MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE"

Transkript

1 MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms

2 Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat og diskusjon 6 a. Antall prøver 6 b. Jordart 6 c. Moldinnhold 7 d. ph i jorda 9 e. Kalsium- og magnesium-innhold f. Gjødsling Konklusjon 12 Kilder 13

3 1. Sammendrag Dette er en rapport fra en gjennomgang av 223 jordprøver fra 5 økologiske bruk i Troms. Prøvene er tatt i årene Det er sett på mold- og ph-verdier gjennom årene, og det er gjort en kort oppsummering av Ca- og Mg-verdier, som foreligger for 2 av de 223 prøvene. Ved gjennomgangen av jordanalysene ser det ikke ut for at moldinnholdet i jorda har forandret seg fra de første prøvene er tatt. Mange av skiftene ligger da også i dalfører med mye sandjord og lite organisk jord. Å bygge opp moldinnholdet i jorda er en tidkrevende prosess, så det er kanskje ikke så uventet. Det kan se ut som om ph-verdiene er blitt bedre de siste årene. De siste årene er det ikke registrert noen prøver med ph-verdier på under 5,. Det ligger riktignok fremdeles en del prøver i intervallet 5,-5,5 i årene 11-, men disse er betraktelig færre enn i perioden 6-. De første jordprøvene på økologisk jord er tatt i 9, så det er vanskelig å si om det er omlegging til økologisk eller generell agronomisk interesse som har hatt betydning for at det tydeligvis har blitt kalket mer de siste årene. Ved en gjennomgang av kalsiuminnholdet, registrerte man at 8 prøver, eller 39,6 % av prøvene ligger i klasse 2, Middels, og 48 prøver, eller 23,76 % ligger i klasse 3, God. Det kunne nok vært ønskelig med flere prøver i klasse 3 og høyere, men kanskje økt bevissthet rundt kalking vil føre til bedre kalsiumtilstand i jorda. For magnesiuminnholdet sin del, er det tydelig at innholdet i jorda ligger på et høyt nivå. Hele 8 % av alle prøvene som er tatt, lå i klasse 5, Meget høyt. Det er ikke er beregnet statistikk på registreringer. Prosjektet er gjennomført med finansiering gjennom Fylkesmannen i Troms, og egenandel Landbruk Nord. 2. Bakgrunn I økologisk landbruk er ei god jord i god drift svært viktig for å opprettholde et godt avlingsnivå. En kan kanskje si at økologiske bønder er mer avhengig av ei jord med et godt moldinnhold og med gode ph-verdier enn ikke-økologiske bønder, siden de økologiske ikke kan tilføre lettløselig handelsgjødsel for å opprettholde gode avlinger. Alle jordarter er heller ikke optimale i økologisk drift, for eksempel kan skarp sandjord med lavt moldinnhold, eller kald og sein myrjord, være vanskelig å drive økologisk. Det er ifølge «Forskrift for gjødslingsplanlegging», som trådte i kraft fra , krav om at det skal tas jordprøver på hvert skifte som drives hvert år. Dette er for å kunne tilpasse gjødsling etter både jordart og næringsinnhold i jorda. Miljømessig er det også viktig at man ikke tilfører mer gjødsel enn plantenes behov, da et overskudd ofte vil føre til økt avrenning og næringsstoffer på avveie. Landbruk Nord tar hvert år totalt flere hundre jordprøver, fortrinnsvis ute hos våre medlemmer. Alle analyser lagres, både i skifteplanprogrammet og i hver enkelts fysiske mappe på kontorene våre. Disse analysene er grunnlaget for de gjødslingsplanene vi setter opp. Vi sitter altså på en mengde analyseresultater fra flere år tilbake, både fra økologiske og konvensjonelle bruk.

4 Jordprøvene som tas, analyseres blant annet for moldinnhold i tillegg til næringsstoffene. Et høyt innhold av mold i jorda er positivt for plantene. Organisk stoff, eller humus, holder på næringsstoffer og virker som en buffer mot forsuring. Mold er viktig for jordstruktur, mikroflora og jordas evne til å holde på vann og næring. God drenering, organisk gjødsel som grønngjødsling, husdyrgjødsel og kompost, samt dyrking av flerårige vekster forbedrer moldinnholdet. Moldinnholdet virker inn på behovet for nitrogentilførsel (eurofins.no). De organiske stoffene vil frigi nitrogen etter hvert som de brytes ned i jorda. Ved lite moldinnhold i jorda, vil derfor behovet for tilført nitrogen være høyere enn når moldinnholdet er høyere. Moldinnholdet deles inn i moldklasser, se tabell 1. Klasse Betegnelse Organisk innhold (vekt %) 1 Moldfattig -2,9 2 Moldholdig 3-4,4 3 Moldrik 4,5-12,4 4 Svært moldrik 12,5-,4 5 Mineralblandet mold,5-4,4 6 Organisk jord 4,5-75 7* Godt omdannet organisk jord >75 8** Lite omdannet jord, for eksempel sphagnumtorv >75 Tabell 1. Moldklasser (Fritt etter Yara Gjødselhåndbok 14-, og eurofins.no). I senere tid har Eurofins analysert alle jordprøvene vi tar, og de opererer med de 6 første klassene. Yara opererer i tillegg med klasse 7 og klasse 8. Moldinnholdet kan bestemmes mer nøyaktig ved glødetapsanalyser. Gjennom en glødetapsmåling, veier man en jordprøve før og etter gløding ved 55 C. Vekttapet er et uttrykk for innholdet av organisk materiale. I leirholdig jord må glødetapet korrigeres for leirinnhold (agropub.no). Glødetap måles i g/g tørrstoff, eller i prosent av tørrstoff. Moldklasse estimeres ut ifra jordart og volumvekt. Jo lavere volumvekt, jo høyere moldinnhold. ph er et mål på surhetsgraden i jorda. Når ph ligger på et høvelig nivå i forhold til aktuelle vekst på stedet, får plantene best utnytta næringsstoffene som finnes i jorda. Ikke minst er ph i jorda viktig for at tilført husdyr- eller innkjøpt mineralgjødsel skal kunne utnyttes og tas opp av plantene. En ph på litt over 6, er optimal for grasarter som timotei, bladfaks og engrapp. Engsvingel og hundegras tåler litt lavere ph. Kløver er viktig i økologisk drift, og kløver trives best med en ph på omkring 6,5. Alle disse artene trives best i jord med middels til stort næringsinnhold. Blir ph for lav, blir de ulike plantenæringsstoffene mindre tilgjengelig. Flere uønska stoffer blir imidlertid lettere tilgjengelig, som for eksempel aluminium, med påfølgende fare for forgiftning. Forsuring i jorda er et resultat av både naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. Sammenhengen mellom ph og næringsstoffenes tilgjengelighet i jorda, ser vi av figuren på neste side.

5 Figur 1. Gradvis bredere grønt fargefelt illustrerer at næringsstoffene blir lettere tilgjengelige (Yara). I økologisk drift er det ikke tillatt å bruke mineralgjødsel. De økologiske brukene er derfor avhengig av å utnytte husdyrgjødsla si godt. Husdyrgjødsel har ikke den forsurende effekten på jorda som mineralgjødsel har. Det er imidlertid tillatt å kalke i økologisk drift, slik at ph kan opprettholdes på et gunstig nivå. Siden moldinnhold og ph i jorda er så viktige faktorer i økologisk drift (og konvensjonell), mente vi at det kunne være interessant å se på hvordan moldinnholdet og ph i jorda har utviklet seg over tid, så langt tilbake som vi kunne finne jordanalyser hos økologiske bønder. Underveis ble det også interessant å se nærmere på kalsium- og magnesium-innholdet i jordprøvene. Kalsium- og magnesiuminnholdet deles inn i 5 klasser. 1 Lite 2 Middels 3 God 4 Meget god Ca-AL Lettløselig kalsium < >199 Mg-Al Lettløselig magnesium >9 Tabell 2. Klasseinndeling av kalsium- og magnesiuminnhold (Yara). 2. Mål Målet med prosjektet var å prøve å finne ut om moldinnholdet og ph i jorda er på tur opp eller ned, eller om det holder seg stabilt, hos økologiske gårdbrukere, med tanke på å kunne gi bedre rådgiving i økologisk drift.

6 3. Gjennomføring Vi har gått gjennom jordanalysene for 5 bruk i Troms som er økologisk godkjente i dag. All jord var ikke økologisk drevet på jordprøvetidspunktet, men vi har tatt med alle analyseresultatene vi har funnet, så langt tilbake som mulig. For alle bruk gjelder det at nye skifter er kommet til, og at noen skifter er gått ut. Til sammen er det gått gjennom 223 jordprøver. De første jordprøvene som er tatt, er fra Selv om det for flere av de eldste skiftene ikke foreligger nyere jordanalyser, er alle likevel tatt med, da vi mener det kan si noe om utviklinga over tid. Vi har satt opp resultatene i tabeller og figurer, for å gjøre de lettere å forstå. Det er ikke er beregnet statistikk på registreringene. 4. Resultat og diskusjon a) Antall prøver Av de 223 prøvene, ser vi at det er tatt ut flest prøver i årene 1998, 6, 7, og aller flest i 14, hvor det er tatt ut 47 prøver, dvs på 47 skifter. I 8 er det tatt ut færrest prøver, bare 3 stk, og det er flere år hvor det er tatt ut bare 4 prøver. Se tabell Ant. prøver % av alle ,79 1,79 4,48 1,79 8,96 1,79 1,79 3,14 1,79 9,87 12,11 1,35 4,48,31 1,79 6,73 21,8 4,93 Tabell 2. Antall jordprøver for hvert enkelt år, og prosent av alle totalt. b) Jordart Tre av de fem brukene ligger i dalfører med mye sandjord. Noen av disse har imidlertid enkelte skifter med mer moldholdig jord. Av de to resterende brukene, ligger et ved sjøen, men har noe jord i dalføret like ved, og det siste ligger på ei øy med varierende jordarter. Hvis en ser på jordartene som prøvene er tatt på, ligger hele 96 stykker, eller 43,5 % på siltig finsand (jordklasse 6), 34 prøver, eller,25 %, ligger på siltig mellomsand (klasse 5), og 32 prøver (14,35 %) ligger på mellomsand (klasse 2). Av jordartene det er færrest av, ligger 1 prøve (,45 %) på mellomleire (klasse 11), og 2 prøver (,9 %) på siltig grovsand (klasse 4). I økologisk drift kunne en nok ønske seg mer mineralblandet moldjord (klasse 13), men her finner vi bare 11 prøver, eller 4,93 % av alle. Av alle skiftene det er tatt prøver av, ligger kun 5, eller 2,24 %, på organisk jord (klasse 14). Vi ser at det generelt er mye sandjord. Dette er heller ikke overraskende, når en ser på plasseringene av brukene. Sandjord har den fordelen at den tørker raskt opp om våren, men mye silt i jorda kan gjøre den sein og kald.

7 Jordprøver fordelt på jordarter Grovsand 2. Mellomsand 3. Finsand 4. Siltig grovsand 5. Siltig mellomsand 6. Siltig finsand 7. Sandig silt 8. Silt 9. Lettleire. Siltig lettleire 11. Mellomleire 12. Stiv leire 13. Mineralblandet moldjord 14. Organisk jord Figur 2. Jordprøvene fordelt på jordarter. c) Moldinnhold Moldinnholdet, eller det organiske innholdet i jorda, måles som nevnt over, i g/ g tørrstoff, eller i vekt%. Antall jordprøver i de ulike moldklassene ,9 % 2. 3,-4,4 % 3. 4,5-12,4 % 4. 12,5-,4 % 5.,5-39,9 % 6. > 4 % Figur 3. Antall jordprøver i de ulike moldklassene. For å gjøre dataene lettere å lese, har vi slått sammen prøvene fra år 1988 til 1995, 1996-, 1-5, 5- og 11-, se figur 3. Vi ser av figuren at for moldklasse 1, (-2,9% mold), var antall prøver 1 i årene , 2 i perioden 1996-, ingen i 1-5, 11 i 5- og 27 i 11-. For moldklasse 2 (3,-4,4 % mold), er antall prøver i hvert tidsrom henholdsvis 3, 11, 4, 21 og 16. For moldklasse 3 (4,5-12,4 % mold), er tallene 3, 22, 3, 39 og 29. For moldklasse 4 (12,5 -,4 % mold), er tallene 1, 5, 1, 8 og.

8 For den høyeste moldklassen, klasse 5 (,5-39,9% mold), er antall prøver henholdsvis, 2,, 4 og 5. For moldklasse 6 (>4 % mold), er det bare 3 prøver i årene -9, og 2 prøver i årene -. Hvis en ser på prosentvis fordeling av moldklassene av prøvene som er tatt hver enkelt periode, i perioden prøvene er tatt, ser vi ingen indikasjoner på at moldinnholdet i jordprøvene har gått opp. Nå er det riktignok tatt veldig få prøver i den første perioden, bare 8, og mange de to siste periodene. For klasse 3 ser vi at det prosentvis er færre prøver i perioden til perioden 11-. Totalt er det prosentvis flere prøver i klasse 1 og 2 alle år, unntatt perioden I moldklasse 5, har det ligget noenlunde jamnt i de tre periodene det er jordprøver med denne klassen. Fra 4,8 % av prøvene i 1996-, til 4,7 % av prøvene i 6-, med en liten økning til 6,5 % i siste periode. I den høyeste moldklassen, 6 > 4 % mold, er det kun 5 prøver, 3 (7,1 %) i perioden 1-5 og 2 (2,4 %) i perioden 6-. Av alle prøvene som er tatt, ligger flest av dem i moldklasse 3, med 96 stk, og 55 stk ligger i moldklasse Prosentvis fordeling moldinnhold ,9 % 2. 3,-4,4 % 3. 4,5-12,4 % 4. 12,5-,4 % 5.,5-39,9 % 6. > 4 % Figur 4. Prosentvis fordeling moldinnhold innen hver periode, Hvis moldinnholdet er på tur nedover på økologiske bruk, er det mulig at det kan ha negative konsekvenser. Det kan tyde på at det tilføres for lite næringsstoffer til jorda, slik at avlinga fjerner det som kunne bygget opp moldinnholdet. Ved et høyt moldinnhold i jorda, på over 12,5 %, (Klasse 4 og opp), kan man ved gode forhold ellers, regne med frigjøring av nitrogen fra det organiske materialet. Dette vil være en fordel i økologisk drift, da kravet til N- gjødsling vil bli lavere. Det er ser altså ikke ut til å være noen tegn på at moldinnholdet i jorda har økt fra de første prøvene var tatt, og fram til. Vi tar også med en figur som viser antall skifter i de ulike moldklassene de enkelte år, se figur 5.

9 25 Fordeling av moldklasser ,9 % 2. 3,-4,4 % 3. 4,5-12,4 % 4. 12,5-,4 % 5.,5-39,9 % 6. > 4 % Figur 5. Antall skifter i de ulike moldklassene alle år. d) ph i jorda Alle skifter med ulik ph-verdi er talt opp for hvert år, og satt inn i figur Fordeling av skifter på ulik ph ,6-4,7 4,8-4,9 5,-5,1 5,2-5,3 5,4-5,5 5,6-5,7 5,8-5,9 6,-6,1 6,2-6,3 6,4-6,5 6,6-6,7 6,8-6,9 7,-7,1 7,2-7,3 7,4-7,5 Figur 6. Fordeling av skifter på ulik ph for hvert enkelt år. De aller laveste ph-målingene som er gjort, er gjort i 1996 og 7, hvor det er 1 prøve hver i intervallet 4,6-4,7. Så lave verdier er ikke målt etter 7. I det nest laveste intervallet, 4,8-4,9, er det totalt 3 prøver, i 1996, og 7. Så lavt som dette, er det heller ikke målt siden 7. Det er riktignok gjort noen lave målinger både i 12, 14 og, men antall prøver med ph over 5,6 har økt.

10 25 Fordeling av ph-klasser ,6-4,7 4,8-4,9 5,-5,1 5,2-5,3 5,4-5,5 5,6-5,7 5,8-5,9 6,-6,1 6,2-6,3 6,4-6,5 6,6-6,7 6,8-6,9 7,-7,1 7,2-7,3 7,4-7,5 Figur 7. Fordeling av ph-klasser I figur 7 er antall prøver i de ulike ph-klassene slått i hop til årsgrupper. Vi ser at i , fant vi 1 prøve i intervallet 5,2-5,3, og 5,8-5,9, 3 prøver i gruppa 5,4-5,5 og 5,6-5,7. I årene ligger 3 prøver under 4,9, mens ellers er de ganske jamnt fordelt på gruppene. I årene 1-5 er også prøvene ganske jamnt fordelt. I intervallet 5,6-5,7 har antall prøver variert fra 3 i til 6 i 1996-, 1 i 1-5, 11 i 6- og til hele 17 i 11-. For ph-verdier på 5,8-5,9 er tallene henholdsvis 1, 6, 4, 12 og 19 i de ulike periodene. Fra 6 og utover ligger 14 prøver ligger på ph 6, og over. De aller laveste ph-verdiene er ikke registrert de siste årene. På bakgrunn av det materialet vi har, kan det altså se ut som om det har vært en positiv utvikling i ph på disse brukene. Dette er positivt for de som driver økologisk, og god ph bør kunne være med på å øke avlinga, dersom andre kriterier for god vekst er til stede. Det er imidlertid uvisst om det er omlegginga til økologisk eller generell agronomisk interesse og bevissthet som har skapt den positive utviklinga. Dette kunne man kanskje ha gjort noen flere undersøkelser rundt. e) Kalsium- og magnesium-innhold Det ble etter hvert interessant å se på både kalsium- og magnesiuminnholdet i jordprøvene. Av alle 223 prøver, er 2 analysert for Ca- og Mg-innhold. Det er de eldste prøvene fra 1988 og 1991 som ikke er analysert for Ca og Mg. Kalsium- og magnesiuminnholdet måles i mg/ g tørr jord, og deles som nevnt tidligere inn i 5 klasser.

11 Antall prøver i de ulike kalsiumklassene 4 Meget god >199 3 God Middels Lite <5 Figur 8. Antall prøver i de ulike kalsiumklassene. For alle årene sett under ett, ligger 43 prøver, eller 21,29 % av prøvene i kalsiumklasse 1, Lite (<5 mg/ g tørr jord), 8 prøver, eller 39,6 % av prøvene ligger i klasse 2, Middels (5-99 mg/ g tørr jord), og 48 prøver, eller 23,76 % ligger i klasse 3, God (-199 mg/ g tørr jord). I klasse 4, Meget god, (>199 mg/ g tørr jord), finner vi 31 prøver, eller, 35 % av alle prøvene. En kunne kanskje ønsket at flere av prøvene lå i klasse 3 og opp, men kanskje økt bevissthet rundt kalking vil føre til bedre kalsiumtilstand i jorda. Når en teller opp antall jordprøver i de ulike magnesiumklassene (se figur 9), ser en at innholdet av magnesium jamnt over har vært meget godt, dvs >9 i de aller fleste prøvene. Vel 8 % av prøvene har et magnesiuminnhold på over 9. Dette er veldig bra med tanke på mineralbalansen i fôret. Ingen av prøvene lå i klasse 1, Lite (-2 mg/ g tørr mineraljord) og bare 6 av prøvene ligger i klasse 2, Middels (3-5 mg/ g tørr mineraljord) Antall prøver i de ulike magnesiumklassene 4 Meget god >9 3 God Middels Lite -2 Figur 9. Antall prøver i de ulike magnesiumklassene.

12 g) Gjødsling De fleste økologiske brukerne i Troms har kun egen husdyrgjødsel å bruke. Dette fører ofte til at skifter som ligger lengst unna, ikke får gjødsel i det hele tatt. Noen har imidlertid tatt i bruk økologisk hønsegjødsel, som Marihøne. Denne har ifølge gårdbrukerne klart gitt større avlinger, enn om de ikke skulle ha gjødslet med noe Fordeling antall konvensjonelle og økologiske jordprøver Konvensjonelle Økologiske Figur. Fordeling av antall konvensjonelle og økologiske jordprøver. Som vi ser av figur, er de første jordprøvene tatt på jord økologisk (eller karens-) jord uten tilført handelsgjødsel i 9. Fra og med 14 er alle jordprøvene tatt på jord uten tilført handelsgjødsel. Vi ser at det er få år med ren økologisk drift, og det er derfor vanskelig å si om det er den økologiske drifta som har hatt betydning for den blant annet den positive phutviklinga vi synes å se. 5. Konklusjon Gjennomgangen av jordprøvene fra de 5 økologiske brukene har vært interessant. Jordprøvene har vært tatt på varierende jordarter, men hele 96 prøver, eller 43,5 % er tatt på siltig finsand og 34 prøver, eller,25 %, er tatt på siltig mellomsand. Når det gjelder moldinnholdet, ligger totalt 96 prøver i moldklasse 3 og 55 prøver i moldklasse 2. Moldinnholdet er derfor ikke spesielt høyt på de fleste av skiftene, og det kunne vært ønskelig med mer mold i jorda i økologisk drift. På bakgrunn av det materialet vi har, har vi ikke kunnet påpeke noen utvikling av moldinnholdet i jorda fra 1988 og fram til. Det kan imidlertid se ut som om det har vært en positiv utvikling i ph på disse brukene. En større andel av prøvene ligger på ph 5,6 og mer de senere årene. Dette er positivt for de som driver økologisk. Det er likevel uvisst om det er omlegginga til økologisk eller generell agronomisk interesse og bevissthet som har skapt den positive utviklinga. Dette kunne man kanskje ha gjort noen flere undersøkelser rundt. Det kommer ikke klart fram av materialet om det har vært noen utvikling av kalsiuminnholdet i jorda, men dette kunne kanskje vært ønskelig med noe høyere kalsiuminnhold i økologisk drift enn det disse jordprøvene viser. Magnesiuminnholdet i jorda er godt, og over 8 % av prøvene har et magnesiuminnhold på over 9.

13 Til slutt vil vi rette en stor takk til de 5 økologiske gårdbrukerne som har latt oss gå gjennom jordprøvene deres! Kilder Agropub.no Eurofins.no Yara Gjødselhandbok 14-

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?

Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord? Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord? NORSØK FAGINFO Nr. 1 2019 Norsk senter for økologisk landbruk Reidun Pommeresche, NORSØK, Randi B. Frøseth, NIBIO og Hugh Riley, NIBIO.

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord?

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Grøntfaglig konferanse Planlegging og utføring av vedlikehold, Fagforbundet,Oslo, 22.mars 2012 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)

Detaljer

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon HØST Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon HØST Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3001 Plante-

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Gjødsling og kalking Kornskolen 28. nov Michael Aamold & Anna K. Berg

Gjødsling og kalking Kornskolen 28. nov Michael Aamold & Anna K. Berg Gjødsling og kalking Kornskolen 28. nov. 2018 Michael Aamold & Anna K. Berg Agenda De ulike næringsstoffene Gjødselnormer, plantenes behov Gjødslingsplanlegging Organisk gjødsel Kalking Nødvendige plantenæringsstoffer

Detaljer

Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen

Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen 28.10.2011 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Bildene på omslaget av boka er tatt av

Bildene på omslaget av boka er tatt av Bildene på omslaget av boka er tatt av Sivert Mauset/Norsk Landbruk Digital Marianne Røhme/Norsk Landbruk Karl Erik Berge/Norsk Landbruk Gunn Bjerkeengen/Norsk Lanbruk Kari M. Frøyland/Norsk Landbruk Forord

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST'

Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST' Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL og 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST' Tidl. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland nå Norsk landbruksrådgiving Nordland

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018 Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra Produktkatalog 5. utgave Når kvalitet teller Kvalitetsprodukter fra Høsting av torv. Nittedal Torvindustri A.S ble etablert i 1948 og har i dag produksjon, lager og administrasjon på Bjørkåsen, 2266 Arneberg.

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Gjødsling og kalking Kornskolen 29. nov Michael Aamold & Jan Stabbetorp

Gjødsling og kalking Kornskolen 29. nov Michael Aamold & Jan Stabbetorp Gjødsling og kalking Kornskolen 29. nov. 2017 Michael Aamold & Jan Stabbetorp Agenda De ulike næringsstoffene Gjødselnormer, plantenes behov Gjødslingsplanlegging Husdyrgjødsel, slam Kalking Nødvendige

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Vokser kornet forskjellig når det får ulik gjødsling? Klasse: 1. - 4. Skole: Tverlandet (leirfjord, Nordland) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 22.04.2009 Side

Detaljer

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass

Detaljer

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker

Detaljer

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon Inspirasjon- og fagdag for økt økologisk fruktproduksjon Sogndal 6.1.2018 Stine Huseby Tema Generelt om gjødsling Gjødsling til frukttrær komplisert?

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Gjødselvatning. pr daa:

Gjødselvatning. pr daa: 1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.

Detaljer

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for

Detaljer

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel Rapport fra prosjektet Næringsinnhold i husdyrgjødsel 2010-2011 SUM SUM SUM 1.1 Bakgrunn Prosjektet «Næringsinnhold i husdyrgjødsel» ble til i 2010, etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgiving SørØst.

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Artikkelforfatter: Ingrid Gauslaa, Markedsansvarlig Landbruk Østlandet,

Artikkelforfatter: Ingrid Gauslaa, Markedsansvarlig Landbruk Østlandet, De viktige beitene Kyr på beite. Foto: Ingrid Gauslaa Miljøkalk Artikkelforfatter: Ingrid Gauslaa, Markedsansvarlig Landbruk Østlandet, inga@kalk.no For mange gårder er beiting på innmarksbeiter og utmarksbeiter

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer