Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Transkript

1 Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll

2 Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke vekstfaser er potetplantene tørkefølsomme? Hvordan virker tørke på knollsetting og størrelse? Hvor ofte, hvor mye og hvor lenge bør det vannes? Hvor stor avlingsøkning kan forventes på ulik jord? Hvor finner man opplysninger om fordamping mm?

3 Økning i knollavling, kg/dekar Tidlige norske vanningsforsøk i potet viste at avlingsutslagene økte lineært med den totale vanningsmengden: Myhr og Rognerud 1974 Kirkerød Vanningsmengde totalt, mm/år I disse forsøkene oppnådde man størst avlingsnivå ved å begynne med vanning allerede kort tid etter spiring

4 På 1970-tallet begynte man å undersøke virkningen av tørke ved skjerming av plantene fra nedbør i ulike vekstfaser: Flyttbare tak og vanningsvogner tilpasset forsøksruter Stengelutvikling Knolldanning Knollvekst Modning tidlig i juni juni/juli juli/august august Vekstfasene som ble undersøkt i potet

5 De første tørkeforsøkene viste (i både Sverige og Norge) at potetene var lite følsomme for tørke tidlig i sesongen, mens tørke seinere gav store avlingstap: Endring i knollavling, % Bintje 1971-'73 Safir 1975-'76 Tørke under stengelutvikling Tørke under knolldanning Tørke under knollvekst (kilder: S. Dragland 1978, H. Linnér 1984)

6 Tørkeforsøk med flere potetsorter på 1980-tallet bekreftet tidligere resultater og avdekket hvordan tidlig tørke virker inn på knollsetting og seinere risvekst: Knollsetting: Tidlig tørke gir færre knoller totalt men større andel store Tørke seinere gir uendret knollantall men større andel små Risvekst: Tørke før midten av juli hemmer planteveksten men riset dør ikke og plantene vokser videre når vanntilgangen bedres Tørke som inntreffer etter midten av juli forårsaker ofte nedvisning og tidlig risdød (kilde: H. Riley 1990)

7 % endring i forhold til ingen tørke Effekt av tørke på avling av store knoller (>45 mm) ved høsting i august: Middel av forsøk utført i (Dragland 1985) og i (Riley 1990) Tørke under stolonutvikling Tørke under knolldanning Tørke under knollvekst -100 Peik Beate Troll Pimpernel Saturna Laila K. Pink Tidlig tørke gir større avling av store knoller Tørke seinere gir betydelige avlingstap

8 %endring i forhold til ingen tørke Effekt av tørke på avling av store knoller (>45 mm) ved høsting i september: Tørke under stolonutvikling Tørke under knolldanning Tørke under knollvekst Peik Beate Troll Pimpernel Saturna Laila K. Pink Samme tendenser som ved tidlig høsting (men med noe sterkere positiv virkning av tidlig tørke)

9 % endring i forhold til ingen tørke Effekt av tørke på tørrstoffavling ved høsting i august: 15 Tørke under stolonutvikling Tørke under knolldanning Tørke under knollvekst Peik Beate Troll Pimpernel Saturna Laila K. Pink Tidlig tørke reduserer ts.avling ved tidlig høsting, men langt mindre enn ved tørke seinere i sesongen

10 % endring i forhold til ingen tørke Effekt av tørke på tørrstoffavling ved høsting i september: 15 Tørke under stolonutvikling Tørke under knolldanning Tørke under knollvekst Peik Beate Troll Pimpernel Saturna Laila K. Pink Ved seinere høsting, øker tørrstoffavling 5-10% ved tidlig tørke hos de fleste sorter Virkningen av seinere tørke er noe sortsavhengig

11 Noen sitat fra potetforskere i andre land: van Loon, American Potato Journal 1980 Uttørking de første 3-4 uker etter oppspiring, etterfulgt av høy fuktighet, gir større bladmasse senere i sesongen Planter dyrket med tørre forhold tidlig i veksttida har bedre evne til å vokse under knollvekstfasen, med påfølgende større avlinger Jørgensen & Edlefsen, Tidsskrift for Planteavl 1987) Avlingsstørrelsen er mest påvirket av tørke i vekstfasen, mens knollantallet og forskjellige kvalitetsegenskaper blir mest påvirket i knolldannelsesfasen Hvis man vil oppnå god kvalitet og stort utbytte uten mange store knoller, bør det vannes hyppig gjennom hele veksttida Hvis kvalitet (flatskurv, vekstrevner, knollform mm) og størrelsesfordeling er av mindre betydning, kan starten av vanning utsettes mot større uttørking

12 Når oppstår det vanningsbehov? Klassifisering av nedbørunderskudd (mm): (Behovet er lite når underskuddet er < 25% av kapasitet, og stort når det er >50%) Jordartsklasse: Meget tørkesvak (eks. sandjord) Tørkesvak (siltig sand, moldfattig leirjord) Middels tørkesterk (eks. lettleire, mellomleire) Tørkesterk (eks. moldrik lett- og mellomleire) Meget tørkesterk (eks. siltjord, myrjord) Kapasitet (mm) Lite behov Middels behov Stort behov 50 mm < >25 70 mm < >35 90 mm < > mm < > mm < >65

13 % tap jfr. vanning v. 25% uttørking Hvor ofte bør det vannes? Avlingstap etter vanning ved ulik uttørkingsgrad: Målt med skjerming fra nedbør på morenejord der 50% underskudd = 45 mm (Riley 1994) Gulrot Kepaløk Kålrot Hvete Hodekål POTET Bygg 50% uttørking 75% uttørking Betydelig mindre avlingstap hos korn og potet enn hos en rekke grønnsaker når vanning utsettes til 50% eller 75% uttørking av rotsonen (jfr. vanning ved 25% uttørking)

14 Hvor mye varierer fordampingen? Eksempler for ulike værtyper i vekstsesongen: mai juni juli aug sept Kaldt, regn 0,6 0,8 0,8 0,7 0,4 Overskyet 1,3 1,8 1,8 1,4 0,8 Kisenorm mm/døgn 2,0 2,7 2,7 2,2 1,3 Skyfritt, bris 2,7 3,7 3,7 3,0 1,7 Varmt, tørt, vind 3,4 4,6 4,6 3,7 2,2

15 Hvor ofte bør det vannes? Vannbehov på jord med ulik vannlagringsevne: (vanningsbehov oppstår ofte mellom 25% og 50% uttørking antall dager viser hvor lenge slik uttørking tar ved normalt sommervær uten nedbør) Meget tørkesvak jord (f.eks. sandjord) Middels tørkesterk (f.eks. lettleire) Nyttbart vann Vannbehov ved: 25% uttørking 50 mm 12 mm (ca 4 dager) 90 mm 23 mm (ca 8 dager) 50% uttørking 25 mm (ca 8 dager) 45 mm (ca 15 dager) Meget tørkesterk jord (f.eks. siltjord) 130 mm 33 mm (ca 11 dager) 65 mm (ca 22 dager)

16 Hvilke vekster bør vannes først? Prioritering av vanning til ulike vekster: (basert på vanlig vekstutvikling på Østlandet) Bygg, høsthvete Vårhvete, havre før 1.juni 1.juni 21.juni 22.juni 12.juli 13.juli 2.august etter 2.august Middels Høyt Middels Lavt Lavt Middels Svært høyt Høyt Middels Lavt Tidligpotet Høyt Svært høyt Svært høyt Middels Lavt Settepotet Lavt Høyt Svært høyt Svært høyt Middels Sein potet Lavt Lavt Høyt Svært høyt Svært høyt Erter Lavt Middels Svært høyt Høyt Lavt Vårrybs Lavt Middels Høyt Høyt Lavt

17 Relativ potetavling uten vanning (%) Avlingstap pga. tørke på ulike typer jord: Relativ potetavling uten vanning jfr. hyppig vanning (beregnet etter en modell basert på forsøksdata og nedbør og fordamping målt på Kise) tørkesvak 20 middels tørkesterk

18 Fordeling av antall år med tap av ulik %-størrelse (andelen av år i tidsrommet ) Tørkesvak jord (middeltap = 34.6%) Middels t.sterk jord (middeltap = 18.5%) Tørkesterk jord (middeltap = 10.5%) <6% tap 6-25% tap >25% tap 58 % 20 % 22 % 22 % 41 % 22 % 15 % 63 % 37 % Avlingstap > 6% inntreffer i potet i 4 av 5 år på tørkesvak jord, i 3 av 5 år på middels t.sterk jord og <2 av 5 år på tørkesterk jord

19

20 Enkel beregning av nedbørunder- / overskudd Balanse(uke2) = balanse(uke1) + nedbør+vanning-fordamping*faktor(uke2) Hvis bal.(uke2)>0, settes avløp= bal.(uke2) og bal.(uke2)=0 ukenr fordamping faktor nedbør vanning balanse avløp mai , , (setting) , , , juni , , , (full dekning) , juli , , Faktorene for justering av fordamping er avhengige av planteutviklingen og jordas opptørking. Verdiene som er brukt her er nokså røffe estimater

21 Oppsummering om tørke og vanning til potet: Tørke kort tid etter framspiring begrenser knollsetting, men det kan øke avlingen av store knoller For å få stor knollsetting (eks. til settepoteter) er det viktig å unngå tidlig tørke Gjelder også tidligpotet og for å minske problemer med flatskurv, kolv og sprekking Stort vanningsbehov oppstår ved nær 50% uttørking av rotsonen. Tilsvarer nedbørunderskudd på 20 mm på sandjord, 40 mm på lettleire og 60 mm på siltjord Økningene i potetavling ved vanning varierer mellom år og jordtype, i middel fra 10% på silt til 35% på sand