Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn"

Transkript

1 Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter For å holde åkeren stående og dermed bevare en god kvalitet, er det enkelte år nødvendig med vekstregulering i kornet. Dette til tross for at en i flere av kornartene har fått nye svært stråstive sorter. Fuktige, kjølige forsomre gir god busking av kornet og økt risiko for legde, særlig ved sterk nitrogengjødsling om våren. Delt gjødsling vil gi et noe lavere nitrogenopptak i begynnelsen av vekstperioden, og redusere behovet for vekstregulatorer. Klimafaktorene har imidlertid stor betydning for utviklingen i kornåkeren, og er vanskelig å forutsi ved vekststart. Bygg, særlig 6rads bygg, er stråsvakt i perioden rett før og under skyting, mens alle kornartene er utsatt for legde ved dårlig vær når akset blir tungt. Tidlig legde gir ofte store negative utslag på kornavlingene, og legde gir som regel langt vanskeligere og mer kostbar høsting. Tre ulike typer vekstregulatorer er godkjent for bruk i korn, klormekvatklorid (CCC), Cerone og. Bruksområdet er forskjellig for disse midlene, og behandlingstidspunktet varierer. Klormekvatklorid har vært det billigste av midlene. Avgiften på dette midlet har imidlertid økt noe mer enn for de andre to Planteforsk Grønn forskning 123 nevnte midlene, og forskjellene i pris er nå små. Klormekvatklorid skal brukes tidlig i vekstsesongen, på 3 bladstadiet. Cerone og skal brukes seinere, etter at kornet har begynt å strekke seg, og fram mot skyting. Dette gjør at en har bedre tid til å vurdere om vekstforholdene er slik at det er behov for vekstregulering. ble godkjent for bruk i alle kornarter i Etter 1998sesongen trakk imidlertid produsenten bruksområdet havre fra etiketten. Havre ble tatt inn igjen som bruksområde på etiketten før 2sesongen, men med endring av doser og tidspunkt for behandling. Etter at ble godkjent i Norge, er formuleringen blitt endret. De såkalte østrogenhermerene er blitt erstattet av andre mer miljøvennlige stoffer. Denne endringen har imidlertid også endret litt på midlets egenskaper. Siden 1998 har det derfor vært utført forsøk med i de ulike kornartene for å kunne gi bedre veiledning om valg av doser og tidspunkt for behandling. Legde fører til mindre avling, på grunn av dårligere mating av kornet og tap ved tresking. I tillegg får en økt tidsforbruk ved innhøstinga, økte tørkekostnader, økte maskinkostnader, trekk i kornpris (blant annet lavere Hlvekt) og økt risiko for at avlinga kan gå tapt. Det er vanskelig å beregne dette tapet, fordi det avhenger av hvor tidlig legden kommer og høsteutstyret. Bruk av vekstregulator kan redusere risikoen for disse tapene. Men dette gir igjen kostnader i form av preparatutgifter, arbeid og mulige skader på avlingen av behandlingen. Forsøksseriene med ulike doseringer og behandlingstidspunkt ble startet i 2. I 2 ble det en del legde i bygg, og etter hvert bety 97

2 delig legde i havre. I 21 var vekstforholdene også gode for vårkornet, og det var mange tette åkre. Legdeproblemene ble ikke store i noen av kornartene, men det var store lokale variasjoner. I 22 var legdeproblemene små både på Østlandet og i MidtNorge. Forsøk i bygg Det var forsøk med i bygg i 22. Forsøkene var plassert i Telemark, Hedmark, SørGudbrandsdal og Namdal forsøksringer og på Apelsvoll. Forsøkene ble anlagt etter følgende plan: A. Behandlingstidspunkt 1. Zadoks Zadoks 3739 B. Dosering ml /daa 3. 3 ml /daa. ml /daa. 3 ml + 8 ml Stereo Resultatene fra forsøkene er vist i tabell 1. Det var bare i feltet i Namdal at det var noe legde i 22. I gjennomsnitt hadde behandlingstidspunktet ingen betydning for resultatet, verken når det gjaldt avling, modning, strålengde eller kornstørrelse. Tidligste behandlingstidspunkt ga imidlertid noe mindre legde i feltet i Namdal. Bruk av ga ingen sikre utslag på avlingen i 21. En innblanding av Stereo soppbekjempingsmiddel økte avlingen i gjennomsnitt med ca kg/daa. Det var stor avlingsøking for Stereo i alle felt på Østlandet, mens avlingsøkingen var mer beskjeden på feltet i Namdal. Blandingen med Stereo forsterket ikke den stråforkortende virkningen av. I tabell 2 er resultatene fra de tre forsøksårene presentert. Tidspunktet for behandlingen har hatt liten betydning både for legdereduksjonen og avlingen. har redusert strålengden og legda, og har gitt en liten avlingsøking i gjennomsnitt for forsøkene. I figur 1 er feltene gruppert etter om det har vært legde av betydning eller ikke. En ser at for forsøkene med legde har bruk av gitt en avlingsøking på ca. 3 kg. Den minste dosering har gitt en tilstrekkelig reduksjon av legda, en har ikke oppnådd noen avlingsøking ved å øke doseringen. Blandingen med Stereo forsterket ikke den stråforkortende virkningen av, men har i gjennomsnitt for feltene gitt en betydelig avlingsøking. En ser av tabellen at Hlvekta og 1kornvekta er klart høyere der det har vært satt inn soppbekjempelse. Matingen av Tabell 1. Resultater fra forsøk med i bygg 22. Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde % Legde Hl 1 Grå øyeflekk Behandling kg/daa v/høst. cm v/høst. vekt kornvekt % seint Zadoks 3233 Zadoks ,6 1, ,2 67, 36,2 36, 1 2 ml 3 ml ml 3 ml + 8 ml Stereo , 1, 1,6 1,8 1, ,2 67,3 66,9 66, 68,6 36,2 3,7 3,9 3,3 38, 1 1 Ant. felt 6,2 1, Planteforsk Grønn forskning 123

3 Tabell 2. Resultater fra forsøk med i bygg 222. Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde % Legde Hl 1 Grå øyeflekk Behandling kg/daa v/høst. cm v/høst. vekt kornvekt seint % Zadoks 3233 Zadoks ,7, , 66, 36,3 36, 22 19,1 2 ml 3 ml ml 3 ml + 8 ml Stereo ,6,,,6 18, ,2 66,1 6,8 6,7 67,3 36, 36,1 36,1 3, 37, Ant. felt 1,7 8,2 1,3 kornet har vært bedre, og modningen har blitt noe utsatt (høyere vanninnhold ved høsting). Forsøkene viser at behandling kan føre til noe redusert kornstørrelse (tabell 2), spesielt ved den største doseringen. Nedgangen er størst i felt uten legde. Mye legde, særlig tidlig legde, fører også til dårligere mating av kornet. Derfor vil den reduserte kornstørrelsen en finner ved bruk av, ofte bli kompensert ved at det blir mindre legde. Forsøk i havre Det var forsøk med i havre i 21. Forsøkene var plassert i Vestfold, SolørOdal, Innherred og Namdal forsøksringer Avling kg/daa ml 3 ml ml 2 ml 3 ml 1kornvekt, g ml 7 felt med legde 6 felt uten legde Avling kg/daa 1kornvekt Figur 1. Forsøk med ulike doser i bygg i 222. Forsøkene er gruppert etter legde. Planteforsk Grønn forskning

4 Forsøkene ble anlagt etter følgende plan: A. Behandlingstidspunkt 1. Zadoks Zadoks 337 B. Dosering ml /daa 3. 22, ml /daa. 3 ml /daa Resultatene i gjennomsnitt for alle forsøkene i 22 er vist i tabell 3. Det var ikke legde i noen av forsøkene i 22. I gjennomsnitt for forsøkene i 22 var det ingen sikker avlingsgevinst ved å bruke. har gitt en reduksjon av strålengden. Reduksjonen økte med økende dose, og var størst ved sein behandling. I perioden 222 har det blitt utført 2 forsøk, der omtrent halvparten har vært i MidtNorge, de øvrige på Østlandet. Resultatene i gjennomsnitt for de 2 forsøkene er vist i tabell. I gjennomsnitt har en ikke hatt noen sikker avlingsgevinst ved å bruke i disse årene. I figur 2 er feltene gruppert etter legde. For feltene med mye legde har en hatt avlingsøking opp til midlere mengde, mens en for feltene uten eller med ubetydelig med legde ikke har hatt noen sikker avlingsforskjell ved bruk av. I 2 og 21 har en sett en tendens til avlingsnedgang for bruk av der det ikke har vært legde. I 22 var det ikke legde i noen av feltene, med heller ikke noen negativ virkning på avlingen. I 22 var imidlertid vanntilgangen god i perioden Tabell 3. Resultater fra forsøk med i havre, 22. Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde Hl 1 Behandling kg/daa v/høst. cm vekt kornvekt Zadoks 3132 Zadoks ,8 1, ,8 3,7 3,9 3,, 1 ml /daa 22, ml /daa 3 ml /daa ,7 1,8 1,8 1, ,2 3,8 3,6 3,3 3,2 36,3 3,3 36, Ant. felt, 3 18 Tabell. Resultater fra 2 forsøk med i havre i 2 22 Avling Vann% Strålengde % Legde % Legde Hl 1 Behandling kg/daa v/høst. cm tidlig v/høst. vekt kornvekt Zadoks 3132 Zadoks , 18, ,2 3,9 33,3 33,,2 1,8 1 1 ml /daa 22, ml /daa 3 ml /daa ,6 18, 18,1 18, ,,2, 3,6 33,3 33,8 33, 33,1 Ant. felt 2 1,6 2 2,2 12, 2 3,6 2 1 Planteforsk Grønn forskning 123

5 , Avling kg/daa , 18, 1kornvekt, g 6, 1 ml 22, ml 3 ml 1 ml 22, ml 3 ml 12 felt med legde 8 felt uten legde Avling kg/daa Vann% v/høst Figur 2. Forsøk med ulike doser i havre i 222. Forsøkene er gruppert etter legde. etter behandling, både på Østlandet og i MidtNorge. En gruppering av forsøkene etter landsdel viser ikke forskjellig virkning i stråforkorting mellom Østlandet og MidtNorge (ikke vist). Bruk av vekstregulator kan i noen tilfelle føre til noe forsinket modning. En ser av tabell at det ikke er tilfelle i disse forsøkene. Grupperingen etter legdenivå viser ingen sikre forskjeller i vanninnhold ved høsting for feltene med lite legde, mens vanninnholdet er høyest for ubehandlet og lav dose for feltene med mye legde. Det skyldes at en får forsinket modning og dårligere opptørking når det er legde. Forsøk med behandling i byggog havresorter En stor del av den variasjon i forkortingen av strået en finner mellom forsøk, er det vanskelig å finne årsaken til. Forsøkene ligger på forskjellige jordarter, det er forskjellige sorter, fuktighetsforholdene varierer m.m. For å undersøke om det er store sortsforskjeller, ble det Planteforsk Grønn forskning 123 anlagt et forsøk med behandling i bygg og havresorter på Apelsvoll i 2. I 21 ble det anlagt tilsvarende forsøk på Apelsvoll og Kvithamar, og i 22 var det ett felt på Apelsvoll. Det ble behandlet med full dose ( ml i bygg, 3 ml i havre) og redusert dose (3 ml i bygg og 2 ml i havre). Behandlingen ble gjort for alle sorter samme dag, det vil si at utviklingsstadiet var noe forskjellig for sortene. Resultatene i gjennomsnitt for de forsøkene er vist i tabell. Det er ingen store forskjeller i resultatene for byggsortene når det gjelder strålengdereduksjon. På tross av at det var lite legde i bygget i disse feltene, har likevel behandling gitt en avlingsøking. Behandling med har gitt noe redusert hektolitervekt, og største dose har gitt størst reduksjon Det var litt legde bare i ett felt, i tillegg ble bygget stående litt lenge modent før tresking. Derfor ble det litt stråknekk. behandling reduserte dette og legden, og det kan være årsaken til de positive avlingsresultatene i bygg. I 22 var det tendenser til avlingsnedgang i

6 Tabell. Resultater fra forsøk med behandling i bygg og havresorter i Avling, strålengde og Hlvekt er gitt i reelle tall for ubehandlet. For behandling er det oppgitt endring av avling, strålengde og hlvekt i forhold til ubehandlet. Gaute, Edel og Lena er estimert for et felt i 2 Bygg gj.snitt Avling kg/daa Strålengde, cm Hlvekt 1* 2* 3* Arve Lavrans Gaute Ven Edel Kinnan ,8 6,6 6,9 67, 67, 69,,9,9,7,9 1,, 1, 1,1,7,9 2,, Havre gj.snitt Biri Olram Roope Belinda Lena ,6,2,2,9,8,3,3 +,2,6, 1,,2 1, * 1= 2 = 3 ml /daa i bygg, 2 ml/daa i havre 3 = ml /daa i bygg, 3 ml/daa i havre bygg ved høyeste dose. I gjennomsnitt over alle feltene viser Edel og Kinnan en negativ reaksjon på behandling ved største dose. En ser av tabellen at strået på havren er blitt sterkere forkortet (selv med lavere doser) enn byggsortene. Belinda skiller seg ut med en mye svakere forkorting enn de andre sortene alle 3 årene. Belinda er den sorten som har kortest strå. Etter forkorting var det svært liten forskjell i strålengde mellom sortene. Det var svært mye legde i havren i noen av sortene på ubehandlede ruter i 2. Avlingsøkingen ved behandling var størst for de sortene som hadde mest legde det året. I 21 og 22 var det ikke legde i havren i noen av feltene. Det er likevel registrert en avlingsøking i 21, mens det i 22 var tendenser til avlingsnedgang. Den avlingsøkingen en ser i tabellen for Belinda, skyldes stor avlingsøking i de to feltene i 21. Denne økingen fant en ikke i 2, og i 22 ga også Belinda en svak avlingsnedgang. I gjennomsnitt er det en svak nedgang i Hlvekta ved bruk av i disse feltene. Belinda blir minst stråforkortet og har gitt størst avlingsøking i gjennomsnitt av de forsøkene. Ut over det er det ingen tydelige forskjeller i hvordan havresortene reagerer på. Forsøk i høsthvete Det var forsøk med i høsthvete i 22. Forsøkene lå på Østlandet og var plassert i Vestfold, Follo, Telemark og Romerike forøksringer og på Apelsvoll. Forsøkene ble anlagt etter følgende plan: A. Behandlingstidspunkt 1. Zadoks 3 2. Zadoks 13 B. Dosering ml /daa 3. 3 ml /daa. ml /daa. 3 ml + ml Stratego Resultatene fra forsøkene med i høsthvete i 22 er vist i tabell 6. Det var kun legde 12 Planteforsk Grønn forskning 123

7 Tabell 6. Resultater fra forsøk med i høsthvete 22. Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde % Legde Hl 1 Septoria Fall Protein Behandling kg/daa v/høst. cm v/høst. vekt k.v. % tall % Zadoks 37 Zadoks , 1, , 78,7 3,9 36, ,, ml 3 ml ml 3 ml + ml Stratego ,6 1, 1,3 1,1 1, , 78, 77,2 7,8 78,3 37, 36,2 3,3 33, 36, ,9,1,,8, Antall felt 1,1,2 1,2 i ett av feltene. Avlingsnivået i feltene varierte mellom og 8 kg/daa. Tidlig behandling har gitt størst stråforkorting, men avlingsresultatet er best for den seine behandlingen. Forskjellene er imidlertid ikke sikre. Men det var en tendens til at kornstørrelsen var størst ved den seineste behandlingen. Bruk av har forkortet strået, og forkortingen har økt med økende dose. Hvis en bare ser på de første leddene, leddene der ikke er blandet med soppmiddel, ser en at i gjennomsnitt for alle feltene ga bruk av en betydelig avlingsnedgang. Der det er blandet inn et soppbekjempesesmiddel er avlingen omtrent på høyde med det ubehandlede leddet. Årsaken til dette er sannsynligvis sammensatt. En har i tidligere år sett at kan være en belastning for hveten i mange tilfelle der det ikke er legde. Men en ser av notatene fra det ene feltet der det ble notert septoriaangrep seint i sesongen, at septoriaangrepet har økt med reduksjonen i strålengde. I de andre feltene ble det kun registrert septoriaangrep 2 3 uker etter siste behandling. Da var septoriaangrepene beskjedne. I 22 utviklet imidlertid disse angrepene seg helt fram til høsting. Avlingsreduksjonen på grunn av større septoriaangrep ved stråforkorting var nok den viktigste årsaken til avlingsnedgangen ved bruk av i 22. I gjennomsnitt ga den halve dosen med Stratego en meravling på kg, i forhold til samme mengde uten tilsetting av soppmiddel. Blandingen har i gjennomsnitt for forsøkene i 22 bare kompensert for den negative virkningen av. har også gitt en nedgang i kornstørrelse og en noe tidligere modning. Også her er nok økingen av septoriaangrepet hovedårsaken. Proteininnholdet har økt noe, noe som er normalt når avlingen er noe redusert. Falltallet var høyt i alle felt i 22. Det var 7 tilsvarende forsøk i 2 og i 21. Sammendraget for alle feltene er vist i tabell 7. En har i gjennomsnitt for alle forsøkene hatt en betydelig reduksjon av strået ved bruk av, og av legden i de feltene der det var legde. Det har vært legde i av feltene, og legden var tilstrekkelig redusert ved bruk av 3 ml. Hvis en bare ser på de første leddene, ser en at i gjennomsnitt for feltene ga den laveste dosen samme avlingsresultat som ubehandlet, mens økte doser ga noe lavere avling. Tidspunktet for behandling har hatt liten betydning for avlingsresultatet. En gruppering av feltene for 2 og 21 etter hvorvidt det var legde eller ikke (Jord og plantekultur 22 s.3) viste at for feltene uten legde var det en avlingsnedgang for bruk av, og nedgangen økte med økende dose. En viste også at kornstørrelsen gikk ned. For feltene med legde var det en avlingsgevinst ved å bruke 2 3 ml. For feltene Planteforsk Grønn forskning

8 Tabell 7. Resultater fra forsøk med i høsthvete Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde % Legde Hl 1 Septoria Fall Protein Behandling kg/daa v/høst. cm v/høst. vekt k.v. % tall % Zadoks 37 Zadoks , 18, ,9 79,6,6 1, ,, 1,6 3,6 2,3,3 2 ml 3 ml ml 3 ml + ml Stratego , 18, 18,3 18,2 18, ,9 79, 78,9 78,2 79,8 2,1 1, 39,9 39, 2, ,7 12,9,1,3,1 Antall felt,,1, med legde fant en ikke den nedgangen i kornstørrelse en normalt får ved å bruke, fordi legdereduksjon fører til økt kornstørrelse. Så disse to virkningene av opphever hverandre. For det ene feltet i 22 med legde fikk en ingen gevinst ved legdereduksjonen, antagelig på grunn av det kraftige sjukdomsangrepet. Falltallet har vært tilstrekkelig til at hveten er blitt klassifisert til mat i alle felt og for alle ledd. En ser av tabell 7 at falltallet for ubehandlet ledd er lavere enn for de øvrige leddene. Grupperingen av felt med og uten legde (ikke vist i tabell), viser at det bare er i legdefeltene at falltallet er lavere. behandlingen har ingen virkning på falltallet ut over det at den kan redusere legden. Konklusjoner bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatte dose bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 bladstadiet være en god forsikring ved kraftig vekst og der en erfaringsmessig er utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller være aktuell alene eller i tillegg til CCCbehandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av. 1 Planteforsk Grønn forskning 123

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen Plantevern i korn Kornet konkurrerer med en rekke andre organismer om plass og næring. Noen av skadegjørerene betyr lite, andre kan under spesielle forhold gjøre stor skade på avling og kvalitet. Å verne

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 12 Abrahamsen, U. & M. Åssveen / NIBIO BOK 2 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Varslingssystemet VIPS

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn Foto: Bjørn Inge Rostad Plantevern i korn 150 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Terje Tandsether / terje.tandsether@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Vekstregulering og plantevern

Vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 81 Vekstregulering og plantevern Stagonospora (Septoria) nodorum. Sporehus og sporer. Foto: Jafar Razzaghian 82 Unni Abrahamsen & Terje Tandsether / Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 64 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn. Foto: Unni Abrahamsen Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Foto: Unni Abrahamsen 184 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) Fangvekster i korn Bjørn Molteberg / bjorn.molteberg@planteforsk.no Jan Tangsveen / jan.tangsveen@planteforsk.no

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Foto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn

Foto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn Foto: Unni Abrahamsen Plantevern i korn 156 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 9 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen & Terje Tandsether / unni.abrahamsen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i hvete

Strategier for soppbekjempelse i hvete 86 Strategier for soppbekjempelse i hvete UNNI ABRAHAMSEN 1 & OLEIF ELEN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Sjukdommer opptrer nesten årvisst i kornåkrene, men

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Forsøksresultater 2016

Forsøksresultater 2016 Forsøksresultater 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Aktivitet mot kornprodusenter i NLR Innlandet Kornforsøk lokalt viktig basis i rådgivinga E-nytt NLR Innlandet utenom sesong E-nytt korn hver uke

Detaljer

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Arter og sorter Litt historie Kornarter Beskrivelse av hver art Utviklingsstadier Utviklingsskala korn Zadoks skala Dyrkingsegenskaper Sorter Historie Korn dyrket

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer