følge av et samarbeid, eller for å få Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 5

6 best mulig nytte av et samarbeid. Dessuten er samarbeidsmalene prøvd ut for å se hvordan de fungerer i praksis, og for å få erfaringer om hva gårdbrukere ser som nødvendig å ha med i en avtale. Dette har vært og er til stor nytte for fremtidig rådgivning for gårder som tenker samarbeid. De ulike gårdene har hatt litt ulike utgangspunkt. Noen ønsket økt fôrtilgang, noen ønsket å bytte ut gras med kornproduksjon, og noen var inne i et etablert samarbeid med jordbytte, men ønsket et større fokus på vekstskifte. Dermed fikk en prøvd ut avtalene på litt ulike samarbeidskonstellasjoner, noe som har gitt et litt bredere perspektiv og flere innfalsvinkler. I arbeidet med samarbeidsgårdene ble det fort tydelig at en måtte utarbeide et regneverktøy som kunne hjelpe til å beregne pris på grovfôr og for kunne regne på fortjeneste for de samarbeidende gårdsbrukene. Det er derfor blitt videreutviklet et regneark som baserer seg på dekningsbidrag for de ulike salgsproduksjoner, samt kostnadsberegning av fôrproduksjon. Poenget har vært å vise endringene i økonomien når en ser på hele vekstskiftet på korngården inkludert arealtilskudd, der ensidig økologisk kornproduksjon har et lavere avlingstall enn økologisk korn i et vekstskifte. For husdyrbrukeren har en vurdert økonomien med kjøp av gras ved at en ser på bytteverdien i å erstatte grasareal med kornareal og kjøpe inn gras fra sin samarbeidspartner i stedet. Dette vil ikke være tilfelle hos alle, men vi har gått ut fra at økt tilgang på gras for å fylle kvote har minst like god økonomi som å bytte grasareal med kornareal. Vi har heller ikke regnet på gevinsten for de husdyrprodusenter som kan bruke eget korn som fôr til egen besetning, men det vil helt klart være en ekstra gevinst for de det gjelder. Arbeidet med pilotprosjektet gjorde det klart at økonomien ved samarbeid er god for husdyrbrukeren, selv om prisen på innkjøpt grovfor kan være dyrere enn det en får på spotmarkedet i en del år. For kornprodusenten er økonomien i ensidig økologisk korn også bra, så lenge det ikke gror helt igjen av ugras. Derfor må ha en akseptabel pris på grovforet, for at det skal være lønnsomt å produsere gras for salg, og for å kompensere for et lavere areal- og økotilskudd ved grasproduksjon. I våre eksempler har prisen på grovfor ligget på pluss / minus 2 kr pr fem Samba på norsk Som er fortsettelse eller videreføring av økosamarbeidsprosjektet ble det søkt og innvilget midler fra prosjektet kampanje for økt økologisk kornproduksjon for å oversette det danske regnearket i Samba til norsk. I det danske regnearket ser en konsekvensene av et samarbeid dersom det gir endringer i tilgang på gjødsel og vekstskifte. Resultatene blir sammenstilt i et felles dokument. Programmet regner på avlingseffekter av økt næringstilførsel gjennom vekstskifte og ev økt tilgang på organisk gjødsel gjennom et samarbeid, det regner også på selvforsyningsgraden til husdyrprodusenten, og om denne tilfredsstiller harmonikravet i dansk landbruk (maks mengde gjødseldyrenhet pr areal). I den norske versjonen beholdes essensen i det danske programmet, men prosjektet har også hentet material fra andre program. I tilegg er programmet laget mer fleksibelt i forhold til hvordan de samarbeidende gårdene ser ut. Den danske versjonen var svært knyttet opp mot en dansk situasjon som ikke alltid passer norske forhold. I tilegg ligger selvsagt norske tilskuddssatser og regler til grunn. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 6

7 Med denne bearbeidingen har veiledningstjenesten fått et verktøy som er greit å bruke i arbeidet med etablering av samarbeid mellom gårder, og viser de økonomiske konsekvensene for de som vurderer å inngå et samarbeid. En kan også lett vise hvordan endrede forutsetninger virker inn på resultatet. 3. Resultatoppnåelse I prosjektbeskrivelsen var det satt opp en del prosjektmål, slik at en kunne, til en viss grad, ha mulighet til å måle effekter av prosjektet. I det følgende vil jeg kommentere de ulike prosjektmåla Økt avling pr da med økologisk korn i Nord Trøndelag Levert mengde økologisk korn i Nord Trøndelag i 2007/2008 var på 1300 t fra daa, en avling på ca 100kg pr daa. Vi har ikke fått nye tall for 2009, men forventer liten endring, da arealet ikke er blitt større Avlingsmengden pr daa kan synes svært liten. Dette gir nok heller ikke det rette bildet av avlingene da mange av husdyrprodusentene som har kornareal bruker kornet i husdyrproduksjonene. I en spørreundersøkelse blant økologiske melkeprodusenter i Nord Trøndelag (53 stk), var det 32 som dyrket korn, av disse brukte 23 stk avlingen selv. Målet om økt avling pr da er tenkt som et resultat av et bedre vekstskifte. Et bedre vekstskifte skal gi både bedre næringssituasjon, og bedre ugrasbekjemping. Forsøk der en ser på ettervirkning av forgrøder viser tydelig at en kan få bedre avlinger ved hjelp av en godt vekstskifte. Måloppnåelse er imidlertid avhengig av hvor godt en lykkes med å implementere et vekstskifte med gras, spesielt på ensidige korngårdene. Derfor var også en av arbeidsområdene i prosjektet samarbeid mellom gårder med ulike produksjon viktig. Med et samarbeid sikrer en avsetning av graset på korngårdene, til en pris som er lønnsom for begge parter Økt antall økologiske kornprodusenter i Nord Trøndelag Ved utgangen av 2009 er det registrert 331 produsenter tilknyttet Debio i Nord Trøndelag. 54 av disse er nye brukere, dvs. bruk som ikke har økologisk areal, men kun karensareal. Av de som driver økologisk areal er det 277 produsenter, av disse er det 111 som er registrert med korn. Dvs. 40 %. Av de 54 nye produsentene er det 31 brukere med korn., dvs. 57 % av de nyinnmeldte har korn. Det betyr at det er en større andel kornbrukere blant de nyinnmeldte enn blant de eksisterende produsentene. Av de 331 registrert produsentene som har økoareal eller karensareal, har nå 43 % korn. I prosjektperioden har antall økoprodusenter i Nord Trøndelag økt med 19 % og antall økologiske kornprodusenter i Nord Trøndelag økt med 30 %. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 7

8 Tabell1: Antall medlemmer tilknyttet Debio, økoareal, og karensareal i Nord Trøndelag samt noen andre fylker en kan sammenligne seg med. (kilde Debiostatistikk 2007, 2008, 2009) Fylke Antall øko karens %øko antall øko karens antall øko karens %øko Nord , ,8 Trøndelag Sør , ,9 Trøndelag Buskerud , ,2 Hedemark , , Økt økologisk kornareal i Nord Trøndelag I 2007 var det økologiske arealet i Nord Trøndelag daa, hvorav kornarealet var daa. Ved utgangen av 2009 (siste oppdaterte statistikk) var det økologiske arealet , mens det økologiske kornarealet var En har altså fått en stor økning i grasareal, men en nedgang i kornareal. I samme periode har antallet økologiske produsenter økt fra 278 til 338. Det blir en forsinking i forhold til økning i produsenter og økning i areal. Det tar 2 år før nyinnmeldte produsenter får godkjent sitt areal som økologisk. Økning i areal i perioden 2008 og 2009 kommer derfor fra medlemmer og areal innmeldt i 2006 og for å vurdere økningen av kornareal i perioden 2008 og 2009 blir det mest rett og se på karensareal. I 2009 er det daa i karens i Nord Trøndelag, hvorav 6500 daa er korn. Dersom kornarealet ellers holdes stabilt (ikke tas ut av økologisk drift) vil karensarealet gi en økning av det økologiske kornarealet på 54 %. Vi vet imidlertid at avgangen av økologisk areal ofte er større i korn enn i gras slik at en ikke kan regne med at en kan summere dagens økoareal med karensarealet uten videre. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at en får en betydelig økning i det økologiske kornarealet i Nord Trøndelag i 2010 og Nord Trøndelag er det fylket i Norge med størst økologisk kornareal. Tabell2: Økoareal. Fordeling av økologisk areal på gras, korn og grønngjødsel i Nord Trøndelag samt noen andre fylker en kan sammenligne seg med. (kilde Debio statistikk i 2007, 2008 og 2009) Fylke korn eng Grønngj korn eng grønngj Korn eng grønngj Nord Trøndelag Sør Trøndelag Buskerud Hedemark Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 8

9 3.4. Minst 20 % gras i vekstskiftet på økologiske kornbruk i Nord Trøndelag. I 2009 var det 33 % av gårdbrukerne med korn, som hadde dårligere vekstskifte enn det som er anbefalt. 21 % hadde under 10 % gras, og flere av disse har ikke gras i det hele tatt (tabell 3). Noen i den dårligste gruppen er gårdene i karens, og vil kunne få gras i arealene sine etter hvert. Kornarealet i gruppen med 0-10 % gras, er på ca 5900daa. Tar en bort arealet i karens sitter en igjen med ca 3500daa. Vi vet at dette er en gruppe som kan få store problemer med rotugras dersom vekstskiftet ikke endres. Det er gjerne i denne gruppen en finner de dårlige eksemplene for økologisk korndrift, og dette kan være areal som er i faresonen for å forsvinne. Gruppene med mer enn 40 % gras er i hovedsak husdyrgårder med behov for graset. De har mindre arealer med korn, men samtidig har disse et potensial for økt kornproduksjon dersom de samarbeider med andre og har kjøpsavtaler på gras. Dersom gruppene i hver sin ende av skalaen kunne samarbeide kunne en fått til et bedre vekstskifte for alle bruka, og dermed en mer stabil økologisk kornproduksjon. Statistikken viser at det fortsatt gjenstår en jobb for å bedre vekstskiftesituasjonene på de økologiske gårdene med korn som hovedproduksjon. Viljen til endring varierer nok i stor grad blant gruppen med lite eller ikke noe korn i vekstskiftet. Et lønnsomt samarbeid er en viktig bit til å få til dette, og fortsatt fokus på denne løsningen er nødvendig. Tab. 3 Vekstskifte for bønder i Nord Trøndelag med økologisk kornareal i 2009, basert på Debio statistikk kommune antall bønder m korn 0-10 % gras % gras % gras % gras % gras Steinkjer 30 6 (20 %) 4 (13 %) 10 (33 %) 4 (13 %) 6 (20 %) Inderøy 14 6 (43 %) 2 (14 %) 4 (28 %) 1 (7 %) 1 (7 %) Levanger 31 6 (20 %) 2 (6 %) 13 (42 %) 3 (10 %) 7 (22 %) Verdal 11 2 (18 %) 3 (27 %) 3 (27 %) 3 (27 %) Stjørdal 20 4 (20 %) 1 (5 %) 6 (30 %) 4 (20 %) 5 (25 %) Snåsa 6 2 (33 %) 1 (17 %) 3 (50 %) Namdalseid 6 6 (100 %) Meråker 1 1 (100 %) Leksvik 1 1 (100 %) Høylandet, Overhalla, Grong Fosnes Flatanger Vikna Nærøy 13 3 (23 %) 2 (15 %) 3 (23 %) 5 (38 %) 8 1 (12,5 %) 1 (12,5 %) 3(37,5 %) 3 (37,5 %) Sum (21 %) 16 (11 %) 38 (27 %) 19 (13 %) 39 (28 %) Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 9

10 4. Konklusjoner og veien videre Prosjektet viser at stor aktivitet og fokus på mulighetene ved økologisk landbruk fra flere hold er med på å øke interessen og antall økologiske produsenter går opp. At det vises til et behov i markedet for økologiske råvarer og produkter, og at mottakerne etterspør varer, er viktig for oppslutningen blant gårdbrukere.. Vi så en stor økning av økologiske melkeprodusenter etter at Tine klart og tydelig etterspurte mer økologisk melk, sikret merbetaling, samt gikk bort fra sine klyngeordninger i Det har kanskje ikke vært like klare beskjeder og trykk fra mottakere/kjøpere av økologisk korn. Likevel burde det med god merbetaling og gode tilskuddsordninger for økologisk korn være interessant for flere å dyrke økologisk korn. Det har vært en svikt i markedet på økologisk melk, noe som har stoppet tegningen av nye økomelk kontrakter. Denne negative situasjonen smitter også over på kornprodusentene, og gir inntrykk av et redusert økologisk marked, selv om det fortsatt er et stort behov for norsk produsert økologisk korn i kraftfôrproduksjonen med dagens husdyrproduksjon. Det importeres rundt 50 % av det økologiske kornet som brukes i økologisk kraftfôr. Den store importen av økologisk korn er heller ikke forenelig med den økologiske tankegangen og blir også dratt frem som et ankepunkt blant motstandere av økologisk Landbruk. I 07/08 sesongen hadde felleskjøpet Agri bruk for knappe tonn økologisk kraftfôr, og den utenlandske importen var knappe 5 000tonn. Dersom en regner snitt avling på 280kg korn pr dekar, trengtes det i 07/08 sesongen en økning i kornareal på ca daa. Dersom en skulle oppnå målet om 15 % økologiske husdyr vil behovet for økologisk korn være,ikke tonn, men tonn. Behovet for en økning i økologisk kornareal vil være enormt i forhold til i dag. Derfor er det viktig med fortsatt trykk på å øke økologisk korndyrking. Det kan se ut som om kornprodusentene er skeptisk til realitetene i de gode tallene som vises når økonomien i økologisk korn presenteres. Derfor jobbes det med et nytt prosjekt der en skal gå inn å registrere mer hva som faktisk skjer på de økologiske gårdene. Hvordan er avlingene i økologisk korn ved omlegging og hvordan er de etter flere års drift. Hva skjer med ugrassituasjonene, og hvordan påvirker vekstskiftet og ugrassituasjon avlingsnivå. Hvis en satser på økologisk kornproduksjon, hvor mye gras er nødvendig i vekstskifte, og holder det med ettårig eng. Dette er av betydning for økonomien i kornproduksjonen. Mange av disse spørsmålene mener vi en kan finne ut av ved å gå direkte inn på eksisterende økologiske gårdsbruk, registrere hva som er den faktiske situasjonene, samt registrere hva som skjer dersom en setter inn tiltak. Det er ikke flere økologiske kornprodusenter, enn at det bør kunne la seg gjøre å gå inn på enkeltbruk, og eventuelt følge opp et vist antall gårdsbruk. Vi ønsker å ta temperaturen på økologisk kornproduksjon, og se hva som er virkeligheten. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 10

11 5. Regnskap og budsjett Arbeid/tidsforbruk Budsjett Organisering og informasjon Kompetanse Pilotprosjekt Sum tidsbruk Driftskostnader Sum Finansiering 2 FMLA-NT FK- Agri Innherredsprogrammet ØkoKorn-kampanjen Egeninnsats Sum : kursavgift, møtekostnader, annonsering, kjøring, 2 : Tilskudd gått til lønn av prosjektleder fra NLR-NT, samt investeringer 3 : Egeninnsats er tidsbruk i prosjektet uten godtgjøring. Regnskap, sum for 3 år Oversikt egeninnsats Timer sum NLR-NT Prosjektmedarbeider Steinkjer kommune Styringsgruppe Gårdbrukere Prosjektmedarbeidere kommuner + ref.gruppe Fellekjøpet Agri Sum Timesats: kr 550,- timesats gårdbrukere: kr 200 Steinkjer 7.mars 2011 Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag v Steinkjer Kommune v/ Ingrid Gauslaa Gry Lillevestre Rapporter fra prosjektet (vekstskifte, samarbeidsmaler, forsøksrapport) blir gjort tilgjengelig på NLR- Nord Trøndelag sin hjemmesider Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 11

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag Antall søknader Nordland Alstadhaug 2006 2007

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Vårhvete med underkultur Foto: Jan Tore Foss Rapport fra arbeidsgruppa i forprosjektet økt produksjon av økologisk korn i Re, juni

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

Oppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016

Oppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Oppvekstprogrammets framtid Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Historikk Oppvekstprogrammet Fylkestinget sluttet seg i 2010 til Oppvekstkommisjonens sluttdokument I samme sak fikk fylkesrådet

Detaljer

Medlemskap i Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor (OKS) Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Medlemskap i Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor (OKS) Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe: 2009/4347-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Medlemskap i Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor (OKS) Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 3, Samarbeidsmaler Gry Lillevestre og Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Kornprosjekt i Østfold og Akershus Kari Engmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Kornprosjekt i Østfold og Akershus Kari Engmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus - fra kjent kunnskap til praksis! Kornprogrammet 2015 2017 er et treårig prosjekt for å øke kornproduksjonen i Akershus og Østfold. Prosjektet rettes mot alle som dyrker korn og er finansiert av Fylkesmannen

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Nasjonale prøver 2012

Nasjonale prøver 2012 1 Nasjonale prøver 2012 Fakta om nasjonale prøver Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13 GLØD - Et nasjonalt prosjekt Bakgrunn Mål om full barnehagedekning førte til stor vekst i utbygging av barnehageplasser Innføring av rett til barnehageplass i 2009 Hva med kvalitet og kompetanse i barnehagen?

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Krav til avling i økologisk korndyrking

Krav til avling i økologisk korndyrking Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem

Detaljer

Velg dokument i innholdsfortegnelsen

Velg dokument i innholdsfortegnelsen Tilknytning til kontrollordning Økologisk landbruk Velg dokument i innholdsfortegnelsen Til interesserte produsenter..........................2 Fremgangsmåte for Debio-godkjenning................3 Kontrollgebyr......................................4

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Jordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016

Jordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016 Jordbruksareal og i Trøndelag 2016 Jordbruksareal i daa Antall Gjsnitt størr. daa Alt jordbruksareal logisk areal areal % Antall øko øko % Gjsnitt alle Gjsnitt økobruk daa Steinkjer 160 423 10 176 6 %

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

Årsmelding 2006. Oikos Midt-Norge

Årsmelding 2006. Oikos Midt-Norge Årsmelding 2006 Oikos Midt-Norge Dette er Oikos Midt-Norge Oikos er en interesseorganisasjon for økologisk landbruk, der både forbrukere og økologiske bønder er medlem. Vi er et regionlag av Oikos. Dermed

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

Nasjonal Økokonferanse 2010

Nasjonal Økokonferanse 2010 Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens

Detaljer

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder Satsning på økologisk korndyrking - Hva gjør Felleskjøpet Agri ved Amund Dønnum Prosjektleder FKA gjennomfører løft på økologisk mottak av korn i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida»

Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida» Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida» Rapporten er skrevet med grunnlag i punktene i prosjektskissa for prosjektet, datert 24. januar 2013. 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen (elg, hjort,

Detaljer

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen

Detaljer

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i

Detaljer

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG VIRKSOMHETSPLAN 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 4 2.2 Verving/rekruttering... 4 2.3 Lokallagene/distriktsvise arbeidslag...

Detaljer

Medlemskap i Oikos Økologisk Norge

Medlemskap i Oikos Økologisk Norge Medlemskap i Oikos Økologisk Norge Utredning av medlemskategorier Landsmøte 2016 1. Bakgrunn I vedtak under Sak L04-15: Kontingent for 2016 fra Landsmøtet 2015 står det at: «Landsmøtet ber styret utrede

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri Satsning på økologisk - Hva gjør Felleskjøpet Agri FKA gjennomfører løft på økologisk mottak i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll Fra 1. oktober også mottak av økologisk korn ved:

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5686/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2008 - SØKNAD OM TILSKUDD Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at

Detaljer

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Solfjellsjøen, 8820 Dønna Tlf: 90 03 79 48 Org.nr.: NO 893 327 622 MVA FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Arktiske bringebær Velkommen til bords. Bakgrunn Bær dyrket og utviklet i nordlige områder blir

Detaljer

Om tabellene. Mars 2014

Om tabellene. Mars 2014 arbeidsmarkedet NT 201401 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kontakt mellom forbruker og produsent blir en viktig del av prosjektet for å fremme omsetningen av økologiske matvarer.

Kontakt mellom forbruker og produsent blir en viktig del av prosjektet for å fremme omsetningen av økologiske matvarer. PROSJEKTSKISSE ØKOLØFT I KOMMUNER FRA MILJØ OG LANDBRUKSETATEN I MIDTRE NAMDAL 1) Bakgrunn for søknaden Miljø og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal dekker kommunene Overhalla, Namsos, Fosnes og Namdalseid.

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

Referat styringsgruppemøte #8 Namsos 18.3.13 prosjekt Visit Namdalen (heretter kalt VN)

Referat styringsgruppemøte #8 Namsos 18.3.13 prosjekt Visit Namdalen (heretter kalt VN) Referat styringsgruppemøte #8 Namsos 18.3.13 prosjekt Visit Namdalen (heretter kalt VN) Tilstede: Fraværende: Møtested: Gunn Anita Totland, Tone Fornes, Trygve Ebbing, Skjalg Åkerøy, Reinert Eidshaug,

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag. Mars 2017 Om tabellene

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag. Mars 2017 Om tabellene Hovedtall om arbeidsmarkedet.. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Regionmøter hjortevilt vår 2011 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Mål for forvaltningen, j.f. fylkestingsvedtak Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte,

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

FJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik

FJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik FJELLANDBRUKET Juni 2017 Hans Oskar Devik Fjellandbruket i Nord- Trøndelag (mulighetenes land) Ressursgrunnlag i Fjellandbruket Lierne Røyrvik Namsskoga n Meråker Dyrka jord (aug 12) 14 074 4010 7 392

Detaljer

Aktiviteter og strategier 2014

Aktiviteter og strategier 2014 Aktiviteter og strategier 2014 Referat fra forrige møte Rørvik 29/4-2014 Tema Informasjon om Vikna kommune v/ingunn Lysø Organisasjon Utfordringer i Vikna og Ytre Namdal Aktiviteter og strategier v/liv

Detaljer

Prosjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030

Prosjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030 Prosjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030 Strategisk grovfôrproduksjon Prosjektskissa er utarbeidet av NLR NT og NLR Namdal Steinkjer 15. februar 2013 Solrun Kolstad, NLR NT 1

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer