N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

Transkript

1 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014

2 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet

3 Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som eksisterer i praksis? Medeltalskurva för sambandet mellan skörd och kvävegiva ( ) Kg N/ha

4 Mineralisering i jord frigjør nitrogen

5 Mineralisering i jord frigjør nitrogen

6 Stor variasjon i mineralisering fleksibel nitrogen gjødsling er en logisk konsekvens. N-Sensor N-Sensor ALS

7 Utgangspunktet for ammonikk-gass-tap Ammoniakk(NH 3 )-tap stammer fra ammonium (NH 4+ ), Som enten er tilført direkte som gjødsel-nh 4, eller fra urea etter omdanning til NH 4 Mengden NH 3 utviklet fra NH 4 + avhenger av jordas ph værforhold etter gjødselspredning (f.eks. temperatur og vind) NH 3 Ammoniakkfordamping N 2 O N 2 O Urea NH 4 + Ammonium NO - 2 NO - 3 Nitritt Nitrat NO 2 - Nitritt N 2 Gass Urea hydrolyse Nitrifikasjon Denitrifikasjon

8 Gjennomsnittlig amoniakktap fra mineralgjødsel Ammoniak tap (i % av N -gjødsling) KS 2 KAS UAN Urea Kilde: Det tyske Landbruksdepartementet; ECETOC studier

9 NH3-tap i % av tilført N NH 3 -tap fra ulike N-kilder, høsthvete Høsthvete, <5 cm høy, måleperiode april Høsthvete, cm høy, måleperiode mai Urea: 46% N, amid DAP= diammoniumfosfat, 21% N, ammonium AS=ammoniumsulfat, 21% N, ammonium KAS=kalkammonsalpeter, 27% N, ammonium/nitrat 50/50 KS=kalksalpeter, 15% N, 15 N, nitrat <5 cm, april cm, mai Urea DAP AS KAS KS Kilde: Grøn Viden, 1993, Askov forsøksstasjon, DK

10 Måling av ammoniakk-tap i feltforsøk - vindtunneler

11 % av N tilført Tidlig i vekstfasen foretrekker plantene nitrat, men jordmikrobene foretrekker ammonium Middel av 4 feltforsøk i høsthvete Målinger 26 dager etter N-gjødsling Opptak av N i plantene 26 dager etter N-gjødsling N-tap som immobilisering 26 dager etter N-gjødsling Nitratgjødsling Ammoniumgjødsling Kilde: Recous et al. ( Frankrike)

12 % av N tilført Nitratgjødsling øker plantenes N-opptak og reduserer N-immobilisering Mikrobene foretrekker ammonium som N-kilde, fordi opptak og omdanning av ammonium krever mindre energi (N-immobilisering) Nitratgjødsling Ammoniumgjødsling N-opptak i planta ved høsting N-tap ved immobilisering (= mikrobielt N-opptak) Kilde: Hanschmann & Lippold (1987)

13 Urea eller ammoniumrik gjødsel gir lavere N-effektivitet: Fiksering av ammonium på leirmineraler NH4 5 μm Foto: Zarei, University Hohenheim

14 Urea gir lavere N-effektivitet: Lav N-tilgjengelighet fra ammonium ved lave temperaturer i jordsmonnet, (f.eks. < 10 C) Ammonium (NH 4+ ) til nitrat (NO 3- ) via mikroorganismer i jord Jordtemperatur Omdanningstid 5 C > 6 uker 10 C 2 uker 20 C 1 uker Ved oksygenmangel etter f.eks. store nedbørmengder, vassmetta jord, og drukning, vil omdanningstida av ammonium ta ytterligere lengre tid!

15 Urea/ammonium og balansert gjødsling: Nitrat (anioner) fremmer kation-opptaket Nitratnitrogen Ammoniumnitrogen N (NO 3 ) (anion) - + N (NH 4 ) (kation) Ca, Mg, K (kation) Ca, Mg, K (kation) Nitrat-N virker synergistisk på kationopptaket Ammonium reduserer kationopptaket

16 Forsuring p.g.a. N-gjødsling: Urea og KAS forsurer, KS gir kalkeffekt Kalkbehov (kg CaO) pr. kg nitrogen i gjødslingen KS KAS Urea AS -2.7 Gjødsel m/ Kalkeffekt Gjødsel m/ forsurende effekt Kalk/ forsuringseffekten avhenger av nitrifiseringsgraden Kalksalpeter : OPTI-KAS : Urea: Kilde: Robson, 1989: Positiv kalkverdi tilsvarende 0,8 kg CaO pr. kg N Negativ kalkverdi tilsvarende 0,5 kg CaO pr. kg N Negativ kalkverdi tilsvarende 1,0 kg CaO pr. kg N

17 Forsøk med oversvømming og utvasking av arealer etter sesongen, «Jord og Plantekultur, 1996»

18 Forsøk med tilleggsgjødsling på oversvømte areal A. Uten tilleggsgjødsling B. 3 kg N i Kalksalpeter C. 6 kg N i Kalksalpeter D. 6 kg N i Kalksalpeter + 2,8 kg K i Kaliumklorid 49% E. 6 kg N i YaraMila Fullgjødsel (1 kg P og 2,8 kg K) F.9 kg N i Kalksalpeter Kilde: Planteforsk 1996

19 Forsøk med tilleggsgjødsling på oversvømte areal A. Uten tilleggsgjødsling B. 3 kg N i Kalksalpeter C. 6 kg N i Kalksalpeter D. 6 kg N i Kalksalpeter + 2,8 kg K i Kaliumklorid 49% E. 6 kg N i YaraMila Fullgjødsel (1 kg P og 2,8 kg K) F.9 kg N i Kalksalpeter Kilde: Planteforsk 1996 To forsøk Apelsvoll med forskjellig såtid

20 Forsøk med tilleggsgjødsling på oversvømte areal Kilde: Planteforsk 1996 Avling og vannprosent etter tilleggsgjødsling i gulnende bygg

21 Tilleggsgjødsling 2013, Trøndelag Presentasjon på N-sensormøte, 26. mars 2014

22 Kaliummangel, Meldal 12. juni 2013 Foto: Ragnhild Borchsenius, NLR Sør-Trøndelag

23 N-mangel i forgrunn, kaliummangel i bakgrunn Meldal 10. juni 2013 Foto: Jan-Eivind.K.Andersen, NLR Sør-Trøndelag

24 Megalabanalyser gir en totaloversikt med overskuddsnedbør.

25 Tilleggsgjødsling med Kalksalpeter og NS Foto: Jan-Eivind.K.Andersen, NLR Sør-Trøndelag

26 Tilleggsgjødsling i bygg 2013 Forsøk gjennomført av Norsk Landbruksrådgivning, sammenstilt av Bioforsk og finansiert av Yara.

27 Tilleggsgjødsling med Kalksalpeter og YaraBela NS (4S) i to mengder.

28 N/S-forhold N/S-forholdet i planter og korn, enkeltfelt kg N 3 kg N Opti-NS 6 kg N Opti-NS 3 kg N Kalksalp. 6 kg N Kalksalp. 2 0 Plante Korn Plante Korn Plante Korn Rennebu Leinstrand Steinkjer

29 Yara N-sensor målinger og N-gjødslingsnbefaling