Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete"

Transkript

1 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å lykkes med dyrking og videreforedling av norsk mathvete. Nettopp dette var oppskriften som førte til suksesshistorien «Norsk mathvetedyrking», der andelen norsk hvete økte fra nær null omkring 1970 til norskandel i noen gode år på begynnelsen av 2000-tallet. I mange av de seinere årene har det vært lav andel norsk hvete i matmelet. Flere av vekstsesongene har vært preget av mye nedbør og kjølig vær, både på forsommeren og i perioden med kornfylling og modning. Dette har gjort det vanskelig å produsere kvalitetshvete. En av de største utfordringene for matmelbransjen har vært et stadig synkende proteininnhold. Hvorfor har proteininnholdet gått ned? For om lag 10 år siden konkluderte man med at proteinnivået i norsk hvete var unødig høyt. Prisene ble justert slik at premieringen for høyt innhold ble redusert. Gjødslingsanbefalingene ble som en konsekvens av dette lagt om, slik at man i større grad skulle stimulere til avling og i mindre grad til høyt protein. Statistikken over levert mathvete viser imidlertid at proteinnivået holdt seg relativt stabilt til sesongen Deretter har det sunket betydelig, og til dels vært klart lavere enn det man tidligere anså som op- i proteininnhold. Fuktige vekstsesonger har medført at noe av nitrogenet som plantene normalt utnytter har gått tapt til omgivelsene. Proteinnivåene tyder på at dette i for liten grad har blitt kompensert for med tilleggsgjødsling. Et annet moment er at gjødselprisene økte kraftig foran vekstsesongen Dette resulterte i at mange reduserte gjødslinga for å spare kostnader. Selv om gjødselprisen etter dette har variert, har antagelig en del korndyrkere fortsatt med gjødselmengder i underkant av anbefalingene. For å bedre situasjonen besluttet kornhandlere og matmelindustrien foran vekstsesongen 2014 å øke minstekravet til protein i mathvete fra 9,8 til 11,3. For å møte det nye kravet ble gjødslingsanbefalingene justert i retning av å gi en større andel av N-gjødsla noe seinere i vekstsesongen enn det som har vært anbefalt. For korndyrkerne var 2014 en opptur med stort sett gunstige værforhold og gode avlinger, noe man ikke har vært bortskjemt med de seinere årene. I høsthvete endte imidlertid ganske mange partier opp med et proteininnhold som ble for lavt i forhold til den nye grensa for mathvete. Denne artikkelen presenterer resultater og erfaringer fra en rekke gjødslingsforsøk i høsthvete utført de siste 15 årene. Hensikten er å belyse sammenhenger mellom gjødslingsstrategier og proteininnhold med særlig fokus på situasjoner med høye avlinger av høsthvete. Gjødslingsplanlegging og oppfølging Ved gjødslingsplanlegging legger man inn relevante forutsetninger inkludert en realistisk avlingsforventning. Gjødslingsplanen utarbeides i forkant av vekstsesongen, forholdene utover sommeren vil imidlertid bidra til at forutsetningene endres. Det kan være at frigjøringen og planteopptaket av nitrogen avviker fra det som anses som normalt, at store nedbørsmengder gir tap av næringsstoffer, at ugunstige værforhold reduserer avlingspotensialet eller motsatt, at gunstige værforhold legger grunnlag for større avlinger enn

2 151 Tabell 1. Gjeldende anbefalinger for N-gjødsling til hvete (kg N/daa) i forhold til forventet avling, uten eventuelle justeringer for moldinnhold og/eller forgrøde Forventa avl. nivå kg korn/daa Kg N/daa 12,1 12,9 13,7 14,5 15,3 16,1 16,9 17,7 18,5 forventet. Slike situasjoner gjør at optimal gjødsling ofte blir en annen enn beregnet i gjødslingsplanen. For å oppnå en avling med ønsket mengde og kvalitet er det avgjørende at man bruker delgjødsling aktivt til å justere tildelingen i tråd med de aktuelle vekstbetingelser. Bioforsk sine anbefalinger (normer) for nitrogengjødsling til hvete er vist i tabell 1. Tidligere forsøk tyder på at tilstrekkelig proteininnhold, også etter nye krav, oftest kan oppnås ved å følge gjeldende N-gjødslingsnorm. Dette forutsetter delt gjødsling, som er og bør være standard strategi i hvetedyrkinga. Siste delgjødsling bør skje i perioden er å tilpasse N-gjødslinga til de aktuelle forholdene i vekstsesongen, og justere planlagt gjødsling dersom avlingsutsiktene avviker fra det som ble lagt inn i gjødslingsplanen. Videre innebærer det å vurdere eventuelt tap av nitrogen fra rotsonen, og kompensere for dette om nødvendig. Gjødslingshåndbok på Bioforsk sine nettsider (www. bioforsk.no/gjodslingshandbok) har informasjon om gjeldende gjødslingsnormer og strategier. På Bioforsk tus. Denne applikasjonen har som formål å beregne den fortløpende N-tilstanden for en vekst i løpet av vekstsesongen. NitrogenStatus gir nyttige anbefalinger omkring eventuelt behov for tilleggsgjødsling. Videre har Bioforsk og landbruksrådgivingen (Østfold direktoratet og Yara Norge, der man på grunnlag av målinger med håndholdt N-sensor og annen informasjon (blant annet NitrogenStatus) formidler vurderinger omkring frigjøring og planteopptak, dette som beslutningsgrunnlag for avgjørelser omkring gjødselbehov. I tillegg gir landbruksrådgivingen i de ulike regioner nyttige, oppdaterte og lokalt tilpassede anbefalinger gjennom vekstsesongen. Det er også grunn til å nevne en annen relevant satsing i denne sammenheng. Prosjektet med tittel «Norsk mathvete med riktig proteininnhold og god baketeknisk kvalitet», er bredt forankret i verdikje- om å skaffe kunnskap som bidrar til bedre kvalitet og utnyttelse av norsk hvete til mat for å møte de nasjonale ambisjonene om økt matproduksjon. Nøkkeltemaer i prosjektet er tiltak for optimalisering av proteininnhold og kvalitet, samt kunnskap omkring eventuell sammenheng mellom fusarium/mykotoksiner og glutenkvalitet. Korn gode avgjørelser omkring behovet for gjødsling. Egne notater og erfaringer fra tidligere år er alltid nyttig. Her kan nevnes opplysninger om gjødslingspraksis (tildelingstidspunkt og gjødselmengder), plantevernstrategier, vær- og avlingsdata. Kornoppgjørene bør også brukes aktivt med tanke på å avdekke tilbakevendende kvalitetsproblemer, for eksempel lavt proteininnhold og/eller lav hektolitervekt, for i neste omgang å gjøre dyrkingstekniske forbedringer som bidrar til å rette opp eventuelle svakheter. Gjødsling og proteininnhold ved høyt avlingsnivå I det følgende presenteres resultater for avling og proteininnhold fra fem forsøksserier der gjødslingsstrategier i høsthvete har vært tema. Med bakgrunn i situasjonen i 2014 med meget store avlinger og til dels lavt proteininnhold, er det plukket ut felt med søksledd hadde avling på over 800 kg/daa, mens for den femte forsøksserien er det resultater fra felt der daa (tabell 2). Forsøksserien N-gjødsling til høsthvete ble gjennomført i årene Totalt omfattet forsøksserien 47 godkjente felt. Om lag halvparten av feltene forsøksledd med avling over 800 kg/daa. Tabell 3 viser avling og proteininnhold, etter ulik N-gjødsling, i gjennomsnitt for 23 felt med høyt avlingsnivå. I

3 152 Tabell 2. Forsøksserier med gjødslingsstrategier i høsthvete. Oversikt som viser perioden da forsøkene ble utført, antall felt totalt og antall felt med høyt avlingsnivå cirka 10 kg N/daa i Fullgjødsel ). Ved delgjødsling brukt ved delgjødsling på leddene 1-5, mens OPTI- det presentert resultater for avling og proteininnhold. Den totale N-gjødslinga på disse feltene (18 kg N/ daa) er nær normnivået for det aktuelle avlingsnivået. Proteininnholdet var godt over kravet til mathvete på alle forsøksledd. To ganger delgjødsling (ledd 1 og 2) ga ikke høyere proteininnhold enn det kun ei delgjødsling gjorde, dersom denne ble gitt ved ellers at utsettelse av delgjødsling fra begynnende stråstrekning (BBCH 30-31) til BBCH ga om lag 0,5 - enhet økning i proteinnivået. Det var ikke sikre forskjeller i avling eller proteininnhold mellom Kalk- og ammonium) som gjødseltype ved delgjødsling. Ser en på alle enkeltfelt og forsøksledd var proteininnhol- Forsøksserie Tittel Periode Antall felt totalt Antall felt med høyt avlingsnivå 1 1 N-gjødsling til høsthvete (> 800 kg/daa) 2 Høsthvete - Delgjødslingstidspunkt (> 800 kg/daa) 3 Høsthvete- Delgjødsling, tidspunkt og mengde (> 800 kg/daa) 4 Høsthvete Ulik vår- og delgjødsling (> 800 kg/daa) 5 Høsthvete- N-gjødsling og N-sensormåling (> 1000 kg/daa) 1 ledd 1, 4 kg N/daa ved aksskyting. Delgjødslingen ved begynnende stråstrekning økte fra ingenting til 10 kg N/daa. Proteininnholdet steg med 0,15-0,2 -enheter for hver kg økt N-gjødsling pr. daa ved begynnende eller mer hadde i gjennomsnitt for alle feltene et proteininnhold som tilfredsstilte kravet til mathvete. På enkeltfelt ved 13 kg N/daa var imidlertid proteininnholdet under matkravet i halvparten av tilfellene. En måtte opp i 19 kg N/daa eller mer for at det ikke skulle være noen forsøksledd på enkeltfelt som hadde proteininnhold under matgrensa. Forsøksserien «Høsthvete Delgjødslingstidspunkt» ble gjennomført med 18 godkjente felt i perioden På 10 av de 18 feltene var avlingsnivået 800 kg/daa. Vårgjødslinga var lik innen det enkelte felt, men varierte noe fra felt til felt (i gjennomsnitt Tabell 3. Avling og proteininnhold for ulike delgjødslingsstrategier i høsthvete, 23 felt med høy avling, Forsøksledd Ved vekststart, vår Gjødsling kg N/daa Ved beg. stråstrekn, BBCH 31 Ved aksskyting, BBCH 55 Total N- gjødsling Avling, kg/ daa Proteininnhold, Enkeltfelt: tilfeller med proteininnhold < 11, , , , , , , ,4 0 Antall felt P <0,01 <0,01 LSD ,2

4 153 Tabell 4. Avling og proteininnhold for ulike delgjødslingsstrategier i høsthvete. Total N-gjødsling var 18 kg N/daa på alle forsøksledd. Resultater fra 10 felt med høy avling, Ledd Kg N/daa og gjødseltype gitt ved ulike vekststadier, BBCH Avling kg/daa Proteininnhold, 1 4 KSP 4 KSP ,6 2 4 KSP 4 KSP ,8 3 8 KSP ,3 4 8 KSP ,5 5 8 KSP ,8 6 8 KAS ,3 7 8 KAS ,4 8 8 KAS ,7 Antall felt P i.s. (7,7) <0,01 LSD 5 0,3 Korn fullgjødsel ved vekststart om våren. Ni felt med høy avling, Delgjødsling med Kalksalpeter, kg N/daa Total N- gjødsling Ledd BBCH BBCH BBCH BBCH Kg N/daa Avling, kg/daa Proteininnhold, , , , , , , , , , , , ,9 Antall felt 9 9 P <0,01 <0,01 LSD ,4 det under 11,3 i bare 2,5 av tilfellene. Forsøksserien «Høsthvete Delgjødsling, tidspunkt og mengde» ble gjennomført med 25 godkjente felt i perioden Her presenteres resultater fra ni over 800 kg/daa (tabell 5). Resultatene viser økende avling med økende N-gjødsling, og økende proteininnhold både med økende N-mengde og seinere tilde- leddene hadde avling over 900 kg/daa. Med et slikt avlingsnivå blir selv største N-mengde i forsøkene (17 kg N/daa) i underkant av N-normen. Likevel har alle

5 154 kombinasjoner som gir 17 kg N/daa gitt et gjennomsnittlig proteinnivå over mathvetekravet. Ser en på 17 kg N/daa var proteininnholdet under 11,3 i 20 av tilfellene, ved 15 kg N/daa var proteininnholdet for lavt i nær halvparten av tilfellene, mens over 70 av tilfellene hadde for lavt proteininnhold ved 13 kg N/daa. I perioden ble det gjennomført 19 godkjente felt i forsøksserien «Høsthvete- ulik vår- og forsøksledd med avling over 800 kg/daa, resultater fra disse feltene er presentert i tabell 6. Det er ikke statistisk sikre avlingsforskjeller mellom gjødslingsstrategiene. Alle forsøksledd har i gjennomsnitt et proteininnhold som tilfredsstiller kravet til mathvete. Ser en på enkeltfeltene er det imidlertid for alle tilfeller av for lavt proteininnhold. Dette er ikke overraskende da N-gjødslinga på 15 kg N/daa samsvarer med ei forventet avling på kg/daa, som er betydelig lavere enn gjennomsnittlig avlingsnivå på disse seks feltene. Proteininnholdet økte som ventet med økende andel gjødsel gitt ved delgjødsling og med utsatt delgjødsling. I 2014 hadde mange korndyrkere høsthveteavlinger på omkring 1000 kg/daa og enkelte enda høyere. Selv i forsøk er dette uvanlig store avlinger. I undersøkelse- slike nivåer. I forsøksserien «Høsthvete- N-gjødsling og N-sensormåling» i 2014 var det imidlertid forsøksledd med avling over 1000 kg/daa i halvparten av de åtte feltene som ble gjennomført. Avling og protein- Resultatene viser at ved så høyt avlingsnivå måtte en opp i 19 kg N/daa for å oppnå matkravet med hensyn til protein. I denne forsøksplanen er delgjødsling utført allerede ved begynnende stråstrekning, dette er tidligere enn anbefalt i høsthvete og en andel av nitrogenet bør absolutt tilføres nærmere aksskyting for å være tryggere på å oppnå matkvalitet. Oppsummering Resultatene som er presentert i denne artikkelen viser at tilstrekkelig proteininnhold, også etter nye krav, oftest oppnås ved å følge gjeldende N-gjødslingsnorm for høsthvete. Dersom proteininnholdet blir lavere enn ønsket eller forventet kan det ha tre hovedårsaker: For svak N-gjødsling i forhold til behovet Tilført N er ikke tatt opp i plantene Tilført N er tatt opp, men proteinoppbyggingen har vært mangelfull Tabell 6. Avling og proteininnhold for ulike gjødslingsstrategier i høsthvete. Total N-gjødsling er 15 kg N/daa på alle ledd. Seks felt med høy avling, Gjødslingsstrategier, kg N/daa Ledd Vår 1 BBCH BBCH 39 Avling kg/daa Proteininnhold, ,4 2 13,5 1,5 (NS 2 ) ,4 3 13,5 1,5 (F.gj. 3 ) ,4 4 13,5 1,5 (NS) ,4 5 10,5 4,5 (NS) ,5 6 10,5 4,5 (F.gj.) ,3 7 10,5 4,5 (NS) ,8 8 7,5 7,5 (NS) ,7 9 7,5 7,5 (F.gj.) ,6 10 7,5 7,5 (NS) ,5 Antall felt 6 6 P i.s. <0,01 LSD 5 0,4 1 Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel F.gj. = Fullgjødsel

6 155 /daa), 2014 Ledd Gjødslingsstrategier kg N pr. daa Vår 1 BBCH Total N-gjødsling Avling, kg/daa Protein, , , , , , , , , , , ,6 Korn Antall felt 4 4 P <0,01 <0,01 LSD ,7 1 Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel Med avlinger omkring 1000 kg/daa mange plasser i 2014, langt over forventningene, må en regne med at det i en del tilfeller ble for forsiktig N-gjødsling til å oppnå høyt nok proteininnhold. Tilbakemeldinger tyder imidlertid på at de to andre nevnte årsakene antagelig var minst like framtredende i Mer eller mindre langvarige, tørre forhold etter delgjødsling er vanligste grunn til at tilført N ikke blir tatt opp i plantene eller at opptaket skjer for seint. Mangelfull proteinoppbygging kan oppstå ved ugunstige vekstforhold i kornfyllingsfasen. Vekstforholdene mellom gjødslingstidspunktene og høsting er avgjørende for responsen på tilført gjødsel. Derfor kan samme gjødslingspraksis utført i forskjellige sesonger og/eller på ulike steder, i plantebestand med relativt likt avlingspotensial, gi ganske ulike resultat med hensyn til avlings- og proteinnivå. Effekten av tildelingstidspunkt og N-mengder til høsthvete kan oppsummeres slik: 1. Utsatt tildelingstidspunkt gir en viss respons. Middeltall for mange forsøk antyder om lag 0,5 -enheter økning i protein ved å utsette delgjødsling fra strekningsfasen til nærmere aksskyting 2. Økt N-mengde er et sterkere virkemiddel. I gjennomsnitt kan man regne med at proteininnholdet øker med 0,5-1 -enhet dersom man øker N- gjødslinga med 2 kg N/daa 3. Utsatt tildelingstidspunkt kombinert med økt N-mengde gir størst effekt. En utsettelse av delgjødslinga fra strekningsfasen til nærmere aksskyting, i kombinasjon med å øke N-gjødslinga med 2 kg N/daa, kan anslagsvis øke proteininnholdet med enheter Resultatene fra forsøk med gjødslingsstrategier gir ikke noen entydig støtte til en anbefaling om to ganger delgjødsling sammenlignet med en delgjødsling i høsthvete. Likevel, særlig ved høye avlingsnivå, anbefales to ganger delgjødsling, der siste gjødsling En har da større mulighet til å tilpasse N-gjødslinga til behovet ved at den siste delgjødslinga skjer relativt seint da det er noe enklere å anslå avlingspotensialet.

7 156 Referanser Hoel, B. & Tandsæther, H Gjødslingsstrategier i vårog høsthvete. Jord- og Plantekultur Grønn Forskning 1/2002: Hoel, B. & Tandsæther, H Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet. Bioforsk FOKUS 2(10): 7 s. Hoel, B. & Tandsæther, H Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder. Jord- og Plantekultur Bioforsk FOKUS 6(1): Hoel, B. & Tandsæther, H Vår og delgjødsling til høsthvete. Jord- og Plantekultur Bioforsk FOKUS 8(1): Hoel, B. & Uhlen, A. K. Tiltak for mer protein i hvete. Kronikk Bondebladet. 15. mai 2014.

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Næringsforsyning. Korn. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Næringsforsyning. Korn. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 151 Næringsforsyning Korn Foto: Einar Strand 152 Hoel. B. & A. K. Uhlen / NIBIO BOK 2 (1) Årsaker til lavt proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel 1 & Anne Kjersti

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Utfordringer med proteinegenskaper i hvete Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Proteininnhold, % 15 14 13 12 11 Gjennomsnittlig proteininnhold i klasser 2001 12

Detaljer

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier

Detaljer

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 10 2007 Foto: Unni Abrahamsen Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på og alitet Bernt Hoel og Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll 2 Bioforsk Fokus blir utgitt

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 211 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 29. februar 212 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Delt gjødsling i vårkorn

Delt gjødsling i vårkorn Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Yara N-sensorseminar Program

Yara N-sensorseminar Program Yara N-sensorseminar 26.3.2014 Program Program: Kl 09.30 Kaffe og registrering Kl 10.00 Velkommen ved CEO og president Jørgen Ole Haslestad, Yara. Kl 10.15 Protein og prisgraderinger i ulike klasser av

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng

Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Gjødsling til frøeng Gjødsling til frøeng Av næringsstoffene er det nitrogen som har den største virkningen på plantenes vekst og utvikling. På de fleste jordarter

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger

Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger A. Korsæth & T. Gaardløs / Grønn kunnskap 9 (1) 147 Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger Audun Korsæth & Torkel Gaardløs/ audun.korsaeth@planteforsk.no

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og

Detaljer

Store utbytter i Avlingskampen

Store utbytter i Avlingskampen Knowledge grows Nr. 2, 2015 Store utbytter i Avlingskampen side 4-13 Slik oppnår du høye avlinger med brødhvetekvalitet side 14-27 Møt årets Yarastipendiater side 28-33 2 3 Innhold LEDER: ANDERS ROGNLIEN

Detaljer

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer