Fosforgjødsling til høstkorn

Transkript

1 20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig gjennomgang av fosfornormene til korn. Gjeldende norm er basert på balanseprinsippet, det vil si å tilføre samme mengde fosfor som fjernes med. Balanseprinsippet gjelder innenfor P-AL intervallet 5-7. Ved høyere P-AL så legger anbefalingene opp til en gradvis reduksjon av P-AL. Det oppnås ved å tilføre mindre fosfor enn det som fjernes med ene. Ved P-AL under 5 anbefales det å gjødsle med noe mer fosfor enn det som fjernes med. Hensikten er da å øke innholdet av plantetilgjengelig P i jorda opp mot et mer optimalt nivå. Det var behov for mer kunnskap om effekten av ulik P-gjødsling på og kvalitet i høstkorn. Derfor ble forsøksserien P-gjødsling til høstkorn startet våren Høstkorn har en lengre periode for opptak av næringsstoffer enn det vårkorn har. Det etableres et effektivt rotsystem allerede på høsten og næringsopptaket fortsetter så snart veksten starter på våren. Det er derfor sannsynlig at høstkorn er mer effektivt enn vårkorn til å utnytte reservene i jorda. På den annen side vil evnen til å utnytte gjødselfosforet kunne være mindre, fordi det breigjødsles på etablert plantedekke om våren, sammenlignet med til vårkorn der det kan radgjødsles. Denne artikkelen presenterer resultater fra forsøksserien Fosforgjødsling til høstkorn. Forsøkene ble gjennomført i samarbeid med enheter innen Norsk Landbruksrådgiving. Undersøkelsen er Norge. Materiale og metoder Totalt ble det gjennomført 2 godkjente felt i høsthvete i perioden Tre av feltene var plassert i Midt-Norge, mens de resterende ble gjen- men det var også noen felt på lettere jordarter. Innholdet av plantetilgjengelig fosfor, målt som P-AL, varierte fra 4 til 24. Feltene ble anlagt på våren i etablert åker, og opplysninger om eventuell høstgjødsling ved såing ble notert. Tabell viser forsøksplanen. Alle forsøksledd Tabell. Forsøksplan for felt med ulik P-gjødsling til høsthvete, Vårgjødsling Gjødsling ved BBCH Total mengde Kg pr. daa Kg pr. daa Kg pr. daa Ledd Gjødseltype N P Gjødseltype N P N P Opti-NK Opti-NS (4S) Opti-NK Fullgj ,5 6 0,5 3 Fullgj ,5 Opti-NS (4S) ,5 4 Fullgj ,5 Fullgj ,5 6,0 5 Fullgj ,0 Opti-NS (4S) 8 0 6,0 6 Fullgj ,0 Fullgj ,5 6,5 7 Fullgj ,4 Opti-NS (4S) 8 0 6,4 8 Fullgj ,4 Fullgj ,5 6,9 9 Fullgj , Opti-NS (4S) , 0 Fullgj , Fullgj ,5 6 2,6

2 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () 2 tildelt ved vekststart og den andre halvparten ved stråstrekning (BBCH ). Fosforgjødslinga varierte fra uten P (ledd ) til om lag 2,6 P pr. daa (ledd 0). Kalium- og svovelgjødslinga var på alle ledd 0,5 kalium pr. daa, mens svovelgjødslinga varierte fra 2, til 2,6 pr. daa. Flere av gjødselslagene som ble brukt i forsøkene, gikk ut av gjødselsortimentet underveis i prosjektperioden på grunn av tilpasninger til reduserte P-normer. Det ble likevel valgt å fullføre forsøksserien med den planen som ble startet i Resultater Alle felt Tabell 2 presenterer og kvalitet i sammendrag 20. Oppsummert viser middelresultatene ingen sutslag for P-gjødsling. Det er heller ikke sikre forskjeller i vann ved høsting, hektolitervekt (hlvekt) eller tusenkornvekt (Tkv). Resultatene viser imidlertid forskjeller i proteininnhold og i kornet, uten at disse utslagene virker å ha sammenheng med de tilførte P-gjødselmengdene. våren og resten ved BBCH. Sammendrag for 2 felt Totalt Vann Tkv , ,0 38,5 2,4 3, ,5 0,5 9, ,7 39,3 2,3 3, 3 0,5 0 0,5 9, ,9 39,3 2,4 3,2 4 0,5 0,5,0 9, ,7 39, 2,2 2,9 5,0 0,0 9, ,8 38,9 2,5 3,3 6,0 0,5,5 9, ,6 39,2 2,3 3,2 7,4 0,4 9, ,7 38,8 2,4 3,2 8,4 0,5,9 9, ,7 38,8 2,4 3,2 9 2, 0 2, 9, ,7 38,9 2,5 3,4 0 2, 0,5 2,6 9, ,4 38,9 2,2 3,0 Korn P i.s i.s i.s i.s,0 2,7 LSD 5 0,2 0,3 Høstgjødsling eller ikke Tidligere gjennomførte undersøkelser har vist at høstgjødsling til høstkorn sjelden er nødvendig, behovet reservene i jordsmonnet (Hoel, B. & Tandsæther, H. 2003). En interessant problemstilling er likevel om eventuell gjødsling ved såing om høsten påvirker behovet for fosforgjødsling neste vår og sommer. For å få kunnskap om dette ble feltene gruppert etter om de ble gjødslet om høsten eller ikke. Sammendrag for 3 felt som ble høstgjødslet er presentert i tabell 3. Resultatene viser ingen sikre forskjeller mellom gjødslingsleddene verken med hensyn til eller de kvalitetsparameterne som ble undersøkt.

3 22 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Tabell 3. ved ulik P-gjødsling til høsthvete. Sammendrag for 3 felt som ble høstgjødslet ved såing Totalt Vann Tkv , ,6 38,8 2,8 3, ,5 0,5 8, ,6 39,4 2,8 3,7 3 0,5 0 0,5 8, ,7 39,8 2,8 3,7 4 0,5 0,5,0 8, ,5 38,9 2,8 3,5 5,0 0,0 8, ,4 39, 2,9 3,9 6,0 0,5,5 8, ,4 39,6 2,8 3,7 7,4 0,4 8, ,5 39,0 2,9 3,7 8,4 0,5,9 9, ,4 38,8 2,7 3,7 9 2, 0 2, 8, ,4 39,0 2,8 3,8 0 2, 0,5 2,6 8, ,2 39,2 2,6 3,6 P i.s i.s i.s i.s i.s (9,) i.s LSD 5 Tabell 4 viser resultatene av sammendrag for åtte felt som ikke ble gjødslet om høsten. Heller ikke for disse feltene er det sforskjeller mellom de ulike strategiene. Kornstørrelse og -fylling, målt som hl-vekt og tusenkornvekt, viser ingen sikre utslag mellom forsøksleddene. Med hensyn til proteininnhold er det statistisk sikre forskjeller, uten at disse virker å være knyttet til ulikheter i P-gjødselmengde. Tabell 4. ved ulik P-gjødsling til høsthvete. Sammendrag for 8 felt som ikke ble høstgjødslet ved såing Totalt Vann Tkv , ,9 38,2,7 2, ,5 0,5 9, ,4 39,2,6 2, 3 0,5 0 0,5 9, ,7 38,5,7 2,3 4 0,5 0,5,0 9, ,5 39,4,3,8 5,0 0,0 9, ,8 38,6,8 2,4 6,0 0,5,5 9, ,4 38,4,6 2,3 7,4 0,4 9, ,5 38,4,6 2,3 8,4 0,5,9 9, ,7 39,0,8 2,5 9 2, 0 2, 20, ,6 38,8,9 2,6 0 2, 0,5 2,6 9, ,2 38,4,4 2, P i.s i.s i.s i.s,9 i.s (6,0) LSD 5 0,3

4 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () 23 snivået på feltene som ble høstgjødslet (tabell 3) ligger litt høyere enn på feltene som ikke ble høstgjødslet (tabell 4). Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare da feltene er plassert forskjellige steder, og det er dermed en rekke andre forhold som også er med på å bestemme snivået. Tidligere forsøk, der en har sammenlignet høstgjødsling eller ikke i samme felt, har ofte gitt en viss positiv effekt av høstgjødsling. Konklusjonen da har imidlertid som regel vært at dette er et resultat av mengde nitrogen mer enn tidspunktet for tildeling, og at sresponsen er sterkere om en heller gir denne gjødselmeng- Fosfortilstand i jorda Gjeldende fosfornorm innebærer at en til korn ikke skal gjødsle med fosfor dersom P-AL er høyere enn 4. For 7 av de 2 feltene foreligger jordanalyseresultater. For å sjekke om innholdet av plantetilgjengelig fosfor i jorda har hatt betydning for behovet for fosforgjødsling, ble feltene gruppert etter P-AL verdi over eller under 0. Det var 0 felt (tabell 5) med P-AL under 0, og sju felt med P-AL over 0 (tabell 6). Tabell 5 viser at selv om P-AL er under 0 så ble det ikke funnet sutslag for fosforgjødsling. Heller ikke for noen av de undersøkte kvalitetsparameterne er det statistiske sikre forskjeller mellom ulike tilførte P-mengder. Det er en tydelig tendens til forskjeller i proteininnhold, uten at dette kan tilskrives ulikheter i P-gjødselmengde. Korn Tabell 5. ved ulik P-gjødsling til høsthvete. Sammendrag for 0 felt der innholdet av plantetilgjengelig P-AL er under 0 Totalt Vann Tkv , , 39,3 2,4 3, ,5 0,5 8, ,8 39,9 2,3 3,4 3 0,5 0 0,5 8, , 39,8 2,4 3,6 4 0,5 0,5,0 8, ,9 39,9 2,3 3,2 5,0 0,0 8, ,8 39,4 2,5 3,5 6,0 0,5,5 8, ,6 39,8 2,2 3,3 7,4 0,4 8, ,7 39, 2,4 3,5 8,4 0,5,9 8, ,7 39,4 2,3 3,4 9 2, 0 2, 8, ,8 39, 2,4 3,6 0 2, 0,5 2,6 8, ,7 39,6 2, 3,2 P i.s i.s i.s i.s i.s (5,4) i.s LSD 5 Siden det ikke er utslag for P-gjødsling på feltene med P-AL under 0, er det som ventet heller ikke sutslag for P-gjødsling der P-AL nivået er høyere (tabell 6). Det ble funnet små, men sikre forskjeller i vannprosent ved høsting. For de andre undersøkte parameterne er det ingen statistisk sikre forskjeller. Resultatene viser generelt større er ved P-AL under 0 (tabell 5) enn ved høyere P-AL (tabell 6). På samme måte som forklart i avsnittene om høstgjødsling så er ikke disse tallene direkte sammenlignbare. Årsaken er at feltene lå på ulike steder, og det er derfor en rekke andre faktorer som er avgjørende for snivået.

5 24 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Tabell 6. ved ulik P-gjødsling til høsthvete. Sammendrag for 7 felt der innholdet av plantetilgjengelig P-AL er 0 eller høyere Totalt Vann Tkv , ,6 37,7 2,6 2, ,5 0,5 7, ,0 38,6 2,7 2,8 3 0,5 0 0,5 7, , 39,0 2,6 2,5 4 0,5 0,5,0 7, ,9 38,4 2,6 2,5 5,0 0,0 8, ,8 38,7 2,7 2,9 6,0 0,5,5 7, ,9 38,7 2,6 2,8 7,4 0,4 8, ,0 38,8 2,7 2,7 8,4 0,5,9 8, ,0 37,9 2,6 2,7 9 2, 0 2, 8, ,8 38,7 2,6 2,8 0 2, 0,5 2,6 7, ,4 38,6 2,5 2,8 P 4,6 i.s i.s i.s i.s i.s LSD 5 0,5 Oppsummering Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det, med tanke på og kvalitet, er liten risiko forbundet med sterkt redusert P-gjødsling til høstkorn i enkeltår. Dette er nyttig kunnskap med tanke på å håndtere arealer der det er ønskelig å senke innholdet av fosfor i jorda. Der fosforinnholdet i jorda er på et ønsket nivå (P-AL fra 5 til 7) så er balansegjødsling hovedprinsippet. Det vil si at en skal gjødsle med de mengder fosfor som ene fører bort, Referanser Hoel, B. & Tandsæther, H Høst- og vårgjødsling med P og K til høstkorn. I: Abrahamsen, U. (red.) Grønn forskning