Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen

2 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Gjødslingsnormer til potet Det er mange faktorer som innvirker på kvalitet og avlinger i potet. Veksttid, jordart, settepoteter og settepotetbehandling, sykdomskamp i veksttida, ugrasmengde, vanning, vekstavslutning og opptakstidspunkt og forhold/innstillinger og bruk av maskinene ved høsting. Innlagring og lagringa vil også påvirke potetkvaliteten. Gjødslinga og styrken av denne er av de enkeltfaktorene som produsentene har mest styring over, og som påvirker avling og kvaliteten mest. Målet med gjødslinga er å tilføre næring slik at vi oppnår en optimal avlingsverdi med minst mulig belastninger på miljøet. Det vil i praksis si å produsere ei stabil høy avling uten at det går på bekostning av kvaliteten (indre og ytre feil, modningsgrad, friterfarge tørrstoffinnhold og lagringsevne på knollene). I tillegg skal gjødslinga ha vært balansert så vi ikke har tilført mer enn det som trengs, slik at faren for avrenning til grøfter og vassdrag blir minimal. Det viktigste verktøyet vi har for å få til ei rett gjødsling er å sette opp en gjødslingsplan, og denne planen skal bygge på gjødslingsnormene til potet. Gjødselbehovet er avhengig av forventet avlingsnivå (veksttid/varmesum, evt. forsinket setting, spesiell tidlighøsting), jordart, forgrøde, nitrogenprognoser, sort, produksjonstype og vanning/ikke vanning. Tabell 1 nedenfor viser hvordan ulikt forventet avlingsnivå påvirker tilførselen av de viktigste makronæringsstoffene. Tallene i tabell 1 gjelder for ei middels lett jord, med korn som forgrøde, en nitrogenprognose som kommer ut med normalgjødsling, en lagringssort og produksjon/ sort som ikke krever justeringer av nitrogenmengde i forhold til spesielle kvalitetskrav eller svakheter. Nitrogenrespons i ulike sorter Hvert år utføres det nitrogengjødslingsforsøk med halvseine potetsorter i Bioforsk sin regi. Sortene i forsøkene er de som nylig har blitt godkjent og sorter som peker seg positivt ut i verdiprøvinga. Disse sortene blir sammenlignet med målestokksorter: Beate, Saturna og Asterix. Feltene har vært plassert på moldholdig lettleire på Apelsvoll (Ø. Toten i Oppland), og på siltig sand på Værnes prestegård (Stjørdal i N-Trøndelag). Feltene på Apelsvoll har vært vannet etter behov, mens det ikke var vanning i Stjørdal. All gjødsla er gitt om våren før setting ved hjelp av radgjødsling. På Apelsvoll er det en spesialtilpasset forsøksgjødsler som er benyttet, mens det ble det kjørt en dypgjødsler på tvers av blokkene før opphypping og setting på Værnes (split-blokk plan). Gjødsla som ble brukt var Fullgjødsel mikro og OPTI-KAS (kalkammonsalpeter). Det ble brukt 80 kg Fullgjødsel mikro på alle ledd mens nitrogenmengda var 7 kg N/daa, 10,5 kg N/daa Tabell 1. Gjødslingsnormer til potet ved ulikt forventet avlingsnivå. Kg/daa av ulike næringsstoffene Forventet avling tonn/daa Næringsstoff 2,5 t 3 t 3,5 t 4 t Justeringsmengde pr. daa pr. tonn potet avvik fra 3 t Forutsetning N Normale N-min verdier P 4,25 4,5 4,75 5,0 0,5 P-AL 4-10 K 14 15, ,5 3 K-AL Ca 1,4-1,6 Ca-AL >80 Mg 0,8 0,9 1,0 1,1 Mg-AL >4

3 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) 265 og 14 kg N/daa. Optikas ble valgt fordi den innholder like mengder ammonium- og nitratnitrogen som er mest sammenlignbart med det forholdet en finner i Fullgjødsel (Fullgjødsel har noe mer ammonium-nitrogen i forhold til nitrat-nitrogen). I perioden er det tatt med middelet for 7 halvseine sorter. I resultatene under er det vist avlings-, tørrstoff- og modningsrespons ved økende nitrogenmengde. Kostnaden ved å øke nitrogengjødslinga med 3,5 kg N/daa er nå ca. 170 kr (ved bruk av Fullgjødsel ). Tilsvarende økning ville ha kostet ca. 80 kr/ daa våren Lønnsomheten ved å øke gjødselmengda vil være avhengig av hvor stor avlingsøkning som trengs for å dekke opp merkostnaden på 170 kr/ daa, og om en får eventuelle kvalitetsforringelser ved sterkere N-gjødsling. Det er forskjell på leveringsbetingelsene til de ulike kjøpere av potet, og ei sterkere gjødsling vil kunne påvirke avlingsverdien noe ulikt. Til konsumpotet er det indre og ytre feil (inkludert skallmisfarging) som vektlegges, mens til friterindustrien så er tørrstoffinnhold og friterfarge viktige tilleggskriterier ved prisinga på poteten. Avlingsrespons Tabell 2. N-gjødsling til potetsorter. Avling kg/daa > 42 mm er angitt i relative tall i forhold til avliga ved 7 kg N/daa. Middel for , Apelsvoll og Værnes Apelsvoll, kg N/daa Værnes, kg N/daa Sort 7 10, ,5 14 Beate 3312 (100) Saturna 3577 (100) Asterix 4098 (100) Rustique 3608 (100) Fakse 4399 (100) Van Gogh 3556 (100) Redstar 3707 (100) Middel Avlingene øker mer på den lettere jorda på Værnes sammenlignet med morenejorda på Apelsvoll. I middel for de syv sortene ser en at spesielt den sterkeste gjødslinga ga bedre respons på Værnes. De sortene som har gitt størst meravling på Apelsvoll ved å øke gjødslinga fra 7 til 10,5 kg N/daa er Saturna og Beate (tabell 2). Ved å øke gjødslinga utover 10,5 kg N/daa så er det Van Gogh og Saturna som har gitt størst utbytte. Minst påvirket av N-nivået er Fakse med 7 % avlingsøkning i samme intervall. Rustique, Redstar og Van Gogh ga alle betydelige avlingsøkninger ved økte gjødselmengder. Asterix har en avlingsnedgang fra 10,5 til 14 kg N/daa. Dette har ingen logisk forklaring, og må tilskrives tilfeldige variasjon i feltet fra 2006, der det var en avlingsnedgang på vel 400 kg/daa fra 10,5 til 14 kg N/daa. På Værnes ga også Saturna og Beate størst respons på økt N-gjødsling fra 7 til 10,5 kg (tabell 2), men i tillegg ga de samme sortene størst respons på ytterligere sterkere gjødsling. Fakse var minst påvirket av sterkere N-gjødsling (fra 7 kg til 10,5 kg N/daa). Ved å øke gjødslinga ytterligere var det Van Gogh som ga minst respons på avlinga (kun en prosent økning). Tørrstoffinnhold Tabell 3. N-gjødsling til potetsorter. Tørrstoff % for 10,5 og 14 kg N er angitt i forhold til tørrstoffinnhold ved 7 kg N for hver enkelt sort. Middel for , Apelsvoll og Værnes Apelsvoll, kg N/daa Værnes, kg N/daa Sort 7 10, ,5 14 Beate 26,1-0,5-1,3 25,9-0,7-1,2 Saturna 26,9-0,8-1,0 26,5-1,0-1,4 Asterix 23,7 +0,1-0,4 23,8 +0,4-0,8 Rustique 27,1-1,4-2,3 26,6-0,6-1,3 Fakse 20,6 +0,9 0 20,3-0,1-0,2 Van Gogh 25,2-0,3-1,3 25,2-1,0-0,9 Redstar 25,3 0,8-2,1 24,0-0,9-1,2 Middel 25,0 24,6 23,8 24,6 24,0 23,6 Tørrstoffinnholdet er en viktig kvalitetsparameter, og indikator for kokekvalitet og smak. Til industrien er det ønskelig med relativt høyt tørrstoffinnhold fordi produksjonsutbyttet da blir større. I middel for alle sortene var tørrstoffnedgangen ganske lik på de to lokalitetene (tabell 3). Nedgangen i tørrstoffinnhold var 0,2 prosent enheter større på Apelsvoll ved å øke fra 10,5 til 14 kg N/daa sett alle sortene samlet. Det som imidlertid er mest interessant er å se på er om de ulike sortene responderer ulikt. På morenejorda på Apelsvoll fikk vi størst tørrstoffreduksjon på Rustique, 1,4 % -enheter nedgang ved å øke fra 7 til 10,5 kg N/daa. Saturna og Redstar hadde en nedgang på 0,8 % -enheter ved de samme gjødsel styrkene. Minst påvirket ble Asterix og Fakse. Potet

4 266 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Ved en ytterligere økning i gjødslinga var det Redstar, Van Gogh og Rustique som ble mest påvirket. Nedgangen i Redstar var 1,3 % -enheter ved å øke N-mengda fra 10,5 til 14 kg N/daa. Minste påvirkninger på tørrstoffinnholdet var det på Fakse og Asterix i begge N-mengde intervallene. På Værnes var det Saturna, Van Gogh og Redstar som fikk den største tørrstoffreduksjonen (tabell 3). Som på Apelsvoll var det Asterix og Fakse som ble minst påvirket. En økning av N-mengda utover 10,5 kg N/daa ga størst tørrstoffreduksjon i Asterix og Rustique. Modningssymtomer på ris Tabell 4. N-gjødsling til potetsorter. Friskt ris ved høsting, %. Resultater fra Apelsvoll og Værnes Apelsvoll, kg N/daa Kvithamar*, kg N/daa Sort 7 10, ,5 14 Beate Saturna Asterix Rustique Fakse Van Gogh Redstar Middel * Kun 2006 resultater Dersom ikke veksten er hemmet av tørke, næringsmangel eller diverse sykdommer/skadedyr, så er friskt ris ved høsting en god indikasjon på modningsgrad og tidlighet. Ved økende nitrogenmengder vil reglene være at andelen friskt ris ved høsting øker. Både på Værnes og på Apelsvoll så vi bare en ubetydelig økning i andel friskt ris ved å øke N-mengda fra 7 til 10,5 kg N/daa (tabell 4). Det var først i intervallet 10,5 til 14 kg N/daa at vi fikk utslag, og disse var størst på Værnes. Det er derfor i dette intervallet at resultatene blir kommentert. På Apelsvoll var det Saturna, Redstar og Van Gogh som fikk mest utsatt modning. Minst påvirkning ble det på Asterix og Beate, men disse hadde i utgangspunktet lite avmodning. Påvirkninger av andre kvalitetsparametere Sterkere nitrogengjødsling har også hatt ulik virkning på friterkvaliteten (dette ble testet i Beate, Saturna, Asterix og Rustique). Asterix ble mest negativt påvirket ved å øke N-mengda fra 10,5 til 14 kg N/daa på begge lokalitetene. Beate sin pommes friteskvalitet ble mest svekket på Apelsvoll, mens på Værnes var fargen stabil også ved den sterkeste gjødslinga. Chipskvaliteten i Saturna var relativt lite påvirket både på Værnes og Apelsvoll. Rustique hadde meget god og stabil chips- og pommes friteskvalitet på begge lokaliteter, og dette gjaldt ved alle gjødselmengdene. Konsumkvalitetene ble testet på alle sortene unntatt Saturna og Rustique. Alle sortene ble mer fastkokende ved økende N-mengder, mens tendensen til bløt struktur kom mest til syne hos Fakse og Asterix, sortene med lavest tørrstoffinnhold i utgangspunktet. Det var i intervallet 10,5 til 14 kg N/daa at bløtkokningsgraden og reduksjon av melenhet ble observert. Mørkfargninga etter koking økte også på de mest utsatte sortene (Redstar og Van Gogh). Økningen fra 7 til 10,5 kg N/daa ga ikke påvirkning på konsumkvaliteten og tendensen til mørkfarging etter koking. Av andre kvalitetsdefekter var det lite utslag ved å øke gjødslinga, bortsett fra en liten økning av andel grønne knoller. Dette er en konsekvens av økte avlinger og dårligere plass i fåra. Mørkfarging i rå tilstand økte ved økende N-mengder. Andelen av brunflekk (sentralnekrose) økte i Saturna ved stigende N-mengder. Sortsjusteringer i forhold til norm Når en skal sette opp spesifikk nitrogengjødslingsanbefaling til de ulike sortene gir disse forsøkene svar på hvordan sortene reagerer på ulike jordtyper. En skal være forsiktig med å overføre de absolutte tallutslagene til andre lokaliteter, men ei sortsjustering i forhold til den generelle normen, kan en få svar på her. Med sterkere N-gjødsling enn normen, så menes det 1-2 kg N/daa i anbefalingene under. På Værnes var det Redstar og Fakse som fikk størst økning i frist ris andelen, mens de fem andre sortene fikk en økt frist ris andel på % -enheter.

5 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) 267 Beate tåler godt noe sterkere gjødsling og særlig på lettere jord, og der en ikke behøver ta hensyn til tørrstoffinnhold og friterfarge. Dersom veksttida er noe kort vil sterk N-gjødsling gi utsatt modning og større fare for flassing ved opptak. Til pommes fritesproduksjon bør det ikke gis noe særlig utover normen, da dette øker faren for mørkere stekefarge. Saturna bør ikke gjødsles utover normen, fordi faren for redusert tørrstoffinnhold er stor. Friterfargen er jevnt stabil, men frekvensen av brunflekk er klart økende ved sterk N-gjødsling. På tyngre jord blir også modninga utsatt. Asterix betaler ikke for sterkeste gjødsling på morenejorda, mens det på lettere jord kan forsvares noe sterkere N-gjødsling i konsumproduksjonen. Til pommes frites er faren for svekket pommes friteskvalitet stor, og en bør derfor ikke gjødsle sterkere enn det normen tilsier. Fakse kan gjødsles noe sterkere enn normen på lettere jord, fordi en her har bedre avlingsrespons enn på tyngre jord. Reduksjonen i tørrstoffinnholdet er liten på begge jordtyper. På den lette jorda må en være oppmerksom på utsatt modning, men fordi Fakse i utgangspunktet er relativt tidlig, så bør sorten likevel bli moden. Van Gogh kan gjødsles sterkere enn normen på morenejorda mens på lett jord er det ingen grunn til å gå utover normen. En skal likevel være oppmerksom på faren for utsatt modning, noe som kan gi mer avflassing ved opptak. Van Gogh er relativt tidlig, så det bør gå bra på de fleste lokaliteter. Redstar responderer godt på sterkeste N-gjødsling både på tung og lett jord, men fordi faren for avflassing blir større, så vil det ikke være å anbefale å gå utover normgjødsling. Rustique får en relativ stor nedgang i tørrstoffinnholdet, og selv om økt gjødsling ikke svekker friterfargen bør N-mengda følge normen både på tyngre og lettere jord, og i hvert fall der tørrstoffinnholdet normalt er noe lavere (kortere veksttid). Potet

6 268 Kristian Haug / Bioforsk FOKUS 4 (1) P-gjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Innledning Fokuset rundt fosforgjødslingsnormer har vært økende de siste årene. Våre forsøk de tre siste vekstsesongene bør gi oss svar på om fosfornormene til poteter kan reduseres. Fosfor er som kjent et viktig næringsstoff for alle jordbruksvekster, også for poteter. Fosfor har effekt både på avling og kvalitet. Rotutvikling, knollansett og modning er sentralt i denne sammenheng. Det er kjent at av hovednæringsstoffene NPK er det fosfor som i framtida kan bli en begrenset faktor for plantevekst. Samtidig er det vel kjent at når fosfor kommer ut i vann og vassdrag vil det kunne føre til økt algevekst. Det er derfor av interesse at det ikke overdoseres med fosfor, samtidig er det viktig å opprettholde avlingsnivå og kvalitet på potetene. I tillegg til dette agronomiske har vi fått en fordobling av gjødselprisen. Nåværende gjødslingsnorm for poteter er 1,5 kg P per daa, for hvert tonn forventet avling. For ei normalavling på tre tonn tilfører vi da etter norm 4,5 kg P per daa. Dette er relativt mye sammenlignet med de arealmessig store jordbruksvekstene som gras og korn. Det er disse vekstene som dekker henholdsvis to tredje deler og en tredjedel av arealet i Norge. Poteter dyrkes kun på om lag daa. Fosfornormene for korn og gras er justert ned. I poteter har vi forsøk fra de tre siste vekstsesongen som grunnlag for å trekke en konklusjon om det er grunnlag for å justere ned fosfornormene til poteter. Finnes det muligheter for en mer optimalisert tilføringsform for å utnytte fosforet bedre? Forsøkene har vært fordelt utover i de viktigste potetdistriktene og i de mest aktuelle potetsortene, fra 2006 til Fosforgjødsling til halvseine poteter Tabell 1. Forsøksplan Ledd Gjødsel N P K 1 10 kg N / daa i Fullgjødsel ,0 4,2 16,0 2 N, P og K som i ledd 1 10,0 4,2 16,0 3 N og K som i ledd 1, og P 2,0 kg/daa under ledd 1 4 N og K som i ledd 1, og P 4,2 kg/daa under ledd 1 5 N og K som i ledd 1, og P 2,0 kg/daa over ledd 1 Tabell 2. Sammendrag for Ledd Total avling Kg/daa Avling 42+ Kg/daa Rel. avling 42+ Tørrstoff % 10,0 2,2 16,0 10,0 0,0 16,0 10,0 6,2 16,0 Knoller/ Knoll- Friskt plante vekt gram ris % ,3 11, ,4 11, ,2 10, ,1 10, ,4 11, Spørsmålet er om det går an å redusere fosfortilførselen til poteter uten at det går ut over avling og kvalitet i for stor grad, og at miljøhensynet blir ivaretatt.

7 Kristian Haug / Bioforsk FOKUS 4 (1) 269 Drøfting av resultatene Sammendraget for denne forsøksserien, fem felt i 2006, seks felt i 2007, og seks felt i 2008 til sammen 17 felt, er framstilt i tabell 2. Forsøksplanen vises i tabell 1. Hovedinntrykket er at forskjellene mellom de fem leddene er relativt beskjedne. Her i denne tabellen er det bare tatt med noen parametre som blir kommentert. Avling er bestandig interessant. I denne sammenheng kommenteres avling over 42 mm. Dette er den delen av potetavlinga som er av størst betydning for potetdyrkeren. I ledd 1 og 2 er det den samme mengden næringsstoffer når det gjelder NPK. Avlinga er i praksis lik men det er en tendens til at mikro pakka i Fullgjødsel kan gi en avlingsgevinst. Sammenligningen mellom ledd 2 og ledd 3 viser at effekten på avling er beskjeden ved å redusere fosfor tilførselen med 2 kg P per daa i forhold til normgjødsling. Hvis en ser på effekten av ikke å tilføre fosfor, ble det et avlingstap på 8 %. Ved tilførsel av to kilo fosfor per daa over norm ble det en avlingsgevinst på 3 %. Tørrstoffprosenten er lite påvirket av de ulike leddene. Det kan vel antydes en tendens til at tørrstoffinnholdet går ned med redusert mengde tilført fosfor. Den samme tendensen kan også sees når det gjelder antall knoller per plante. Knollansettet reduseres ved redusert fosfortilgang. Friskt ris ved høsting bruker vi som et uttrykk for modenhet. Her ble det også en tendens til at redusert fosfortilgang ga mindre modne poteter. Samtidig viser tallene at tilføring av P utover norm ikke gir mer modne poteter. Effekten på de øvrige utvendige og innvendige kvalitetsparametrene er ubetydelige. Bedre utnyttelse av tilført fosfor Tabell 3. Forsøksplan Ledd Gjødseltype Mengde kg og liter/daa Kg N/ daa Kg P/ daa Kg K/ daa 1 Fgj ,91 10,0 4,2 16,0 2 Fgj ,8 2,4 9,3 OPTI-START 7,5 0,9 1,7 OPTI-KAS 12,2 3,3 Kalisulfat 41 16,2 6,6 Sum ledd 2 10,0 4,2 16,0 3 Fgj ,5 1,5 5,6 OPTI-START 7,5 0,9 1,7 OPTI-KAS 20,5 5,5 Kalisulfat 41 25,3 10,4 Sum ledd 3 10,0 3,2 16,0 4 Fgj ,2 3,0 11,4 OPTI-KAS 10,5 2,8 Seniphos 0,75 0,03 0,1 Seniphos 0,75 0,03 0,1 Kalisulfat ,5 Sum ledd 4 10,0 3,2 16,0 Potet

8 270 Kristian Haug / Bioforsk FOKUS 4 (1) Tabell 4. Sammendrag for Ledd Total avling Kg/daa Avling 42+ Kg/daa Rel. avling 42+ Tørrstoff % Knoller/ plante Friskt ris % ,7 10, ,9 10, ,8 9, ,6 10,5 56 Drøfting av resultatene Denne serien ble anlagt i 2006 med fem felt. I 2007 var det anlagt fem felt, men det ene ble kassert. I 2008 var det fem felt. Det vises til tabell 3 som viser forsøksplanen. Sammendraget som vises i tabell 4, baserer seg følgelig på 14 felt. Avlingsforskjellene er marginale mellom leddene. Det samme kan sies om de øvrige parametrene som er vist. Det som må kunne registreres er at reduksjon av fosfor med 2 kg P per daa reduserer avlinga med 2 % sjøl om en del av fosforet ble tilført som startgjødsel. Bruk av bladgjødsel Yara Vita Seniphos i ledd 4 har kommet avlingsmessig svakere ut enn ledd 2 som er sammenligningen. Antagelig er dette alternativet ikke noen bedre måte å utnytte fosforet på. Tidligere forsøksserier vi har gjennomført indikerer at å tilføre en andel av fosforet som startgjødsling kan vær en fornuftig måte å tilføre fosforet på. Oppsummering I denne type forsøk arbeides det med små marginer. Det er ingen selvfølge at det blir sikre og entydige forskjeller mellom leddene. Det er mange forstyrrende elementer som kan overskygge det vi er ute etter å måle. Tendensene i de omtalte forsøk viser at det er grunnlag for å redusere fosfornormen til poteter. Yara har allerede tatt konsekvensen av dette, og lanserer ei ny potetgjødsel Fullgjødsel mikro. Denne gjødseltypen vil komme inn etter hvert som lagrene av Fullgjødsel mikro blir utsolgt. Vi skal redusere fosfornormen til poteter, samtidig er det viktig med nødvendig fosfortilgang til potetene slik at det ikke går ut over avling og kvalitet. Delt gjødsling vil bli enda mer aktuelt. Bruk av klorholdig Fullgjødsel supplert med P og K vurderes, i dyrkningsområder hvor det erfaringsmessig er høgt tørrstoffinnhold i potetene.