Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster"

Transkript

1 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Med en innenlandsk konvensjonell kornproduksjon som omtrent dekker behovet, både for matkorn og korn til kraftfôr, har en de siste årene satt fokus på olje- og proteinvekstene. I regi av prosjektet Alternative proteinrike kraftfôrråvarer har det blitt utført sortsforsøk med erter og forsøk der en bruker små mengder korn som støttevekst til ertene. Målet med forsøkene har vært å finne sorter og dyrkingsteknikk som gir en mer stabil erteproduksjon. I 2004 ble det i tillegg til disse forsøkene med erter i regi av kraftforprosjektet (se artikler i kapitlet Oljevekster og belgvekster), lagt ut forsøk etter de samme planene på økologisk drevne gårder. Forsøkene ble lagt inn i storskalaforsøkene i korn. Storskalaforsøkene er vekstskifteforsøk med følgende rekkefølge på vekstene: grønngjødsling, vårhvete, erter. Erteforsøkene omtales i denne artikkelen som økologiske forsøk og forsøkene i kraftfôrprosjektet som konvensjonelle forsøk. Sortsforsøk Det var 3 godkjente økologiske sortsforsøk i erter. Noen opplysninger om forsøkene er vist i tabell 1, og resultater fra forsøkene er vist i tabell 2. Tabell 1. Opplysninger om sortsforsøkene i erter 2004 Forsøksring Forgrøde Sådato Høstedato Vann % v/ høst. Buskerud Vårhvete ,0 Romerike Vårhvete ,6 FABIO-Vestfold Vårhvete ,5 En ser av tabell 2 at de fleste av de nye sortene har gitt bedre avling enn målestokksorten Delta. Pinochio, Faust og Integra har vært på markedet de siste årene. Av disse sortene har Pinochio gitt best avling i gjennomsnitt for de 3 økologiske forsøkene i Faust har i gitt et noe dårligere avlingsresultat enn ventet. Dette skyldes at sorten ga svært dårlig avling i feltet i Buskerud. I de 2 andre feltene var avlinga for Faust større enn for Delta og i gjennomsnitt 2 % under Pinochio.

2 378 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Alle de prøvde sortene har hatt større plantehøyde ved høsting enn Delta. Hvor godt ertene holder seg oppe er en svært viktig sortsegenskap. Erteriset vil imidlertid nedbrytes i modningsfasen, så svært tidlige ertesorter kan i forsøkene bli registrert med lav plantehøyde ved høsting sammenlignet med seine sorter. I de konvensjonelle forsøkene har Faust hatt lavere vannprosent ved høsting enn Pinochio. Integra, Rialto, Clara, Tinker, Santana og Attika har også hatt lav vannprosent ved høsting. I de økologiske forsøkene var det ingen sikre forskjeller i vanninnhold ved høsting, men en ser av tabellen at gjennomsnittstallene går i samme retning som i de konvensjonelle forsøkene. Tidlighet i tillegg til plantehøyde ved høsting er meget viktige egenskaper som bidrar til økt dyrkingssikkerhet. Nye sorter som Tudor, Tinker, Santana og Clarissa kombinerer høy avling med god plantehøyde ved høsting, og kan være interessante å prøve videre. Sortene Celine, Brutus og Nitouche ser ut til å kreve relativt lang veksttid. Tabell 2. Resultater fra sortsforsøk i erter under økologiske driftsforhold i 2004 Erte avling Vann % v/høst Plantehøyde cm Legde % Dager til blomstr. kg/daa rel. tidl. tidlig sein beg. avsl frø vekt g Protein % Delta , ,6 24,6 Pinochio , ,0 24,3 Faust , ,5 23,5 Integra , ,8 25,0 Karita , ,7 23,3 Celine , ,6 25,9 Brutus , ,0 24,1 Nitouche , ,5 25,3 Rialto , ,0 24,6 Clara , ,3 24,8 Tudor , ,0 23,8 Caddy , ,1 23,3 Santana , ,1 25,0 Tinker , ,1 25,7 Clarissa , ,1 24,2 Attika , ,0 22,6 LSD 5 % 65-9,6 6,3 15,6 0,8 P % 3,6 0,8 1,6 <0,01 <0,01 Ant felt

3 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 379 Vi ser at Faust er blant sortene med lavest proteininnhold. Sorten Celine har høyest proteininnhold av alle sortene. Frøstørrelsen varierer mye mellom sortene. Faust og Pinochio har små frø i forhold til de andre sortene. Dersom en sammenligner resultatene fra de økologiske forsøkene med resultatene fra konvensjonell produksjon (figur 1), ser en at det er godt samsvar. Det er de samme sortene som har gitt best avling i både økologiske og konvensjonelle forsøk. En legger imidlertid merke til at avlingsnivået var betydelig lavere i de økologiske forsøkene. Dette er uventet, da det er relativt små forskjeller på dyrkingspraksis for erter under økologiske og konvensjonelle forhold. I ett av de konvensjonelle forsøkene er det tilført fosfor og kalium, mens det til de andre feltene ikke er tilført næringsstoffer i forsøksåret. Forsøkene har vært plassert på ulike jordarter, så næringstilstand og jordstruktur vil være forskjellig. Det er utført ugrasbekjempelse i 3 av de totalt 6 konvensjonelle forsøkene. De økologiske forsøkene har vært plassert sammen med forsøk med økologisk korndyrking, og det har dermed ikke vært mulighet for ugrasbekjempelse. Ved rensing av prøvene fra forsøkene registrerte en at det var mer ugrasfrø i ertene fra de økologiske forsøkene. Dette kan være en årsak til avlingsforskjellene. Dersom ugrassituasjonen er under kontroll, er det imidlertid lite som tilsier at avlingsnivået skal være mye annerledes under økologisk enn konvensjonell ertedyrking Kg/daa Delta Pinochio Faust Integra Karita Celine Brutus Nitouche Rialto Clara Tudor Caddy Santana Tinker Clarissa Attika Figur 1. Erteavling i 2004 i sortsforsøk ved økologisk og konvensjonell produksjon Økologisk produksjon (3 felt Østlandet) Konvensjonell produksjon (4 felt Østlandet)

4 380 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Forsøk med korn som støttevekst I 2002 ble det startet opp en forsøksserie hvor erter ble blandet med en liten mengde havre eller hvete. Hensikten med korninnblandingen i denne forsøksserien er å bruke kornplantene som støttevekst for å redusere legdeproblemene. Legde i erter vil ofte ligge svært flatt og gi vanskelig høsting, og dermed stort spill ved tresking. Erteskolmene som blir liggende på bakken er utsatt for groing. Duer kan i tillegg spise store deler av avlinga i legda. I forsøkene er Bjarne vårhvete og Lena havre brukt som støttevekst i ertesorten Pinochio. Såmengden av kornet var 15, 30 og 45 % av vanlig såmengde. Det vil si at det ble brukt henholdsvis 3, 6 og 9 kg/daa av havre og 4, 8 og 12 kg/daa av hvete. Såmengden av ertene ble ikke endret med innblanding av korn, men var normal såmengde på 24 kg/daa for alle ledd. Verken de økologiske eller de konvensjonelle feltene ble gjødslet i forsøksåret. Det har vært utført mange forsøk tidligere med blanding av erter og korn, også ved økologisk drift. Målet med disse forsøkene var en størst mulig totalavling, og forsøkene ble gjødslet med husdyrgjødsel (Eltun & Stabbetorp 1997, Abrahamsen & Eltun 2001). Vær- og vekstforhold påvirket konkurranseforholdet mellom korn og erter. Denne variasjonen ventes å bli noe mindre når det ikke blir tilført gjødsel. Opplysninger om plasseringen av forsøkene i 2004 er vist i tabell 3. Det ble i alt lagt ut fem økologiske forsøk, men kun 2 av dem er med i dette sammendraget. Resultater fra forsøkene er vist i tabell 4. Tabell 3. Opplysninger om forsøkene med støttevekster i erter i 2004 Forsøksring Forgrøde Sådato Høstedato Vann % Buskerud Vårhvete ,0 Føko Vårhvete ,4 Avlingene av erter var ca. 300 kg/daa i gjennomsnitt i Buskerud og 350 kg/daa i Føko. Bruk av støttevekster ga ingen sikre forskjeller i totalavlingen. Det er imidlertid en tendens til en liten nedgang i avlingen av erter ved bruk av hvete som støttevekst, og en større nedgang ved bruk av havre. En ser av tabell 4 og figur 2 at andelen korn i avlinga var stor, spesielt av havre. Andelen korn var også større i begge de økologiske forsøkene enn i noen av de konvensjonelle. Abrahamsen & Eltun (2001) fant at en fikk større andel korn i avlinga på gårder med allsidig husdyrhold enn på planteproduksjonsgårder. Den mest sannsynlige årsaken til dette var at kornet etablerte seg raskere ved god næringsforsyning, og ga ertene større konkurranse. Dette er sann-

5 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 381 synligvis også forklaringen på at andelen korn i støttevekstforsøkene er blitt så mye større i de økologiske forsøkene enn i de konvensjonelle, siden forsøkene ikke er tilført gjødsel. Proteininnholdet i kornet i de økologiske forsøkene er omtrent på høyde med innholdet i kornet i de konvensjonelle forsøkene. Med en større kornavling, har kornet tatt opp mer nitrogen i de økologiske forsøkene, noe som indikerer bedre nitrogenforsyning fra jorda. Proteininnholdet i ertene lå rundt 24 % for alle ledd. Tabell 4. Resultater fra forsøkene med støttevekster i Middel 2 forsøk Avling erter kg/daa relativ avling Total avling kg/ daa % korn i avlinga Vann % Plantehøyde Protein % tidl. cm cm erter korn Pinochio , ,7 Pinochio + 15 % Bjarne , ,9 17,9 Pinochio + 30 % Bjarne , ,4 17,9 Pinochio + 45 % Bjarne , ,5 17,2 Pinochio + 15 % Lena , ,4 13,7 Pinochio + 30 % Lena , ,8 12,8 Pinochio + 45 % Lena , ,6 13,0 P % 9 1, ,4 Ant. felt Kg/daa Erter + 15 % Bjarne + 30 % Bjarne + 45 % Bjarne + 15 % Lena + 30 % Lena + 45 % Lena Økologisk produksjon (2 felt) Erter + 15 % Bjarne + 30 % Bjarne + 45 % Bjarne + 15 % Lena + 30 % Lena + 45 % Lena Konvensjonell produksjon (6 felt) Vann% og plantehøyde (cm) Kornavling Erteavling Vann % Plantehøyde Figur 2. Avling av erter og korn, plantehøyde og vann % ved høsting, for økologiske og konvensjonelle felt i 2004

6 382 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Plantehøyde ved høsting er et viktig mål for hvor lett det er å treske ertene. Det ble bare notert plantehøyde i det ene av feltene, og i det feltet var det ingen sikker forskjell mellom leddene i plantehøyden ved tresking. Normalt vil vanninnholdet være lavere når ertene står bra oppe. I gjennomsnitt for de to forsøkene kunne en ikke påvise noen forskjell i vanninnholdet ved høsting. Av figur 2 ser en at i gjennomsnitt for de konvensjonelle forsøkene ga bruk av støttevekster noe større plantehøyde ved høsting, selv ved mye mindre kornandel enn i de økologiske forsøkene. Som for sortsforsøkene, er avlingsnivået lavere i de økologiske forsøkene enn i de konvensjonelle. En sannsynlig bedre nitrogentilgang fra jorda i de økologiske forsøkene favoriserer korn, erter utnytter ikke den fordelen. Også i disse feltene har det vært en del ugras i de økologiske feltene. Ulike ugras kan også utnytte god nitrogentilgang på samme måte som kornet. Oppsummering Det er godt samsvar mellom resultatene for sortsforsøkene i erter ved økologiske og konvensjonelle driftsforhold. Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende. Forsøkene med støttevekster indikerer at en kan få større andel korn i avlinga under økologiske forhold enn under konvensjonelle. Dette kan skyldes at en i økologisk produksjon bruker mer grønngjødsling og husdyrgjødsel, og at en dermed får større nitrogenfrigjøring fra jorda enn i konvensjonell ertedyrking uten nitrogengjødsling. Ved bruk av støttevekster til erter på næringsrik jord, bør andelen korn som såes være noe mindre enn på jord med dårlig nitrogenstatus dersom avlingen skal selges som kraftfôrråvare. En innblanding av 3 kg havre vil trolig være tilstrekkelig til å gi en støttende effekt uten for stor avlingsnedgang hos ertene. Ved bruk av hvete bør innblandingen være noe større. I kraftfôrråvare godtas det inntil 5 % innblanding av andre arter ved levering. Dersom bruk av støttevekster blir en metode for å øke avlingsstabiliteten for erter til kraftfôr, må en regne med at ertene må renses før levering hvis

7 U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 383 kornandelen er for stor. Havreinnblanding vil gi noe lavere proteinog fôrverdi enn tilsvarende mengde hvete i ertene. På grunn av grensen på 5 % innblanding, vil bruk av støttevekster i ertene egne seg best ved dyrking av erter til eget fôr. Årsaken til lavere avling av erter i de økologiske erteforsøkene enn i de konvensjonelle kan være tilfeldig. Men en mulig grunn kan være mer ugras som skyldes at ugrasbekjempelsen var vanskelig i forsøksfeltene. Resultatene som er presentert i denne artikkelen er basert på få forsøk og kun en vekstsesong. I kapitlet Oljevekster og belgvekster annet sted i boka, er resultater fra mer omfattende forsøksmateriale under konvensjonelle driftsforhold presentert. Referanser Abrahamsen, S. & Eltun, R Korn og erter for tidlig høsting til kraftfôr. Planteforsk rapport 12/2001 Eltun, R & Stabbetorp, H Samdyrking av korn og erter. Jord- og plantekultur Grønn forskning 4797:

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Oljevekster og belgvekster

Oljevekster og belgvekster Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er

Detaljer

Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte

Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Resultat fra sorts- og pløyetidsforsøk 2003-2005 Lars Nesheim 1), Per-Erik Nemby 2), Hanna Arvidsson 3), Anders Eggen 4), Håvar Hanger 4), Solrun Kolstad 5)

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Dyrkingsveiledning Erter til modning Dyrkingsveiledning Erter til modning Norsk Landbruksrådgiving SørØst Ajourholdt 08.04.2014 av: bjoern inge.rostad@lr.no Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein(ca.20 25 %) og er en viktig proteinkilde

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster 188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster

Detaljer

Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr

Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr Ellen Kristine Olberg 1), Turid Strøm 2), Thor Johannes Rogneby 1), Unni Abrahamsen 1), Ragnar Eltun 1) 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 2) NORSØK

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Oljevekster. Foto: Aina Røste Lundon

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Oljevekster. Foto: Aina Røste Lundon Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 151 Oljevekster Foto: Aina Røste Lundon 152 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen, Mauritz Åssveen & Aina

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 12 Abrahamsen, U. & M. Åssveen / NIBIO BOK 2 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Varslingssystemet VIPS

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Olje- og proteinvekster

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Olje- og proteinvekster Jord- o Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 161 Olje- o proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen 162 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen NIBIO Korn o frøvekster, Apelsvoll

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn. Foto: Unni Abrahamsen Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Foto: Unni Abrahamsen 184 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) Fangvekster i korn Bjørn Molteberg / bjorn.molteberg@planteforsk.no Jan Tangsveen / jan.tangsveen@planteforsk.no

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen 214 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 26 MAURITZ ÅSSVEEN 1, ODDVAR BJERKE 1 & LASSE WEISETH 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Faktanotat Kontaktperson: Katrine Andersen Nesse

Faktanotat Kontaktperson: Katrine Andersen Nesse Faktanotat Spørsmål og svar om produksjon og produksjonspotensial for protein av høy kvalitet fra belgvekster og oljevekster i Norge, dvs vekster som brukes eller kan brukes til menneskemat 1.6.2016 Kontaktperson:

Detaljer