Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Transkript

1 Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

2 Program Onsdag 10. mars kl kl Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding, vekstskifte, ugrasregulering ved ringleder Einar Kiserud, Forsøksringen SørØst Tirsdag 16. mars kl kl Økologisk åkerbruk i praksis Husdyrløs økologisk åkerbruk v. bonde Gunder Skiaker, Ås. Sammen med kona driver Gunder økologisk åkerbruk på nesten 600 daa på Aschjem gård i Ås Mer om økologisk korn v. ringleder Einar Kiserud Mandag 22. mars kl (merk tidspunktet) Økologisk grovfôrdyrking og husdyrproduksjon i teori og praksis v. ringleder Einar Kiserud, Forsøksringen SørØst og Tor Jacob Solberg, økologisk melkeprodusent fra Skiptvet. Tor Jakob har mange års erfaring fra økologisk drift, og gir gode tips til gårdbrukere i startfasen av en omlegging. Onsdag 24. mars kl kl Økologiregelverket Innmelding, driftsbeskrivelse, inspeksjon, regelverk v. Petter Stanghov, Debio Økonomien i økologisk drift, markedsmuligheter Hvordan å komme i gang - omleggingsstrategier v. ringleder Einar Kiserud Kursavgift: kr 900 inkl. matservering.

3 Dagens program Hva er økologisk landbruk? Hvorfor økologisk landbruk? Jordbiologi Vekstskifte Næringsforsyning Jordarbeiding Ugrasregulering Mat

4

5 Økologisk landbruk - definisjon Fellesløft for norsk økologisk matkorn Definert internasjonalt i de fire prinsippene: Helse Rettferdighet Økologi Varsomhet Bygger på ønsket om å utvikle et bærekraftig landbruk, basert på lokale og fornybare ressurser Stimulerer samspillet mellom jord, mikroorganismer, planter, dyr og mennesker Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Dette betyr mellom annet et jordbruk uten kunstgjødsel, kjemisk-syntetiske sprøytemidler mot skadegjørere, syntetiske vekstfremmere/veksthemmere og genmodifiserte organismer

6 Økologisk i Norge -Landbruk basert på naturlige prosesser -Uten innsatsmidler utenfra -I større grad på dyras premisser -LMD s handlingsplan: Økonomisk, agronomisk; Økologisk! -Ikke sertifisert: Ikke økologisk

7 Økologisk landbruk er en egen definert driftsform eller produksjonsmetode som det er fastsatt detaljerte minstekrav til. Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg med bruk av naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som gjør at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres. Det er satt klare begrensninger på tillatt mengde gjødsel og fôr importert til gården. Bruk av plantevernmidler er også strengt regulert og svært begrenset da det er få stoffer som er tillatt å bruke. Det er forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra slike organismer. Husdyrhold utgjør en integrert del av virksomheten på mange gårdsbruk med økologisk landbruksproduksjon1. Husdyrene skal bidra til at det skapes likevekt i produksjonssystemet gjennom å dekke plantenes behov for næringsstoffer og øke mengden av organisk materiale i jorda. Det kan på den måten skapes balanse mellom jord, planter og dyr. Økologisk husdyrhold uten tilhørende areal er ikke tillatt, og besetningens størrelse skal stå i forhold til tilgjengelig areal for å unngå problemer med overbeiting, erosjon og forurensing av jord og vann. Alle dyr i økologisk husdyrhold skal i utgangspunktet ha tilgang til å gå ute. Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold. For at en økologisk driftsenhet skal kunne fungere som en enhet og være minst mulig avhengig av tilførte ressurser utenfra, må sammenhengen mellom jord, planter og gjødsel være balansert. (Debio veileder B)

8 Hvorfor økologisk drift? Miljø/bærekraft Fosfor begrenset ressurs Energikrevende å produsere nitrogen Plantevernmidler skiller ofte ikke på skadegjørere og nytteorganismer Naturlige prosesser forebygger sykdommer Dyrevelferd Alle dyr skal på beite Større arealkrav pr dyr Fast liggeareal Helse Spydspiss Unngår forurensing av mat / drikkevann fra plantevernmidler Høyere innhold av positive stoffer (antioksidanter, CLA) Drar det konvensjonelle landbruket i riktig retning Kløver Ugrasharving Erter/åkerbønner Jordstruktur Pløying

9 Er alt innen økologisk landbruk miljøvennlig, sunt og positivt? NEI! Lavere produksjon Mer jordarbeiding Nitrogenavrenning Underernæring Dårlige løsninger i fjøs Husk: Alltid uenighet, velg DIN retning for gårdsdrifta!

10 Omlegging av egen gård hvor starter vi? Hva er målet med drifta? Er en villig til å nå målet? God og dynamisk jord, som kaster bra av seg med lite innsatsmidler Kontroll på ugraset Bærekraftig produksjon på lang sikt Økonomisk Agronomisk Ha en produksjon som en trives med

11 Jord God jordstruktur er veldig viktig! Luft Vann Mikroorganismer Organisk materiale Kanaliseringspolitikken har påvirka jorda!

12 Hvordan få en god jord? Grøfteanlegg Viktig for luft i jorda Jord som tørker fort opp God rotutvikling Unngå jordpakking Kun kjøring på lagelig jord Lavt akseltrykk Lavt lufttrykk 0,8 bar God plantevekst Jordpakking forflytter seg nedover i jorda Kjenn din egen jord!

13 Hvordan få en god jord? Godt vekstskifte Eng etterlater seg mye organisk materiale i jorda Tærende og nærende vekster Husdyrgjødsel Høyt innhold av organisk materiale Forskjell på gjødselslag Mat for meitemarken

14 Hvordan få en god jord? Riktig ph bedrer jordstrukturen Meitemark Organisk materiale Jordhvile Andre mikroorganismer Biller, bakterier, nematoder, protozoer, midd, mykorrhiza Viktig for omsetninga i jorda, nedbryting, næringsfrigjøring Lys, varme

15

16 Vekstskifte hvorfor? Bedre næringsforsyning Bedre ugrasregulering Mindre sykdomspress Mindre skadedyr Utnytter næringsstoffene bedre Bedre jordstruktur mer luft Vekstskiftet må tilpasses jordart, produksjon, tilgjengelig næring osv

17 Vekstskifte med hva? Minimum 1/3 eng! Ingen maksgrense, men fordel med maks 60 % eng Maks 3-4 årig eng Belgvekster og andre planter Helst vår- og høstkorn Ulike kornarter Grønnsaker, poteter, annet Grønnfôr

18 Vekstskifte tradisjonelt forslag Eng Vårhvete med underkultur Ugrasregulering Jorda får bygd seg opp Mye nitrogen etter en kløverrik eng Erter Korn med gjenlegg Nitrogenfikserende Tomt for næring

19 Vekstskifte nytt forslag Eng Ugrasregulering Jorda får bygd seg opp Eng Vårkorn (vårhvete?) med underkultur Høstkorn (rug?) med underkultur Ta det siste lille ugraset Jordstruktur Mye nitrogen etter en kløverrik eng! Ok med en krevende kultur etter enga Tomt for næring Erter Næringstilførsel, sykdomspress osv Høstspelt m/ gjenlegg Lite næringskrevende

20 Vekstskifte mye grovfôr Eng Eng Eng Erter/havre Korn med gjenlegg

21 Forsøksringen SørØst Næringsforsyning Plantene trenger næringsstoffer 21 N, P, K + mikronæringsstoffer Riktig tilførsel er viktig for god plantevekst, dermed bedre konkurranseevne ovenfor ugras Unngå overgjødsling Luksusopptak (graskrampe) Mer sykdommer Mer ugras Rot- og frøugras Næringsavrenning Ressurssløsing/lite bærekraftig

22 Forsøksringen SørØst Hvordan sikre nok næring? 22 God jordstruktur Leirjord har høyt innhold av kalium (og fosfor), kan tære i mange år (forutsatt fornuftig vekstskifte) Dyrke vekster med dypt (og varierende) rotsystem Forvitring av jord Unngå næringstap høst/vinter Jordarbeiding Fangvekst Vekstskifte Møkkaspreding

23 Forsøksringen SørØst Næringsforsyning forts. Nitrogen Kløverrik eng over 20 kg N/daa Forgrødeeffekt av kløverrik eng 6 kg N/daa Underkultur (forgrødeeffekt) 3 kg N/daa Erter Selvforsynt med N Forgrødeeffekt 3 kg N/daa Nedbryting av organisk materiale i jord 2 kg N/daa 23 Men: forholdene for N-fikserende vekster må ligge til rette!

24 Forsøksringen SørØst Nitrogenfiksering ulike vekster 24

25 Forsøksringen SørØst Næringsforsyning - husdyrgjødsel 25 Husdyrgjødsel er en god kilde til plantenæringsstoffer Næring til riktig tid Stor variasjon i næringsinnhold Kumøkk tilpassa gras (mye K) Grisemøkk tilpassa korn (mye P) Økologisk eller konvensjonell møkk? Liten forskjell, behovet må dokumenteres i gjødselplan Møkk fra burhøns og pelsdyr ikke tillatt

26 Forsøksringen SørØst Husdyrgjødsel Pass på: Faren for jordpakking Faren for N-tap Faren for å møkke til bladverk (eng) Faren for å dekke over dårlig håndverk! 26

27 Forsøksringen SørØst Andre gjødselslag 27 Kjøttbeinmel Ca 9 % N, 4,5 % P og 1 % K Stor fare for overgjødsling med fosfor fosforgjødsling Bina-Grøn (pluss flere) Pelletert hønse/kyllingmøkk Kjøttbeinmel Børstemel Vinasse 3,98 kr/kg (36 kr/ kg N 12 kg avlingsøkning pr kg N)

28 Forsøksringen SørØst Ugras Ugras er den enkeltfaktoren som stjeler mest avling! Bør ha førsteprioritet Tenk forebyggende Kjenn ugraset Frøugras Rotugras 28

29 Forsøksringen SørØst Ugrasgrupper 29 Sommerettårige ugras Meldestokk, tungras Vinterettårige ugras Vassarve, pengeurt Toårige ugras Balderbrå, vegtistel Flerårige ugras Stedbundne (engugras) Høymole, løvetann, engsoleie Vandrende ugras Kveke, åkertistel, åkerdylle

30 Forsøksringen SørØst Ugras - forebygging Eng Jorda tappes for frø Rotugras (spesielt tistel og dylle) kappes av mens det ennå bruker av opplagsnæring i rota Enga har god konkurranseevne! Jordstruktur og jordpakking Konkurranseforhold Ugras løsner jorda 30

31 Forsøksringen SørØst Ugras - forebygging ph Konkurranseforhold Kornarter og sorter Havre > Bygg > Vårhvete > Erter Høstrug > Rughvete > Høsthvete Sorter som vokser raskt kjapt, har god buskingsevne og er høyvokste er å foretrekke Riktig gjødsling 31

32 Forsøksringen SørØst Ugras - forebygging 32 Frisk såvare Riktig såmengde Riktig sådybde Riktig såtidspunkt Fangvekst/underkultur Plantedekke som konkurrerer Kantslått Hindrer frøspreding Gir etter hvert grasvegetasjon i jordekanten

33 Forsøksringen SørØst Ugras - pløying Forebyggende og direkte tiltak (Eneste) direkte tiltak mot rotugras Tidkrevende Dyrt Må derfor gjøres riktig 33

34 Forsøksringen SørØst Pløying 34 Godt vedlikeholdt plog Full gjennomskjæring God velting Spisser som går ned Unngå hauger med halm Tidspunkt Vårpløying gir best effekt mot tistel og dylle Vår- eller høstpløying mest effektivt mot kveke Jordart Næringsavrenning, RMP

35 Forsøksringen SørØst Pløying 35 Pløyedybde Dyp pløying viktig! % reduksjon i mengden rotugras (tistel og dylle) ved pløying på 25 cm vs. 15 cm! Økning fra 17 til 21 cm (24 %) gir økning i effektbehovet på 37 % Dyp pløying snur kald jord opp mindre mikroliv Kompromiss: 20 cm Pløyedybden må tilpasses skjærebredden

36 24 cm pløyedybde, med forplog 16 cm pløyedybde, med forplog

37 Forsøksringen SørØst Pløying Skjærebredde Maks 5 cm bredere enn bredden på skjæret Plogtype Vendeplog / teigplog Type veltefjøl Tyngde 37

38 Forsøksringen SørØst Pløying Utstyr Rulleskjær (runde eller takka), kniver Vanlig veltefjøl, plastveltefjøl, stripekropp Skummingsutstyr Skumfjøl Forplog Skjærer av riktig del av velta 38

39

40 24 cm pløyedybde, med forplog 24 cm pløyedybde, uten forplog

41 Forsøksringen SørØst God pløgsle! 41

42 Forsøksringen SørØst Frøugras Ettårig ugras Plagsomt i korn Konkurrerer godt med ugraset tidlig Ugrasharving effektivt tiltak Krever riktig innstilling Kjøring til riktig tid Ikke fuktig i jorda verken før eller etter Skader også kulturplanta 42

43 43 Forsøksringen SørØst

44 Forsøksringen SørØst Ugrasharving 44 Blindharving Før, eller når kornet spirer Før ugraset har fått sitt første varige blad Mest effektive, og viktigste Ugrasharving Evt. en ugrasharving ved 3-4 blad-stadiet ved mer enn 200 ugras/m2 Avhengig av art, sort, gjødsling, forgrøde, tidspunkt Isåing av fangvekst/underkultur (gjenlegg) ved siste harving

45 Forsøksringen SørØst Annen jordarbeiding Redusert jordarbeiding ikke aktuelt Pløying, (slådding), harving, såing (tromling) 45 All jordarbeiding 100 %, all redskap 100 % Brakking nødvendig fra tid til annen Vårbrakking mest effektivt Midtsommerbrakk Brakking før en sår høstkorn Høstbrakk Mye avrenning Lite effektivt mot dylle

46 Forsøksringen SørØst Annen jordarbeiding Riktig type redskap til riktig oppgave Stubbharv/grubb Tinder Gåseføtter Skålharv Kvik-up-harv Skålgrubber