Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Transkript

1 Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for å undersøke om rykketid og nitrogengjødsling hadde betydning for skallkvalitet og lagringsevne til løk. NLR-Øst og NLR-Viken har i 2018 og 2019 hatt forsøksfelt for å undersøke dette. Prosjektet er finansiert av Norsk Landbruksrådgivning med midler fra NLR Grøntsatsing. Forsøkene har vist at utsatt rykketid har betydning for andel løk med porøse skall når andre forhold ligger til rette for at porøse skall utvikles. Mengde tilført nitrogen ser ikke ut til å ha betydning for danning av porøse skall i løken. Av Torgeir Tajet, Norsk Landbruksrådgivning Viken Bakgrunn Vinteren 2017 ble det hos Larvikløk registrert betydelige mengder løk som mistet sin normale fasthet etter å ha blitt kjørt gjennom sorteringsanlegget. Ved tradisjonell gjennomskjæring etter sortering var de 1 3 ytterste skjella glassaktige og vasstrukne. Dette skjedde til tross for at løken kjentes hard og fin ut nåden kom inn til pakkeriet. Det var stor forskjell fra parti til parti om løken ble medtatt gjennom sorteringsanlegget eller ikke. Tilgang på bor, kalsium, og vann, røff behandling ved sorteringsline på pakkeriet, høsteteknikk, løksort, gjødslingsnivå for nitrogen og rykketid ble diskutert som mulige årsaker til problemet.

2 Luftfylte porer innerst i ytterste skall i rødløk. (foto: Lars Arne Høgetveit) Da de ved Larvik Løk AS skar over løken på tvers istedenfor tradisjonell deling på langs, ble det registrert at flere løk hadde porøse skall med små luftporer, mest i det ytterste skallet, men også i skall nr 2 og 3 fra yttersiden. Disse løkene ble bløte når en klemte på dem. Løk uten disse luftporene ble ikke bløte på samme måte. Enkelte produsenter leverte mer porøs løk enn andre, og det så ut til at rødløk og spesielt sorten Retano så ut til å ha mer hyppige forekomster av porøs løk. Et enkelt parti på sorteringslinja ble bygget om og gjort mer skånsom mot løken, og dette gjorde sitt til at problemet ikke ble like stort. Det var likevel ønskelig å undersøke om en kunne finne ut årsaken til den porøse løken. Derfor ble det satt i gang et forsøk med ulik mengde nitrogen i delgjødslinga kombinert med ulike rykketid på løken. Forsøksplan I 2017 og 2018 ble det etablert ett forsøksfelt i NLR Øst og ett i NLR Viken. Feltene ble lagt i etablert åker. Sorten Retano, setteløkstørrelse nr. 3 ble valgt. Produsenten utførte grunngjødslinga og satte igjen senger til manuell setting av løk for å sikre nøyaktig likt antall løk pr forsøksrute i forsøksfeltet. Delgjødsling i feltet med kalksalpeter opp til 14 eller 18 kg N ble gjort av NLR. Grunnen til å gå så høyt, var å framprovosere kraftig vegetativ vekst i rødløken og gjennom det prøve å framprovosere eventuelle forskjeller. Det var viktig at det ikke hadde vært brukt husdyrgjødsel på feltet de siste 3 år, for å sikre at mineralisering av nitrogen fra organisk materiale ikke skulle skape ukontrollert støy i forsøksfeltet. Det ble valgt 4 rykketider fra 10 % legde i løkriset og ukentlig deretter. Alle rykketider ble kombinert med begge nitrogennivåer. Alle feltene ble lagt ut med 3 gjentak. Nitrogenmengde: A: Totalt 14 kg Nitrogen (tilføres som YaraLiva kalksalpeter i delgjødsling ca 1. juli) B: Totalt 18 kg Nitrogen (tilføres som YaraLiva kalksalpeter i delgjødsling ca 1. juli) Rykketider: 1. Ved begynnende legde (10 %) 2. En uke etter rykketid 1 - noter legde 3. En uke etter rykketid 2 noter legde 4. En uke etter rykketid 3 noter legde Feltkart

3 Kant Kant Kant N-nivå A A A A A A - B B B B B B Rykketid m N-nivå B B B B B B - A A A A A A 27 m Rykketid N-nivå A A A A A A - B B B B B B Rykketid sengebredder + 2 halve senger på sidene 1 seng Etablering og gjødsling For hver "blokk" med gjødselnivå A og hver "blokk" med gjødselnivå B ble det gjødslet ½ sengebredde til siden for blokka. Dermed ble det en kantseng midt i feltet og en halv kantseng på hver side som ble gjødslet likt som blokka den lå inntil. Hver rute var 9 m lang, men det ble trukket fra 0,5 m i hver ende ved rykking ved registrering og høsting, slik at høsteruta ble 8 m lang. Måling tilvekst på løken (ble utført 2017 i NLR Viken) Det ble valgt ut to ruter (101 og 106) med siste rykketid (ledd 4). Det ble telt opp 50 løk på hver rute. Hver uke ble diameter på de samme 50 løk målt med tommestokk. Første registrering ble gjort 20. juli og deretter ved hver av rykketidene og ved innhøsting. Dette ble gjort for å kunne si noe om tilvekst på løken mot høsting. Rykking høsting og lagergjennomgang Første rykketid, ledd 1, ble gjort ved 10 % legde. Vurderingen av legde gjøres ut fra et gjennomsnitt for hele feltet. Ledd 2 ble rykket 1 uke etter første rykking. Ledd 2 ble rykket 2 uker etter første rykking. Ledd 4 ble rykket 3 uker etter første rykking. "Liggetid" for løken ute skulle være inntil det var ett grønt blad igjen i sentrum - dvs dager (i henhold til gammel "tommelfinger" regel). Løken ble lagt inn på tørke med 20 0 C med god viftekapasitet i dg. Løken hos NLR Viken ble lagt inn på Brunlanes løklager og fulgte tørke og lagreforløpet med nedkjøling, slik som den øvrige løken på lageret.

4 Ved gjennomskjæring på jordet ble løken kun skåret på tvers for å telle antall løk med porøse skjell. Ved gjennomgang på lager skjæres løken både horisontalt for å vurdere porøse skjell og vertikalt for å vurdere indre råte. Vurderinger på jordet i juli Gjennomsnittlig antall blad pr. løk 20. juli (50 fortløpende løk i en av midtradene) Vurdering av bladmasse (1-9) 20. juli. 9 er mye og 1 er lite. Måle diameter på 50 løk i to ruter (101 og 106) med siste rykketid (ledd 4) Vurderinger på jordet ved rykking Måle diameter på 50 løk i to ruter (101 og 106) med siste rykketid (ledd 4) Rykk 8 meter høste- og vurderingsrute Grensene mellom rutene må holdes adskilt. Vurderinger på jordet ved innkjøring Ta ut 2 poser til uttak 1 og uttak 2 med 100 løk i hver pose fortløpende i ruta. Hver pose veies. Ta ut en pose med 100 løk fortløpende for størrelsesvurdering. De samme 100 løk skal etterpå undersøkes for porøsitet. Vei resten av løken på høsteruta. Uttak 1 fra lager i desember 2017 Halstykkelse Skallkvalitet 1-9, 9 er 2-3 tørre hele skall som omslutter løken Læraktige skjell (antall av 100) Glassaktig skall (antall av 100) Sjukdommer/råte (antall av 100) beskriv hvilken råte Porøsitet i løkskallene (grad av porøsitet, antall porøse, antall skjell som er porøse) Uttak 2 fra lager i april 2018 Skallkvalitet 1-9, 9 er 2-3 tørre hele skall Læraktigskjell (antall av 100) Glassaktig skall (antall av 100) Sjukdommer/råte (antall av 100) beskriv hvilken råte Porøsitet i løkskallene (grad av porøsitet, antall porøse, antall skjell som er porøse)

5 Resultater NLR Øst 2017 Rykketid aug. / 2 1. sept. / 3 8. sept. og sept. Det var økende legde ved utsatt rykketid, men ikke utslag for de ulike nitrogennivåene. For avling var det kun sikre forskjeller ved ulik rykketid innen fraksjonen over 85 mm. Det var ingen forskjeller på ulike nitrogennivåer.

6 Tilveksten var på 45 kg/dag/daa fra 26. august til 8. september, for så å flate ut på kg/daa. Ved høsting var det sikre forskjeller på antall løk med porøse skall og økende antall med utsatt rykketid. Det var ingen forskjeller etter ulik nitrogengjødsling

7 Gjennomskjæringen av løk i januar viste økene antall løk med porøse skjell med utsatt rykketid. Det var også flere løk med porøse skjell etter laveste tilførsel av nitrogen. Ved gjennomskjæringen i april hadde antall løk med porøse skjell økt til %, men sammenhengen var ikke sikker. Høyeste nitrogengjødsling hadde gitt høyest andel løk med porøse skjell ved skjæring i april, men det var ikke sikre forskjeller.

8

9 Antall løk med læraktige- / glassaktige skjell og antall løk med råte var økende etter utsatt rykketid, men det ble registrert mer læraktige-/ glassaktige skjell og mer råte i partiet som ble gjennomgått i januar enn i partiet som ble gjennomgått i mai.

10 Vekttapet fra høsting til mai var økende med utsatt rykkedato. NLR Øst 2018 Rykketid aug. / aug. / aug. og feb. Det var økende legdeprosent fra 20% ved første rykketid i begynnelsen av august til 95 % legede i slutten av august. Det var ingen forskjell i legde i forhold til ulik nitrogengjødsling.

11 Det var sikre avlingsforskjeller i forhold til rykketid i Østfold i Det var tendens til større avlinger etter tilførsel av 18 kg N i forhold til 14 kg N i Østfold i Løkavlingen økte med 33 kg/ daa pr daa fra første til siste rykkedato.

12 Ved høsting hadde utsatt rykketid ført til økt andel porøse skall. Effekten var størst i ytterste skall, men det var også tendens til det samme i skall nr 2. Vestfold 2017 Feltet ble lagt på siltig mellomsand på Gjennestad. Jordanalysene viste 6 % mold, ph 6,7-6,9, P-AL 18-22, K-AL 15-17, Mg-AL og Ca-AL sesongen var svært fuktig med mye nedbør og mye utvasking. Dette ga behov for å supplere med nitrogen i mange løkåkere.

13 Måling av nitratinnhold i jord med nitratstrips fra rute 101 med 14 kg N/ daa og rute 106 med 18 kg N/ daa (foto Lars Arne Høgetveit) Forsøksfeltet rett før siste rykketid med 14 kg N til venstre og 18 kg N til høyre. (foto Lars Arne Høgetveit)

14 Rykketid aug / 2 14 aug. / aug. og aug. Det var økende avling med utsatt rykketid. Det var ikke respons på avling i forhold til nitrogengjødsling. Siste rykketid ga kg/ daa og tilveksten var på 36 kg/ daa pr dag fra første til siste rykkedato. Det var ingen sammenheng mellom rykketid og nitrogengjødsling i forhold til avling i Vestfold i 2017.

15 Sammenhengen mellom rykketid og porøse skall var ikke tydelig i Vestfold i På gjennomgangen i januar var det svak tendens til økende andel råte og andel porøse skall med utsatt rykketid i Vestfold i Sammenhengen var ikke god og den var ikke sikker.

16 Det var ingen sammenheng mellom rykketid og andel løk med porøse skall ved gjennomgangen i april 2018 fra Vestfold Vestfold 2018 Vekstsesongen 2018 var spesielt tørr uten nedbør fra begynnelsen av mai til midten av august. All løken på Østlandet var avhengig av vanning, både for å spire og for å vokse og utvikle seg. Oppspiringa var likevel dårlig og ujevn i de fleste åkrene. Varmen i juli gjorde også sitt til at løken begynte modningen med løkdanning alt for tidlig, og lenge før planta var stor nok til å produsere stor løk. Generelt for 2018 ble det alt for få planter pr daa og alt for mye små løk. Det var tidlig legde i feltet, 80% - 90% allerede 26. juli. Derfor ble rykking av de første rutene gjort da, men det ble naturlig nok ikke noe tydelig forskjell i legde ved de ulike rykketidene.

17 Etter siste rykketid med 14 kg N til venstre og 18 kg N til høyre. (foto Lars Arne Høgetveit) Rykketid juli / 2 02 aug. / aug. og aug Det var økende avling ved utsatt rykketid. Løken la på seg jevnt med 40 kg/ daa pr dag fra første til siste rykketid. Det var ingen forskjell i avling på 14 og 18 kg nitrogen.

18 Ved høsting var det ingen forskjell i antall løk med porøse skall etter de ulike rykketidene. Nitrogennivået hadde heller ingen betydning for antall porøse skall. Med såpass liten andel porøse skall skal det mye til å fange opp forskjeller. Det ble gjort graderinger av de ytre skalla, men enda mindre porøse skall ble funnet på skall 2 og 3. Konklusjon Det er flere faktorer som påvirker danning av porøse skall i løk. Det ser ut til at rødløk er med utsatt for porøse skall enn gul løk, og det ser ut til at det er sortsforskjeller. Nitrogengjødsling ser så langt ikke ut til å ha betydning for utvikling av porøse skall. Utsatt rykketid er ikke nok alene til å gi økt andel løk med porøse skall. Utsatt rykketid har betydning for danning av porøse skall når andre forhold ligger til rette for at porøse skall oppstår.