Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet"

Transkript

1 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen 4 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Norsk landbruksrådgiving Oppland, 3 Bioforsk Midt-Norge, 4 Bioforsk Jord og miljø Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet, hvor næringsstoffene tilbakeføres til landbruket, og til ny matproduksjon er fordelaktig for mange områder. Tilbakeføringen bidrar til at store mengder næringsstoff, som tidligere ble deponert og utgjorde et forurensingsproblem, nå fører til ny produksjon av mat. Særlig for næringsstoffet fosfor, som er en begrenset ressurs, vil det på lang sikt være helt nødvendig med resirkulering for å opprettholde matproduksjonen. I økologisk kornproduksjon med liten/ingen tilgang på husdyrgjødsel er det behov for tilførsel av næringsstoffer utenfra gården. Siden matavfall som regel har lavt innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter, er dette gjødsel som kan være gunstig å bruke i økologisk korndyrking. og plantevern ble gjødselvirkningen av fem ulike organiske avfallsprodukter fra storsamfunnet undersøkt i feltforsøk sommeren Det ble gjødslet med biorest fra to store anlegg på Østlandet; Mjøsanlegget AS, med tilholdssted på Lillehammer, og HRA, som holder til på Ringerike. Kjøttbeinmel (KBM) produsert av Norsk Protein ble brukt i kombinasjon med biorest, for å balansere bedre næringstilførselen av nitrogen og fosfor. Videre ble det brukt prosessbehandlet matavfall og fiskeavfall. Ved prosessbehandlingen separeres vann og fett fra resten av det organiske avfallet. Deretter går tørrfraksjonen gjennom en rask komposteringsprosess, hvor volum og vekt drastisk reduseres. Metoden er utviklet av Global Enviro AS for blant annet håndtering av matavfall fra storkjøkken og avfall fra fiskemottak. Korn Det er viktig at bruken av ulike organiske gjødselfraksjoner skjer mest mulig optimalt i forhold til jordbruksvekstens behov. Feildosering av gjødsla kan bidra til økt forurensing fra jordet, både av nitrogen og fosfor. Bruken av ulike gjødsel-typer vil også påvirke avlingsnivået og kvaliteten på produktene i ulik grad. Feltforsøk hvor gjødselvirkningen av ulike organiske avfallsprodukter undersøkes, er nødvendig for å kunne gi råd om bruken av de ulike gjødselproduktene. I forskningsprosjektet Effektiv kornproduksjon på husdyrløse økobruk gjennom bedre næringsforsyning Materialer og metoder I sesongen 2012 ble det gjennomført tre forsøksserier for å belyse gjødselvirkningen av ulike organiske avfallsprodukter. Det har vært forsøksfelt ved Bioforsk Øst Apelsvoll, Norsk Landbruksrådgiving Oppland med felt på Lillehammer og Bioforsk Midt-Norge Kvithamar med felt på Værnes. Forsøkene er beskrevet hver for seg. Næringsinnhold i de ulike organiske gjødselfraksjonene som er brukt i forsøkene, er vist i tabell 1. Alle forsøkene er balansert med hensyn til nitrogen, men ikke i forhold til de andre næringsstoffene. Tabell 1. Næringsinnhold i biorest fra Mjøsanlegget og HRA, prosessbehandlet matavfall og fiskeavfall, kjøttbeinmel og husdyrgjødsel Tørrstoff % Kjeldahl-N g/kg Ammonium N g/kg Fosfor g/kg Kalium g/kg ph Biorest Mjøsanlegget 3,6 4,0 2,5 0,3 1,7 8,4 Biorest HRA 1,5 3,0-0,1 1,6 8,1 Matavfall, Global En ,8 18 6,4 5,6 Fiskeavfall, Global En ,4 5,6 Kjøttbeinmel Hamar ,4 58 1,7 - Husdyrgjødsel 5,0 2,6 2,0 0,4 3,4 7,6

2 150 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk A. Gjødselvirkning av fem ulike avfallsprodukter fra storsamfunnet På Apelsvoll og Værnes ble gjødselvirkningen av fem ulike avfallsstoffer undersøkt i feltforsøk (tabell 2). Gjødselvirkningen ble sammenlignet med samme mengde nitrogen i Fullgjødsel Biorestene ble på Apelsvoll nedfelt med DGI (Direct Ground Injection gjødsla sprøytes ned i bakken), mens det ble overflatespredd på Værnes. Kjøttbeinmelet, matavfallet fra Global Enviro og fiskeavfallet fra Global Enviro ble spredd for hånd på overflata, mens Fullgjødsla ble radgjødslet. På Apelsvoll var feltet delt i to blokker, med bygg og hvete i hver sin blokk. På Værnes var det et felt i bygg. Alle feltene hadde tre gjentak. Feltene ble behandlet etter økologiske prinsipper. Det ble ugrasharvet og ikke sprøytet mot sykdom. I vekstsesongen ble det tatt ut kornplanter ved begynnende strekking (Z 31) og begynnende skyting (Z 49). Ved høsting ble det gjennomført avlingsregistrering i tillegg til ulike kvalitetsanalyser. Tabell 2. Forsøksplan for gjødslingsforsøk med fem ulike organiske gjødseltyper, sammenlignet med Fullgjødsel og ugjødslet ledd Ledd Gjødseltype Leverandør Spredemåte Total N, kg/daa Org. gjødsel tonn/daa 1 Ugjødslet 0 2 Biorest HRA DGI 1 /overfl.spredd 2 8 2,6 3 Biorest Mjøsanlegget AS DGI 1 /overfl.spredd 2 8 2,0 4 Matavfall Global Enviro AS overflatespredd 8 0,18 5 Fiskeavfall Global Enviro SS overflatespredd 8 0,12 6 Biorest + kjøttbeinmel Mjøsanlegget AS + Norsk Protein Hamar DGI + overflatespredd 7 Fullgjødsel Yara radgjødslet 8 1 Apelsvoll 2 Værnes 8 1,1 0,04 Forsøk B. Respons for stigende mengde N i biorest, sammenlignet med N gitt i Fullgjødsel På Apelsvoll og på Lillehammer ble det gjennomført forsøk for å studere kornplantenes respons for økende mengde biorest (tabell 3). Det ble gjødslet med 8, 12 og 16 kg total N pr. daa. Gjødsling med biorest ble sammenlignet med samme mengde N gitt med Fullgjødsel I Fullgjødsel er alt nitrogen i mineralsk form. I biorest er en del av nitrogenet i organisk form, og må mineraliseres før plantene kan nyttiggjøre seg det. Det ble brukt biorest fra Mjøsanlegget. På Apelsvoll ble bioresten nedfelt med DGI og Fullgjødsla ble radgjødslet. Feltet var delt i to blokker, med bygg og hvete i hver sin blokk. Feltet ble behandlet etter økologiske prinsipper med ugrasharving og ingen sprøyting mot sykdom. På Lillehammer ble all gjødsla spredd på overflaten og harvet ned, og det ble sådd hvete. Det var med et ekstra ledd på feltet på Lillehammer. Ledd 8 fikk 12 kg N pr. daa i biorest på våren, i tillegg ble det delgjødslet med 4 kg N pr. daa i Opti-NS TM ved Z 32. Tabell 3. Forsøksplan for forsøk med stigende mengde total- N i biorest og Fullgjødsel Ledd Gjødseltype Total N kg/daa Org. gjødsel tonn/daa 1 Ugjødslet 0 2 Biorest Biorest Biorest Fullgjødsel Fullgjødsel Fullgjødsel Biorest + Opti-NS TM Dette leddet var kun med på feltet på Lillehammer Produkter merket TM er varemerke for Yara International ASA. Fullgjødsel er et registrert varemerke for Yara International ASA

3 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 151 Forsøk C. Fastliggende forsøk med flytende biorest, tredje året Et fastliggende forsøk på Apelsvoll ble gjennomført tredje året i sesongen Tidligere års resultater er presentert i Kristoffersen et al. (2011 og 2012). Forsøket sammenligner gjødselvirkningen av biorest fra Mjøsanlegget og fra HRA. Gjødselvirkningen sammenlignes videre med Fullgjødsel og våtkompostert blautgjødsel fra ku. I tillegg er det et ledd som ikke får gjødsel, for å måle jordas mineraliseringsevne. Spredemetode av de organiske gjødseltypene inngår også som faktor i forsøket. De organiske gjødselslagene ble enten nedfelt med DGI eller spredd på overflaten. Feltet var delt i tre blokker, med vekstene bygg, havre og hvete i hver blokk. Alle blokkene hadde to gjentak. Feltet ble behandlet konvensjonelt, det vil si med ugrassprøyting og soppsprøyting etter behov. Tabell 3. Forsøksplan for biorestfelt på Apelsvoll, Østre Toten Ledd Gjødseltype Leverandør Spredemåte Total N, kg/daa Org. gjødsel tonn/daa 1 Ugjødslet 0 2 Biorest HRA DGI 8 2,6 3 Biorest HRA overflatespredd 8 2,6 4 Biorest Mjøsanlegget AS DGI Biorest Mjøsanlegget As overflatespredd Husdyrgjødsel DGI 8 3,1 7 Husdyrgjødsel overflatespredd 8 3,1 8 Fullgjødsel Yara radgjødslet 8 Korn Resultater Forsøk A. Gjødselvirkning av fem ulike avfallsprodukter fra storsamfunnet Apelsvoll: hvete Det var synlige forskjeller på hveteplantene mellom gjødselleddene gjennom hele vekstsesongen, men kg TS og kg korn pr. daa Ugjødslet Matavfall, Global Env Fiskeavfall, Global Env Biorest, HRA Biorest, Mjøsanlegget Biorest+KBM 50 Fullgjødsel 0 TS-avling Z31 TS-avling Z49 Hveteavling, 15 % vann Fig 1. Hveteavling (kg TS pr. daa) ved begynnende strekking og begynnende skyting, og kornavling (kg korn pr daa, 15 % vann) for 6 ulike gjødslingsledd og et ledd uten tilført gjødsel. Apelsvoll 2012.

4 152 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) målinger ved begynnende strekking viste ingen store forskjeller i TS (tørrstoff)-avling mellom de ulike gjødsel-leddene (figur 1). Ved neste uttak, som var ved begynnende skyting, var det blitt en tydelig og signifikant spredning mellom enkelte av leddene. Leddet uten gjødsel hadde desidert lavest TS-avling, mens leddet som var gjødslet med biorest fra Mjøsanlegget hadde høyest TS- avling. De andre leddene viste små forskjeller på dette tidspunktet. Ved høsting var det enda større spredning mellom gjødsel-leddene. Høyest avling gav Fullgjødsel-leddet med 350 kg korn pr. daa, mens nullgjødsel-leddet gav som forventet lavest avling på rundt 200 kg korn pr. daa. Gjødsling med biorest, enten alene eller i kombinasjon med kjøttbeinmel førte til avlinger på rundt 300 kg korn pr. daa, det vil si ca. 50 kg lavere avling sammenlignet med Fullgjødsel. Matavfall og fiskeavfall behandlet med Global Enviro-metoden gav i snitt kg korn. pr. daa. Apelsvoll: bygg Bygg-plantene responderte tydeligere på de ulike gjødslingsleddene tidlig i sesongen sammenlignet med hveten (figur 2). Ved begynnende strekking var det høyest kg TS og kg korn pr. daa Ugjødslet Matavfall, Global Env Fiskeavfall, Global Env Biorest, HRA Biorest, Mjøsanlegget Biorest+KBM Fullgjødsel 0 TS-avling Z31 TS-avling Z49 Byggavling, 15 % vann Fig 2. Bygg-avling (kg TS pr. daa) ved begynnende strekking og begynnende skyting, og kornavling (kg korn pr daa, 15 % vann) for 6 ulike gjødslingsledd og et ledd uten tilført gjødsel. Apelsvoll Tabell 4. Avling og kvalitet ved gjødsling med biorest, prosessbehandlet matavfall og fiskeavfall, kjøttbeinmel og Fullgjødsel. Resultater fra et felt på Værnes i 2012 i bygg N Byggavling Vann % Hl-vekt 1000-korn Ledd kg/daa Gjødseltype kg pr. daa v/høsting kg vekt 1 0 Ugjødslet 94 29,0 56,9 30,3 2 8 Biorest HRA ,8 59,0 32,0 3 8 Biorest Mjøsanlegget ,2 58,5 31,6 4 8 Matavfall ,3 58,3 32,3 5 8 Fiskeavfall ,2 59,2 33,6 6 8 Biorest + kjøttbeinmel ,5 58,8 31,8 7 8 Fullgjødsel ,5 60,0 33,5 P % < 0,001 i.s. < 0,001 < 0,001 LSD 5 % 20 0,8 1,4

5 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 153 TS-avling der det var gjødslet med Fullgjødsel, deretter leddet som ble gjødslet med biorest fra HRA, og så leddet som ble gjødslet med biorest fra Mjøsanlegget. Lavest TS-avling ble målt på leddene som ble gjødslet med matavfall og fiskeavfall fra Global Enviro, det ugjødsla leddet og leddet med biorest og kjøttbeinmel sammen. Denne spredningen mellom gjødsel-leddene ble ytterligere forsterket frem til begynnende skyting. Uttaket av byggplanter på dette stadiet viste at Fullgjødselleddet fortsatt hadde høyest TS-avling, mens det ugjødsla leddet hadde lavest TS- avling. På leddet hvor kjøttbeinmel ble kombinert med biorest, var det stor avlingsøkning fra strekking til skyting sammenlignet med de andre gjødselleddene. Ved høsting gav gjødsling med Fullgjødsel en avling på rundt 420 kg korn pr. daa. Gjødsling med biorest, enten alene eller i kombinasjon med kjøttbeinmel gav en avling på rundt 300 kg korn pr. daa, i overkant 100 kg lavere avling enn Fullgjødsel leddet. Gjødsling med fiskeavfall eller matavfall behandlet med Global Enviro-metoden gav rundt 250 kg korn. pr daa, ca. 50 kg lavere avling enn gjødsling med biorest. Men dette var 100 kg høyere kornavling i forhold til leddet som ikke ble tilført noe gjødsel. Det er tydelig at næringstilgangen har vært lavere hos de organiske gjødselslagene i forhold til samme mengde nitrogen gitt som Fullgjødsel. Men sammenlignet med ingen gjødsling, har alle avfallsproduktene hatt en betydelig gjødseleffekt. Hverken byggfeltet eller hvetefeltet hadde signifikante forskjeller blant de ulike kvalitetsparameterne for ulik gjødsling. For byggfeltet var gjennomsnittsverdiene følgende: protein 9,7 %, hektolitervekt 65,0 kg og tusenkornvekt 35,5 g. Hektolitervekta lå derfor over basiskravet på 64 kg. Hveten holdt matkvalitet for alle kvalitets-parameterne med følgende gjennomsnittsverdier: protein 11,0 %, hektolitervekt 80,4 kg, tusenkornvekt 36,2 og falltall 341. Værnes: bygg Det var relativt lave avlinger på feltet på Værnes. Feltet var plassert på siltig mellomsand og det ble observert både mangan- og sinkmangel på feltet. Ugjødslet ledd gav kun 94 kg korn pr. daa (tabell 4), som viser at jorda har bidratt med lite næring til plantene. Gjødsling med Fullgjødsel gav i snitt 326 kg korn pr. daa, og høyest avling på feltet, men det var et mye lavere avlingsnivå enn byggfeltet på Apelsvoll. Rangeringen mellom de ulike organiske gjødselslagene var heller ikke likt som på Apelsvoll. Prosessbehandlet fiskeavfall gav nest høyest avling, med relativt sett høy hl-vekt og 1000-korn vekt. Men hl-vekta lå under basiskvalitet, det gjaldt for samtlige ledd. Korn Forsøk B. Respons for stigende mengde N i biorest, sammenlignet med N gitt i Fullgjødsel Resultater fra forsøket med stigende mengde gjødsel er vist i figur 3. Figuren viser sammendrag av bygg- og hvetefeltet på Apelsvoll, og et hvetefelt på Lillehammer. På Apelsvoll gav leddet som ikke ble gjødslet en avling på rundt 250 kg korn pr. daa. Gjødsling med 8 kg N pr. daa i biorest førte til en avlingsøkning på rundt 100 kg korn pr. daa. Deretter steg avlingen med ca. 30 kg korn pr. daa for 12 kg N pr. daa i biorest og ytterligere 50 kg korn pr. daa for 16 kg N pr. daa i biorest. For alle tre N-gjødsel-trinnene førte gjødsling med Fullgjødsel til i overkant 100 kg høyere avling pr. daa sammenlignet med avlingsnivået ved samme mengde N tilført med biorest. Feltet på Lillehammer hadde høyt avlingsnivå. Avlingen på nullruta viser at jorda har bidratt med mye næring. I tillegg er det en bra effekt av tilført gjødsel, både av biorest og mineralgjødsel, og rangeringen mellom leddene samsvarer godt med Apelsvoll-feltene. Feltet på Lillehammer hadde med et ekstra ledd (rød søyle), hvor det ble gitt 12 kg N pr. daa i biorest og i tillegg 4 kg N pr. daa i Opti-NS TM som delgjødsling ved Z 32. Dette leddet førte til en avling på 636 kg korn pr. daa. Det var like god avling som leddet som fikk 16 kg N pr. daa i Fullgjødsel på våren. Det er ingen andre ledd hvor en kombinasjon av biorest og mineralgjødsel sammenlignes, men det ene leddet kan tyde på at det kan være hensiktsmessig og delgjødsle med mineralsk nitrogen hvis biorest benyttes i konvensjonell korndyrking. I tabell 5 er verdier for hl-vekt, proteininnhold og tusenkornvekt oppgitt. Bygget kom over basiskvalitet på hl-vekt (> 64 kg) for samtlige gjødslingsledd. For samtlige parametere var det lavest nivå på ugjødsla ledd. Det var også lavere nivå for samtlige parame-

6 154 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Biorest Fullgjødsel 500 Avling, kg pr.daa kg 12 kg 16 kg 0 8 kg 12 kg 16 kg kg Apelsvoll, 2 felt Lillehammer, 1 felt Figur 3. Kornavling (kg pr. daa) for to felt på Apelsvoll og et på Lillehammer i Grønn søyle viser avling uten gjødsel. Rød søyle viser avling ved gjødsling med 12 kg N i biorest og 4 kg N i Opti-NS TM. tere ved samme mengde nitrogen når det var brukt biorest sammenlignet med Fullgjødsel. Hveten hadde matkvalitet for samtlige ledd, selv om både hl-vekt og protein-innhold lå under basiskvalitet på flere av leddene. Falltallet lå langt over kravet på 200. Det var kun proteininnholdet som hadde signifikante forskjeller for gjødsling. Der var nivået høyest ved bruk av Fullgjødsel sammenlignet med biorest, ved samme N-nivå. Tabell 5. Kvalitetsparametere i gjennomsnitt av to felt i hvete og et i bygg felt i 2012 Ledd kg N Gjødseltype Bygg (ett felt) Hvete (to felt) pr. daa Hl-vekt Protein 1000-kv Hl-vekt Protein 1000-kv Falltall ,6 9,3 30,3 80,2 10,9 32, biorest 65,4 9,8 34,0 79,2 11,0 31, biorest 66,1 10,2 34,2 79,0 11,5 31, biorest 65,8 11,3 35,2 78,7 12,3 31, Fullgjødsel 67,4 10,9 35,7 78,9 11,5 31, Fullgjødsel 67,1 12,4 36,5 78,7 13,2 30, Fullgjødsel 67,2 13,3 37,3 78,3 14,2 30,4 383 P % < 0,001 < 0,001 < 0,001 7,6 < 0,001 i.s. i.s. LSD 5 % 1,1 0,53 1,8-0,36

7 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 155 Forsøk C. Fastliggende forsøk med flytende biorest, tredje året På det fastliggende forsøket på Apelsvoll var det signifikante forskjeller i avling hos alle tre kornartene for ulik gjødsling (tabell 6). Det var ingen signifikante forskjeller innenfor art blant kvalitetsparameterne. Det er derfor bare oppgitt gjennomsnittverdier for hl-vekt, tusenkornvekt, protein og falltall for hver av kornartene (tabell 7). Uten tilførsel av gjødsel ble det svært lave hvete og byggavlinger på i underkant av 150 kg korn pr. daa. Havren var mer nøysom, og har gitt ca. 250 kg korn pr. daa uten noe gjødsel. Dette er tredje året forsøkene ligger på samme sted, så de lave avlingene er sannsynligvis en effekt av flere år uten gjødsling på disse rutene. Mellom de ulike organiske gjødselslagene, og to ulike tilføringsmåter, var det ingen signifikante forskjeller for verken hvete, bygg eller havre. På feltet med hvete økte avlingene med ca. 100 kg korn pr. daa ved gjødsling med 8 kg N pr. daa i organisk gjødsel sammenlignet med det ugjødsla leddet. I bygg og havre var den tilsvarende avlingsøkningen på ca. 250 kg korn pr. daa. Gjødsling med Fullgjødsel økte avlingene i bygg og hvete med ytterligere kg sammenlignet med de organiske gjødselslagene. I havre var det ingen forskjell i avlingsrespons om 8 kg N ble tilført med Fullgjødsel eller organisk gjødsel. Kvalitetsparameterne i tabell 7 viser at alle de tre kornartene hadde hl-nivå over basiskvalitet. Videre ble det oppnådd matkvalitet på hveten med proteininnhold over 12 % og falltall godt over 200. Tabell 7. Kvalitetsparametere, gjennomsnitt for alle ledd for hver kornart. Apelsvoll 2012 Kvalitetsparameter Hvete Bygg Havre Hl-vekt, kg 78,6 62,7 56, korn vekt, g 30,7 29,9 38,7 Protein % 12,1 11,9 9,7 Falltall 401 Korn Tabell 6. Avling ved gjødsling med biorest, husdyrgjødsel og Fullgjødsel. Resultater fra tre felt på Apelsvoll i 2012 i henholdsvis hvete, bygg og havre Ledd N Gjødselkilde og spredemåte Hveteavling Byggavling Havreavling kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa HRA, DGI HRA, overflatespredd Mjøsanlegget, DGI Mjøsanlegget, overfl Husdyrgjødsel, DGI Husdyrgjødsel, overfl Fullgjødsel P % 1,5 2,3 1,1 LSD 5 %

8 156 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Diskusjon Resultatene fra vekstsesongen 2012 viser at biorest fra matavfall er en verdifull næringskilde til korn. Den har en konsistens som gjør at den kan spres på jordet med samme utstyr som man sprer flytende husdyrgjødsel. Gjødselvirkningen er svært sammenlignbar med våtkompostert storfegjødsel, som er brukt i en av forsøksseriene. Dette er også målt på feltene på Apelsvoll tidligere år (Kristoffersen et al. 2011, 2012). Når en sammenligner responsen for biorest med samme mengde nitrogen gitt med Fullgjødsel, ligger avlingene lavere der det er gjødslet med biorest. Det er best undersøkt for 8 kg nitrogen, men også ved høyere nitrogen-mengder, er responsen for biorest lavere enn for mineralgjødsel. Dette skyldes sannsynligvis både variabel effekt av ammonium-n i bioresten og det organiske nitrogenet. Ammonium-N er utsatt for gasstap ved spredning. Størrelsen på tapet er avhengig av en rekke forhold, som spredeteknikk, jordforhold, fuktighet og temperatur ved spredning. I feltene er det brukt både nedfelling med DGI og overflatespredning. I forsøket hvor dette er et av forsøksspørsmålene, påvises det ikke forskjeller i avling mellom de ulike teknikkene, noe som tyder på at tapet ikke har vært veldig stort ved tilførsel. Bioresten er tyntflytende, noe som virker positivt i forhold til gasstap. Selv om det er gunstig med mye vann ved spredning, er nok den største innvendingen til bioresten det lave tørrstoff-innholdet. Det fører til at man transporterer mye vann, og det blir fort store volum av gjødsel som må transporteres til den enkelte gård. Men for jorder i rimelig nærhet til et biogassanlegg kan gjødsla være et godt gjødselprodukt. Prosessbehandlet matavfall og fiskeavfall ble for første gang testet i feltforsøk i år. Det er tidlig å konkludere mye på gjødseleffekten av avfallsproduktene, men første års erfaring viser at begge produktene har en tydelig gjødseleffekt. På morenejorda på Apelsvoll var avlingsresponsen for denne gjødsla lavere sammenlignet med biorest, men på den siltige mellomsanden på Værnes var effekten av særlig fiskeavfallet bra. Men produktet var svært fint pulverisert, og kan med fordel pelleteres for enklere håndtering på åkeren. Kjøttbeinmel inneholder svært mye fosfor, og relativt sett mye mindre nitrogen. En kombinasjon med fosfor-fattig biorest og kjøttbeinmel kan være en god strategi, særlig i økologisk landbruk, for å tilføre både fosfor og nitrogen, samt andre næringsstoff. Også dette gjødsel-leddet ble testet for første gang i år, slik at det er foreløpig tidlig å konkludere i forhold til en slik strategi. Konklusjon Biorest fra matavfall fungerer godt som gjødsel til korn, men med noe svakere gjødselvirkning enn samme mengde nitrogen i mineralgjødsel. Gjødselvirkningen er mer sammenlignbar med blautgjødsel fra storfe. Også konsistensen av bioresten er svært lik blautgjødsel, slik at samme utstyr kan benyttes ved spredning av gjødsla. Fosforinnholdet i biorest er relativt lavt, og egner seg derfor særlig godt på jord med høyt P-innhold, hvor gjødslingsbehovet for fosfor er lavt. På jord hvor man har behov for større mengder fosfor, kan en kombinasjon med kjøttbeinmel være gunstig. Særlig gjelder dette i økologisk kornproduksjon, om en ikke har tilgang på husdyrgjødsel. Prosessbehandlet matavfall og fiskeavfall har en tydelig gjødseleffekt, men det er for tidlig å konkludere med hvor stor gjødseleffekten er, eller kunne gi tydelige råd om bruken av disse produktene. Begge gjødselfraksjonene vil inngå i forsøk to år til, slik at en vil få et bedre grunnlag å konkludere på etter disse årene. Etterord Feltforsøkene inngår i forskningsprosjektet Effektiv kornproduksjon på husdyrløse økobruk gjennom bedre næringsforsyning og plantevern, hvor alle leverandører av organisk avfall bidrar med støtte. Driften av forsøksfeltet med biorest på Lillehammer er finansiert av Mjøsanlegget AS. Litteratur Kristoffersen, A.Ø., Skretting, J. & Haraldsen, T.K Feltforsøk med flytende biorest som gjødsel til korn Jord- og Plantekultur Bioforsk FOKUS 6(1): Kristoffersen, A.Ø., Skretting, J. & Haraldsen, T.K Biorest av matavfall fra husholdning som gjødselkilde til korn. Jord- og Plantekultur Bioforsk FOKUS 7(1):

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Fosforgjødsling til høstkorn

Fosforgjødsling til høstkorn 20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Strategier for gjødsling til vårraps

Strategier for gjødsling til vårraps Strategier for gjødsling til vårraps Resultater fra BRAKOR-prosjektet 2015-2019 Trond M. Henriksen Unni Abrahamsen Bernt Hoel Wendy Waalen Annbjørg Ø. Kristoffersen 2 forsøksserier 1: 2015-2016. Test av

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll Gjødsling til høsthvete Største utfordringen er å bestemme forventet avlingsnivå Stort

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Nitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons av utvalgte avfallsstoffer fra storsamfunnet brukt som gjødsel til korn

Nitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons av utvalgte avfallsstoffer fra storsamfunnet brukt som gjødsel til korn 149 Nitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons v utvlgte vfllsstoffer fr storsmfunnet brukt som gjødsel til korn Annbjørg Øverli Kristoffersen, Anne Kri Bergjord Olsen og Rndi Berlnd Frøseth NIBIO Korn og

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Gjødsling til høsthvete. Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til høsthvete. Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til høsthvete Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge Yara Norge Sortiment og næringsinnhold tilpasset: Dyrkingsjord, vekstforhold og vekster i norsk landbruk Mer enn gjødsel: Strategier

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger

Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger A. Korsæth & T. Gaardløs / Grønn kunnskap 9 (1) 147 Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger Audun Korsæth & Torkel Gaardløs/ audun.korsaeth@planteforsk.no

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 211 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 29. februar 212 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk

Detaljer

Delt gjødsling i vårkorn

Delt gjødsling i vårkorn Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk) Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr 21 2011 Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS VA-dagene Midt Norge 23. og 24. oktober 2018 Scandic Hell hotell Værnes Slam som regional

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer