Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Transkript

1 Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

2 Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant. aksbærende buskingsskudd Såing/spiring: Sjelden effekt av mer enn 400 planter/daa 20 kg frø/daa med 35 g/1000 og 100% spiring = 570 planter/ m2 Såmengde justeres etter størrelse på frøene og spireevne/spireforhold Busking er en av kornplantas justeringer til vekstvilkåra. Buskingsperiode: Normalt fra plantas 4 blad til stråstrekkinga starter for fullt Høstkorn busker seg mest Sene sorter busker seg mer enn tidlige sorter 2

3 Næringsbehov Gårdens ressurser Plantenæringsstoffer Økologisk drift et litt annet utgangspunkt for gjødslingsplanleggiga (dette hadde vi mye om i jordøkologien og det repeteres når vi begynner med omleggingsplanlegginga) Begrensa gjødselressurs tilgjengelig Optimal fordeling innen gården Kort- og langsiktige virkninger 3

4 Tap av næringsstoffer hensyn til miljøet Landbruk en av de viktigste kildene for tilførsel av næringssalter og organisk stoff til vassdrag Ikke et lukket system Alltid risiko for uønsket tap til omgivelsene Fokus på nitrogen og fosfor Nasjonale og internasjonale mål for reduksjon av N og P utslippene Forskrift om gjødselplanlegging Tilskuddsordninger Nytt nå vanndriketiv- setter enda større krav! Men er det nå så galt for bonden da - det må da være bedre å holde jorda og næringa på jordet, enn i bekken 4

5 Forutsetninger for korndyrking Jordtype Påvirker næringstilgangen Jordstruktur Struktur og drenering Kalktilstand -ph Jordanalyser Jordforbedring 5

6 Innhold i korn N P K Bygg 1,6 0,33 0,4 Havre 1,7 0,32 0,4 Hvete 1,8 0,35 0,4 Rug 1,6 0,33 0,4 Korn 2,0% 0.34% 0,48% Halm 0,6% 0,1% 0,8% 6

7 Endring i fosforgjødslinga f.o.m 08 Vekst Avlingsnivå N P (dersom halm legges igjen) P (dersom halm fjernes) Delgjødsling Bygg ,4 1,7 Nei Havre ,4 1,7 Nei Vårhvete ,5 1,4 1,7 Ja Høsthvete ,75 2,05 Ja Rug ,75 2,05 Ja +/- 0,35 kg P/daa pr 100 kg avling opp/ned Kilde.: Annbjørg Øverlien Kristoffersen,2008. Bioforsk Apelsvoll 7

8 Husdyrgjødsel Fast gjødsel har best jordforbedrende effekt Blautgjødsel og land gir relativt rask N-effekt Spres om våren, nedmoldes raskt Varierende innhold av næringsstoffer 8

9 Grønngjødsling Hensikten er å gi næring til etterfølgende vekster Fikserer nitrogen Dyptgående røtter Hindre ugras Ulike grønngjødslingsmåter til korn hovedkultur en vekstsesong Underkultur i korn 9

10 Underkultur i korn Hvitkløver mest utbredt, også rødkløver og jordkløver Anbefalt såtid er samtidig med kornet, evnt forbindelse m.2 ugrasharving best utbytte i bygg og vårhvete Vårpløying av underkulturen kan muigens utløse fangvekttilskudd N virkning opp til 7-8 kg N/daa Frigjør også K P Bruk av underkultur på Østlandet har gitt meravling i korn på kg/dekar 4-årig forsøksserie fra Apelsvoll og Kise ( ) har vist at gjentatt bruk av kløver underkultur øker avlingene med ca 30% i forhold til korn uten underkultur 10

11 Havre og hvete utnytter organisk gjødsel bedre enn bygg Dette skyldes i hovedsak at havre og hvete tar opp N over en lengre periode enn bygg gjør. Korn vil ha mest N ved busking, men det er mest kritisk for bygg om det ikke er plantetilgjengelig N ved busking. Organisk næring, om det er i jorda eller tilført som ny husdyrgjødsel må ha litt tid på seg, men varme og fuktighet for å gi fra seg næring. Vanskelig å få gode byggavlinger økologisk på mellomleire jord, som bruker enda lengre tid før næring frigis Skal bygg dyrkes må den mest lettløslige gjødsla og forkulturen prioriteres til dette skiftet Seinere sorter kan ha lengre opptak for næring 11

12 Eksempel: Ved bruk av konvensjonell gjødsel, husk grensa på 8 kg total N pr daa/avtalen i driftsbesskrivlesen Ikke tatt hensyn til jordprøver. I Yara-gjødsel er (ca 40-50% NO3- resten som NH4+) N kg/daa NH4+ kg/daa P kg/daa K kg/daa Forventa avl. 400 kg bygg 9, ,4 (1,7) 7,0 1 t bl.gj.storfe 4,2 2,5 0,7 3,4 2 t 8,4 5 1,4 6,8 3 t 12,6 7,5 2,1 10,2 1 t bl.gj. svin / daa 5,8 4,1 1,5 2,6 0,5 t broiler/daa 8,9 2,2 3,6 4,7 12

13 Grønngjødsling Gjødsel og/eller forurensning?

14 Grønngjødsel Vekster som blir brukt som gjødsel og til jordforbedring Oftest med belgvekster Allerede for 3000 år side, ble belgvekster brukt til gjødsling av rismarker i Kina

15 Grønngjødsel er organisk, lokal og fornybar I økologisk landbruk tilstrebes et selvbærende og vedvarende agroøkosystem i god balanse. Systemet baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser.

16 Hva er grønngjødsling Definisjon ut fra tilskuddsordningen: Plantemasse som dyrkes med formål som gjødsel. Regelen har vært at det må ikke høstes eller beites fra areal det søkes grønngjødslingstilskudd til. Kan beites etter 1.sept.

17 Sjekk 2010

18

19 ..en side av samme sak! Grønngjødsling Fangvekst Underkultur Forkultureffekt av eng Forskjeller i tilskuddene!

20 Grønngjødsling har selvfølgelig effekt, men..

21 først bare noen prinsipp.. Grøngjødslinga tilfører ikke andre næringsstoffer enn de som finnes i jorda, unntak av N ved bruk av belgvekster Men enkelte planter kan hente opp næring fra litt djupere lag Enkelte arter kan ta opp mer næring enn andre og gjøre det mer tilgjengelig for andre senere igjen når den brytes ned, eks: honningurt og bokhvete som er ekstra P-rike

22 Tilskudd til areal med grønngjødsel På økologiske arealer gis det tilskudd til grønngjødselvekster med (AK-tilsudd) kr pr daa (2008), på inntil 50 % av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. Enkelte fylker - tilskudd for bruk av underkultur eller fangvekster dersom man lar være å høstpløye arealet.

23 Egenskaper: Gjøre næring tilgjengelig for kulturvekstene N fra luft, P og K i organisk form Bedrer jordstrukturen Direkte ved røtter, indirekte ved eksudater + nedbryting Stimulere livet i jorda Eksudater + nedbryting Øke moldinnholdet Ekstra lang veksttid Bedre vann- og næringshusholdet i jorda pga økt moldinnhold Fangveksteffekt dersom artene er vinterherdige

24 Forts. Regulere ugras* Kraftig vekst, tidlig oppspiring, tåle hyppige pussinger (les artikkelen effektive ugrastynere) Regulere skadedyr Kløver gir mindre kålflue i kål (men NB! levende plantedekke gir stor konkurranse med kålplanta, dødt plantemateriale er bedre (les mobil grønngjødsling) Kan også regulere noe soppsjukdommer Gi mangfold Ugraseffekten er ekstremt viktig!

25 Råd: Grønngjødsel kan brukes på mange ulike måter: alene, som underkultur, fangvekst, til kompost eller som jorddekke. Velg plantearter og -blandinger etter bruksmåte. Hvitkløver er ypperlig som underkultur i korn, men kan bli et ugrasproblem for eksempel i jordbær og engfrø Velg plantearter og -blandinger etter jord- og klimaforhold. Det er lett å bli fristet til å velge eksotiske arter, men det er ikke sikkert de trives. Ved stort ugrastrykk, bruk en blanding av arter som tåler å bli slått flere ganger, for eksempel raigras i blanding med ulike kløverarter og noe som dekker godt i starten. Sørg for at grønngjødsel og kulturplantene ellers ikke ødelegger for hverandre for eksempel at grønngjødsel som underkultur ikke vokser opp i hovedkultur. Nedmolding av grønnmasse om høsten bør foregå så seint som mulig for å unngå næringstap. På erosjonsutsatt jord bør grønnmassen stå over vinteren. Bruk vinterherdige arter

26 Plass i vekstskiftet Hvilken plass grønngjødsel bør ha i vekstskiftet, må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Når grønngjødsel dyrkes som hovedkultur, gjøres dette som regel før en næringskrevende art, eks hvete eller enkelte grønnsaker Grønngj kan også komme inn som en ugrastiltak Har vært mange vekstskifteforsøk hvor grønngjødsling inngår. Det bør stilles spørsmål ved bruken av helårs grønngjødsling, da dette fører til STORE tap av N fra mye bladmasse

27 Økologisk grønsagssædskifte uden kvælstoffimport Åslev i Danmark, K.Thorup Kristensen Fangvekst hver høst Opprinnnelig vekstskifte: 1. Helårsgrønngjødsling enga Fangvekst 2. Kål/purre Kålen fortsetter vekst etter høsting 3. Bygg m/underkultur underkulturen 4. Gulrot/løk Prøvde bl.a. rug 5. Konserves erter Oljereddik 6. Bygg m/gjenlegg gjenlegget

28 Vekstskiftet skulle balansere godt med hensyn til nærende og tærende vekster, men det viste seg at man hadde lite igjen for å ha heilårs grønngjødsling året etter bygg med gjenlegg. Det blei samla opptil 24 kg N/da i løpet av sesongen, men grønt plantemateriale mineraliserer helt ned til 0 0 C. Stort tap av N Vekstskiftet blei derfor endra til annethvert år med grønnsaker med fangvekst og korn med underkultur. Eks. høstrug med vårsådd underkultur etter gulrot/løk. høsthvete sådd i oljereddik. Det så heller merkelig ut, men når oljedreddiken dør i løpet av seinvinteren, gir den fra seg næringa til hveteplantene. Med ei slik overlapping av vekster, er det ikke stor mulighet for nitrogenet til å stikke av...

29 ..tankevekker: Vekstskifte forsøkene i Danmark viste raskt at helårs grønngjønngj gir store tap av N nedover i jorprofilet (se foredraget om fangvektser) Dette gir forurensing og gjødsling av ugras med djupt rotsystem (tistel) I tillegg til tap til luft Vi bør fortrinnvis bruke fangvekster og underkulturer

30 Vekstskifteforsøk selvforsynt med N på Landvik (ca , Randi Seljåsen) Vekstskifte Behandlinger 2 Vårpløyd + ekstra gjødsel År og vekster Vårpløyd Rødkløver Rødkløver Rødkløver Rødkløver Kål Kål Kål Løk Gulrot Kål Løk Gulrot 3 Vårpløyd Legesteinkløver Legesteinkløver 4 Høstpløyd Legesteinkløver Legesteinkløver Løk Løk Gulrot Gulrot

31 Vekstskifter for økologisk korndyrking En av hensiktene i forsøket var å sammenligne vårsådd grønngjødsling, med grønngjødslingseng som ble etablert som gjenlegg i kornåkeren året før (vanlig engfrøblanding) (22 forsøk, ) Resultat/Konklusjon: Kg hvete etter 1.åring kløvereng: 292 kg/daa Kg hvete etter vårsådd grønngj: 272 kg/daa (i.s) Ettårig eng er å foretrekke framfor vårsådd eng. sannsynligvis pga, større evne til å holde på næring, tidspunkt for frigjøring av næring, jordstruktur. (dersom du sår grønngjødslinga som gjenlegg i korn, unngår du jo faktisk 1 pløying, og dermed har dbu muligheter for å legge forholda til rette for mer mark, mycorrhiza osv! Tenk det da!)

32 Artsblandinger for vårsådd grønngjødsling Blandinger av gr.gj.vekster og såmengder kg/daa Dekke Dekke+ N-fix Fange N-fix Havre Forvikke It. raigras Blanding Rødkløver Perserkløver Legesteinkløver Pris (2002) , , , ,5 0,5 150, ,5 0,5 141, ,8

33 Resultat (fra 11 felt): TS kg/daa N kg/daa C/N 1.pussing 1.pussing 1.pussing Blanding Vekstavslutning Vekstavslutning Vekstavslutning ,12 4,0 22,7 18, ,7 4,0 20,2 16, ,3 4,7 22,3 16, ,2 4,2 17,5 17, ,8 4,3 15,0 17, ,2 4,2 14,8 18,0

34 Kornavlinger i ettervirkningsåret: Blanding Korn kg/daa Prot.% , , , , , ,6 P% i.s i.s Hvorfor bruke dyre blandinger, når det er små forskjeller mht ettervirkning? Bør velge blandinger med vinterherdige arter.og som dekker raskt: Havre, fôrvikker, rødkløver og raigras

35 Fortrinsvis grønngj etablert som gjenlegg i korn året før: Vårsådd grønngjødsling kan være aktuelt der gjenlegget ble dårlig og ujamt. Mange forsøk fra inn og utland anbefaler mest mulig frostherdige arter i ei grønngjødsling for å redusere tap av næringsstoffer Dersom man sår neste års grønngjødsling som gjenlegg i korn, har man også en fangvekst utover høsten Dessuten kan redusere på jordarbeidinga noe! Man bør bruke arter i grønngjødsla som tåler hyppige pussinger slik at det blir god konkurranseeffekt med ugras. Kvitkløver og raigras er derfor svært aktuelt i de beste strøka. Noen håper på at man kan løse dårlig jordsturktur med å ha med luserne som har pålerot i grønngjødslinga. Men denne tåler ikke mange slåtter. Dessuten er den for treig omvåren.

36 Pussing og pløying av ettårig kløvereng for bruk som grønngjødsling Grønngj sådd som vanlig eng-gjenlegg i korn året før Slåtter/ Pussing Tilført ts/daa Prod. gr.m /daa Tilført kg N/daa fra gr.m C/N Kg/korn året etter Prot.% i korn 2 stk pussinger ,6 19, ,9 3 stk ,6 17, ,9 3stk. 1. slått fjerna ,3 18, ,4 4 stk ,1 16, ,7 Ant.felt P% i.s i.s. i.s i.s i.s Gr.m = grønnmasse Hvor ble det av alt Nitrogenet?

37 Studer tabellen på forrige side nøye! Er det forsvarlig å tilføre kg N via grønnmassen, når man likevel har samme kornavling som om man la igjen bare 8 kg N? Tilskudd for grønngjødsling er under lupen da dette faktisk er en potensiell forurensingskilde Man bør bruke mer fangvekster/underkultur i korn, framfor å bruke helårs grønngjødsling. Bør opprette samarbeid med husdyrprodusent for å produsere eng til for, og få gjødsel tilbake. Fordi enga er så viktig mht jordsturktur og ugrasregulering.

38 Umulig å vite hvor mye næring man kan beregne fra grønngjødsling, men dersom man har god jordstruktur, og det blir sånn noenlunde bra temperatur og fuktighet, gir grønngjødsel helt klart godt med N Man kan selv med tilgang på husdyrgjødsel ikke vite eksakt hvor mye som frigjøres (men det gjør man ikke med kunstgjødsel N heller. Ca 60% av kunstgj nitorgenet går også om jordbakterier)

39 Helårs grønngjødsling plantenæring eller forurensningskilde (etter Berland Frøseth, 2008)

40 Systemforsøkene på Apelsvoll 1 Ref 0- jordarb hvert år Potet, hvete, havre, bygg 2 Opt 0- redusert jordarb Potet, hvete, havre, bygg 3 Øko 0-25% grønngj eng Bygg m/gj.l, kløvereng, hvete, ert/havre 4 Opt 50+ husdyr Bygg m/gj.l., 2 år eng, hvete 5 Øko 50+ husdyr ikke fôr imp 6 Øko 75+ husdyr ikke fôr imp Bygg m/gj.l., 2 år eng, hvete Bygg m/gj.l., 3 år eng

41 Systemforsøkene på Apeslvoll: Produksjon av energi konsumerbar for mennesker Matproduksjon/Ntap

42

43

44 Fra prøvinger i Vestfold Kvitkløver og flerårig raigras vokser raskt, og tåler hyppige pussinger Gir ekstra god ugraseffekt

45 Ei allsidig engfrøblanding sådd som gjenlegg i korn året før grønngjødslingsåret, er aktuelt. Her er luserne med, men den tåler ikke hyppig pussing, og konkurreres vekk

46 N-min er anlyseringa av jorda for mineralskt N, altså ammonium (NH4+)og Nitrat (NO3-) Dette er lett utvaskbart. Slik lettløselig N lang nedover i jordprofilet, greier ikke plantene å ta opp Dette er bare to små prøvefelt, så man skal ikke legge all verdens sikre anbefalinger i dette. Vi ser at det er mest grønnmass der det er kvitkløver og raigras. Det bør være minst mulig N- min om høsten, og mest mulig ved våronnstart. Feltet i Vivestad (indre Vestfold) ser vi at det er minst N om våren der det ikke har vært noen grønngjødsling/fangvekst, og mest etter raigras/kvitkløver. Litt mer tvetydig på feltet på Gjennestad

47 Her sliter nok bygget litt med konkurranse med både gjenlegg og Ugras. Spes i bygg og hvete kan det være lurt å så gjenlegget litt senere enn kornet, f.eks i forbindelse med ugrasharving

48 Valg av arter, og tid for nedmolding: Leirjord? Ja Nedbørsmengde vinterhalvår? Nei >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap.