Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen"

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen

2 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Gjødslingsnormer til potet Det er mange faktorer som innvirker på kvalitet og avlinger i potet. Veksttid, jordart, settepoteter og settepotetbehandling, sykdomskamp i veksttida, ugrasmengde, vanning, vekstavslutning og opptakstidspunkt og forhold/innstillinger og bruk av maskinene ved høsting. Innlagring og lagringa vil også påvirke potetkvaliteten. Gjødslinga og styrken av denne er av de enkeltfaktorene som produsentene har mest styring over, og som påvirker avling og kvaliteten mest. Målet med gjødslinga er å tilføre næring slik at vi oppnår en optimal avlingsverdi med minst mulig belastninger på miljøet. Det vil i praksis si å produsere ei stabil høy avling uten at det går på bekostning av kvaliteten (indre og ytre feil, modningsgrad, friterfarge tørrstoffinnhold og lagringsevne på knollene). I tillegg skal gjødslinga ha vært balansert så vi ikke har tilført mer enn det som trengs, slik at faren for avrenning til grøfter og vassdrag blir minimal. Det viktigste verktøyet vi har for å få til ei rett gjødsling er å sette opp en gjødslingsplan, og denne planen skal bygge på gjødslingsnormene til potet. Gjødselbehovet er avhengig av forventet avlingsnivå (veksttid/varmesum, evt. forsinket setting, spesiell tidlighøsting), jordart, forgrøde, nitrogenprognoser, sort, produksjonstype og vanning/ikke vanning. Tabell 1 nedenfor viser hvordan ulikt forventet avlingsnivå påvirker tilførselen av de viktigste makronæringsstoffene. Tallene i tabell 1 gjelder for ei middels lett jord, med korn som forgrøde, en nitrogenprognose som kommer ut med normalgjødsling, en lagringssort og produksjon/ sort som ikke krever justeringer av nitrogenmengde i forhold til spesielle kvalitetskrav eller svakheter. Nitrogenrespons i ulike sorter Hvert år utføres det nitrogengjødslingsforsøk med halvseine potetsorter i Bioforsk sin regi. Sortene i forsøkene er de som nylig har blitt godkjent og sorter som peker seg positivt ut i verdiprøvinga. Disse sortene blir sammenlignet med målestokksorter: Beate, Saturna og Asterix. Feltene har vært plassert på moldholdig lettleire på Apelsvoll (Ø. Toten i Oppland), og på siltig sand på Værnes prestegård (Stjørdal i N-Trøndelag). Feltene på Apelsvoll har vært vannet etter behov, mens det ikke var vanning i Stjørdal. All gjødsla er gitt om våren før setting ved hjelp av radgjødsling. På Apelsvoll er det en spesialtilpasset forsøksgjødsler som er benyttet, mens det ble det kjørt en dypgjødsler på tvers av blokkene før opphypping og setting på Værnes (split-blokk plan). Gjødsla som ble brukt var Fullgjødsel mikro og OPTI-KAS (kalkammonsalpeter). Det ble brukt 80 kg Fullgjødsel mikro på alle ledd mens nitrogenmengda var 7 kg N/daa, 10,5 kg N/daa Tabell 1. Gjødslingsnormer til potet ved ulikt forventet avlingsnivå. Kg/daa av ulike næringsstoffene Forventet avling tonn/daa Næringsstoff 2,5 t 3 t 3,5 t 4 t Justeringsmengde pr. daa pr. tonn potet avvik fra 3 t Forutsetning N Normale N-min verdier P 4,25 4,5 4,75 5,0 0,5 P-AL 4-10 K 14 15, ,5 3 K-AL Ca 1,4-1,6 Ca-AL >80 Mg 0,8 0,9 1,0 1,1 Mg-AL >4

3 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) 265 og 14 kg N/daa. Optikas ble valgt fordi den innholder like mengder ammonium- og nitratnitrogen som er mest sammenlignbart med det forholdet en finner i Fullgjødsel (Fullgjødsel har noe mer ammonium-nitrogen i forhold til nitrat-nitrogen). I perioden er det tatt med middelet for 7 halvseine sorter. I resultatene under er det vist avlings-, tørrstoff- og modningsrespons ved økende nitrogenmengde. Kostnaden ved å øke nitrogengjødslinga med 3,5 kg N/daa er nå ca. 170 kr (ved bruk av Fullgjødsel ). Tilsvarende økning ville ha kostet ca. 80 kr/ daa våren Lønnsomheten ved å øke gjødselmengda vil være avhengig av hvor stor avlingsøkning som trengs for å dekke opp merkostnaden på 170 kr/ daa, og om en får eventuelle kvalitetsforringelser ved sterkere N-gjødsling. Det er forskjell på leveringsbetingelsene til de ulike kjøpere av potet, og ei sterkere gjødsling vil kunne påvirke avlingsverdien noe ulikt. Til konsumpotet er det indre og ytre feil (inkludert skallmisfarging) som vektlegges, mens til friterindustrien så er tørrstoffinnhold og friterfarge viktige tilleggskriterier ved prisinga på poteten. Avlingsrespons Tabell 2. N-gjødsling til potetsorter. Avling kg/daa > 42 mm er angitt i relative tall i forhold til avliga ved 7 kg N/daa. Middel for , Apelsvoll og Værnes Apelsvoll, kg N/daa Værnes, kg N/daa Sort 7 10, ,5 14 Beate 3312 (100) Saturna 3577 (100) Asterix 4098 (100) Rustique 3608 (100) Fakse 4399 (100) Van Gogh 3556 (100) Redstar 3707 (100) Middel Avlingene øker mer på den lettere jorda på Værnes sammenlignet med morenejorda på Apelsvoll. I middel for de syv sortene ser en at spesielt den sterkeste gjødslinga ga bedre respons på Værnes. De sortene som har gitt størst meravling på Apelsvoll ved å øke gjødslinga fra 7 til 10,5 kg N/daa er Saturna og Beate (tabell 2). Ved å øke gjødslinga utover 10,5 kg N/daa så er det Van Gogh og Saturna som har gitt størst utbytte. Minst påvirket av N-nivået er Fakse med 7 % avlingsøkning i samme intervall. Rustique, Redstar og Van Gogh ga alle betydelige avlingsøkninger ved økte gjødselmengder. Asterix har en avlingsnedgang fra 10,5 til 14 kg N/daa. Dette har ingen logisk forklaring, og må tilskrives tilfeldige variasjon i feltet fra 2006, der det var en avlingsnedgang på vel 400 kg/daa fra 10,5 til 14 kg N/daa. På Værnes ga også Saturna og Beate størst respons på økt N-gjødsling fra 7 til 10,5 kg (tabell 2), men i tillegg ga de samme sortene størst respons på ytterligere sterkere gjødsling. Fakse var minst påvirket av sterkere N-gjødsling (fra 7 kg til 10,5 kg N/daa). Ved å øke gjødslinga ytterligere var det Van Gogh som ga minst respons på avlinga (kun en prosent økning). Tørrstoffinnhold Tabell 3. N-gjødsling til potetsorter. Tørrstoff % for 10,5 og 14 kg N er angitt i forhold til tørrstoffinnhold ved 7 kg N for hver enkelt sort. Middel for , Apelsvoll og Værnes Apelsvoll, kg N/daa Værnes, kg N/daa Sort 7 10, ,5 14 Beate 26,1-0,5-1,3 25,9-0,7-1,2 Saturna 26,9-0,8-1,0 26,5-1,0-1,4 Asterix 23,7 +0,1-0,4 23,8 +0,4-0,8 Rustique 27,1-1,4-2,3 26,6-0,6-1,3 Fakse 20,6 +0,9 0 20,3-0,1-0,2 Van Gogh 25,2-0,3-1,3 25,2-1,0-0,9 Redstar 25,3 0,8-2,1 24,0-0,9-1,2 Middel 25,0 24,6 23,8 24,6 24,0 23,6 Tørrstoffinnholdet er en viktig kvalitetsparameter, og indikator for kokekvalitet og smak. Til industrien er det ønskelig med relativt høyt tørrstoffinnhold fordi produksjonsutbyttet da blir større. I middel for alle sortene var tørrstoffnedgangen ganske lik på de to lokalitetene (tabell 3). Nedgangen i tørrstoffinnhold var 0,2 prosent enheter større på Apelsvoll ved å øke fra 10,5 til 14 kg N/daa sett alle sortene samlet. Det som imidlertid er mest interessant er å se på er om de ulike sortene responderer ulikt. På morenejorda på Apelsvoll fikk vi størst tørrstoffreduksjon på Rustique, 1,4 % -enheter nedgang ved å øke fra 7 til 10,5 kg N/daa. Saturna og Redstar hadde en nedgang på 0,8 % -enheter ved de samme gjødsel styrkene. Minst påvirket ble Asterix og Fakse. Potet

4 266 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Ved en ytterligere økning i gjødslinga var det Redstar, Van Gogh og Rustique som ble mest påvirket. Nedgangen i Redstar var 1,3 % -enheter ved å øke N-mengda fra 10,5 til 14 kg N/daa. Minste påvirkninger på tørrstoffinnholdet var det på Fakse og Asterix i begge N-mengde intervallene. På Værnes var det Saturna, Van Gogh og Redstar som fikk den største tørrstoffreduksjonen (tabell 3). Som på Apelsvoll var det Asterix og Fakse som ble minst påvirket. En økning av N-mengda utover 10,5 kg N/daa ga størst tørrstoffreduksjon i Asterix og Rustique. Modningssymtomer på ris Tabell 4. N-gjødsling til potetsorter. Friskt ris ved høsting, %. Resultater fra Apelsvoll og Værnes Apelsvoll, kg N/daa Kvithamar*, kg N/daa Sort 7 10, ,5 14 Beate Saturna Asterix Rustique Fakse Van Gogh Redstar Middel * Kun 2006 resultater Dersom ikke veksten er hemmet av tørke, næringsmangel eller diverse sykdommer/skadedyr, så er friskt ris ved høsting en god indikasjon på modningsgrad og tidlighet. Ved økende nitrogenmengder vil reglene være at andelen friskt ris ved høsting øker. Både på Værnes og på Apelsvoll så vi bare en ubetydelig økning i andel friskt ris ved å øke N-mengda fra 7 til 10,5 kg N/daa (tabell 4). Det var først i intervallet 10,5 til 14 kg N/daa at vi fikk utslag, og disse var størst på Værnes. Det er derfor i dette intervallet at resultatene blir kommentert. På Apelsvoll var det Saturna, Redstar og Van Gogh som fikk mest utsatt modning. Minst påvirkning ble det på Asterix og Beate, men disse hadde i utgangspunktet lite avmodning. Påvirkninger av andre kvalitetsparametere Sterkere nitrogengjødsling har også hatt ulik virkning på friterkvaliteten (dette ble testet i Beate, Saturna, Asterix og Rustique). Asterix ble mest negativt påvirket ved å øke N-mengda fra 10,5 til 14 kg N/daa på begge lokalitetene. Beate sin pommes friteskvalitet ble mest svekket på Apelsvoll, mens på Værnes var fargen stabil også ved den sterkeste gjødslinga. Chipskvaliteten i Saturna var relativt lite påvirket både på Værnes og Apelsvoll. Rustique hadde meget god og stabil chips- og pommes friteskvalitet på begge lokaliteter, og dette gjaldt ved alle gjødselmengdene. Konsumkvalitetene ble testet på alle sortene unntatt Saturna og Rustique. Alle sortene ble mer fastkokende ved økende N-mengder, mens tendensen til bløt struktur kom mest til syne hos Fakse og Asterix, sortene med lavest tørrstoffinnhold i utgangspunktet. Det var i intervallet 10,5 til 14 kg N/daa at bløtkokningsgraden og reduksjon av melenhet ble observert. Mørkfargninga etter koking økte også på de mest utsatte sortene (Redstar og Van Gogh). Økningen fra 7 til 10,5 kg N/daa ga ikke påvirkning på konsumkvaliteten og tendensen til mørkfarging etter koking. Av andre kvalitetsdefekter var det lite utslag ved å øke gjødslinga, bortsett fra en liten økning av andel grønne knoller. Dette er en konsekvens av økte avlinger og dårligere plass i fåra. Mørkfarging i rå tilstand økte ved økende N-mengder. Andelen av brunflekk (sentralnekrose) økte i Saturna ved stigende N-mengder. Sortsjusteringer i forhold til norm Når en skal sette opp spesifikk nitrogengjødslingsanbefaling til de ulike sortene gir disse forsøkene svar på hvordan sortene reagerer på ulike jordtyper. En skal være forsiktig med å overføre de absolutte tallutslagene til andre lokaliteter, men ei sortsjustering i forhold til den generelle normen, kan en få svar på her. Med sterkere N-gjødsling enn normen, så menes det 1-2 kg N/daa i anbefalingene under. På Værnes var det Redstar og Fakse som fikk størst økning i frist ris andelen, mens de fem andre sortene fikk en økt frist ris andel på % -enheter.

5 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) 267 Beate tåler godt noe sterkere gjødsling og særlig på lettere jord, og der en ikke behøver ta hensyn til tørrstoffinnhold og friterfarge. Dersom veksttida er noe kort vil sterk N-gjødsling gi utsatt modning og større fare for flassing ved opptak. Til pommes fritesproduksjon bør det ikke gis noe særlig utover normen, da dette øker faren for mørkere stekefarge. Saturna bør ikke gjødsles utover normen, fordi faren for redusert tørrstoffinnhold er stor. Friterfargen er jevnt stabil, men frekvensen av brunflekk er klart økende ved sterk N-gjødsling. På tyngre jord blir også modninga utsatt. Asterix betaler ikke for sterkeste gjødsling på morenejorda, mens det på lettere jord kan forsvares noe sterkere N-gjødsling i konsumproduksjonen. Til pommes frites er faren for svekket pommes friteskvalitet stor, og en bør derfor ikke gjødsle sterkere enn det normen tilsier. Fakse kan gjødsles noe sterkere enn normen på lettere jord, fordi en her har bedre avlingsrespons enn på tyngre jord. Reduksjonen i tørrstoffinnholdet er liten på begge jordtyper. På den lette jorda må en være oppmerksom på utsatt modning, men fordi Fakse i utgangspunktet er relativt tidlig, så bør sorten likevel bli moden. Van Gogh kan gjødsles sterkere enn normen på morenejorda mens på lett jord er det ingen grunn til å gå utover normen. En skal likevel være oppmerksom på faren for utsatt modning, noe som kan gi mer avflassing ved opptak. Van Gogh er relativt tidlig, så det bør gå bra på de fleste lokaliteter. Redstar responderer godt på sterkeste N-gjødsling både på tung og lett jord, men fordi faren for avflassing blir større, så vil det ikke være å anbefale å gå utover normgjødsling. Rustique får en relativ stor nedgang i tørrstoffinnholdet, og selv om økt gjødsling ikke svekker friterfargen bør N-mengda følge normen både på tyngre og lettere jord, og i hvert fall der tørrstoffinnholdet normalt er noe lavere (kortere veksttid). Potet

6 268 Kristian Haug / Bioforsk FOKUS 4 (1) P-gjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll Innledning Fokuset rundt fosforgjødslingsnormer har vært økende de siste årene. Våre forsøk de tre siste vekstsesongene bør gi oss svar på om fosfornormene til poteter kan reduseres. Fosfor er som kjent et viktig næringsstoff for alle jordbruksvekster, også for poteter. Fosfor har effekt både på avling og kvalitet. Rotutvikling, knollansett og modning er sentralt i denne sammenheng. Det er kjent at av hovednæringsstoffene NPK er det fosfor som i framtida kan bli en begrenset faktor for plantevekst. Samtidig er det vel kjent at når fosfor kommer ut i vann og vassdrag vil det kunne føre til økt algevekst. Det er derfor av interesse at det ikke overdoseres med fosfor, samtidig er det viktig å opprettholde avlingsnivå og kvalitet på potetene. I tillegg til dette agronomiske har vi fått en fordobling av gjødselprisen. Nåværende gjødslingsnorm for poteter er 1,5 kg P per daa, for hvert tonn forventet avling. For ei normalavling på tre tonn tilfører vi da etter norm 4,5 kg P per daa. Dette er relativt mye sammenlignet med de arealmessig store jordbruksvekstene som gras og korn. Det er disse vekstene som dekker henholdsvis to tredje deler og en tredjedel av arealet i Norge. Poteter dyrkes kun på om lag daa. Fosfornormene for korn og gras er justert ned. I poteter har vi forsøk fra de tre siste vekstsesongen som grunnlag for å trekke en konklusjon om det er grunnlag for å justere ned fosfornormene til poteter. Finnes det muligheter for en mer optimalisert tilføringsform for å utnytte fosforet bedre? Forsøkene har vært fordelt utover i de viktigste potetdistriktene og i de mest aktuelle potetsortene, fra 2006 til Fosforgjødsling til halvseine poteter Tabell 1. Forsøksplan Ledd Gjødsel N P K 1 10 kg N / daa i Fullgjødsel ,0 4,2 16,0 2 N, P og K som i ledd 1 10,0 4,2 16,0 3 N og K som i ledd 1, og P 2,0 kg/daa under ledd 1 4 N og K som i ledd 1, og P 4,2 kg/daa under ledd 1 5 N og K som i ledd 1, og P 2,0 kg/daa over ledd 1 Tabell 2. Sammendrag for Ledd Total avling Kg/daa Avling 42+ Kg/daa Rel. avling 42+ Tørrstoff % 10,0 2,2 16,0 10,0 0,0 16,0 10,0 6,2 16,0 Knoller/ Knoll- Friskt plante vekt gram ris % ,3 11, ,4 11, ,2 10, ,1 10, ,4 11, Spørsmålet er om det går an å redusere fosfortilførselen til poteter uten at det går ut over avling og kvalitet i for stor grad, og at miljøhensynet blir ivaretatt.

7 Kristian Haug / Bioforsk FOKUS 4 (1) 269 Drøfting av resultatene Sammendraget for denne forsøksserien, fem felt i 2006, seks felt i 2007, og seks felt i 2008 til sammen 17 felt, er framstilt i tabell 2. Forsøksplanen vises i tabell 1. Hovedinntrykket er at forskjellene mellom de fem leddene er relativt beskjedne. Her i denne tabellen er det bare tatt med noen parametre som blir kommentert. Avling er bestandig interessant. I denne sammenheng kommenteres avling over 42 mm. Dette er den delen av potetavlinga som er av størst betydning for potetdyrkeren. I ledd 1 og 2 er det den samme mengden næringsstoffer når det gjelder NPK. Avlinga er i praksis lik men det er en tendens til at mikro pakka i Fullgjødsel kan gi en avlingsgevinst. Sammenligningen mellom ledd 2 og ledd 3 viser at effekten på avling er beskjeden ved å redusere fosfor tilførselen med 2 kg P per daa i forhold til normgjødsling. Hvis en ser på effekten av ikke å tilføre fosfor, ble det et avlingstap på 8 %. Ved tilførsel av to kilo fosfor per daa over norm ble det en avlingsgevinst på 3 %. Tørrstoffprosenten er lite påvirket av de ulike leddene. Det kan vel antydes en tendens til at tørrstoffinnholdet går ned med redusert mengde tilført fosfor. Den samme tendensen kan også sees når det gjelder antall knoller per plante. Knollansettet reduseres ved redusert fosfortilgang. Friskt ris ved høsting bruker vi som et uttrykk for modenhet. Her ble det også en tendens til at redusert fosfortilgang ga mindre modne poteter. Samtidig viser tallene at tilføring av P utover norm ikke gir mer modne poteter. Effekten på de øvrige utvendige og innvendige kvalitetsparametrene er ubetydelige. Bedre utnyttelse av tilført fosfor Tabell 3. Forsøksplan Ledd Gjødseltype Mengde kg og liter/daa Kg N/ daa Kg P/ daa Kg K/ daa 1 Fgj ,91 10,0 4,2 16,0 2 Fgj ,8 2,4 9,3 OPTI-START 7,5 0,9 1,7 OPTI-KAS 12,2 3,3 Kalisulfat 41 16,2 6,6 Sum ledd 2 10,0 4,2 16,0 3 Fgj ,5 1,5 5,6 OPTI-START 7,5 0,9 1,7 OPTI-KAS 20,5 5,5 Kalisulfat 41 25,3 10,4 Sum ledd 3 10,0 3,2 16,0 4 Fgj ,2 3,0 11,4 OPTI-KAS 10,5 2,8 Seniphos 0,75 0,03 0,1 Seniphos 0,75 0,03 0,1 Kalisulfat ,5 Sum ledd 4 10,0 3,2 16,0 Potet

8 270 Kristian Haug / Bioforsk FOKUS 4 (1) Tabell 4. Sammendrag for Ledd Total avling Kg/daa Avling 42+ Kg/daa Rel. avling 42+ Tørrstoff % Knoller/ plante Friskt ris % ,7 10, ,9 10, ,8 9, ,6 10,5 56 Drøfting av resultatene Denne serien ble anlagt i 2006 med fem felt. I 2007 var det anlagt fem felt, men det ene ble kassert. I 2008 var det fem felt. Det vises til tabell 3 som viser forsøksplanen. Sammendraget som vises i tabell 4, baserer seg følgelig på 14 felt. Avlingsforskjellene er marginale mellom leddene. Det samme kan sies om de øvrige parametrene som er vist. Det som må kunne registreres er at reduksjon av fosfor med 2 kg P per daa reduserer avlinga med 2 % sjøl om en del av fosforet ble tilført som startgjødsel. Bruk av bladgjødsel Yara Vita Seniphos i ledd 4 har kommet avlingsmessig svakere ut enn ledd 2 som er sammenligningen. Antagelig er dette alternativet ikke noen bedre måte å utnytte fosforet på. Tidligere forsøksserier vi har gjennomført indikerer at å tilføre en andel av fosforet som startgjødsling kan vær en fornuftig måte å tilføre fosforet på. Oppsummering I denne type forsøk arbeides det med små marginer. Det er ingen selvfølge at det blir sikre og entydige forskjeller mellom leddene. Det er mange forstyrrende elementer som kan overskygge det vi er ute etter å måle. Tendensene i de omtalte forsøk viser at det er grunnlag for å redusere fosfornormen til poteter. Yara har allerede tatt konsekvensen av dette, og lanserer ei ny potetgjødsel Fullgjødsel mikro. Denne gjødseltypen vil komme inn etter hvert som lagrene av Fullgjødsel mikro blir utsolgt. Vi skal redusere fosfornormen til poteter, samtidig er det viktig med nødvendig fosfortilgang til potetene slik at det ikke går ut over avling og kvalitet. Delt gjødsling vil bli enda mer aktuelt. Bruk av klorholdig Fullgjødsel supplert med P og K vurderes, i dyrkningsområder hvor det erfaringsmessig er høgt tørrstoffinnhold i potetene.

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA PER J. MØLLERHAGEN, NIBIO APELSVOLL Potet 2017 Scandic Ringsaker,19 jan 2017 Hoff Prestegård 29 juli 2016 TILFANG AV NYE SORTER Lars Roer, Inst for Pl kultur, 2004 Bjarne

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 225 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 226 Møllerhagen, P. J. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2010 Per J. Møllerhagen, Mads T.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 237 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 238 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2008 Per J. Møllerhagen

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer