Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet"

Transkript

1 Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll)

2 Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling er uhyre viktig for avling, produktkvalitet og lønnsomhet, men det medfører miljørisiko (utvasking, N2O-tap) N-gjødselmengdene som brukes er ofte betydelig høyere enn N-mengden som fjernes i salgbare produkt Ofte store restmengder av mineralsk-n ( N-min ) i jorda etter grønnsakhøsting (disse går som regel tapt) Nitrogenet i planterester kan komme til nytte senere i gunstige omløp (som utnytter ulik rotutvikling osv.) Viktig å styre N-gjødsling i forhold til plantenes behov og vekstmønster, jordart, vanningsregime, omløp osv.

3 Typiske N-mengder i norske grønnsaker: N-opptak (kg/daa) Salgsprodukt Planterester Gulrot Kepaløk Kålrot Margert Høstkål Vinterkål I eksemplet har gulrot, løk, kålrot og ert ca.,9 tonn ts/daa, mens høstkål har 1,2 tonn ts/daa og vinterkål 1,9 tonn ts/daa (Kilde: S. Dragland, 1989)

4 Effekt av N-gjødsling på N-opptak: kg N pr. daa N-mengden i produktene N i produkt (venstre) og planterester (høyre) Svak gjødsling Sterk gjødsling Brokkoli N-mengden i planterester Brokkoli Mer N i planterestene av blomkål/brokkoli enn i produktene Sterk gjødsling øker opptak i planterester mer enn i produkt (Kilde: Riley & Berentsen 2, Riley & Vågen 23)

5 Hva skjer med N i planterester? N frigjøres med varierende hastighet (sakte fra halm, raskt fra kløver og kålblad) Noe N kan tas opp av senere vekster Noe N går tapt gjennom utvasking Mengden av opptak avhenger av vekst God utnyttelse kan sikres ved valg av gunstige vekstomløp (Kilde T. Henriksen 1994))

6 Rotutvikling hos ulike vekster under norske forhold: Rotdybde (cm) Bygg Hodekål Potet Gulrot/løk Døgngrader fra 1. mai Tilveksthastighet: Korn og kål: ca. 1,5 cm/dag Potet: ca. 1 cm/dag Løk og gulrot: ca.,5 cm/dag (kilde: Riley 1989)

7 Betydning av rotutvikling for N-opptak (grunne røtter fører til stor Nmin-rest i jorda om høsten) Dybde Løk Salat Gulrot Hodekål Rottetthet Nitrat-N om høsten Kilde: K. Thorup Kristensen, DK, 21

8 N-min om høsten etter div. vekster: kg N-min /daa Ulike forgrøder Middel av 2 forsøksår (lettleire på Kise) 1. Havre 2. Kålrot 3. Blomkål 4. Margert (modne) 5. Konserveserter 6. Kepaløk (Kilde: Riley & Berentsen 2)

9 Effekt av N-gjødselnivå på N-min ved høsting av ulike grønnsaker: 8 N-gjødselmengder: kg N-min/daa ved høsting Svak gjødsling Sterk gjødsling Løk og kålrot Lav = 11 kg/daa Høy = 16 kg/daa Blomkål Lav = 18 kg/daa Høy = 27 kg/daa Kålrot Blomkål Kepaløk (Riley & Berentsen 2)

10 Legde i en byggåker på et areal hvor det ble dyrket blomkål året i forveien

11 Utslag for N-gjødsling etter hodekål jfr. bygg: Bygg Hvete Potet Med bygg som forgrøde, steg N-utslaget opp til 12 kg N/daa i bygg og hvete og med opp til 8 kg N/daa i matpotet Med kål som forgrøde var det nesten ikke utslag for N-gjødsel Middel av 2 forsøksår (lettleire på Kise) (Kilde: Dragland, Riley & Berentsen 2)

12 Utslag for N-gjødsel i bygg etter havre og etter ulike grønnsaksarter: Totalt ørrstoffavling (kg/daa) etter havre etter erter etter blomkål etter kålrot etter kepaløk Mindre N-behov etter grønnsaker enn etter havre (ca. 3 kg N/daa forskjell ved største avlingsvivå) 2 kg N 4 kg N 8 kg N 12 kg N N-gjødsel til bygg (kg/daa) Middel av 2 forsøksår (lettleire på Kise) (Kilde: Riley & Berentsen 2)

13 Hvilken N-gjødselverdi har ulike forgrøder? Gulrot/løk Kålrot/erter Bl.kål/brokk. Sein hodekål Antatt N-gjødselverdi (kg N/daa) Ettervirkningen kan variere med: Veksttype (korn>potet>løk) Jordart (silt>leire>sand) Værforhold (innland>kysten) (verdier valgt for illustrasjon)

14 Delgjødsling til sein hvitkål: Middel av 2 forsøk (lettleire på Kise) 165 Totalt tørrstoff 1.4 Tørrstoff i hodene kg/dekar Prosent Ferskvekt av hoder 8 Nitrat i hodene kg/dekar mg NO3 pr. 1 g ts Konklusjon: Jevn N-tilførsel gir stor hodevekt, lav tørrstoff% og høy nitrat Viktig å gi en god del N allerede ved planting! Kilde: S. Dragland, 1982

15 Delgjødsling til sein hvitkål: Middel av 17 forsøk (lettleire eller mellomleire) (6 i Follo og Jeløy f.ringer, 4 i Buskerud og Toten f.r., 4 i Hedmark f.r. og 3 på Kise) Gjødselfordeling (middel 3 kg N/daa) alt om våren vår + 2 delgj vår delgj Avling (kg/daa) Avlingsøkning Brutto verdiøkning (kr 3 pr kg kål) Kostnad (á kr 3 pr. delgjødsling) 6 12 Netto verdiøkning Prosentøkning i nettoverdi Konklusjon: begrenset nytte av delgjødsling til vekster med lang veksttid og dype røtter på jord med god vannlagringsevne? Kilde: S. Dragland, 1984

16 Delgjødsling kontra økt N-mengde til brokkoli og blomkål: Middel av 7 forsøk (lettleire på Kise) Ferskvekt (kg/daa) Tørrstoff % N i hele planten N-mengde (kg/daa) Hoder Rester Hoder Rester % av ts. kg/daa 15 kg kg kg N-fordeling Alt ved planting Delgjødsling e. 3 uker Delgjødsling e uker Konklusjoner: Hodeavling øker mer med delt gjødsling enn med økt N-mengde Økt N-mengde øker restene mest og tørrstoff% synker Bare ca. 3% av den økte N-mengden tas opp Kilde: H.Riley & I.Vågen 22

17 Effekt av økt N-gjødsling i tidligpotet: Middel av 7 forsøk (sandjord) N-mengder ved høsting 3 25 Avling kg/daa Tørrstoff % N i riset N i knollene Nmin i jorda (-4 cm) Knollavling (kg/daa) Tørrstoff% kg N / dekar kg N 8 kg N 12 kg N 16 kg N (Kilde: H. Riley, 2) Alt ved setting 5% e. 3-4 uker 5% e. 6-7 uker Hva skjer med gjødsla som ikke tas opp i plantene? kg N 8 kg N 12 kg N 16 kg N Gjødselrest Nmin i jorda Allerede tapt 8 kg N kg N kg N

18 Totalavling (tonn/daa) N-mengde ikke tatt opp (kg/daa) N-gjødsel til kål på to ulike jordarter: Lettleire Sommerkål Lettleire Vinterkål Sandjord Sommerkål Sandjord Vinterkål Lettleire Sommerkål Lettleire Vinterkål Sandjord Sommerkål Sandjord Vinterkål N-gjødsel (kg/daa) I eksemplet N-gjødsel (kg pr. dekar) N-gjenvinning (% av tilført) N-utvasking (kg/daa) i veksttiden Lettleire Vinterkål Sandjord Vinterkål 1:1 linje N-gjødsel (kg/daa) N-mengde ikke tatt opp (kg/daa) Lettleire Sommerkål Lettleire Vinterkål Sandjord Sommerkål Sandjord Vinterkål Bedre virkning på lettleire enn på sandjord Lavest N-opptak på sandjord, med opp til 7% ikke utnyttet Modell viste at mesteparten av dette var blitt utvasket i løpet av veksttiden (Kilde: H. Riley & G. Guttormsen, 1993/4)

19 Måling av vekstenes N-status i veksttida: Fordel: Sanntids opplysninger for styring av gjødsling 1. Måle N-min mengden i jorda Ulemper: - jordvariasjon krever at det tas mange stikk - prøvene må tas fra ulik rotdybde (løk 3 cm, kål 9 cm) - optimalnivå avtar ettersom plantene tar opp N 2. Måle N-konsentrasjon i plantene (nitrat eller total N) Ulempe: - optimalnivå avtar i forhold til plantenes utvikling, og bør tolkes i forhold til plantestørrelse/vekt (krevende å måle) Begge metodene krever at prøvenes analyseres raskt, noe som i praksis kan være vanskelig å oppnå!

20 Optimal N-min til blomkål og brokkoli: Sveitsisk anbefaling for nødvendige Nmin mengder (kg/daa) i jorda (-6 cm) til ulik tid i vekstsesongen: Uker etter planting Blomkål (2, t/daa) Brokkoli (1,8 t/daa) Tilsvarende tall for en rekke andre vekster finnes og brukes i for eksempel Tyskland, Nederland og Belgia

21 Endring i jordas N-min innhold og planteopptak i veksttiden, målt hos norske dyrkere: N-min i matjorda (kg/daa i -25 cm) BROKKOLI BLOMKÅL ANTALL DAGER ETTER PLANTING N-opptak i plantene (kg/daa) BROKKOLI BLOMKÅL ANTALL DAGER ETTER PLANTING Opptaket har økt enda mer Halvert på 3 uker (Kilde: Riley & Berentsen 23)

22 N% i brokkoli ved ulike tidspunkt for N-tilførsel: N konsentrasjon (%av ts.) Early Broccoli Late Broccoli Critical N% (A) Alt gitt ved planting N konsentrasjon (% avts.) Fordelt i 4 deler inntil 6 uker fra planting Critical N% (B) Overjordisk plantetørrstoff (Mg/ha) Overjordisk plantetørrstoff (Mg/ha) Tilførselstidspunktet påvirker N-konsentrasjonen i plantene, og dette gjør tolking av N-behovet usikker (Kilde: H.Riley & I.Vågen 22)

23 Nitratanalyser: -enklere å måle enn total N% -enklere å tolke? Nitrat-N i veksttida forklarte ca. 5% av variasjonen i avling Men optimalnivået sank raskt i sesongen Nyttig hvis man kan analyserer på stedet? (eks. med hurtigmikser og fargestrips) Eksempel med hodekål (Kilde: H. Riley & G. Guttormsen, 1993)

24 N-status : en kalkulator for estimering av utvasking av nitrogen i veksttida Bakgrunn og målsetting: N er utsatt for utvasking og mange spør om dette har skjedd etter kraftig regnvær i vekstsesongen Utvasking avhenger av vannbalansen, jordas vannlagringsevne og vekstens opptaksmønster Kalkulatoren gir en oversikt av forventet opptak, aktuell utvasking og evt. N-mangel i jorda (for korn, potet og engvekster)

25 Hva gjør kalkulatoren? 1. Beregner ukentlig vannavrenning fra rotsonen (6 cm) (fordamping og nedbør fra LMTs værstasjoner) 2. Utvasking fra rotsonen beregnes med en enkel ligning som tar hensyn til jordtype (Burns 1976) 3. N-innholdet i rotsonen korrigeres ukentlig for både utvasking og forventet N-opptak 4. Hvis jordas N-innhold blir for lite til å dekke det potensielle opptaket for oppgitt avlingsnivå, varsles det om N-mangel (dvs. gjødselbehov)

26 Utvaskingsligningen til Burns (1976) Andel nedvasket >h = {A / (A + Fkap / 1)} X hvor h = jorddybde som betraktes (cm) A = avrenningsmengde gjennom jorda (cm) Fkap = vannlagringsevne ved feltkapasitet (%) X = eksponent, avhengig av N-plasseringen (x = h for N tilført ved overflaten, og,5h for N som er fordelt gjennom hele jordprofilet)

27 Andel N nedvasket > 6 cm ved stigende avrenningsmengder Andel utvasket v.overflaten -3 cm -6 cm Sandjord 25 mm 5 mm 75 mm 1 mm 125 mm 15 mm Plassering av nitrogenet 1.8 Andel utvasket v.overflaten -3 cm -6 cm Silt- og leirjord 25 mm 5 mm 75 mm 1 mm 125 mm 15 mm Eksempel: 5 mm avrenning fører til tap av 2% av N plassert v. overflaten, og 4% av N fordelt i hele rotsonen Eksempel: 5 mm avrenning fører til tap av 5% av N plassert v. overflaten, og 2% av N fordelt i hele rotsonen

28 N-opptaksmønster og maks. opptak: Kumulativt N-opptak Opptaksmønster ulike vekster 1 Potet Maks. opptak for potet Prosent Gras Korn 6 Potet Ukenr. N-opptak kg/daa tonn knoller pr. dekar Raskest opptak hos gras (to slått) Korn og potet har liknende mønster, men opptaket er seinere hos potet Det potensielle N-opptaket hos potet øker med ca. 3 kg pr. tonn avling

29 Menyen som brukeren velger fra i åpningssiden til kalkulatoren

30 Eksempel 1:Potet satt og gjødslet med 12 kg N i uke 19 (3 tonn forventet avling / sandjord) Stor utvasking tidlig pga. mye regn før spiring. N-mangel i løpet av juli (ca. 3 kg)

31 Eks. 2: Potet satt i uke 19 og gjødslet i uke 21 med 12 kg N (3 tonn forventet avling / sandjord) Mye mindre utvasking) pga. senere tidspunkt for gjødsling. N-mangel oppstår derfor ikke

32 Hvor mye betyr vekst, jordart og klima for utvasking fra grønnsaksomløp? Eksempel: Forsøk utført på Kise og Landvik i 23: Fire vekster (gulrot, løk, salat+brokkoli og brokkoli+salat) ble dyrket på lettleire (innlandsklima) og på sandjord (kystklima) ved tre N-gjødselnivå (null, lavt, høyt) N-min i jorda (-9 cm) ble målt etter høsting og neste vår <<Kise, Østlandet Lettleire, tørt klima ~6 mm/år nedbør Landvik, Sørlandet>> Sandjord, vått klima ~125 mm/år nedbør

33 N-min målt etter høsting i 23: N-min at Kise after harvest 23 N-min at Landvik after harvest N-min at -9 cm depth (kg/ha) No N f ert Low N High N N-min at -9 cm depth (kg/ha) No N f ert Low N High N Carrots Onions Lett./Broc. Broc./Lett. Carrots Onions Lett./Broc. Broc./Lett. Crops grown in 23 Crops grown in 23 Minst N-min etter gulrot, mest etter brokkoli + salat Like mengder på lettleire (venstre) og sandjord (høyre)

34 N-min målt tidlig om våren 24: Bare små endringer i N-min på lettleira (venstre) Svært lite N-min igjen i sandjorda (høyre)

35 Modellsimulert N-utvasking: N leaching >9 cm (kg/ha) N leaching >9 cm (kg/ha) N leaching >9 cm (kg/ha) N leaching >9 cm (kg/ha) kg N/ha 1 kg N/ha 15 kg N/ha Kise loam: carrot in kg N/ha 1 kg N/ha 15 kg N/ha Kise loam: onion in Kise loam: lettuce + broccoli in 23 kg N/ha 24 kg N/ha 37 kg N/ha Kise loam: broccoli + lettuce in 23 kg N/ha 24 kg N/ha 37 kg N/ha Kise (lettleire) N leaching >9 cm (kg/ha) N leaching >9 cm (kg/ha) N leaching >9 cm (kg/ha) N leaching >9 cm (kg/ha) Landvik sand: carrot in 23 kg N/ha 1 kg N/ha 15 kg N/ha Landvik sand: onion in 23 kg N/ha 1 kg N/ha 15 kg N/ha Landvik sand: lettuce + broccoli in 23 kg N/ha 24 kg N/ha 37 kg N/ha Landvik sand: broccoli + lettuce in 23 kg N/ha 24 kg N/ha 37 kg N/ha Landvik (sand) Lite utvasking fra lettleira før langt ut på sommeren og høsten 24 Tidligere og større utvasking fra sandjorda Ekstremt høye tap etter dyrking av to vekster samme år (salat+brokkoli og brokkoli+salat)

36 Modellsimulering av noen typiske grønnsaksomløp: Østlandet (nord): Som regel seine vekster som kålrot, kepaløk, hvitkål, sein gulrot og blomkål, i omløp med 3-5 år korn og sein potet Østlandet (syd): Som over, men også tidlige kulturer og mer intensive omløp (eks. tidlige gr.saker og tidligpotet i 2/3 år) Sør- og Sørvestlandet: Intensive omløp med tidlige gr.saker og tidligpotet

37 Utvasking fra grønnsaker i omløp med korn: (gjennomsnitt pr. år i 6-årige omløp) Seine kulturer Tidlige kulturer N-utvasking (kg/daa/år) Bygg HODEKÅL Hvete Bygg POTET Hvete Bygg HODEKÅL GULROT Bygg POTET Hvete Bygg HODEKÅL KEPALØK Bygg BLOMKÅL Hvete N-utvasking (kg/daa/år) POTET GULROT Hvete KEPALØK GULROT BYGG HODEKÅL POTET Hvete BLOMKÅL POTET BYGG 2 2 Nord-Østlandet Sør-Østlandet Sør-Østlandet Sørlandet Vestlandet Antall og type grønnsaker i omløpet betyr mest for utvasking, men klima og jordart er også viktige faktorer (Kilde: H.Riley & G.Børtnes 22)

38 Sluttord: Kravene til planlegging av N-gjødselbruk til grønnsaker forventes å øke i framtiden, for å sikre miljøvennlig bruk Det bør tas hensyn til jordart ved fordeling av gjødsla og velge en tilpasset vanningsstrategi for å unngå nedvasking N-analyser av jord og planter i veksttida kan være nyttige (men er arbeidskrevende og vanskelige å tolke) For å utnytte N i planterester, bør kulturer som etterlater mye N i jorda etterfølges av kulturer med dyp rotutvikling

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag

VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag Hugh Riley NIBIO Apelsvoll NLR Innlandet Blæstad 28.11. 2018) Hvor mye vann bruker plantene? Potensiell og aktuell

Detaljer

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner

Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner 12 Riley, H. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner 1973-28 Hugh Riley Bioforsk Øst Apelsvoll hugh.riley@bioforsk.no Innledning Nesten 14 % av landets jordbruksareal kan

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Vanning til grønnsaker og potet

Vanning til grønnsaker og potet Vanning til grønnsaker og potet Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Resultater fra «Nitratprosjektet» Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016 Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll Gjødsling til høsthvete Største utfordringen er å bestemme forventet avlingsnivå Stort

Detaljer

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Forsker Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik erling.stubhaug@bioforsk.no Innledning Frigjøring av nitrogen fra jorda kan være betydelig i sommermånedene. Denne

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Lærdom fra «Nitratprosjektet» Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Vekstavslutning uten Reglone

Vekstavslutning uten Reglone Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat

P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 14 2015 P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat Nye anbefalinger Erling Stubhaug, Hugh Riley og Annbjørg Ø. Kristoffersen Norwegian Institute

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer