Fosforprosjektet vestre Vansjø

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fosforprosjektet vestre Vansjø"

Transkript

1 Fosforprosjektet vestre Vansjø Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk til grønnsaker. En del grønnsaker krever mye fosfor for å gi optimal avling og kvalitet. Enkelte grønnsakskulturer som for eksempel løk og purre har et svært lite rotsystem og mangler rothår, slik at plantene har dårlig evne til å få tak i tilført fosfor og utnytte fosforreservene i jorda. Det er derfor vanlig å gjødsle med mye mer fosfor i flere grønnsakskulturer enn det som fjernes med avlingene. Dette har ført til at fosforinnholdet i grønnsaksjord er svært høyt mange steder. Når en av miljøhensyn ønsker å redusere fosforgjødslingen så mye som mulig, er det nødvendig å framskaffe mer kunnskap om effekten på avling og kvalitet av redusert fosforgjødsling. Spesielt er det viktig å undersøke hvor mye man kan redusere fosforgjødslingen ved høye P-AL verdier i jorda (og samtidig bevare avling og kvalitet.) Det er derfor satt i gang feltforsøk i flere ulike grønnsakskulturer for å undersøke effekten av å redusere fosforgjødslingen i forhold til dagens anbefalinger. Videre skal det undersøkes om endret gjødslingsteknikk kan bedre plantenes utnyttelse av tilført fosfor. Alle forsøkene er blitt gjennomført ved samarbeid mellom Forsøksringen SørØst og Bioforsk Øst, Landvik.

2 Kepaløk Det blir gjennomført forsøk i tre ulike forsøksserier som alle er relatert til spørsmålet om justering av gjødslingsnormer for fosfor. 1. Fosforgjødsling og tilføringsmåter. Kepaløk er en fosforkrevende kultur der normgjødsling til nå har blitt satt til 6,0 kg fosfor (P) pr. dekar. Sett opp mot at en normal løkavling bare bortfører 1,6 kg fosfor, vil en løkkultur bidra til sterk oppgjødsling av dette næringsstoffet i jorda. Det er i løpet av siste tre år blitt gjennomført 3 forsøk etter samme opplegg ved vestre Vansjø. Følgende mengder fosfor ble brukt: 0, 3, 6 og 9 kg pr. dekar. Disse ble tilført på to ulike måter, som stripegjødsling eller som breigjødsling før setting av løken. I tillegg var det med et ledd med fullgjødsel (4,5 kg fosfor/dekar) som ble gitt som stripegjødsling. Det er forventet at løkplantene lettere får tak i fosforet når det legges i en stripe under plantene. Tabell 1. Middel av 3 forsøk ved vestre Vansjø. % Avling, kg pr. dekar gram/ % P-AL K-AL ph stor Forsøksledd legde Total > 70mm 50-70mm løk løk vår høst 0 kg P ,6 11,7 9 6,0 3 kg P stripe ,8 11,8 9 6,0 3 kg P brei ,9 13,2 9 6,0 6 kg P stripe ,7 12,1 9 6,0 6 kg P brei ,6 12,7 9 6,0 9 kg P stripe ,6 12,3 8 6,0 9 kg P brei ,6 13,4 9 6,0 4,5 kg fullgj ,4 12,1 9 6,0 p% >20 >20 >20 4,1 >20 12 >20 16 >20 >20 LSD 5% 248 Tabell 2. Hovedeffektene, middel av 3 forsøk ved vestre Vansjø. % Avling, kg pr. dekar gram/ % P-AL K-AL ph stor Hovedeffekter legde Total > 70mm 50-70mm løk løk vår høst Tilføringsmåte Stripegjødsling ,7 12,1 8,7 6,0 Breigjødsling ,7 13,1 9,0 6,0 P-gjødsling 0 kg P/daa ,6 11,7 9,0 6,0 3 kg P/daa ,9 12,5 9,0 6,0 6 kg P/daa ,7 12,4 9,0 6,0 9 kg P/daa ,6 12,9 8,5 6,0

3 Jorda der forsøksfeltene lå hadde et relativt lavt nivå av lett tilgjengelig P (P-AL) i forhold til mange av de andre grønnsaksarealene ved vestre Vansjø. Likevel var det ingen statistisk sikre utslag av fosforgjødsling på totalavling og avling av stor løk. Middelverdiene viser at det var svært små utslag på totalavlinga ved å gjødsle med mer enn 3 kg P/daa, men økningen i avling stor løk var større (Tabell 1 og 2). Stripegjødsling har ytterligere bidratt til større andel stor løk. Andel stor løk er svært viktig for produsenten, fordi denne normalt betales vesentlig bedre en middels stor løk. Fosforgjødsling påskynder veksten og modninga. Dette ser vi av legdeprosenten som stiger jevnt med økende fosforgjødsling. En kan også legge merke til at leddene som har fått stripegjødsling har mer legde enn der en ga fosforet som breigjødsling. Det betyr at stripegjødsling gir tidligere modning av løken. Utslagene for fosforgjødsling og tilføringsmåte har vært større på feltene ved vestre Vansjø enn det en har funnet i tilsvarende felt på andre lokaliteter. Det har trolig sammenheng med at fosforinnholdet i jorda her var langt lågere enn i gjennomsnitt for alle felt (P-AL= 12 mot P-AL= 23 i middel for alle felt). I enkeltfelt har en oppnådd opp til 20 prosent meravling ved å tilføre fosforet i stripe. Det kan se ut til, sjøl om resultatene ikke er statistisk sikre, at en oppnår avlingsøkning ved å gi fosforet i stripe opp til 6 kg P/dekar der fosforinnholdet i jorda er lågt, men ikke så store utslag ved høyere fosforinnhold i jorda. Når fosforinnholdet i jorda er høyt, kan jorda bidra med mye fosfor og en oppnår mindre effekt av å plassere fosforet nær røttene. Fosforgjødslinga kan reduseres i forhold til generell praksis! I gjennomsnitt for disse forsøkene har totalavlinga vært omtrent den samme ved 3 og 6 kg P, og avlingsøkning for stor løk ved å gi 6 kg fosfor i forhold til 3 kg har kun vært 5-7 prosent. En har videre fått utslag for å gi fosforet i stripe, særlig i jord med lågere fosforinnhold og dersom en tilfører mindre mengder. En kan derfor konkludere med at en kan redusere fosforgjødslingen i forhold til norm med et par kilo uten at det går ut over avling. Dette gjelder spesielt der P-ALtallene ligger på rundt 25. Stigende fosforinnhold i jorda ved løkdyrking En løkavling bortfører kun 1,5-2,0 kg fosfor pr. dekar. P-AL tallene i jorda økte derfor for alle gjødslingsnivåene. En P-AL enhet tilsvarer ca 2-2,5 kg P/daa i mineraljord. Bare en del av P overskuddet gjenfinnes som økning i P-AL. Dette skyldes at noe av fosforet vil bindes i tyngre tilgjengelig form. Tilsvarende vil bare en del av underskuddet ved null-gjødsling gjenfinnes som reduksjon i P-AL, fordi det frigis fosfor også fra tyngre tilgjengelige fraksjoner. 2. Fosforgjødsling og plantetall Forsøksserien Fosforgjødsling og tilføringsmåter til kepaløk har vist at det kan være store utslag for fosforgjødsling i sorteringen stor løk prosent avlingsøkning i denne sorteringen gir store økonomiske utslag siden oppgjørsprisen for stor løk er mye høyere enn for middels. Av den grunn har det vært av interesse å undersøke hvor mye plantetallet har å si for størrelses-sorteringen. Kan en kompensere økende andel middels løk ved redusert P-gjødsling med å redusere plantetallet? Det ble i 2008 lagt ut et forsøk ved vestre Vansjø med to fosfornivåer; 4,5 kg pr. dekar, som vil være normgjødslinga på en jord med P-AL=25, og et forsøksledd med kun 1,5 kg fosfor pr. dekar. Plantetallet som var planlagt brukt i forsøket var 30, 35 og setteløk pr. dekar. Det reelle plantetallet ble imidlertid 5000 høyere ved vært ledd. I praksis blir det ofte satt opp mot løk pr. daa når det er snakk om produksjon til lagring.

4 Tabell 3. Effekt av plantetall og fosforgjødsling på avling og andel stor løk. kg P % legde Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa tidl sein pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst pl/daa 1, ,6 32,0 15,6 5, pl/daa 1, ,0 31,6 15,3 5, pl/daa 1, ,3 33,6 16,3 5, pl/daa 4, ,3 32,3 14,6 5, pl/daa 4, ,3 33,6 15,0 5, pl/daa 4, ,6 33,3 16,3 5,8 p% 15 >20 >20 11,7 <0,01 4 0,3 >20 >20 >20 >20 Tabell 4. Hovedeffektene. Effekt av plantetall og fosforgjødsling på avling og andel stor løk. kg P % legde Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Hovedeffekter pr.daa tidl sein pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst P-gjødsling 1, ,3 32,4 15,7 5,8 4, ,4 33,1 15,3 5,8 Plantetall pl/daa ,5 32,2 15,1 5, pl/daa ,2 32,6 15,2 5, pl/daa ,5 33,5 16,3 5,8 Middel totalavling økte med 5 prosent og avling stor løk med 14 prosent ved tilførsel av den største fosformengde (Tabell 3 og 4). Dette samsvarer svært godt med det en har funnet i forsøksserien Fosforgjødsling og tilføringsmåter til kepaløk En kan ellers merke seg at dette er jord med svært høye fosfortall (P-AL= 30). Redusert plantetall gir prosent mer stor løk Totalavlingen ble redusert med cirka 700 kg pr. dekar ved å redusere plantetallet fra til planter pr. dekar, men avling stor løk økte nesten med 600 kg. Løkstørrelsen, målt som gram pr. løk, har i middel økt fra 165 gram til 191 gram ved reduksjon av plantetallet. Så lenge en får forholdsvis dårlig betalt for middels løk vil det være god økonomi å regulere plantetallet ned. Forsøksserien vil bli videreført i Startgjødsling/dyppgjødsling til kepaløk Bakgrunnen for denne forsøksserien er spørsmålet om dypping av setteløk i en gjødselblanding før setting kan gi en nistepakke som fører til bedre etablering og vekst den første del av veksttida. Dette er blitt undersøkt i tidligere forsøksserier (Dragland 1992), men ikke med spesielt fokus på fosfor og mulig reduksjon av fosfortilførsel. Analysene av setteløk i et forsøk på Kise viste en økning

5 i N-innholdet på cirka 20 prosent, P-innholdet med 80 prosent og K-innholdet med 25 prosent etter dypping av setteløken i en soppblanding tilsatt næringsløsning. Det ble i 2008 lagt ut ett forsøk ved vestre Vansjø med dypping av setteløk. Som dyppgjødsling ble det brukt Superba Rød og Seniphos i 2-prosent løsning. Denne dyppgjødslingen ble kombinert med to nivå fosforgjødsling i jorda, 1,5 kg og 4,5 kg fosfor pr. dekar. Den største mengden representerer en anbefalt tilførsel på jord som inneholder så mye fosfor som i disse forsøkene (P-AL= 30). Jorda på dette forsøksfeltet hadde høyt fosforinnhold, og det ble ikke uslag for sterkere fosforgjødsling enn 1,5 kg pr. dekar, verken i totalavling eller avling stor løk (Tabell 5). Dette ser ikke ut til å ha sammenheng med dyppgjødsling eller ikke, fordi kontroll-leddet viser også det samme. Tabell 5. Effekt av dyppgjødsling på avling og andel stor løk. kg P Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa Stor Middels total pr.løk vår høst Kontroll 1, ,6 30,0 15,3 5,5 Superba Rød 1, ,6 30,0 15,7 5,4 Seniphos 1, ,3 30,0 14,7 5,5 Kontroll 4, ,3 31,0 13,7 5,5 Superba Rød 4, ,0 31,0 13,0 5,5 Seniphos 4, ,7 31,3 14,0 5,4 p% >20 >20 >20 >20 Hovedeffekter P-gjødsling: 1, ,5 30,0 15,2 5,5 4, ,7 31,1 13,6 5,5 Midler: Kontroll ,0 30,5 14,5 5,5 Superba Rød ,3 30,5 14,4 5,5 Seniphos ,0 30,7 14,4 5,5 Ikke positivt utslag for dyppgjødsling Eventuelt utslag for dyppgjødsling av setteløken før setting vil en forvente der forholdene i åkeren ikke er optimale, altså ved noe lågere fosforinnhold og en kjølig periode etter setting. Det var ikke tilfelle her. Vekst og grønnfarge ble vurdert på de ulike forsøksleddene, uten å finne forskjeller. Det ble målt en liten tendens til negative utslag for dyppgjødsling, både i forhold til totalavling, avling stor løk og løkstørrelse. Dette kan forklares med at gjødselblandingen som løken ble dyppet i kan ha gitt noe sviskader på røttene av setteløken. Av den grunn kan det være grunn til å se noe mer på konsentrasjonen av disse gjødselmidlene.

6 Økt fosforinnhold i jorda Fosforinnholdet i jorda, målt før gjødsling og etter høsting, viser en økning på 0,5 enheter målt som P-AL ved svakest fosforgjødsling og 2,0-2,5 ved sterkest P-gjødsling. Dette langt mer enn det en har registrert i andre forsøk. Hvitkål Gjødslingsnormen til hodekål i er 3 kg fosfor pr. dekar. En normalavling kål bortfører 4-5 kg fosfor. Dette innebærer at en vanligvis tilfører mindre fosfor enn det avlingen tar bort. Siden kålvekster generelt har et stort, velutviklet og dyptgående rotsystem, vil de, i kombinasjon med lang vekstsesong, kunne utnytte fosforreservene i jorda bedre enn de fleste andre grønnsakskulturer. I perioden ble gjennomført fire forsøk med fosforgjødsling til hvitkål ved vestre Vansjø. De to første årene ble feltene finansiert av Morsaprosjektet. Det er også blitt gjennomført forsøk etter samme plan andre steder, totalt 11 forsøk i samme periode. Disse gir grunnlag for å si noe generelt om fosforgjødsling til hvitkål, og forslag til justering av fosfornormene. Følgende mengder fosfor ble brukt, kg pr. dekar: 0 1,5 3,0 4,5 6,0. I tillegg var det med et ledd med fullgjødsel (3,0 kg P/daa). Alt fosforet, 70 prosent av kaliumet og 55 prosent av nitrogenet ble gitt like før planting. Resten av N og K ble tilført som delgjødslinger (totalt 27 kg N og 17 kg K). I 2005 ble det dyrket vanlig konsumkål i forsøksfeltet, og denne ble lagret. I de påfølgende tre år ble det dyrket industrikål, med til dels svært store avlinger. Tabell 1. Middel av 3 forsøk i industrikål ved vestre Vansjø. Forsøksledd Avling, salgbar Rel. Gram/ Rel. P-AL P-AL K-AL ph kg P/daa kg/daa avl. hode str. vår høst ,7 20,5 6,0 6,3 1, ,7 21,3 6,0 6, ,2 21,6 6,0 6,3 4, ,1 21,2 6,0 6, ,8 22,4 6,0 6,3 3,0 i fullgj ,0 21,5 6,0 6,3 p% 4,00 0,50 >20 2,9 >20 >20 LSD5% ,9 Det var statistisk sikre avlingsutslag for fosforgjødsling, men avlingsutslagene var relativt små (tabell 1). Det samme gjør seg gjeldene når det gjelder hodevekt. Middeltallene for hele forsøksserien viser samme tendens som forsøkene ved vestre Vansjø, men her var det større grad av sikre forskjeller selv om middel avlingsutslag heller ikke her var store (tabell 2). Det var ikke sikre statistiske utslag for å gi mer enn 3 kg fosfor pr. dekar både når det gjelder salgbar avling og hodestørrelse.

7 I og med at tilførsel av mindre enn 4,5 kg fosfor pr. dekar tar bort mer fosfor med avlingen enn det som tilføres med gjødsel, blir det en viss tapping av fosfor i jorda ved optimal fosforgjødsling. En slik tapping vil være ønskelig av miljømessige hensyn der P-AL tallene er høye. Tabell 2. Middel av 11 forsøk ved ulike lokaliteter i Forsøksledd Avling, salgbar Rel. Gram/ Rel. P-AL P-AL K-AL ph kg P/daa kg/daa avl. hode str. vår høst ,6 21,7 10,0 6,9 1, ,6 22,6 10,0 6, ,7 22,9 10,0 6,9 4, ,3 23,3 10,0 6, ,4 23,5 10,0 6,9 p% <0,1 <0,1 >20 2,3 >20 >20 LSD5% ,1 Faktorer som ph, jordart og jordstruktur virker sterkt inn på utslag for fosforgjødsling. At enkeltfelt viste avlingsøkning på prosent ved den største fosfortilførselen, kan forklares med høy phverdi og høyt kalsiuminnhold i jorda (ph= 8,0 og Ca-AL= 380) kombinert med leirjord. Tilgjengelighet og mobilitet av fosfor blir påvirket av disse faktorene. Med mål om å redusere fosforgjødslingen er det derfor viktig at jorda ikke kalkes for sterkt. Normtallene for fosforgjødsling til hodekål bør fortsatt være 3,0 kg. Derimot kan det i svært mange tilfeller være aktuelt med en nedjustering til 2,0-2,5 kg pr. dekar på jord som inneholder mye fosfor. Det synes også klart at minimum fosforgjødsling bør være 1,0-1,5 kg pr. dekar. En kan anta at tilsvarende er aktuelt også for andre kålvekster. Fosforinnholdet i jorda, utrykt som P-AL, viser en reduksjon på 0,8-1,0 enhet på 0-leddet. På leddet med sterkest P-gjødsling økte P-AL med cirka en enhet. Det vil med andre ord gå lang tid uten fosforgjødsling før fosforinnholdet i jorda går ned, sjøl ved dyrking av vekster som bortfører ca. 4-5 kg fosfor med avlinga. Gulrot Det ble gjennomført tre forsøk i 2008 etter plan utarbeidet av Bioforsk Øst Landvik. Det ene feltet inngår som en del av Fosforprosjektet vestre Vansjø. Det er gjort få forsøk med fosforgjødsling til gulrot, både lokalt og internasjonalt. Gulrot har et beskjedent innhold av fosfor sammenlignet med kravet til fosforgjødsling. Det blir hevdet at fosforkravet er høyt på et tidlig stadium, men dette er lite undersøkt i forsøk. Tilrådingene på 5-6 kg P/dekar synes å bygge på resultater fra to forsøksserier på myrjord i Trøndelag og to forsøksserier på sandjord i samme område på 1960-tallet (Roll-Hansen 1966 og 1976). Følgende mengder fosfor ble brukt i forsøkene i 2008, kg pr. dekar: 0 1,5 3,0 4,5 6,0. I forsøkene ble all kalium (16 kg/daa) og all fosfor (egen plan) samt halvparten av nitrogenet tilført om våren. Resten av nitrogenet ble tilført i to delgjødslinger, totalt 13 kg N/daa. I tillegg var det med et ledd hvor det ble gitt 4,5 kg fosfor gjennom fullgjødsel om våren og med resten av

8 nitrogenet gjennom delgjødslinger. I forsøkene ble all gjødsla tilført som breigjødsling. Sjøl om en del dyrkere praktiserer stripegjødsling til gulrot er breigjødsing eller bedgjødsling fortsatt den vanligste tilføringsmåten. Gulrot har et forholdsvis godt utviklet rotsystem og vil være i stand til å ta opp fosfor fra hele jordlaget. Tabell 1. Resultat fra forsøk i gulrot ved vestre Vansjø Kg pr. dekar Rel. gram/ kg ris % % P-AL K-AL ph Forsøksledd Totalt Kl. I avl. rot pr.daa finger sprekk vår høst 0 kg P ,5 2,1 14,5 14,5 7,7 6,2 1,5 kg P ,2 3,4 15,0 15,5 8,7 6,3 3,0 kg P ,6 1,6 14,8 15,3 7,2 6,3 4,5 kg P ,3 2,2 15,0 17,5 8,5 6,2 6,0 kg P ,2 2,7 14,8 16,8 7,7 6,2 4,5 kg i fullgj ,6 2,4 15,0 13,5 8,5 6,3 p% 0,6 1,8 >20 6,9 >20 13 >20 >20 >20 >20 LSD 5% På feltet ved vestre Vansjø ga de minste fosformengdene små utslag på avling, mens det ble et betydelig utslag for de største mengdene (Tabell 1). Resultatet fra dette feltet avviker fra resultatene fra de to andre gulrotfeltene som var anlagt hos Vestoppland forsøksring og Bioforsk Øst Landvik. På disse to feltene var det ikke avlingsutslag for å gi mer enn 1,5 kg P/daa. Hos Bioforsk Øst Landvik kan små avlingsutslag for fosforgjødsling forklares med høye P-AL tall (P-AL=32). På feltet hos Vestoppland var P-AL tallet bare 8, så her er det vanskelig å forklare små avlingsutslag sammenlignet med utslagene på feltet ved vestre Vansjø. Flere forsøk er nødvendig får å kunne si noe mer sikkert om fosforgjødslingsbehovet til gulrøtter. Størrelsen på røttene er forholdsvis lik der det ble tilført fosfor, men klart mindre uten fosfor. Av tabellen ser vi også at rismengdene er lågere uten fosfor. Disse resultatene er foreløpige, og serien vil fortsette i 2009 og Referanser Roll-Hansen, J Forsøk med gjødsling til gulrot. Gartneryrket 56, Roll-Hansen, J Gulrot i gjødslingsforsøk på sandjord. Forskn. Fors. Landbr. 27, Frilandsagurk Gjennom dette forsøket ønsket en å undersøke om fosfortilførselen kan reduseres ved å gi plantene en god fosforniste i jordklumpen før utplanting. Som fosfortilskudd før utplanting ble Seniphos og Opti-Start brukt. Seniphos inneholder 10,3 prosent fosfor og Opti-Start inneholder 23 prosent fosfor. Disse ble løst opp i vann til 2 prosent løsning og vannet over plantebretta to dager før utplanting. Denne behandlingen ble kombinert med to nivå fosforgjødsling til arealet, 1,2 kg og 3,7 kg fosfor pr. dekar. Den største mengden representerer en anbefalt fosfortilførsel.

9 Det er særdeles arbeidskrevende å følge opp et slikt forsøk med avlingsregistreringer, og derfor ble det bare foretatt en vurdering av planteveksten med en skala 1-9 hvor 9 er best (Tabell 1). Registreringer ble gjort fortløpende som vist i tabellen. Det er grunn til å legge vekt på eventuelle forskjeller i den første tida etter utplanting. Tabell 1. Resultat fra forsøk i gulrot ved vestre Vansjø Plantevekst (1-9) Fargevurdering 1-9 Kg P 10 dg. 5 u. e. 7 u. e. 10 u. e. 12 u. e. 10 dg. e. Startgjødsling per daa Utplant. e. pl. pl. pl. pl. pl. Utplant. pl. Ingen 1,2 7,0 6,1 5,3 5,3 5,3 3,8 7,0 5,8 Seniphos 1,2 7,0 6,1 5,5 5,2 4,8 2,8 7,0 5,8 OPTI-START 1,2 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 Ingen 3,7 7,0 6,3 5,2 5,0 5,2 3,0 7,0 5,6 Seniphos 3,7 7,0 6,7 6,2 5,8 5,0 4,0 7,0 6,2 OPTI-START 3,7 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 p% >20 1,7 6,4 >20 >20 >20 >20 >20 Hovedeffekter P-gjødsling: Midler: 1,2 7,0 6,2 5,8 5,3 5,1 3,4 7,0 6,0 3,7 7,0 6,9 6,2 6,1 5,4 3,6 7,0 6,2 Ingen 7,0 6,2 5,3 5,2 5,3 3,4 7,0 5,7 Seniphos 7,0 6,4 5,9 5,5 4,9 3,4 7,0 6,0 OPTI-START 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 Forklaring forkortelser: dg.e.pl. = dager etter planting, u.e.pl. = uker etter planting En kunne ikke registrere forskjeller på plantene ved uplanting. Dette var heller ikke å forvente all den tid startgjødsla ble gitt kun to dager før. Derimot kunne en observere forskjeller i planteveksten 10 dager etter utplanting. Det var utslag for både startgjødsling og gjødslingsnivå til arealet. Disse effektene kunne en også registrere 5 uker etter planting. Utslaget for gjødslingsnivå holdt seg bedre utover i vekstsesongen enn utslaget for startgjødsling. Det kan antas at en god start på kulturen også hadde utslag på avlingen, men dette ble som nevnt ikke målt. Ut fra dette ene forsøket kan det ikke konkluderes med at startgjødsling kan erstatte fosforgjødsling gjennom jorda, men trolig vil startgjødsling kunne bidra positivt til en god start og dermed også muligheter for et bedre opptak av fosforet som finnes i jorda. April 2009 Kontaktpersoner: Erling Stubhaug Bioforsk Øst Landvik Tlf: Hilde Marie Saastad Forsøksringen SørØst Tlf:

10

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat

P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 14 2015 P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat Nye anbefalinger Erling Stubhaug, Hugh Riley og Annbjørg Ø. Kristoffersen Norwegian Institute

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Delt gjødsling i vårkorn

Delt gjødsling i vårkorn Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Forsker Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik erling.stubhaug@bioforsk.no Innledning Frigjøring av nitrogen fra jorda kan være betydelig i sommermånedene. Denne

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Forsøksfelt hvor små forskjeller finner vi. NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Forsøksfelt hvor små forskjeller finner vi. NLR Viken v/ Torgeir Tajet Forsøksfelt hvor små forskjeller finner vi NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hva betyr en forbedring Normalavling (kg ant/ daa) Pris (kr/ kg) Verdi (kr/ daa) Gulrot 3500 8 28000 Løk 3500 6 21000 Kålrot 2600 5

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng 246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer