Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013"

Transkript

1 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014

2 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling til beste for avlingsmengde, -kvalitet og miljø. Satsingen er et samarbeid mellom Bioforsk, NLR SørØst og Romerike Landbruksrådgiving. Rådgivingsenhetene har hatt ansvar for utvelgelse og oppfølging av feltverter, de fleste prøveuttak og registreringer, samt at de har hatt en viktig rolle i forbindelse med formidlingsarbeidet. Bioforsk har ledet prosjektet, dette inkluderer ansvar for planlegging, bearbeiding av tallmaterialet og rapportering. Prosjektet er en tre-årig satsing som startet i 2011 og er finansiert av Statens landbruksforvaltning og Yara Norge. Nitrogengjødsling tilpasset plantenes behov legger til rette for gode avlinger, lønnsomhet og lave N- tap. Korndyrkerne utarbeider gjødslingsplan i forkant av hver vekstsesong. En rekke relevante forutsetninger ligger til grunn for gjødslingsplanen, men vekstforholdene utover sommeren bidrar til at forutsetninger endres. Det kan for eksempel være at frigjøringen i jorda og planteopptaket av nitrogen (N) avviker fra det normale, at store nedbørsmengder gir utvasking av næring, at ugunstige værforhold reduserer avlingspotensialet eller motsatt, at gunstige forhold legger grunnlag for større avlinger enn forventet. Dersom gjødslinga ikke tilpasses de aktuelle forholdene får det uheldige konsekvenser for avling, kvalitet og miljø. Det er derfor behov for gode verktøy som støtte for å ta riktige beslutninger om gjødslingsbehov underveis i vekstsesongen. I prosjektet har det vært testet ulike tilnærminger for å kartlegge N-status. Jordprøver er analysert for mineralsk N (plantetilgjengelig), og det er målt i plantebestandet med Yara N-Tester og håndholdt Yara N-sensor. Høsthvete er brukt som indikatorvekst og både forsøksruter uten N-gjødsling (nullruter) og mer tradisjonelle gjødslingsforsøk er benyttet i arbeidet. Resultatene har vist at håndholdt N-sensor er metoden som kartlegger situasjonen mest presist. N-sensoren gir et estimat på kg N pr. daa tatt opp i plantene. Estimatet beregnes på grunnlag av målinger av åkerens farge og tetthet. Prosjektet har gitt meget nyttig kunnskap om N-opptaksmønsteret under ulike forutsetninger og intensiteten i opptaket i ulike vekstfaser for høsthvete. På grunnlag av målinger i felt i Østfold, på Romerike og Toten ble det i 2013 ukentlig, fra midt i mai og fram til aksskyting (slutten av juni) formidlet vurderinger av den aktuelle situasjonen med hensyn til vekstforhold, mineralisering og planteopptak. Dette er nyttige vurderinger som beslutningsstøtte for avgjørelser knyttet til gjødslingsbehov. I flere av de seinere vekstsesongene har det vært betydelig mer nedbør enn normalt i viktige kornområder. Dette gir ekstra utfordringer knyttet til å sikre en gjødslingspraksis som likevel legger grunnlag for høye avlinger, riktig kornkvalitet, minst mulig avrenning og gasstap, samt god lønnsomhet for dyrkeren. Prosjektet har gitt nyttige bidrag til å fremme en mest mulig behovstilpasset og presis N-gjødsling i vekstsesongen. Samtidig øker det bevisstheten omkring betydningen av riktig gjødsling for kornavling, -kvalitet og miljø. 1 Mål Riktig og tilpasset N-gjødsling til beste for avlingsmengde, -kvalitet og miljø. Årlig informasjon om jordas nitrogenbidrag som grunnlag for gjødslingsanbefalinger som bidrar til en optimalisering av gjødslingspraksisen. 2 Bakgrunn

3 Prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk Landbruksrådgiving (NLR), enhetene NLR SørØst og Romerike Landbruksrådgiving. Nedlegging av N-prognosene i 2009 skapte behov for nye aktiviteter som setter fokus på og fremmer behovstilpasset nitrogengjødsling i landbruket. Dyrkingsjordas evne til å forsyne plantene med nitrogen har stor betydning for optimalisering av N-gjødsling. Bidraget med nitrogen fra jordas reserver varierer fra sted til sted og år til år. I N-prognosene ble dette kartlagt på våren ved hjelp av analyser av jordprøver hentet fra et stort antall skifter. Slike målinger gir et presist øyeblikksbilde av mengde plantetilgjengelig N i jorda etter høsten og vinteren, men sier mindre om potensialet for mineralisering i vekstsesongen. Gjennom målinger av nitrogenopptak på nullruter (forsøksruter som ikke er gjødslet med N) og i gjødslingsforsøk i vekstsesongen, vil man få et sikrere mål på jordas evne til å levere nitrogen. Dette kan gjøres både med jord- og planteprøver som analyseres på laboratorium, men også med hjelpemidler som er enklere og raskere å anvende. I denne rapporten presenteres resultater fra Metoder og framgangsmåte I prosjektet har en prøvd ulike verktøy for å kartlegge plantenes N-tilgang gjennom vekstsesongen og testet hvor egnet disse metodene er som beslutningsstøtte for å bestemme gjødslingsbehov. Det er gjennomført ulike målinger og registreringer i høsthvete på forsøksruter uten nitrogengjødsling (nullruter) og i N-gjødslingsforsøk med stigende N-mengder. Nullruter NLR- enhetene SørØst og Romerike, valgte ut feltverter for nullruter i hvert av fylkene Østfold og Akershus. I tillegg ble det anlagt tre nullruter i høsthvete på Apelsvoll. I 2013 ble det anlagt nullruter på totalt 20 skifter, tre nullruter på hvert sted. Størrelsen på disse rutene var 3x5 meter. Dette arealet ble dekket med presenning da feltverten gjødslet resten av åkeren. Nullrutene ble gjødslet for hånd med PK-gjødsel (OPTI-PK ) for å sikre tilstrekkelig tilgang til andre næringsstoff enn nitrogen. På nullrutene ble det ved tre vekststadium målt med Yara N-Tester og håndholdt Yara N-sensor. Det var begynnende stråstrekning (vekststadium 30-32), flaggbladutvikling (vekststadium 37-39) og begynnende aksskyting (vekststadium 49). Ved modning ble korn og halm høstet og avlingsmengder beregnet og sett i sammenheng med målinger gjort i vekstsesongen. Forsøksfelt Det ble anlagt ni N-gjødslingsforsøk i høsthvete i 2013, fire i Østfold, fire på Romerike og ett på Toten. Forsøksplanen er vist i tabell 1.

4 Tabell 1. Forsøksplan for felt med ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, 2013 Vårgjødsling v/vekststart Delgjødsling v/begynnende stråstrekning, BBCH Ledd Kg N/daa Gjødseltype Kg N/daa Gjødseltype 1 7 Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Produkter merket TM er varemerke for Yara International ASA. Fullgjødsel er et registrert varemerke for Yara International ASA På alle lokaliteter ble det gjennomført ukentlige N-sensormålinger fra midten av mai og fram til slutten av juni, det vil si fra buskingsstadiet (vekststadium 21) til aksskyting (vekststadium 49). Rådgivingsenhetene utførte målingene på feltene i sine områder, mens tallmaterialet ble beregnet, tolket og oppsummert hos Bioforsk Øst på Apelsvoll. 4 Resultater Prosjektet har vist at håndholdt N-sensor er et mer presist verktøy for å beskrive N-statusen enn det jordprøver for mineralsk N og N-tester er, resultater som viser dette er presentert i tidligere årsrapporter. I denne rapporten er det derfor prioritert å omtale resultater for håndholdt N-sensor. N-sensor brukt i nullruter I det følgende er det presentert hvordan tørrstoffavling av korn og halm, samt N-innhold i kornet, varierte med verdiene fra N-Sensor i Graden av samsvar gir en indikasjon på potensialet som tilnærmingen med nullruter og N-sensor har til å fungere som et hjelpemiddel for å beskrive jordas bidrag til plantenes nitrogenforsyning. Figurene 1, 2 og 3 viser sammenhengen mellom N-Sensorverdier ved ulike vekststadier og tørrstoffavlinger av korn + halm i Vekststadiene er henholdsvis stråstrekning (vekststadium 30-32, figur 1), flaggbladutvikling (vekststadium 37-39, figur 2) og aksskyting (vekststadium 49, figur 3).

5 Figur 1. Sammenhengen mellom N-sensorverdi ved begynnende stråstrekning (vekststadium 30-32) og tørrstoffavlinger av korn + halm, nullruter i høsthvete Figur 2. Sammenhengen mellom N-sensorverdi ved flaggbladutvikling (vekststadium 37-39) og tørrstoffavlinger av korn + halm, nullruter i høsthvete 2013.

6 Figur 3. Sammenhengen mellom N-sensorverdi ved begynnende aksskyting (vekststadium 49) og tørrstoffavlinger av korn + halm, nullruter i høsthvete Resultatene i figurene 1-3 viser en forklaringsgrad fra om lag 40 % ved stråstrekning økende til litt over 50 % ved begynnende aksskyting, det vil si at N-Sensormålingene forklarer % av variasjonen i tørrstoffavling avhengig av når målingen utføres. Dette er et resultat som er godt i samsvar med det som ble funnet i 2012, da ble det kun målt ved flaggbladutvikling og forklaringsgraden var 45 %. Figurene 4, 5 og 6 viser sammenhengen mellom N-Sensorverdier ved ulike vekststadier og N- innholdet i kornet ved modning i Vekststadiene er henholdsvis stråstrekning (vekststadium 30-32, figur 4), flaggbladutvikling (vekststadium 37-39, figur 5) og aksskyting (vekststadium 49, figur 6).

7 Figur 4. Sammenhengen mellom N-sensorverdi ved begynnende stråstrekning (vekststadium 30-32) og N-innholdet i modent korn, nullruter i høsthvete Figur 5. Sammenhengen mellom N-sensorverdi ved flaggbladutvikling (vekststadium 37-39) og N- innholdet i modent korn, nullruter i høsthvete 2013.

8 Figur 6. Sammenhengen mellom N-sensorverdi ved begynnende aksskyting (vekststadium 49) og N- innholdet i modent korn, nulluter i høsthvete Resultatene i figurene 4-6 viser en forklaringsgrad fra om lag 30 % ved stråstrekning økende til nesten 70 % ved begynnende aksskyting, det vil si at N-Sensormålingene forklarer % av variasjonen i N-innhold i modent korn avhengig av når målingen utføres. Som for tørrstoffavling av korn + halm er dette et resultat som er godt i samsvar med det som ble funnet i 2012, da ble det kun målt ved flaggbladutvikling og forklaringsgraden var cirka 45 % som er nær det som ble funnet ved dette stadiet i 2013 (43 %). Resultatene viser at N-sensormålingene gir en god indikasjon på hvor mye plantene klarer å ta opp fra N-reservene i jorda, særlig når målingen utføres ved begynnende aksskyting. N-sensor brukt i forsøksfelt I det følgende presenteres resultater fra de ni forsøksfeltene som ble gjennomført i For de åtte første feltene er vist måleverdiene ved ulike tidspunkt på de forskjellige gjødslingsleddene (a-delen i figurene). Det er også presentert figurer som viser sammenhengen mellom måleverdier ved ulike utviklingsstadier og kornavlinga ved høsting (b-delen i figurene). Når det gjelder Apelsvoll (figur 15 og 16) er det presentert måleverdier ved ulike tidspunkt på de forskjellige gjødslingsledd (figur 15), samt sammenhengen mellom kornavling ved modning og måleverdier ved henholdsvis begynnende stråstrekning, begynnende flaggbladutvikling og flaggbladet fullt utviklet (figur 16).

9 a) b) Figur 7. Felt 1 Sarpsborg, a) N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier, b) Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved tre ulike vekststadium og kornavling. Høsthvete, 2013.

10 a) b) Figur 8. Felt 2 Kråkstad, a) N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier, b) Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved tre ulike vekststadium og kornavling. Høsthvete, 2013.

11 a) b) Figur 9. Felt 3 Rakkestad, a) N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier, b) Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved tre ulike vekststadium og kornavling. Høsthvete, 2013.

12 a) b) Figur 10. Felt 4 Eidsberg, a) N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier, b) Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved tre ulike vekststadium og kornavling. Høsthvete, 2013.

13 a) b) Figur 11. Felt 5 Jessheim, a) N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier, b) Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved tre ulike vekststadium og kornavling. Høsthvete, 2013.

14 a) b) Figur 12. Felt 6 Kløfta, a) N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier, b) Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved tre ulike vekststadium og kornavling. Høsthvete, 2013.

15 a) b) Figur 13. Felt 7 Vormsund, a) N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier, b) Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved tre ulike vekststadium og kornavling. Høsthvete, 2013.

16 a) b) Figur 14. Felt 8 Hvam, a) N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier, b) Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved tre ulike vekststadium og kornavling. Høsthvete, 2013.

17 Figur 15. Felt 9 Apelsvoll, N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike vekststadium og gjødslingsstrategier. Høsthvete a)

18 b) c) Figur 16. Felt 9 Apelsvoll. Sammenheng mellom kornavling ved modning og N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg/daa) ved a) begynnende stråstrekning, b) begynnende flaggbladutvikling og c) flaggblad fullt utviklet. Høsthvete, Generelt i 2013 var N-opptaket, estimert med håndholdt N-sensor, svært lavt fram til midten av mai, både på gjødsla og ugjødsla forsøksruter. Etter det varierte planteutvikling og N- opptaksmønster betydelig fra felt til felt. På feltene i Østfold ble det fart i veksten fra slutten av mai, mens Romeriksfeltene utviklet seg seint fram til begynnelsen av juni. På alle lokaliteter tyder resultatene på at mesteparten av N-opptaket var fullført omkring tida for aksskyting. Mengde nitrogen og opptaksmønsteret varierte en god del mellom felt, men

19 felles for feltene var at % av N-opptaket skjedde i en periode på 3-4 uker, en kort og intens periode fra stråstrekning til flaggbladet var ferdig utviklet. Sammenhengene mellom N-sensorverdier målt i juni og kornavlingene ved høsting var til dels svært gode på de fleste feltene. Bare på ett felt (Figur 10 b) Eidsberg, Østfold) var det ingen sammenheng mellom N-sensorverdier i juni og avlinger. Avlingsnivået på dette feltet var om lag 700 kg korn/daa, men optimal N-gjødsling var så lav som 10 kg N/daa. Forklaringen kan være et stort bidrag med mineralisert N fra jorda, noe også N- sensormålingene på dette feltet antydet. 5 Oppsummering Metoder som skal brukes til å utarbeide gjødslingsanbefalinger må resultere i pålitelige råd som er på plass så tidlig i vekstsesongen at en har mulighet til å sette inn eventuelle gjødslingstiltak. Verktøyene bør i tillegg være enkle og raske å bruke. I dette prosjektet har vi sammenlignet håndholdt Yara N-sensor, Yara N-Tester og jordanalyser for N-min som metoder for å beskrive N-status i høsthveteåkre. Resultatene viser at håndholdt N-sensor er det verktøyet som kartlegger situasjonen best. Prosjektet har gitt nyttig kunnskap om N-opptaksmønsteret under ulike forutsetninger og intensiteten i N- opptaket i ulike vekstfaser for høsthvete. Dette er sentral informasjon i forhold til avgjørelser knyttet til tidspunkt for delgjødsling og aktuell N-mengde. De store forskjellene fra felt til felt viser med all tydelighet behovet for gode verktøy og rådgivingsopplegg som bidrar til treffsikre gjødslingsstrategier og tiltak under ulike forutsetninger. De store lokale forskjellene illustrerer samtidig at det er klare begrensninger knyttet til å oppskalere resultater fra målinger gjort på noen få lokaliteter til å gi helt konkrete gjødslingsanbefalinger gjeldende for større områder. Det første prosjektåret (2011) var nullruter de eneste forsøksrutene som ble benyttet. N- gjødslingsforsøk med stigende N-mengder ble inkludert i prosjektet fra Resultatene har vist at målinger i slike felt gir et mer fullstendig bilde av situasjonen og et bedre grunnlag for anbefalinger enn det nullruter alene gir. En ulempe med nullruter er at den kalde jorda tidlig i vekstsesongen gir sein frigjøring av N og langsom vekst. Ved slike forhold kombinert med fravær av N-gjødsel, blir resultatet svake planter som ikke har kraft til særlig N-opptak når N-mineraliseringa i jorda etter hvert kommer i gang. I det videre arbeidet ønsker vi å gå vekk fra enkeltstående nullruter, og heller inkludere nullruter i N-gjødslingsfeltene. Bruk av håndholdt N-sensor vil bli prioritert framfor andre metoder, da N-sensoren har vist seg å gi den beste kartleggingen av situasjonen. I tillegg vil vi aktivt bruke resultater fra hjelpemiddelet «NitrogenStatus» (nitrogenkalkulator) på Bioforsk sine hjemmesider, for på den måten å skaffe et enda bedre grunnlag for anbefalingene.

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2011 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 10.

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Ski, 7. mars 2012 Bernt Hoel og Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Økte kornavlinger på dagsorden hvorfor? Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk.

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Kunnskap gir vekst. Framtidas mest etterspurte kompetanse. Mer presis N-gjødsling. Nyhet: YaraMila Fullgjødsel 20-4-11. Gjødsel og sikkerhet SIDE 4-13

Kunnskap gir vekst. Framtidas mest etterspurte kompetanse. Mer presis N-gjødsling. Nyhet: YaraMila Fullgjødsel 20-4-11. Gjødsel og sikkerhet SIDE 4-13 Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2013 Framtidas mest etterspurte kompetanse SIDE 4-13 Mer presis N-gjødsling SIDE 14-19 Nyhet: YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 SIDE 31-33 Gjødsel og sikkerhet SIDE 36-41 2 3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Store utbytter i Avlingskampen

Store utbytter i Avlingskampen Knowledge grows Nr. 2, 2015 Store utbytter i Avlingskampen side 4-13 Slik oppnår du høye avlinger med brødhvetekvalitet side 14-27 Møt årets Yarastipendiater side 28-33 2 3 Innhold LEDER: ANDERS ROGNLIEN

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Forskningsstasjonen bør gjennomføre feltkontroll i lag med ringleder.

Forskningsstasjonen bør gjennomføre feltkontroll i lag med ringleder. 6.4.2 Problemer i forsøksarbeidet Det koster mye å gjennomføre markforsøk, og det er derfor overlag viktig at alt forsøksarbeidet blir gjort slik at forsøket blir så verdifullt som mulig. Det er ikke nok

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Gjødselaktuelt. Når potet blir til gull!

Gjødselaktuelt. Når potet blir til gull! Nr. 2 - August 2007 Årgang 20 www.yara.no Gjødselaktuelt Foto: B. T. Svoldal Når potet blir til gull! Det stilles helt spesielle kvalitetskrav til potet som skal gå til chipsindustrien. Riktig tørrstoff,

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Kunnskap gir vekst. Bærekraftig intensivering. Mer oljevekster vil styrke norsk kornproduksjon. Fokus på god agronomi i Avlingskampen

Kunnskap gir vekst. Bærekraftig intensivering. Mer oljevekster vil styrke norsk kornproduksjon. Fokus på god agronomi i Avlingskampen Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2014 Bærekraftig intensivering SIDE 4 13 Mer oljevekster vil styrke norsk kornproduksjon SIDE 14 19 Fokus på god agronomi i Avlingskampen SIDE 20 27 Økt kunnskap om egne skifter

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver 217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

GRØNT I FOKUS. nytt fra Landbruksrådgivinga. Våronn. nummer 1. Tema: mars 2015, årgang 2

GRØNT I FOKUS. nytt fra Landbruksrådgivinga. Våronn. nummer 1. Tema: mars 2015, årgang 2 GRØNT I FOKUS nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 1 mars 2015, årgang 2 Tema: Våronn Leder Leder Ta matjorda på alvor Er du klar for VÅRONNA? VI SPILLER PÅ LAG MED MEITEMARKEN OG HAR NÅ KAMPANJE PÅ TVILLING-

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT...

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT... BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96, 25.01.01, 31.08.12 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel

Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Resultater fra kar- og markforsøk i 2003 og 2004 Jordforsk rapport nr. 10/05 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås

Detaljer

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen Innstilling og bruk av sentrifugalspreder En kort veiledning Av Johan Ellingsen og Tor Breen 1 I dag må alle bønder ha gjødslingsplan for å få produksjonstilskudd. En slik plan er helt nødvendig for at

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer