Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen"

Transkript

1 Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Forsker Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik Innledning Frigjøring av nitrogen fra jorda kan være betydelig i sommermånedene. Denne er avhengig av jordart, moldinnhold, forkultur/planterester, gjødsling, temperatur og nedbør. I praktisk gjødselplanlegging har en ikke lagt så mye vekt på denne frigjøringen, og planene har derfor ofte gått ut fra at det meste av næringen skal tilføres grunngjødsling og delgjødslinger gjennom sesongen. Plantetilgjengelig nitrogen i jorda består av nitrat-nitrogen og ammonium-nitrogen der summen blir benevnt som Nmin (mineralisert nitrogen). Nitrat utgjør hoveddelen av plantetilgjengelig (mineralsk) nitrogen i jorda, og kan variere fra 50 til 95 prosent, avhengig av gjødsling og forholdene for mineralisering. Det er ikke gjort systematiske målinger av hvordan innholdet av plantetilgjengelig nitrogen (Nmin) blir påvirket av overnevnte faktorer og hvordan den utvikler seg gjennom vekstsesongen. Da en foretok målinger i salatforsøk i 2010 ble en overrasket av det høye innholdet av nitrogen i jorda etter høsting (dyrking på sort plast) der en kunne måle kg N/daa på jord som en antok var forholdsvis næringsfattig (moldholdig mellomsand). Senere måling av jord fra salatåkrer i Lierområdet viste Nmin-innhold på kg per dekar. Dette ga grunnlag for en mer systematisk kartlegging av nitrogeninnholdet i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen. I samarbeid med NLR Viken og NLR Agder er det i perioden blitt foretatt systematiske uttak av jordprøver fra ulike grønnsaksskifte. Prosjektet er gjennomført med støtte fra SLF, FMLA Buskerud, samt ved bruk av Bioforsk sine egne midler. Målet har vært å få ny kunnskap om nitrogenfrigjøring fra jorda, som, kombinert med nye metoder for hurtigtesting av jorda i vekstsesongen skal gi bedre muligheter for optimal styring av gjødseltilførsel til grønnsaker i hele vekstperioden. I tillegg vil en også oppnå redusert risiko for tap av nitrogen ved avrenning til vassdrag. Det er blitt utarbeidet enkeltrapporter for de ulike uttaksteder og år (se vedlegg). Disse er blitt presentert i forsøksmeldingene til NLR Viken og NLR Agder. I denne rapporten gis en totaloversikt, samt forsøk på sammenstilling og konklusjoner. Metode Det ble foretatt ukentlige uttak av jordprøver på representative steder i ulike grønnsaksåkrer. Uttaket ble gjort på samme sted hver gang ved at det ble foretatt 8-10 stikk med jordprøvebor i cm dybde rundt en utsatt markeringsstikke. Uttakene skjedde på samme ukedag hver gang. Prøvene ble frosset ned i løpet av 1-2 timer, og analysene med Side 1

2 hensyn til plantetilgjengelig nitrogen (Nmin) ble utført ved Bioforsk Øst Apelsvoll i løpet av høsten. På to av uttakstedene ble det tatt ut enkeltprøver for «hurtiganalyse». Det finnes to ulike metoder som begge bare måler nitrat-nitrogen: Metode 1. En bestemt mengde jord løses i bestemt vannmengder som så filtreres og løsningen tilsettes ulike reagenser. Avlesing av ulik sjatteringer av lillafarge indikerer ulikt innhold, dess mørkere farge dess høyere nitratinnhold. Metode 2. En bestemt mengde jord løses i en bestemt vannmengde som så filtreres. En bruker så målestrips for direkte avlesing av nitratinnhold. I stedet for bruk av strips kan en bruke elektronisk måleutstyr, noe som gir større nøyaktighet. For registering av temperatur og nedbørsforholdene på de ulike stedene og år, ble det innhentet metrologiske data fra målestasjoner i umiddelbar nærhet, ved Foss gård i Lier og Bioforsk Landvik, Grimstad. I tillegg ble det gravd ned temperaturloggere i jorda på noen av uttakstedene. Prøveuttak, analyser og registeringer I perioden er det blitt gjennomført analyser av 615 jordprøver fra totalt 49 ulike kulturer, slik det framgår av tabell 1. Tabell 1. Oversikt uttak av Nmin prøver Ant. År Sted kulturer Ant. prøver Kulturer 2010 Lier (NLR Viken) 6 74 Salat (2), Blomkål, Kinakål (2), Knollselleri 2010 Grimstad (NLR Agder) Hodekål (2),Purre (2), Rødbeter (2), Gulrot (2), Potet, Kålrot, Agurk 2011 Lier (NLR Viken) 5 99 Knollselleri (2), Brokkoli, Spinat, Salat 2012 Lier (NLR Viken) 6 71 Knollselleri, Brokkoli (3), Salat (2) 2012 Grimstad (Bioforsk) Rødbeter, Hodekål (2), Løk, purre, potet, gulrot, brokkoli,salat, blomkål, kålrot 2013 Grimstad (NLR Agder) Frilandsagurk (3), Gulrot, Hodekål (3), Rødbeter (3) Det er viktig å fryse ned prøvene, eventuelt foreta hurtigtestene så snart som mulig etter uttak. I et tilfelle ble prøver fra et prøveuttak stående varmt en uke, og her kunne en måle mer enn fordobling av Nmin-verdiene. Dette indikerer også at temperaturforholdene i jorda er svært avgjørende for mineraliseringen. Det ble innhentet opplysninger om jordart, forkultur, dato for såing/planting, samt data for gjennomførte gjødslinger (mengder og tidspunkt). Uttak av prøver ble normalt avsluttet ved høsting, i noen tilfeller fortsatte en to uker ut over dette. Side 2

3 Resultater og diskusjon Lier 2010 Resultater og kommentarer til enkeltfeltene framgår av vedlegg 1. Her finner en også de metrologiske data for Lier (Foss gård). Disse viser at en hadde en temperaturtopp første del av juli (uke 27/28) og midt i august (32/33). Videre var det en kraftig nedbørsepisode sist i juli (uke 30) og uke 32. Uke 34 var også svært nedbørsrik. Hovedtendenser er at en har hatt god sammenheng mellom gjødseltilførsel og målte Nminverdier, samt at en har hatt lite nitrogen igjen fra sist i august (uke 34) og utover. Dette har trolig sammenheng med sterkt temperaturfall og mye nedbør. En registrerte likevel at temperaturøkning i enkeltuker i september har ført til mer frigjøring av nitrogen. Utover høsten foreligger mer av nitrogenet i ammoniumform enn i nitrat-form. Av enkeltresultater merket en seg at målinger fra salat på sort plast viser svært høye Nmin-verdier med cirka 50 kg N per dekar ved høsting. Generell kommentar er at en kunne fordelt gjødsla med noe mer utover mot høsting i forhold til tidlig i sesongen. Grimstad 2010 Resultater og kommentarer til enkeltfeltene samt metrologiske data for Landvik framgår av vedlegg 2. Middeltemperaturen for juli-august har vært mellom 15 og 20 grader, altså en forholdsvis kjølig sommer, med en periode i juni med spesielt låge temperaturer (uke 23-25). Låg temperatur fikk en også fra siste uke av august (uke 34) og utover. Det var ingen spesielt kraftige nedbørsepisoder med unntak av en svært fuktig uke 33. Videre ble det trolig også stor utvasking med nedbøren i uke 37. Generelt har en registrert rikelig med nitrogen første halvdel av vekstsesongen og mindre plantetilgjengelig nitrogen i slutten av sesongen. Det er tradisjon for å tilføre det meste av næringa før planting/såing. Tallene viser at det kanskje vil være mer hensiktsmessig å tilføre mer som delgjødslinger senere utover mot høsting. På enkeltskifter ble det målt til dels svært høye Nmin-verdier (50-70 kg N/daa). Mange av disse høye tallene ble registrert på felt det det hadde blitt tilført til dels store mengder husdyrgjødsel om våren. Men etter to måneder ser det ut til at mesteparten av nitrogenet i denne gjødsla er brukt opp/vasket ut. Hastigheten for frigjøring er avhengig av temperaturforholda. Generelt har en målt langt høyere verdier for Nmin i jorda enn det en skulle anta ut fra tilført gjødsel. Dette indikerer at de aller fleste jordarter har stort potensiale for frigjørelse av plantetilgjengelig nitrogen, spesielt i den varme delen av vekstperioden. Det ble også registert stor utvasking av nitrat-nitrogen etter den nedbørsrike uka 33, og her var det da hovedsakelig ammonium-nitrogen igjen i prøvene. Lier 2011 Resultater og metrologiske data for Lier (Foss gård) framgår av vedlegg 3. Det ble plassert ut temperaturloggere på prøvestedene, gravd ned ca. 10 cm. Målte jordtemperaturer viser stor overensstemmelse med lufttemperaturer målt på Foss gård. Det ble også foretatt hurtiganalyser ved hjelp av strips. Uke 23 (andre uke av juni) var det en temperaturtopp, med en ny topp siste uke av juli (uke 31). Ellers var det en forholdsvis kjølig vekstsesong Side 3

4 med mye nedbør mer eller mindre hele sommeren og utover høsten. En kan derfor anta at utvaskingen av nitrogen har vært stor. Fra uke 23 var det mye nedbør helt fram til siste uke av juni. For de to stedene der et ikke hadde vært en tidligkultur på forhånd, ble det registrert et dramatisk fall i Nmin-verdiene fra uke 25 til 26, noe som nok hadde sammenheng med både temperaturfall og ikke minst de store nedbørsmengdene. Senere delgjødslinger klarte ikke å heve nitrogennivået i jorda, der grunnen var mye nedbør kombinert med låg jordtemperatur utover sommeren/høsten. På de tre skiftene der en hadde dobbeltkuturer, og der det ble oppgjødslet før planting av ny kultur, har nitrogeninnholdet i jorda holdt seg høyere utover i vekstsesongen. En finner også god sammenheng mellom tilført nitrogen og målte verdier for Nmin. Det ble utført hurtigtest ved hjelp av strips på de aller fleste av de 99 målingen gjennom sesongen. Det er god sammenheng mellom disse målingene og de som senere ble målt ved analyser på lab. Mest nøyaktig er målinger gjort på jord med lite nitrogen. På jord med mye nitrogen, der det måtte gjøres fortynning av jord/vannløsning, ble det generelt målt lågere innhold ved hurtigtesten enn de riktige verdiene. Som en veiledning underveis i vekstsesongen gir disse hurtigtestene brukbart grunnlag for eventuelt justering av nitrogentilførselen, sjøl om de kun måler nitrat-nitrogen. Lier 2012 Resultater av enkeltfelt, metrologiske data for Lier (Foss gård) samt utarbeidet rapport gjort av NLR Viken 2012 framgår av vedlegg 4. Fra de 6 feltene ble det foretatt hurtigtester av nitrat-n hver uke slik at dyrkerne kunne ta hensyn til målt N-innhold ved senere delgjødslinger. Se vedlegg der det gis egne kommentarer var temperatur messig en litt kjølig normalsesong med jevn og god nedbør uten noen ekstremperioder. Det var en klar temperaturtopp rundt 25. mai (uke 21). Videre var det en varm periode første uke av juli (uke 27). Generelt er det en god sammenheng mellom N-gjødsling om målte verdier for Nmin. I ukene etter grunngjødsling/planting ble det målt høye verdier for nitrogen i jorda (15-20 kg N per dekar). Disse avtar fort utover i juli, noe som også kan ha sammenheng med en del dager på rad med rundt 15 mm nedbør. På tre av skiftene var det dobbeltkulturer. På feltet der det ble dyrket brokkoli som etterkultur etter tidlig kinakål var det passelig med nitrogen første 3-4 uker etter planting, men lite videre utover sommeren. Typisk her er at en de første ukene fant prosent av nitrogenet som nitratnitrogen, mens det utover høsten var lik mengde nitrat- og ammonium-nitrogen. Dette skiller seg sterkt fra der etterkulturene var salat plantet på sort plast, en med tidlig blomkål som forkultur og den andre med salat. Under plasten fant en det meste av nitrogenet som nitrat-n gjennom hele sesongen. En kunne observere sammenheng mellom temperturforholdene og målte verdier for Nmin. Generelt finner en mer nitrogen under plast enn på jord uten plast, noe som er en temperatureffekt. Likevel ble det på et av skiftene med plast målt låge nitrogenmengder, noe som kan ha sammenheng med fuktighetsforholdene under plasten. Mineralisering av organisk bundet nitrogen er avhengig av at jorda er fuktig. På et skifte der det ble dyrket et tredje hold med salat på plast (plantet uke 33), målte en svært høyt N-innhold i jorda uka etter (35 kg N/daa). Side 4

5 Analyse NO3-N kg/daa RAPPORT Nmin registeringer i grønnsaksjord Sammenheng mellom hurtigtester og analyser av nitrat-n Gjennom sesongen 2012 ble det i Lier gjennomført hurtigtester av nitrat-n med strips merket Merckoquant. De brukes i en vannlig løsning av jorda Sammenheng Analyse - Hurtigtest NO3 i jord y = 0,5471x R² = 0, Hurtigtest NO3-N kg/daa Som en ser av figuren ovenfor er sammenhengen god ved låge nitrat-verdier, det vil si opp til 10 kg nitrat-n per dekar. Ved høye verdier er usikkerheten stor, noe som kommer av at prøvene trolig her skulle vært fortynnet før bruk av strips og avlesing av farge. Likevel er konklusjonen at denne hurtigtesten vil være et godt hjelpemiddel til kontroll av tilstanden i dyrkingsjorda gjennom vekstsesongen, da sammenholdt med dyrkernes egne erfaringer og observasjoner i åkeren underveis. Spesielt nyttig kan metoden være siste del av vekstsesongen når nitrogennivåene gjerne er låge og det vil være behov for delgjødslinger. Grimstad 2012 Gjennom vekstsesongen 2012 ble det tatt ut 120 prøver fra 11 ulike grønnsaksskifter slik det framgår av tabell 1. Resultater fra enkeltmålingene samt de metrologiske data for målestasjonen på Landvik går fram av vedlegg 5. Temperatur og nedbørsforhold var gode gjennom hele vekstsesongen uten spesielle ekstremsituasjoner. Unntak er en særdeles varm pinse sist i mai (uke 21/22) og ellers en varm juli med temperaturtopp uke 30/31. En påfallende observasjon i tallmaterialet er de høye målte verdiene for Nmin i uke 31 spesielt, men også videre utover i august. En god forklaring her er de høye temperaturene, kombinert med jevn og forsiktig nedbør som startet i uke 30. På et skifte med purre der det var brukt store mengder hønsegjødsel, kunne en måle ekstra stor frigjørelse av nitrogen fra begynnelsen av august og utover høsten, noe som også kan forklares på samme Side 5

6 måte som nevnt ovenfor. Generelt er det mindre sammenheng mellom tilførte delgjødslinger utover sesongen og målte Nmin-verdier. Det ser ut til at jordtemperatur og nedbørsforhold, altså gunstige forhold for N-mineralisering i jorda, har større virkning på nitrogeninnholdet i jorda enn tilført gjødsel i delgjødslinger. For de aller fleste skifter er det målt til dels svært lågt N-innhold i jorda fra midten av august og utover. Dette kommer ikke av spesielle nedbørsforhold og utvaskinger, men kan mer forklares med synkende temperatur. Som en generell tilråding ut fra disse målingene kan en anbefale å forskyve noe av gjødslingene utover i sesongen i forhold til vanlig praksis. Grimstad 2013 Gjennom 2013 sesongen ble det tatt ut 107 prøver fra 10 ulike skifter (tabell 1). Uttakene ble gjort av NLR Agder. Det ble også tatt ut prøver for hurtigtesting med strips. Resultater fra enkeltmålinger samt de metrologiske data for Landvik går fram av vedlegg sesongen fikk en værmessig problematisk start med svært fuktig vår. Først siste uke av mai ble det gode forhold for våronn. Temperaturmessig var det en god sommer, spesielt fra begynnelse av juli og utover hele resten av sommeren. Det var da lite nedbør. Siste halvdel av juni var imidlertid ganske fuktig med nedbør nesten hver dag. Dersom en ser på målingene av enkeltprøvene kan en stille seg spørsmål om riktigheten av de ekstremt høye tallene for Nmin i juli, og da spesielt i uke 29,30 og 31. Det ble da på flere felt målt kg plantetilgjengelig nitrogen per dekar, altså flerdoblet av mengde tilført nitrogen med gjødsla. Men siden dette var tilfelle i stort sett alle prøvene i disse ukene, må mye av forklaringen ligge i temperatur og fuktighetsforhold i denne perioden. På alle felt ble det vannet ukentlig i løpet av den tørre juli, og da en fra siste uke av juli fikk jevn og moderat nedbør, i tillegg til svært høye temperaturer, ble det eksplosjon i mineraliseringen av bundet nitrogen. Disse forholdene har overskygget effekten av tilført nitrogen i delgjødslingene gitt i juli/august. Spesielt interessant er målinger gjort i frilandsagurk plantet på sort plast 1. juni der ene delen av åkeren fikk tilført 4 tonn bløtgjødsel storfe + normal mineralgjødsling, mens andre delen av åkeren kun fikk mineralgjødsel. I uka etter gjødsling/planting ble det målt høyest nitrogeninnhold i delen uten husdyrgjødsel (68 kg N/daa). I den kjøling perioden som følgde skjedde det tydeligvis lite omdannelse av organiske bundet nitrogen, helt fram til uke 29 da det ble en markant temperaturstigning. I ukene 29,30 og 31 ble det målt kg N/daa der det hadde blitt tilført husdyrgjødsel, og dette må utelukkende komme av ekstrem høy mineralisering av nitrogenet fra husdyrgjødsla. Side 6

7 Oppsummering og konklusjon I perioden ble det gjennomført analyser med hensyn til mineralisert nitrogen (Nmin) av 615 jordprøver fra 49 forskjellige grønnsakskulturer. Dette er første gang det er blitt gjort systematiske målinger gjennom hele vekstsesonger. I tillegg til analysering av jorda på laboratorium, som gir eksakte verdier for nitrat-n og ammonium-n, ble det gjort hurtigtester for nitrat-n ved hjelp av strips. En slik hurtigtest, enten med målinger ved bruk av strips, eller hurtigtest der en avleser elektronisk (nytt utstyr), er et godt hjelpemiddel for kontroll av tilstanden i dyrkingsjorda gjennom vekstsesongen, da sammenholdt med dyrkernes egne erfaringer og observasjoner i åkeren underveis. Spesielt nyttig kan metoden være siste del av vekstsesongen når nitrogennivåene gjerne er låge og det vil være behov for delgjødslinger. Det var overraskende at det ble registrert så høyt nitrogeninnhold i jorda og se hvordan det utviklet seg og varierte gjennom vekstsesongen, mange ganger ganske uavhengig av mengde tilført nitrogen. Det ble registrert en gjennomgående sterk økning i Nmin i perioder med høy temperatur og gode fuktighetsforhold, noe som tilsier at mineralisering av organisk bundet nitrogen er sterkt påvirket slike forhold. I kulturer som ble dyrket på sort plast målte en generelt høyere nitrogeninnhold i jorda. Der det ble tilført husdyrgjødsel ble det ekstra stor mineralisering, og i enda større grad påvirket av temperatur- og fuktighetsforhold. Målte verdier for mineralisert nitrogen varierer svært mye, men er generelt høyere enn det en tidligere har gått ut fra med ekstremverdier på kg N/daa. Videre er det en klar tendens til at det er lite nitrogen igjen i jorda utover høsten. Dette kan muligens ha betydning for eventuell lagringsevne til grønnsakene. En generell tilråding vil derfor være å forskyve noe av delgjødslingene til litt senere i vekstsesongen i forhold til vanlig praksis. Disse kunnskapene bør implementeres i praktisk gjødslingsplanlegging, og aller helst i kombinasjon med uttak av jordprøver og analyser ved bruk av hurtigtestings-metoder. Side 7

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt

Detaljer

P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat

P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 14 2015 P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat Nye anbefalinger Erling Stubhaug, Hugh Riley og Annbjørg Ø. Kristoffersen Norwegian Institute

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 211 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 29. februar 212 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Næringsforsyning. Korn. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Næringsforsyning. Korn. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 151 Næringsforsyning Korn Foto: Einar Strand 152 Hoel. B. & A. K. Uhlen / NIBIO BOK 2 (1) Årsaker til lavt proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel 1 & Anne Kjersti

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier

Detaljer

Referat fra kompetanseoverføringsdag

Referat fra kompetanseoverføringsdag Referat fra kompetanseoverføringsdag 24.08.2010 Fagkoordinator arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske til konvensjonelle rådgivere 24.08.2010. Dagen ble støttet med midler fra Økologisk

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Delt gjødsling i vårkorn

Delt gjødsling i vårkorn Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk) Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr 21 2011 Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel Rapport fra prosjektet Næringsinnhold i husdyrgjødsel 2010-2011 SUM SUM SUM 1.1 Bakgrunn Prosjektet «Næringsinnhold i husdyrgjødsel» ble til i 2010, etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgiving SørØst.

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr

Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker 2015. Pr. 15.04.2015 Skadedyr (15) Kultur Skadegjørere Preparat Godkjenning Godkjennings

Detaljer

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Restanalysefelt Prosedyrer for uttak av restanalyser i grønnsaker. Agnethe Christiansen Bioforsk Plantehelse, fagseksjon Pesticidkjemi

Restanalysefelt Prosedyrer for uttak av restanalyser i grønnsaker. Agnethe Christiansen Bioforsk Plantehelse, fagseksjon Pesticidkjemi Restanalysefelt Prosedyrer for uttak av restanalyser i grønnsaker Agnethe Christiansen Bioforsk Plantehelse, fagseksjon Pesticidkjemi NLR Kurs i forsøksarbeid 18.09.2012 Organisering Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer