Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?"

Bente Andersson
5 år siden
Visninger:

1 Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad Nov

2 Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring Dyrkingsteknikk til våren m hovedvekt på gjødsling Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2

3 Høstkorn 2018/2019 Høst 2018 Tidlig høst av vårkorn Gode forhold for etablering Store arealer sådd > daa på Hedmarken daa Ellvis daa Jantarka daa «annet» 800 daa rug Relativt lang høst Vinter 2019 Overvintring? Vår 2019?? Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3

4 20.aug 23.aug 26.aug 29.aug 01.sep 04.sep 07.sep 10.sep 13.sep 16.sep 19.sep 22.sep 25.sep 28.sep 01.okt 04.okt 07.okt 10.okt 13.okt 16.okt 19.okt 22.okt 25.okt 28.okt 31.okt 03.nov 06.nov 09.nov 12.nov 15.nov Forsøk med såtid og såmengde Forsøksplan - 4 såmengder (150, 300, 450 og 600 spiredyktige frø pr m 2 ) - 4 (planlagte) såtider Tidlig: 20. aug 1. sept Middels: 5. sept 15. sept Sent: 20. sept 30. sept Varmesum på Ilseng ved såing av høstkorn på ulike datoer fra 2015 til 1017 Men sådato sier lite om planta før innvintring! varmesum er et bedre mål på utvikling før innvintring Inndeling etter varmesum (fra såing til innvintring) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 4

5 Skuddanning Tidlig såing øker antallet skudd Tidlig såing øker ikke antallet aks Økt såmengde øker antallet skudd Økt såmengde øker antallet aks Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5

Avling Avlingen er tilnærmet lik fra 800 450 døgngrader 17 % nedgang i avling (ca 150 kg/daa) ved varmesum <450 150 døgngrader Økt såmengde gir økt avling

6 Avling Avlingen er tilnærmet lik fra døgngrader 17 % nedgang i avling (ca 150 kg/daa) ved varmesum < døgngrader Økt såmengde gir økt avling opp til ca 450 frø/m 2 Utsatt såing gir forsinket modning Utsatt såing gir redusert kornstørrelse Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6

7 20.aug 22.aug 24.aug 26.aug 28.aug 30.aug 01.sep 03.sep 05.sep 07.sep 09.sep 11.sep 13.sep 15.sep 17.sep 19.sep 21.sep 23.sep 25.sep 27.sep 29.sep 01.okt 03.okt 05.okt 07.okt 09.okt 11.okt 13.okt 15.okt 17.okt 19.okt 21.okt 23.okt 25.okt 27.okt 29.okt 31.okt 02.nov 04.nov 06.nov 08.nov 10.nov 12.nov 14.nov 16.nov Rett såtid for best avling «Sådato så nærme 10. sept som mulig» Varmesum på Ilseng ved såing av høstkorn på ulike datoer fra 2015 til Dato for varmesum 450 døgngrader på Hedmarken fra døgngrader sept sept sept sept Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7

8 Såtid 2018 Tidlig såing Kraftig plante, mye grønnmasse Mer utsatt for snømugg Utsatt for frittflue Grønn bro overfører sykdommer (mjøldogg og gulrust) Sen såing For lite vekst på høsten Sikrere overvintring Varmesum på Ilseng ved ulike såtidspunkt høsten Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 9

9 Tusenkornvekt (tkv) Optimal såmengde Endret såmengde Tettere bestand Endret konkurranse mellom plante, aks og enkeltkort Lenger veksttid på høsten vil kreve lavere såmengde. Såmengde er en funksjon av Antall planter pr m 2 Tusenkornvekt Jantarka og Ozon Normale anbefalinger av såmengde ved ulik tusenkornvekt Magnifik Ellvis Såtid, plantetall/m 2 Tidlig Normal Sen Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 10

10 Høstgjødsling? Behov for gjødsel på høsten? Nitrogen (maks 2 kg N) Fosfor (rotutvikling, lite bevegelig) Kalium (overvintring, vaskes ut) Forsøk: Ingen sikre utslag Praksis: Ingen effekt på «normalt god jord» Behov for N ved tidlig såing og stoe kornavlinger før Behov for P på lett og «kald» jord Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 11

(myrområder) Symptomer på eldste blad Bladanalyse:

11 Høstgjødsling 2018 Forventet overskudd av næring i bakken Ikke gjødsla Flekkvis mangel i åkeren (myrområder) Symptomer på eldste blad Bladanalyse: Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 12

Overvintringssopp Mye plantemasse Mange planter pr m 2 (høy såmengde) Mye blad og buskingsskudd (tidlig sådato/ høy varmesum) Mye areal ble behandlet for tidlig Lengden på snødekke

12 Overvintringssopp Mye plantemasse Mange planter pr m 2 (høy såmengde) Mye blad og buskingsskudd (tidlig sådato/ høy varmesum) Mye areal ble behandlet for tidlig Lengden på snødekke kjennr vi ikke Ofte positive utslag også i år uten soppangrep Soppbehandling om høsten er en forsikring, et forebyggende tiltak Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13

13 Tele hva betyr det for høstkornet? Lav temp før snø gir bedre overvintring Med langt snødekke reduseres faren for snømugg i år med tele Utordring i teleløsninga: frysing og tining - uttørking Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14

14 Hva kan vi vente av høstkornet til neste år? Mange frodige åkre. økt risiko for soppangrep der det ikke er sprøytet kraftige planter vil ha god kondisjon Lav K (og P)-status i plantene Kan virke negativt på overvintringsevnen Høstkorn sådd etter 10. august Må forvente avlingsnedgang, opp til 17 % Overvintring ofte bra Så langt gode forhold for innvintring Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15

15 Vurderinger på våren Overvintring Antall planter pr m2 Busking (skudd) Kondisjon Avgjøre gjødslingsstrategi etter kondisjon Tidlig eller normal gjødsling Ugrassprøyting Fokus på overvintrede ugras Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 16

Gjødslingsstrategier i høstkorn Fôrkorn En delgjøldsling ved strekking holder lenge Gjødsling etter anbefaling og sesong Matkorn Proteininnholdet i høstkorn

16 Gjødslingsstrategier i høstkorn Fôrkorn En delgjøldsling ved strekking holder lenge Gjødsling etter anbefaling og sesong Matkorn Proteininnholdet i høstkorn er kritisk Tilpasse gjødslinga etter plantas behov gjennom sesongen To delgjødslinger er obligatorisk Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 17

17 Zebra Bjarne Krabat Mirtakel Rabagast Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen Jantarka* Ozon Innhold av protein i vår- og høsthvetesorter ( ) Grense for mat 11,5 % Vårhvetesorter Høsthvetesorter Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18

18 Vårgjødsling - tidspunkt Tidlig (på teleskorpa) Del vårgjødslinga Fare for avrenning! Bare aktuelt når svak vekst Respons av gjødslingstidspunkt på aks og avling i høsthvete Normal når kjørbart Må ikke bli for tørt! Viktigste gjødslingstidspunkt Tidlig vår frodig vekst? Når kjørbart Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19

700 kg Høsthvete krever ca 16 kg N (ikke justert for proteinkrav) + 2-4 kg N for protein 700

19 Gjødselmengder Gjødselnormen er ofte ikke justert for dagens proteinkrav Høsthvete krever derfor ekstra N for å øke proteininnholdet (2 kg N øker proteininnholdet med ca 0,5 enheter) 700 kg Høsthvete krever ca 16 kg N (ikke justert for proteinkrav) kg N for protein 700 kg = minimum 18 kg N +/- sesongjusteringer Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 20

20 Gjødsling til Høsthvete - mat Vårgjødsling 8 kg N (ca 45 %) Juster +1-3 kg ved tynn åker 1. delgjødsling 6-8 kg N (30-40 %) Vurder avlingspotensialet og mineralisering Juster tilbake for det som ble gitt på våren 2. delgjødsling Protein 0-5 kg N Må vurderes etter avlingspotensialet Høy avling krever mer N!! Vårgjødsling 1. Delgjødsling Strekking (Z30-32) 2. Delgjødsling Skyting (Z49-51) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 21

21 Hjelpemidler til å vurdere nitrogenbehovet Avlingspotensiale må være kjent hvordan? NLR Innlandet kan hjelpe Erfaring (jordtype, vekstskifte, husdyrgjødsel) Yara N-tester Nitrogenprognoser fra Yara og NLR CropSat N-sensor / CROP SENSOR Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 22

22 N-tester Måler grønnfargen i bladet Gir en anbefaling på nitrogenbehov Åkeren må være frisk Må justeres for bestandstetthet Må justeres for N i jorda NLR Innlandet måler for deg Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 23

hvor mye nitrogen som frigjøres fra jorda fra en 0-rute Resultater publiseres

23 Nitrogenopptak i høsthvete målt med N-sensor Delgjødsling Målingene gir et bilde på N-opptaket i planta utover i vekstsesongen ved ulike gjødslinger og hvor mye nitrogen som frigjøres fra jorda fra en 0-rute Resultater publiseres på Yara.no og i fagmeldinger Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 24

24 CropSat 26. mai 25. juni 20. juli Viser variasjon i biomasse Index fra 0-1 fra bar jord til tett bestand Kartet viser IKKE N-behov! Behov må vurderes i åkeren! N-tester kan hjelpe til å bestemme behov 0,12 0,15 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 25

vurdering av avlingspotensialet Reduserer faren for

25 N-Sensorer i høsthvete Måler variasjon i sanntid og styrer sprederen etter behov Forutsetter en vurdering av avlingspotensialet Reduserer faren for legde Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 26

26 Ugrassprøyting -Overvintrende ugras er problemet! Balderbrå, vassarve, rødtvetann, tunrapp, rotugras Ugrassprøytinga kolliderer med våronna prioriter! Ofte lav temperatur dårlig effekt av Ariane S og Spitfire Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 27

27 Stråforkorting? Høsthvete: Mange sorter tråstive Jantarka mindre stråstiv Økt behov m husdyrgjødsel Rug: Krever min. 2 behandlinger Prioriter 1. runde med CCC Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 28

28 Soppbehandling Soppbehandling etter sesongens behov og varsler Vær oppmerksom på overvintret mjøldogg Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 29

vannet som var Lite synlig ugras å se mange så ikke etter Konkurransesvake ugras

29 Strategier mot ugras i tørre år. Hva har vi lært av 2018? Ugras i 2018 Glissen kornåker lys og plass til ugraset Ugraset utnyttet det lille vannet som var Lite synlig ugras å se mange så ikke etter Konkurransesvake ugras etablerte seg Noe ugras spirte spes. Meldestokk Hønsegras Hønsehirse Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 30

30 Litt om ugras etter 2018-sesongen Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 31

Like dokumenter

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil