Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen"

Transkript

1 Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer og metoder som kan være til hjelp for å tilpasse næringstildelinga bedre. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene Foto: Unni Abrahamsen

2 Nitrogen Nitrogenprognoser og nitrogenrådgivning Mikkel Bakkegard og Hans Tandsæther, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Siden 1989 er det hver vår tatt ut jordprøver og målt reservene av plantetilgjengelig nitrogen i jorda i de viktigste jordbruksområdene i SørNorge og i MidtNorge. Disse målingene danner grunnlaget for nitrogenprognosene. Prosjektet ledes fra Apelsvoll forskingssenter og gjennomføres i samarbeid med flere enheter i Planteforsk og forsøksringene i de aktuelle distriktene. I hvert område blir det tatt jordprøver på fra 1 til skifter. Nitrogenprognosene er grunnlaget for en siste justering av nitrogengjødslinga i forhold til normalgjødsling. I tillegg til jordprøvene om våren i 22 ble det i 21 tatt ut jordprøver om høsten i alle korndistriktene. Videre samles det hvert år inn skifteopplysninger om gjødslingsmengde og tidspunkt, jordarbeiding, vekst, avling og forgrøde på prøveskiftene. Hensikten med prosjektet er å : gi årlige anbefalinger om Ngjødsling i forhold til næringstilstanden i jorda om våren til korn, potet, grønnsaker og grovfôr. skaffe til veie kunnskap om Ngjødsling for å kvalitetssikre normer som brukes i gjødslingsplanlegging. redusere nitrogentapet og dermed forurensningen fra jordbruksarealer. Innholdet av lett tilgjengelig nitrogen i jorda varierer mellom distriktene og fra år til år. Variasjonen om våren avhenger av flere forhold, blant annet fjorårets vekstsesong. Generelt fører en avling mindre enn forventet til store restmengder N, mens avling som forventet eller større oftest gir lav Nstatus i jorda om høsten. Klimatiske faktorer gjennom sommeren påvirker også høststatusen. I tillegg til ulike reserver om høsten, vil nedbørsforhold og tele i løpet av vinteren, samt jordart og eventuell vekst i vinterhalvåret, ha mye å si for innholdet av plantetilgjengelig nitrogen om våren. Det er viktig å ta hensyn til disse årlige variasjonene for å kunne redusere nitrogentapet, samtidig som man sikrer plantene tilstrekkelig mengde nitrogen. I forbindelse med Nprognose prosjektet kjøres en forsøksserie med variert nitrogengjødsling. I forsøksplanen er gjødsling på ett av leddene lik gjødslingsplanen for skiftet forsøksfeltet legges på. Tre ledd med nitrogengjødsling høyere enn gjødslingsplannivået og tre ledd med nitrogengjødsling lavere enn gjødslingsplannivået, samt gjødslingsledd er med i serien. Formålet er å evaluere hvorvidt nitrogenprognosene har vært riktige, samt på sikt bruke data for å korrigere gjødslingsnormene. 8 Planteforsk Grønn forskning 123

3 Prognoser 22 Høsten 21 var innholdet av mineralsk nitrogen i jordprøver fra alle korndistrikt lavere enn normalverdiene, gjennomsnittlig 3% under. Det relativt lave innholdet av plantetilgjengelig nitrogen denne høsten skyldes trolig kombinasjonen av tilpasset gjødsling i vekstsesongen, normal avling og noe over gjennomsnittlig utvasking gjennom vekstsesongen og høsten. Spesielt slutten av sesongen ble relativt fuktig mange steder (juli og august i MidtNorge, august og september på Østlandet). Nmin kg pr. dekar Østfold H ø s t V å r Vestfold H ø s t V å r Buskerud H ø s t V å r Romerike H ø s t V å r Aurskog Høland H ø s t V å r Solør Odal H ø s t V å r Toten H ø s t V å r Hedemarken H ø s t V å r Trøndelag H ø s t V å r Undergr. Matjord Figur 1. Innhold av lett tilgjengelig nitrogen (Nmin) i jorda høsten 21 og våren 22 i ni korndyrkingsområder Østfold Vestfold Buskerud Romerike Aurskog Høland Solør Odal Toten Hedemarken Trøndelag Nmin kg pr. dekar Undergr. Matjord Figur 2. Innhold av lett tilgjengelig nitrogen (Nmin) i jorda våren 22 og i gjennomsnitt i ni korndyrkingsområder. Planteforsk Grønn forskning 123 9

4 Nmin kg pr. dekar Flekkefjordregionen Ottadalen Midt Gudbrandsdal Nord Østerdal Valdres Hallingdal Jæren AustAgder Møre & Romsdal Undergr. Matjord Figur 3. Innhold av lett tilgjengelig nitrogen (Nmin) i jorda våren 22 og i gjennomsnitt for alle år fram til 22 i åtte utvalgte grovfórdistrikt og et grønnsakdistrikt. I løpet av vinteren var det som vanlig endringer i Nmin nivået (figur 1). I Østfold og på Romerike var endringen spesielt stor. For Østfold var nivået om våren godt over gjennomsnittet fra tidligere år til tross for lavt nivå om høsten. Østfold var forøvrig det eneste av N prognosedistriktene der det ble anbefalt redusert gjødsling i år. For distriktene Romerike, Hedmark og SolørOdal var vårnivået nokså nær gjennomsnittet. For resterende korndistrikt i Sør og MidtNorge var nivået fortsatt lavt om våren 22 (figur 2). I grovfôrdistriktene var Nmin nivået våren 22 stort sett noe lavere enn eller nær gjennomsnittet av tidligere år (figur 3). Nitrogenprognosene og gjødslingsrådene ble sendt ut med pressemeldinger til lokale, regionale og riksdekkende aviser, Fylkesmannens landbruksavdelinger og forsøksringene. Disse formidlet informasjonen videre ut til den enkelte dyrker. I tillegg ble prognosene lagt ut på Planteforsk sin hjemmeside, De distriktsvise gjødslingsanbefalingene Jordprøver blir tatt ut i forkant av våronna i de forskjellige distriktene. Jordprøvene analyseres for plantetilgjengelig nitrogen. Innholdet av nitrogen den aktuelle våren sammenlignes med normalverdien innen distriktet. Middelet av målinger på de samme skiftene tidligere år benyttes som normalverdi. Dette danner grunnlaget for de distriktsvise anbefalingene. Anbefalt korrigering gjelder ved våronnstart til noenlunde vanlig tid. I eng er den totale nitrogenmengden som gis i løpet av vekstsesongen viktigere enn fordelinga av gjødsla mellom ulike tildelinger (innenfor visse grenser). Anbefalingene blir derfor hovedsaklig gitt med tanke på gjødsling for andre slåtten. 6 Planteforsk Grønn forskning 123

5 Korndistrikt Solør og Hedmark: Nitrogeninnholdet i jorda var så vidt under, men nokså nær, gjennomsnittet av tidligere år. Det ble derfor anbefalt normalgjødsling med nitrogen i disse distriktene. Romerike: Innholdet av plantetilgjengelig nitrogen lå litt i overkant av, men nokså nær, gjennomsnittet for tidligere år. Det ble gitt råd om normale mengder nitrogengjødsel. Vestfold, Buskerud, AurskogHøland, Toten og Trøndelag: For de fire første distriktene viste analysene om lag 1 kg N/daa mindre enn normalen, og det ble anbefalt å øke Ngjødselmengden tilsvarende. I Trøndelag var Nmin nivået en tanke høyere, og det ble anbefalt en økning i gjødslinga med, kg N/daa. Østfold: I dette distriktet var nivået av mineralsk N nesten 1 kg/daa over normalen. Det ble derfor anbefalt en reduksjon på 1 kg N/daa. Grovfôrdistrikt NordØsterdal, Valdres, Hallingdal: Innholdet av plantetilgjengelig nitrogen i jorda var nær gjennomsnittet for tidligere år, og det ble derfor gitt råd om normalgjødsling med nitrogen. MidtGudbrandsdal: Nmin nivået i jorda i dette distriktet var, kg/daa over gjennomsnittlig nivå for tidligere år. Dette er såpass stort avvik fra normalen at man kan vurdere å gi anbefaling om noe redusert gjødsling. Men da det for dette distriktet er erfaringsdata fra relativt få år, ble det valgt å anbefale normalgjødsling. Jæren, Flekkefjordregionen, Nordmøre og Romsdal og Ottadalen: Verdiene i disse fire distriktene var 1 1, kg/daa under normalen. Det ble derfor anbefalt en økning av N gjødslinga på 1 kg/daa (11, kg/daa for Ottadalen). Grønnsakdistrikt AustAgder: Jordprøvene blir tatt på gårder med hovedsaklig grønnsak og potetproduksjon. Innholdet av plantetilgjenglig nitrogen var nesten 1 kg/daa under gjennomsnittet for tidligere år. Det ble gitt råd om å øke gjødslinga med 1kg N/daa. Testing av Nprognoser For å teste om prognosene som blir gitt gir en bedre tilpasset nitrogengjødsling, er det gjennomført en forsøksserie med felt på Østlandet og i MidtNorge. I disse forsøkene er det tatt Planteforsk Grønn forskning 123 utgangspunkt i bondens gjødslingsplan for skiftet, og nitrogengjødslinga blir trinnvis justert opp og ned i forhold til denne. 61

6 Forsøksplan: 1. Ingen nitrogengjødsling 2. Gjødslingsplan 4, kg N/daa 3. Gjødslingsplan 3, kg N/daa 4. Gjødslingsplan 1, kg N/daa. Som bondens gjødslingsplan 6. Gjødslingsplan + 1, kg N/daa. Gjødslingsplan + 3, kg N/daa 8. Gjødslingsplan + 4, kg N/daa Sammendraget av 12 felt med korn ( felt med bygg, 4 felt med hvete og 1 felt med havre) viser stigende avlinger med økende Ngjødsling opp til største mengde N, som er 4, kg/daa over gjødslingsplan (tabell 1). Bondens gjødslingsplan var i gjennomsnitt 12,2 kg N/daa. Økningen i avling fra ledd til ledd 6 (+ 1, kg N/daa) er nokså liten. Gitt en kornpris på 1,8 kr/kg og pris for nitrogen på 8 kr/kg er denne økningen så vidt lønnsom. Avlingsøkning fra ledd 6 til ledd (ledd + 3 kg N/daa) er svært liten og ikke lønnsom. Videre økning av gjødslinga med 4, kg N/daa ut over gjødslingsplan (ledd 8) har gitt signifikant avlingsøkning (økning på 36 kg korn/daa fra ledd ). Gitt forutsetningene over om pris på N og på korn øker dette fortjenesten med 29 kr/daa sammenliknet med bondens gjødslingsplan. Den relativt store avlingsøkningen fra ledd til ledd 8 (sammenlignet med økning fra ledd til ledd 6 og ledd 6 til ledd ) gir likevel en viss grunn til å være litt skeptisk til dette avlingstallet. Reduksjon på 1, kg N/daa fra gjødslingsplan gav ikke statistisk sikker avlingsnedgang. Ved 3 kg/daa redusert Ngjødsling var utslaget statistisk sikkert. Men også avlingsnedgangen som antydes av middeltallene ved 1, kg redusert Ngjødsling gir tapt fortjeneste. Sammenlagt for alle feltene ser det ut for at gjødslingsplan (korrigert for Nprognoser) har vært i nærheten av riktig. Det er likevel store forskjeller mellom forsøksfeltene i utslagene for Ngjødsling og hvor godt Nprognosene har truffet. Stigende Nmengder har som ventet ført til økt Nopptak og økt proteininnhold i kornet. Opptaket av nitrogen i kornavling på ledd uten nitrogengjødsling var i middel 3,1 kg N/daa. Dette er en tanke under gjennomsnittet for tidligere år (199122), og tyder på at mineraliseringen av nitrogen i korndyrkingsområdene i vekstsesongen 22 i gjennomsnitt har vært omkring normalnivå eller litt under. Det var legde på bare to av feltene. Legde av betydning ble bare registrert på ledd med Ngjødsling tilsvarende gjødslingsplan og høyere. Ikke uventet var det en tendens til mer Tabell 1. Testing av Nprognoser 22. Sammendrag av 12 felt, Østlandet og MidtNorge Vann% Avling Tidl. legde Sein legde Nopptak Protein Ledd v/høsting kg/daa relativ** % % kg/daa* % kg N/daa 4, kg N/daa 3, kg N/daa 1, kg N/daa Gjødslingsplan +1, kg N/daa +3, kg N/daa +4, kg N/daa 1,4 1,9 16,2 16,2 16,3 16, 16,1 1, ,1 6,6,2, 8,3 8, 8,9 9,6 1,1 11,1 11, 11,8 12,3 12, 12,8 13,3 P% LSD %,19, <,1 3 i.s. i.s. <,1, <,1, Antall felt * Kg nitrogen opptatt i kornavlinga pr. dekar ** Gjødslingsplan = 1% 62 Planteforsk Grønn forskning 123

7 legde med økende Ngjødsling, men denne forskjellen er ikke statistisk sikker. Planteforsk Grønn forskning 123 Omtale av enkeltfelter I Østfold ble det i vår anbefalt en reduksjon i Ngjødslinga. Resultatene fra de to forsøksfeltene i dette distriktet indikerer at dette var en ulønnsom reduksjon. Det er liten tvil om at analyseresultatene fra vårens jordprøver tilsa en slik reduksjon. Likevel har normgjødsling (ikke korrigert for Nprognoser) gitt det beste resultatet på ett av feltene, mens normgjødsling kg N/daa var optimalt på det andre feltet. I Solør ble det anbefalt normgjødsling. Resultatene fra forsøksfeltet der tyder på at dette var riktig. I Vestfold ble det anbefalt en økning i N gjødsling på 1 kg N/daa. Dette rådet ble også brukt av forsøksringen i Telemark. Feltforsøkene i disse to distriktene antyder at dette var nær «fasiten». Både på Hedemarken og i MidtGudbrandsdal ble det anbefalt normgjødsling. Begge steder har dette blitt noe for svak gjødsling i forsøksfeltene. Forklaringen på dette er at avlingsnivået i feltene er høyere enn forutsatt i gjødslingsplanen. Spesielt på Hedemarken, med avling helt opp til 9 kg/daa, er dette tydelig. På Romerike ble det anbefalt normgjødsling, på Toten ble det anbefalt en økning av N mengden med 1 kg/daa. Forholdene her er motsatt av på Hedemarken og i MidtGudbrandsdal. Begge steder har gjødslingsplannivået (korrigert for Nprognoser) vært i overkant av Nbehovet. Dette forklares med at avlinga ligger omkring 1 kg/daa under forventet avling for skiftet. En del av forklaringen på lav avling på disse feltene er soppangrep. I MidtNorge ble det anbefalt økt N gjødsling, 1 kg/daa i Romsdal og på NordMøre og, kg/daa i Trøndelag. Sammendraget for tre felt i denne regionen (Trøndelag) antyder at det ville vært optimalt med en tanke større økning i gjødslinga enn dette. I disse forsøkene ville det i gjennomsnitt vært lønnsomt å gjødsle opp til høyeste Nmengde, gjødslingsplan + 4, N/daa. På den andre siden har ikke avlingsøkningen vært veldig stor for gjødsling ut over gjødslingsplannivået 1, kg (ledd 4). Ved å følge anbefalingene og korrigere for N prognosene har lønnsomheten vært tett på det en ville oppnådd med ytterligere økt gjødsling. Legderisiko og miljøbelastning øker naturlig nok noe med sterk gjødsling. En samlet vurdering tilsier derfor at anbefalingene for Midt Norge var relativt gode. Dersom avlingsresultatene på enkeltfeltene korrigeres til forventet nivå, har trolig N prognosene vært relativt fornuftige for de skiftene forsøksfeltene har ligget på i de fleste distrikt. Unntaket er Østfold, der det optimale ville vært noe større Ngjødsling enn anbefalt. Tidlig nitrogengjødsling om våren til høsthvete Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Blant mange gårdbrukere i Sverige er det vanlig praksis å gjødsle høsthveten første gang i marsapril. Noe av begrunnelsen for denne praksisen er at en tidlig gjødsling, gjerne på telen, skal fremme buskingen. Dette er særlig aktuelt ved lavt plantetall. Svært tidlig nitrogengjødsling blir også praktisert i Norge, men i liten utstrekning. Høstkornet starter veksten seinere her enn i de sørlige områdene av Sverige. Temperaturen stiger også raskere etter vekststart hos oss, dermed blir det i mange år kort periode mellom den tidlige gjødslinga og normalt gjødslings 63

8 Tabell 2. Forsøksplan for forsøkene med tidlig nitrogengjødsling til høsthvete. Feltene ble gjødslet med PKgjødsel (lik mengde for alle ledd) samtidig med nitrogengjødslingen. Nitrogenet ble gitt i form av kalkamonsalpeter. Ved delt gjødsling ble det kun gitt nitrogen i form av kalksalpeter ved den tidligste gjødslinga. Nmengde* Nstrategi Tidlig vårgjødsling Normal vårgjødsling 14 dager etter normal vårgj. 8 kg N 8 kg N 8 kg N 8 kg N Normal vårgj. Delt vårgj. Tidlig vårgj. Sein vårgj kg N 11 kg N 11 kg N 11 kg N Normal vårgj. Delt vårgj. Tidlig vårgj. Sein vårgj * Feltene ble delgjødslet slik bonden delgjødslet sin åker tidspunkt. Ved svært tidlig gjødsling er det også risiko for tap av nitrogen. Kornavlingen bestemmes av flere faktorer, antall aks på arealet, antall korn i akset og vekta av det enkelte korn. Plantenes kondisjon, værforhold, gjødslingsstrategi og ulike skadegjørere påvirker disse faktorene. Det er vanskelig å bestemme avlingen ut i fra en enkelt faktor fordi de ulike komponentene har stor evne til å kompensere hverandre. Det må til et visst antall planter/skudd pr. arealenhet for å få et tilfredsstillende antall aks. I tillegg til såmengden og spireprosenten, vil såtidspunktet og overvintringsforholdene påvirke antall planter som er til stede om våren i høstkorn. Et lavt plantetall kan kompenseres med busking. Buskingen om høsten vil være avhengig av såtidspunktet og temperaturen utover høsten. Vinterpåkjenningene vil normalt være større for små planter, og en ønsker 2 3 skudd pr. plante før innvintring. Store planter med mye bladverk fører til større fare for soppskader. Buskingen kan fortsette om våren, og anbefalinger i utlandet om svært tidlig gjødsling om våren, blir gitt for å stimulere buskingen. Ved gode vekstvilkår og god plass, kan kornplantene danne mange nye buskingsskudd om våren. Vanligvis ansettes det flere skudd enn de som er i stand til å føre fram aks til modning. En ønsker at flest mulig av skuddene utvikler aks. Tilgang på vann og næring i tida etter busking er avgjørende. Blir det tørt vil de svakeste skuddene tape kampen om vann, næring og lys. Anlegget av akset og antall korn i akset avgjøres tidlig. Det endelige antall korn pr. aks bestemmes i tida rundt blomstring. Størrelsen på det enkelte korn er avhengig av vekstforholdene i perioden etter blomstring. I tillegg til at vanntilgangen må være tilstrekkelig, vil høy temperatur ha gunstig virkning på matingen. At bladmassen, særlig flaggbladet, holder seg frisk lenge vil ha stor betydning for kornstørrelsen. Forsøk med gjødslingsstrategi om våren til høsthvete i Våren 1999 ble det lagt ut forsøk i høsthvete på Østlandet der det var med ledd med svært tidlig vårgjødsling. Bakgrunnen for forsøkene var vanskelige forhold for såing av høstkorn høsten Kornet ble sådd seint, og plantene var kommet kort i utvikling før innvintring. Ut i fra anbefalingene om tidlig vårgjødsling med nitrogen for å stimulere buskingen, skulle en anta at en slik strategi ville være fornuftig våren Tidlig nitrogengjødsling ga imidlertid ingen avlingsgevinst i 1999, og i områder der det kom en del regn i perioden mellom den tidlige gjødslingen og normalgjødslingstidspunktet ble det tap av nitrogen og avlingsnedgang (Jord og plantekultur 2 s. 84). Høsten 1999 var det helt andre forhold enn høsten Høsthveten ble sådd relativt tidlig, og høy temperatur førte til at åkrene busket seg godt før innvintring. Overvintringsforholdene 64 Planteforsk Grønn forskning 123

9 var gode, og svært mange høstkornåkre var veldig tette om våren. En teori var at så tett åker ville ha behov for noe nitrogen tidlig. En annen teori var at det var riktig å utsette gjødslinga slik at ikke åkrene ble altfor kraftige. I gjennomsnitt for de 1 forsøkene i 2 var det ingen forskjell i avling mellom normalgjødslingstidspunktet og tidlig gjødsling. For de forsøkene som fikk mye nedbør (snø) rett etter den tidligste gjødslingen, ga denne behandlingen et noe dårligere resultat enn normalgjødslingen. Ved utsatt vårgjødsling, 2 uker etter normal våronnstart, var avlingen noe lavere. Det var svært tørt mellom normalgjødslingstidspunktet og den utsatte gjødslinga på de fleste av forsøksfeltene. Høsten 2 var veldig lik høsten 1999, med en lang høst der høstkornet fikk god tid til å buske seg. Men førjulsvinteren ble regnfull og mild. Det førte til en dårlig herding av kornplantene. En vanskelig vinter/vår førte til mange svært svekkede høstkornåkre. På det tidspunktet forsøkene ble anlagt, var det vanskelig å bedømme hvordan åkrene ville utvikle seg. En tidlig gjødsling med nitrogen kunne tenkes å være en nødvendig starthjelp. I gjennomsnitt for forsøkene i 21 var det imidlertid ingen sikre forskjeller mellom gjødslingsstrategiene. Resultater fra 22 Det var felt i denne forsøksserien i 22, og noen opplysninger om feltene er presentert i tabell 3. Mye regnvær høsten 21 førte til at det ble vanskelig å så høsthvete. Feltene i Østfold og på Apelsvoll ble sådd i august, feltene i Vestfold, Buskerud og Telemark i første halvdel av september, mens feltene på Romerike og i Stjørdal ble sådd i slutten av september. Etter at forsøksgjødslinga er utført, blir forsøkene delgjødslet slik som gårdbrukeren gjødsler åkeren rundt. Det vil si at der det blir gjødslet sterkest om våren, er også total nitro Tabell 3. Opplysninger om feltene i 22 Nedbør mellom Nedbør mellom Tidlig Normal Sein 1 og 2 gjødsl. 2 og 3 gjødsl. Tilleggsgjødsl. Ant. skudd Antall aks Avling gjødsl. gjødsl. gjødsl. mm mm kg N/daa pr m 2 tidlig vår pr m 2 kg/daa Østfold Vestfold Buskerud Telemark Romerike Apelsvoll Stjørdal 26/3 2/3 11/4 1/4 12/4 11/4 18/4 1/4 19/4 2/ 2/ 18/4 2/4 2/ 3/4 4/ 1/ 16/ 2/ 1/ 16/ ,, Tabell 4. Resultater fra forsøk med tidlig delgjødsling til høsthvete i 22. Hovedeffekter. Gjennomsnitt av felt Avling Vann% Protein Opptatt Strålengde Fall Ant.skudd/ Ant.aks/ kg/daa rel. v/høst. % kg N/daa* cm tall m 2 ** m 2 8 kg N 11 kg N ,3 1,3 12, 12,9 9,4 1, P%,1 3,1, 1,2 Normal vårgjødsling Delt vårgjødsling Tidlig vårgjødsling Sein vårgjødsling ,3 1,3 1,3 1,4 12,8 12, 12,3 13,2 9,9 9, 9,6 9, P% Antall felt 9,9,1 <,1 >,1 6 * Beregnet opptak av nitrogen i kornavlinga. Nitrogen i halm og røtter kommer i tillegg ** Telling utført samtidig med den seine vårgjødslinga Planteforsk Grønn forskning 123 6

10 genmengde størst. Resultatene i gjennomsnitt for de feltene er gjengitt i tabell 4. I gjennomsnitt for feltene var avlingen størst ved den sterkeste vårgjødslingen. Det var bare de tre feltene med størst avling som ble delgjødslet. Proteininnholdet var imidlertid akseptabelt i alle felt utenom feltet i Telemark. I gjennomsnitt for feltene var proteininnholdet høyest ved den sterkeste gjødslinga. Avlingen i gjennomsnitt for feltene ble lik ved tidlig vårgjødsling og vårgjødsling til normaltidspunktet. Det samme gjaldt vårgjødsling som ble delt mellom de to tidspunktene. Ved tidlig eller delt vårgjødsling ble skuddannelsen stimulert og det var flere skudd pr m 2 i midten av mai der det var gitt noe eller alt nitrogenet tidlig. På tross av det var det ingen påviselig forskjell i antall aks som ble dannet. Den utsatte vårgjødslinga ga redusert skuddannelse og tendenser til redusert avling. Det var feltene i Østfold, Buskerud og Telemark som ga tydelig redusert avling ved utsatt gjødsling. For feltet i Østfold kan årsaken være at det kom mye nedbør rett etter det siste gjødslingstidspunktet. For feltene i Buskerud og Telemark der den siste gjødslingen ble utført seinere, er nok heller årsaken at plantene ikke klarte å utnytte de gode vekstforholdene i mai på grunn av sein gjødsling. Det var stor forskjell mellom feltene i hvor mange skudd det var pr. m 2 om våren. Tidlig vårgjødsling, både der en liten mengde ble gitt tidlig og der hele mengden ble gitt tidlig, økte antall vegetative skudd. Men antall aks pr m 2 ble likevel ikke større. Ved utsatt vårgjødsling var antall skudd i mai lavest, men heller ikke for den utsatte gjødslinga kan en påvise noen forskjell i antall aks som ble dannet. Den tidlige vårgjødslinga førte til et noe lavere proteininnhold i kornet, og totalt en noe dårligere nitrogenutnyttelse. Sammendrag for årene Avling og kvalitet De fire årene forsøkene har gått, har plantenes utviklingsstadium og kondisjon ved vekststart om våren vært veldig forskjellig, med svært små planter i 1999, meget tette åkre i 2 og en del åkre i svært dårlig kondisjon i 21. I 22 var overvintringen god, og plantene i god kondisjon ved vekststart. Alle årene var imidlertid vekstforholdene gode utover forsommeren, bortsett fra en periode som var i tørreste laget i mai. Avlingene var lavest i 21, og høyest i 2. Resultatene i gjennomsnitt for alle forsøkene i perioden er vist i tabell. Den største nitrogenmengden om våren har gitt størst avling. Delt nitrogengjødsling, der en bare har gitt litt av nitrogenet tidlig, og gjødsling til normaltidspunktet har noe bedre avlingsresultat enn der all gjødsla ble gitt tid Tabell. Resultater fra forsøk med tidlig delgjødsling til høsthvete, Hovedeffekter. Gjennomsnitt av 29 felt Avling Vann% Protein Opptatt 1korn Strålengde Ant.skudd/ Ant.aks/ kg/daa rel. v/høst. % kg N/daa* vekt cm m 2 ** m 2 8 kg N 11 kg N , 19, 11,9 12,2 9, 1,4 42,6 42, P%,1, <,4 <,1,4 Normal vårgjødsl. Delt vårgjødsl. Tidlig vårgjødsl. Sein vårgjødsl.*** ,6 19, 19,6 19,8 12, 11,9 11,8 12, 1,1 1, 9,8 1,3 42, 43, 43,1 41, P%,3 18 <,1,3 <,1 <,1 <,1 * Beregnet opptak av nitrogen i kornavlinga. Nitrogen i halm og røtter kommer i tillegg ** Telling utført samtidig med den seine vårgjødslinga *** Leddet var ikke med i 1999 (6 felt) og er estimert for feltene dette året 66 Planteforsk Grønn forskning 123

11 lig. Den utsatte gjødslinga har bare vært med i forsøkene i de tre siste årene, og er derfor estimert for 1999 i dette sammendraget. Den seine vårgjødslinga har gitt bare 16 kg mindre avling enn den normale vårgjødslinga. Figur 4 viser en gruppering av forsøkene etter hvor mye nedbør som har kommet i perioden mellom den tidlige vårgjødslinga og normalgjødslingstidspunktet. En ser at i gjennomsnitt for forsøkene der nedbørmengden har vært liten eller moderat, har gjødslingstidspunktet om våren hatt liten betydning for avlingen, og heller ikke for den mengde nitrogen som har blitt tatt opp i kornavlingen. For forsøkene der nedbørmengden mellom de to gjødslingstidspunktene har vært betydelig, har avlingen vært lavere ved den tidlige gjødslingen, og delt gjødsling (der bare 3 kg nitrogen blir gitt tidlig) viser samme tendensen. Proteininnholdet er litt lavere ved den tidlige vårgjødslinga, og dermed blir også opptaket av nitrogen i kornavlingen lavere ved den tidlige gjødslinga. Noe av nitrogenet må ha gått tapt. Strålengden har blitt påvirket av gjødslingsstrategien om våren. Tidlig vårgjødsling har gitt 4 cm lengre strå enn gjødsling ved normal våronnstart. Ved utsatt gjødsling var strået cm kortere enn ved normalgjødslingstidspunktet. Skudd og akstellinger som grunnlag for avlingsbestemmelse Forutsetningen for å stimulere til et høyere antall skudd ved å gjødsle tidlig om våren, er at det er en sammenheng mellom antall vegetative skudd og avling og at mange skudd gir mange aks. Mange aks gir stor avling hvis matingen er god. De tre årene en har telt antall skudd i midten av mai (ble ikke gjort i 1999), har en funnet flere skudd ved tidlig vårgjødsling. Men den økinga en har oppnådd, har ikke resultert i et større antall aks, og heller ikke i større avling Avling kg/daa % eller kg/daa 4 Tidlig vårgj. Delt vårgj. Normal vårgj. Lite/moderat nedbør mellom gjødslingstidspunktene Tidlig vårgj. Delt vårgj. Normal vårgj. Mye nedbør mellom gjødslingstidspunktene Avling kg/daa Protein% Opptatt N i korn 6 Figur 4. Avling, proteininnhold og beregnet opptatt nitrogen i kg/daa i kornavlinga ved ulik gjødslingsstrategi i Forsøkene er gruppert etter nedbørmengden mellom den tidlige nitrogengjødslinga og normalgjødslingstidspunktet. NB! Rekkefølgen på leddene er en annen enn i tabellene. Planteforsk Grønn forskning 123 6

12 Avling kg/daa Tidlig vårgjødsling Delt vårgjødsling Normal vårgjødsling Sein vårgjødsling Tidlig vårgjødsling Delt vårgjødsling Normal vårgjødsling Sein vårgjødsling Antall pr. m² <6 skudd >6 skudd Avling kg/daa Antall aks Antall skudd Figur. Avling, antall skudd/m 2 og antall aks/m2ved ulik gjødslingsstrategi i 222. Forsøkene er gruppert etter skuddantallet ved telling ca. 14 dager etter normalgjødslingstidspunktet. NB! Rekkefølgen på leddene er en annen enn i tabellene. En gruppering av feltene i felt med lavt skuddantall ved tellinga i midten av mai (ved utsatt vårgjødsling) og med høyt skuddantall (figur ), viser at en har påvirket antall skudd i positiv retning ved å gjødsle tidlig både i felt med lavt skuddantall og ved høyt skuddantall. Utsatt vårgjødsling har gitt det laveste antall skudd. Men økingen i antall skudd har ikke gitt tilsvarende øking i antall aks eller i avling, verken på felt med lavt eller høyt skuddantall. Ut i fra dette er ikke tidlig vårgjødsling nødvendig for å stimulere åkre som er litt for tynne om våren. Det resulterer ikke i økt avling. En videre gruppering av forsøkene med høyest antall skudd om våren (> 1 skudd/m 2, ikke vist i tabell eller figur) viste at når skuddantallet var svært høyt, ble det ingen sikker øking av skuddantallet ved tidlig gjødsling. Heller ikke ved høyt skuddantall økte antall aks eller avling ved tidlig gjødsling. Det vil si at tidlig vårgjødsling heller ikke er nødvendig for å holde avlingsnivået i en åker som lover godt. Sammendrag Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst i årene I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslinga, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn, da det gir risiko for tap av nitrogen og liten avlingsgevinst. 68 Planteforsk Grønn forskning 123

13 Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Planteforsk Grønn forskning 123 Forsøkene er faktorielle, etter følgende forsøksplan: A: Vekstregulering 1. Ingen vekstregulering 2. 4 ml Moddus v/zadoks 34 B: Vårgjødsling og delgjødsling (Zadoks 34) 1. + kg nitrogen kg nitrogen kg nitrogen kg nitrogen kg nitrogen kg nitrogen kg nitrogen kg nitrogen I tillegg til Danko som er en vanlig populasjonsrug, har en de siste årene hatt hybridsorter på markedet. Hybridsortene har etter hvert blitt de dominerende i rugdyrkinga. Hvilke sorter som har vært solgt har variert noe, men i 22 var Picasso den dominerende sorten. Hybridsorter har vært med i verdiprøvinga (lenger fram i boka) de siste årene. I disse forsøkene har hybridsortene gitt 1 2% høyere avling enn Danko. Falltallet har vært noe bedre enn for Danko, mens stråstyrken har vært dårligere hos samtlige sorter. Framstillinga av såfrø er mer komplisert for hybridsorter enn for populasjonssortene. Det medfører en mye høyere såkornpris. Avlingspotensialet har imidlertid vært så høyt at det likevel har vært lønnsomt å velge hybridsortene. Spørsmålet er om hybridsortene skal dyrkes mer intensivt enn populasjonssorten Danko. I 1998 ble det startet en forsøksserie med intensiv dyrking av hybridrug, der ulik vårgjødsling, delgjødsling og stråforkorting er forsøksspørsmålene. Forsøkene er blitt anlagt om våren i hybridrug og de er blitt behandlet med CCC slik feltverten behandlet sin åker. Det har vært stor variasjon i vekstforholdene i forsøksperioden. Alle årgangene har imidlertid hatt en relativ tørr periode i mai, etterfulgt av rikelig med nedbør i juni. I 1998 ble det svært mye legde, og det kom mye nedbør i innhøstingsperioden. I de øvrige årene var legdeproblemene i rug moderate. Avlingene har stort sett vært gode alle årene. Værforholdene om høsten 21 gjorde det vanskelig å få sådd høstkornet, og det var lite høstrug i 22. Derfor ble det bare 2 felt i forsøksserien dette året. Feltene lå i Hedmark og Romerike forsøksringer. Resultatene fra forsøkene er vist i tabell 6. Det ble legde i det ene feltet i 22. Moddusbehandling ga stor reduksjon av legda. Denne behandlingen ga imidlertid ikke noen avlingsgevinst i gjennomsnitt for alle gjødslingsmengdene i feltet. Det var bare for ledd med mest legde at det var tendenser til avlingsøking for Moddusbehandling. Gode innhøstingsforhold førte til at legda ikke ble så problematisk som den kan være i rug. Alle ledd, også de med mye legde hadde falltall godt over kravet til matkvalitet. I det andre feltet ble det ikke legde. Årsaken til det kan være at hele feltet i tillegg til CCCbehandling om våren også ble behandlet med en lav dose Moddus (28 ml) ved BBCH 2. Leddene uten vekstregulering fikk dermed CCC og en lav dose Moddus, mens leddene med Moddusbehandling fikk 3 ganger vekstregulering i dette feltet. I gjennomsnitt for de to feltene var ikke Moddusbehandling lønnsomt for noen ledd. Delgjødsling har ikke gitt positivt utslag på avlingene i 22. Ved sammenlignbare gjødselmengder ble avlingene størst på leddene som har fått all gjødsla om våren, med unntak av største gjødselmengde hvor legdebe 69

14 Tabell 6. Resultater fra 2 forsøk med intensiv dyrking av hybridrug i 22 Avling Vann% Strålengde Legde %** Hl 1 Fall Protein Opptatt N kg/daa v/høst. cm tidl. v/høst. vekt kornvekt tall % kg/daa* Ubehandlet Moddus ,6 16, ,4 1,9 3, 33, ,6 8,6 9,2 8, LSD % 3 + kg N 6+4 kg N 1+kg N 1+4 kg N 1+8 kg N 14+ kg N 14+4 kg N 18+ kg N ,3 1,3 16,3 16,6 1,1 16,4 16,1 16, ,6 2,1 2,9 2,1 2,1 1,9 1,6 1,6 3, 34,9 36,1 34,3 33,1 34, 33,2 33, , 8,2,9 8, 9,2 8,3 9, 9,1 4, 8, 8,3 9, 1,4 9,6 1,4 9,9 LSD % , 1, * Beregnet opptatt nitrogen i kg/daa. Nitrogen tatt opp i halm og røtter kommer i tillegg. ** 1 felt lastningen ble for stor. Delgjødsling har gitt noe mindre legde enn om all gjødsla ble gitt om våren. Som vanlig har delgjødsling gitt høyere proteininnhold og større opptatt nitrogenmengde ved sammenlignbare gjødselmengder. Det var avlingsøking opp til 14 kg nitrogen. Totalt har det vært 16 forsøk i perioden Feltene har vært plassert rundt i ulike distrikter på hele Østlandet. Resultatene i gjennomsnitt for alle feltene er presentert i tabell. I årene har det vært henholdsvis 3, 4,, 2 og 2 felt de ulike årene. De fleste feltvertene har brukt CCC om våren på feltet. Moddusbehandlingen kommer i tillegg på de leddene som skal Moddusbehandles. I gjennomsnitt for alle gjødslingsmengdene og feltene i perioden, har denne tilleggsbehandlingen med Moddus hatt liten innvirkning på avlingen, eller på vanninnholdet i kornet ved høsting. Strålengden har blitt redusert med 13 cm og legden har i gjennomsnitt blitt redusert Tabell. Resultater fra 16 forsøk med intensiv dyrking av hybridrug, Avling Vann% Strål. Legde% Hl 1 Fall Protein Opptatt N kg/daa v/høst. cm tidl. v/høst. vekt k.vekt tall % kg/daa* Ubehandlet Moddus , 21, ,1 3,4 33, 32, , 8,8 9,1 9, LSD % ,6,6 +kg N 6+4kg N 1+kg N 1+4kg N 1+8kg N 14+kg N 14+4kg N 18+kg N ,8 21,2 2,6 21,2 21,4 21, 21, 21, ,8 4,6 4,6 3,9 3,3 3,6 3, 3, 3,6 34, 34,6 33,1 31, 32,8 31,8 31, ,1 8,4 8,2 8, 9,3 8, 9,2 9,1,1 9, 8, 9, 1,2 9,6 1,2 9,9 LSD % Ant.felt ,1 16 1, ,2 16,4 16 * Beregnet opptatt nitrogen i kg/daa. Nitrogen tatt opp i halm og røtter kommer i tillegg Planteforsk Grønn forskning 123

15 Avling kg/daa % legde ved høsting felt med legde 6 felt uten legde Avling ubehandlet Legde, ubeh Avling m/moddus Legde m/moddus Figur 6. Samspill mellom avling og vekstregulering i forsøkene med og uten legde i Leddet uten nitrogengjødsling er ikke tatt med i figuren. Leddene med samme totale gjødslingsmengde står ved siden av hverandre i figuren. med 33 prosentenheter ved høsting for de 1 feltene som har hatt legde. Moddus har imidlertid ført til noe redusert kornstørrelse. Avlingsnivået har vært høyt på feltene. I gjennomsnitt har avlingen der det ikke er tilført nitrogen vært 43 kg/daa, med et beregnet nitrogenopptak i kornavlingen på,1 kg/daa. I gjennomsnitt for leddene som har fått nitrogen, har avlingen vært 4 kg/daa. Det er relativt liten forskjell i avling ved gjødselmengdene mellom 1 og 18 kg N. Avlingen har økt opp til 14 kg nitrogen, og det beste avlingsresultatet har en oppnådd ved å dele denne nitrogenmengden på to gjødslinger. Proteininnholdet har økt ved økende gjødsling, men har i gjennomsnitt for feltene vært relativt lite påvirket av om gjødsla ble gitt i en eller to omganger. Delgjødslingen gis i tidligste laget til å påvirke proteininnholdet i vesentlig grad. Det betales heller ikke for proteininnhold i rug i dag. Opptaket av nitrogen har vært noe Planteforsk Grønn forskning 123 høyere ved delt gjødsling. Dette tilsier bedre utnyttelse og mindre risiko for avrenning. I 1998 og 1999 var det legde i alle feltene, de øvrige årene var det legde i noen av feltene. I figur 6 er feltene gruppert i felt med og uten legde. For forsøkene der det ikke har vært legde, har Moddusbehandlingen vært negativ. Avlingen har gått ned, og det har vært en sikker nedgang i kornstørrelse for alle ledd. For feltene der det har vært legde, har avlingen vært høyere der det var brukt Moddus. Der gjødselmengden er blitt delt, er imidlertid denne avlingsøkingen ubetydelig og usikker, bortsett fra ved største gjødslingsmengde (totalt 18 kg N/daa). Legde, særlig tidlig legde vil føre til dårligere mating og redusert kornstørrelse. I figur er kornstørrelsen for de ulike gjødslingsledd for feltene med legde vist. Ved den svakeste gjødslingen (og minst legde) er kornstørrelsen minst der det er brukt Moddus, mens det ikke er noen forskjell ved sterkere 1

16 gjødsling. En ser også at delt gjødsling som har gitt redusert legde, har gitt noe bedre kornmating. I gjennomsnitt har alle gjødslingsledd hatt tilstrekkelig falltall til å bli avregnet som mat. Falltallet er imidlertid lavere ved den sterkeste gjødslingen. Denne nedgangen er størst for ledd som ikke er blitt stråforkortet (ikke vist i tabellen). En gruppering av felt med og uten legde viser ingen nedgang i feltene uten legde (ikke vist i tabell eller figur). I figur 8 er netto salgsverdi vist, gruppert etter felt med og uten legde. I alle beregninger er det brukt målpris for matrug for ledd der falltallet er over 12 og fôrpris der falltallet har vært for lavt. Kostnadene til gjødsel (satt til kr 8 pr. kg N), og 1/2 mengde Moddus trukket fra. Til slutt er det trukket kr 1, /daa pr. prosent legde (se artikkel om Forsøk med Moddus i tidligere utgaver av Jord og plantekultur) Det er de beregnede kostnader med legde som kom 1kornvekt, g Med legde 1kornvekt ubeh. Med legde 1kornvekt m/moddus Legde på ubehandla ledd Legde % Figur. 1kornvekt for ulike gjødslingsledd og vekstregulering for 1 felt med legde i Prosent legde for ubehandlede ledd er også vist i figuren Kr/daa 1 felt med legde 6 felt uten legde Netto kr/daa u/moddus Netto kr/daa m/moddus Figur 8. Samspill mellom netto salgsavling (se tekst) og vekstregulering i forsøkene med og uten legde i Planteforsk Grønn forskning 123

17 mer i tillegg til den avlingsnedsettende virkningen. Det er ikke regnet med nedkjøringskostnader, og heller ikke arbeidskostnader. Netto salgsverdi har i gjennomsnitt for alle feltene vært størst ved en gjødsling på kg nitrogen (ikke vist), men forskjellene for leddene ved 1 og 14 kg nitrogen er små og ikke sikre. For feltene med legde (figur 8) ble den største avlingen og netto salgsverdi oppnådd ved 1 kg nitrogen. Netto salgsverdi har for alle nitrogennivåer vært større ved delt gjødsling enn for samme mengde gitt i en omgang om våren, særlig der det ikke er brukt Moddus. Dette skyldes både noe større avling, mindre legdekostnader, og i gjennomsnitt en noe høyere pris på kornet (større andel i mat). Denne merverdien gir betaling for en gang mer kjøring i åkeren. For gruppen uten legde ble beste netto salgsverdi oppnådd ved 14 kg nitrogen. En har ikke hatt betaling for merarbeidet med delgjødsling. Bruk av Moddus har vært ulønnsomt i feltene uten legde. Avlingen på rutene uten nitrogengjødsling har vært mindre på forsøkene uten legde enn der det har vært legde. Beregnet nitrogenopptak for rutene har i gjennomsnitt vært 4,6 kg på feltene uten legde, mens det for feltene med legde var,6 kg N. Konklusjoner Økonomisk optimal gjødsling er forskjellig i åker uten og med legde. Legde er imidlertid vanskelig å forutsi, og derfor bør en ha en strategi som gjør det mulig å justere veksten gjennom vekstsesongen. En oppdeling av nitrogengjødslinga gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ved en deling av gjødslinga har en også mulighet til å sløyfe eller redusere den siste tildelinga dersom vekstforholdene tilsier det. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på noe i underkant av 1 kg nitrogen om våren supplert med 3 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 2 3 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller. CCC kan også følges opp med en Ceronebehandling. I en del år vil to ganger behandling med stråforkorter være nødvendig for å unngå legde og dermed sikre høyt nok falltall. Delt Ngjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Delt Ngjødsling til korn er et forsøksspørsmål som er tatt opp i flere forsøksserier de siste 11 årene. Det er gjennomført forsøk i de fleste kornartene, men innsatsen har først og fremst vært konsentrert om hvete og bygg. Abrahamsen & Stabbetorp (21) oppsummerte resultatene fra ulike forsøksserier i bygg på Østlandet og i MidtNorge for perioden Følgende konklusjoner ble gitt i den oppsummeringen: Planteforsk Grønn forskning 123 3

18 Delt gjødsling gir redusert legde, og i en god del tilfeller økt avling sammenlignet med vårgjødsling. Avlingsutslaget ser ut til å være sterkt koblet med legdenivået i åkeren og tidspunkt for delgjødsling. Delgjødslinga bør gjennomføres i stråstrekkingsperioden, men ikke for tidlig hvis åkeren er frodig og det er gode vekstforhold. Er det lite legdepress og tørre vekstforhold vil delt gjødsling som oftest ikke gi avlingsøkning og av og til gi mindre avling enn om all Ngjødsla blir gitt om våren. Delt gjødsling gir høyere proteininnhold i kornet enn vårgjødsling med sammenlignbar nitrogenmengde og bedre utnyttelse av nitrogenet. Delt gjødsling vil kunne gi svakt økt kornkvalitet (hektoliter og tusenkornvekt), og noe seinere modning. En av fordelene med delt gjødsling er at en bedre kan tilpasse gjødslinga til plantenes behov og spare gjødsel i år med tørke eller andre forhold som tilsier lave avlinger. Materiale og metoder I 2 ble det, med økonomisk støtte fra Norsk Hydro, startet en ny forsøksserie med delt N gjødsling til et utvalg av byggsorter på Østlandet. Forsøksfeltene ble sådd med de ombygde forsøkskombisåmaskinene på Apelsvoll og i Østfold (Øsaker). Det ble i perioden 222 gjennomført godkjente forsøk. Forsøkene ble lagt ut som split plot forsøk med sorter på storruter og gjødslingsleddene tilfeldig fordelt på småruter innen storrutene. Tilleggsgjødslinga på 3 kg N ved såing ble gitt som HYDROKAS i gjødsellabbene sammen med fullgjødsla. Delgjødslingene i vekstsesongen ble gitt som overflategjødsling med Kalksalpeter. Det understrekes at tidspunktene for delgjødsling er tilpasset hver enkelt sorts utviklingsstadium. Formålet med å bruke de ombygde forsøkssåmaskinene var å gi gjødsla ved såing på en måte som ligger nærmest mulig praktisk dyrking. Hensikten med forsøkene var å teste ut hvordan de ulike delgjødslingene virker inn på kornavling, kvalitet og ulike agronomiske parametere, m.a. proteininnhold og modning. Forsøksplan A. Sorter 1. Arve 2. Ven 3. Tyra 4. Henni. Edel B. Gjødsling 1. Grunngjødsling ( kg N/daa i fullgjødsel 113 ) + 3 kg N/daa ved såing 2. Grunngjødsling + 3 kg N/daa ved Zadoks Grunngjødsling + 3 kg N/daa ved Zadoks Grunngjødsling + 3 kg N/daa ved Zadoks kg N/daa ved Zadoks 49. Grunngjødsling + 6 kg N/daa ved Zadoks Grunngjødsling + 6 kg N/daa ved Zadoks 39 Videre er det av interesse å fastslå om det finnes signifikante sort x gjødslingssamspill. Det er derfor gjort et utvalg av 2 og 6radssorter som er forskjellige både med hensyn til veksttid og øvrige dyrkingsegenskaper. Hovedeffekter Tabell 8 viser hovedeffektene av sorter og gjødslingsledd. Sortsresultatene gjenspeiler, med en del unntak, stort sett det vi vet fra de vanlige sortsforsøkene. Kornavlingen for Arve er nok en god del lavere enn det som har vært vanlig i verdiprøvingsforsøkene. Det samme kan til en viss grad sies om Edel. En kan imidlertid ikke vente at et så begrenset utvalg av forsøkssteder skal gi samme sortsrangering som en forsøksserie med 112 forsøkssteder fordelt over hele Østlandet. Vannprosent ved høsting og antall dager til gulmodning gir et forventet bilde av sortenes veksttid, med Arve som den klart tidligste og 2radssorten Henni som 4 Planteforsk Grønn forskning 123

19 Tabell 8. Delt Ngjødsling til byggsorter på Østlandet. Hovedeffekter i felt 2 22 Kornavling Vann% Strål. Legde% Dager til Hlv. 1k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm v/høst. akssk. gulmodn. kg g % Antall felt Sorter Arve Ven Tyra Henni Edel ,9 18,6 22, 26,8 2, ,3 69,3 1, 68,3 69,1 41,1 39,9 44,8 4, 42,9 11,8 11, 12,1 1,2 1,9 LSD % 2 1, , 1,4,3 Gjødsling Uten delgjødsling 3 kg N (Z31) 3 kg N (Z39) 3 kg N (Z31) + 3 kg N (Z49) 6 kg N (Z31) 6 kg N(Z39) , 2, 2,9 21, 21,3 22, ,1 69, 69, 69,1 68,9 68,9 44,3 42, 42,9 42, 41, 42,1 1,6 1, 11,2 11,8 11,6 12,2 LSD % 22 1,4 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 1,,3 den seineste. De noterte strålengdene samsvarer også meget godt med tidligere erfaringer. Det ble notert lite legde i forsøkene, og det er ikke overraskende at det var mest legde i Arve ved høsting. Noe mer overraskende er det at det ble såpass mye legde i Henni. I et forsøk med så stor spredning i veksttid mellom sortene kan en imidlertid få slike utslag. Det skyldes at de endelige legdetallene i stor grad er avhengig av hvilket utviklingsstadium sortene befant seg på når legdepresset oppstod i de aktuelle forsøkene. Den seine sorten Henni kan ha vært i et utsatt stadium, mens tidligere sorter kan ha passert dette stadiet og blitt mer stive. Når det gjelder proteininnhold, er også resultatene i samsvar med den kunnskapen vi har om sortene fra tidligere. Tyra har høyest proteininnhold, Henni og Edel lavest. De registrerte hektoliter og tusenkornvektene samsvarer også godt med resultater fra verdiprøvingsforsøkene. Tyra har høyest hektolitervekt og Arve lavest. Henni og Tyra har høyest tusenkornvekt, mens Ven har lavest. Tabell 8 viser videre hovedeffektene av de ulike gjødslingsleddene. Ledd 1, 2 og 3 er sammenlignbare når det gjelder total Nmengde (1 kg /daa). Det samme gjelder ledd 4, og 6 (13 kg/daa). For ledd 1 er all gjødsla gitt ved såing. Ledd 2 er en tidlig delgjødsling gitt ved begynnende stråstrekning (Zadoks 31). Ledd 3 er en seinere delgjødsling gitt når flaggbladet er fullt utviklet (Zadoks 39). Tidlig delgjødsling virker mer inn på den vegetative veksten og avlingsdannelsen enn en seinere delgjødsling. Sein delgjødsling vil derimot ha en større effekt på innlagringen av protein i kornet. Dette viser også resultatene i denne forsøksserien. Tidlig delgjødsling har gitt en avlingsøkning på 3 prosent i forhold til å gi all gjødsla ved såing. Effekten på proteininnholdet er derimot ubetydelig. Ved den seinere delgjødslinga er avlingsøkningen bare 1 prosent, mens proteininnholdet øker med,6 prosentenheter. Delgjødslingspraksisen i bygg må derfor utformes i forhold til hvor viktig proteinøkningen er i forhold til avlingsdannelsen. Den seine delgjødslinga har gitt noe høyere vannprosent i kornet ved høsting, og dermed en seinere modning. Dette er utslag som en også har observert i tilsvarende forsøk tidligere. En har observert noe mer legde ved sein enn ved tidlig delgjødsling. Det samme gjelder i forhold til å gi all gjødsla ved såing. Dette er et noe underlig utslag som ikke har noen logisk forklaring. Vanligvis vil delt gjødsling gi redusert legde, iallfall når legdepresset er stort. Ved Planteforsk Grønn forskning 123

20 Kornavling, kg/daa Arve Ven Tyra Henni Edel Søylene viser avling i kg/daa, linjene proteininnholdet Gj. 1 Gj. 2 Gj. 3 Gj. 4 Gj. Gj. 6 Gj. 1 Gj. 2 Gj. 3 Gj. 4 Gj. Gj , 12 11, 11 1, 1 9, 9 Proteininnhold, % Figur 9. Kornavling (kg/daa) og proteininnhold (%) for ulike byggsorter ved 6 forskjellige gjødslingsledd. Middeltall for forsøk på Østlandet, 222. lite legdepress, og i et forsøksmateriale med så få forsøksfelt kan imidlertid tilfeldige utslag på enkeltfelt få stor innvirkning på sluttresultatet. Delt gjødsling har ikke hatt noen effekt på hektolitervektene, men både tidlig og sein delgjødsling har redusert tusenkornvektene med ca. 1, gram i forhold til å gi all gjødsla ved såing. Det betyr at den registrerte avlingsøkningen enten skyldes at flere aks går fram til modning og/eller at antall korn i akset øker. I en del tilfeller kan delt gjødsling antagelig stimulere til økt etterrenning i åkeren, og dermed redusert kornstørrelse. Den samme effekten av delt gjødsling er registrert i andre undersøkelser (Bergjord & medarbeidere, 22). Gjødslingsleddene 46 er ulike delgjødslingsstrategier med 3 kg N mer pr. dekar enn i ledd 13. Ledd 4 består av to delgjødslinger med 3 kg N/daa i hver. Første tildeling gis ved begynnende stråstrekning (Zadoks 31), og siste tildeling ved begynnende skyting (Zadoks 49). I ledd gis 6 kg N i en omgang ved begynnende stråstrekning, og i ledd 6 gis 6 kg N når flaggbladet er fullt utviklet. Ledd ga høyest kornavling med 1 prosent høyere avling enn kontrolleddet, og 2 prosentenheter høyere avling enn ledd 4 med to gangers delgjødsling. Ledd 6, sein delgjødsling med 6 kg N, ga ikke vesentlig høyere avling enn ledd 2 med tidlig tildeling av bare 3 kg N. Dette er derfor ikke noen fornuftig strategi med tanke på en optimal avlingsdannelse, men det er det gjødslingsleddet som har gitt det høyeste proteininnholdet i kornet med 12,2 %. Det er 1,6 prosentenheter høyere enn i kontrolleddet, og,6 prosentenheter høyere enn når den samme Nmengden gis ved en tidlig delgjødsling. Det virker som om en total Nmengde på 1 kg pr. dekar har vært for lite til å gi optimal avlingsog proteindannelse i disse forsøkene. 6 Planteforsk Grønn forskning 123

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 12 Abrahamsen, U. & M. Åssveen / NIBIO BOK 2 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Varslingssystemet VIPS

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer