Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren"

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren

2 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Innledning Nitrogengjødsling tilpasset plantenes behov legger til rette for gode avlinger, lønnsomhet og lave N-tap. Kunnskap om dyrkingsjordas evne til å forsyne plantene med nitrogen (N) har stor betydning for optimalisering av N-gjødslinga. Bidraget fra jordsmonnets reserver varierer fra sted til sted og år til år. Som et verktøy for å ta hensyn til variasjoner i jordas N-innhold mellom distrikter og år hadde man i lang tid det jordprøvebaserte opplegget «N-prognoser», dette ble nedlagt i 9. Prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering» ble startet i 11 og kan betegnes som en oppfølger. Hensikten med dette arbeidet er relativt sammenfallende med det som var målet med nevnte N-prognoser, men nå har det vært hovedfokus på plantemålinger og ikke på jordanalyser. Målsettingen med undersøkelsene er riktig og tilpasset N-gjødsling til beste for avlingsmengde, -kvalitet og miljø. Kunnskap om jordas nitrogenbidrag og hvordan dette varierer, skal gi grunnlag for gjødslingsanbefalinger som optimaliserer gjødslingspraksisen. Prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering» er gjennomført i nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, enhetene SørØst og Romerike, og er finansiert av Statens landbruksforvaltning og Yara Norge. Materiale og metoder I prosjektet har en prøvd ulike verktøy for å kartlegge plantenes nitrogentilgang gjennom vekstsesongen og testet hvor egnet disse metodene er som hjelpemidler for å bestemme gjødslingsbehov. Det ble gjennomført ulike målinger og registreringer i høsthvete på forsøksruter uten nitrogengjødsling (nullruter) i og i N-gjødslingsforsøk med stigende N- mengder i 1 og 13. Både nullruter og forsøksfelt var plassert i Østfold og på Romerike. Målemetoder og registreringer Yara N-sensor gir et estimat på kg N/daa tatt opp i plantene. Estimatet beregnes på grunnlag av målinger av åkerens farge og tetthet. Yara N-sensor er mest kjent som den traktormonterte utgaven. I tillegg finnes en håndholdt utgave som egner seg for målinger på forsøksruter. Det ble gjort noen prøvemålinger med denne i 11, før den ble brukt både på nullruter og i forsøksfelt i 1 og 13. Et annet instrument som har vært benyttet i prosjektet er Yara N-Tester. N-Testeren registrerer bladets grønnfarge som viser god sammenheng med plantas N-status, men dette instrumentet sier ikke noe om åkerens tetthet. Det ble utført målinger med N-Tester på nullrutene i alle forsøksårene. I nullrutene ble det registrert avling av både korn og halm. I forsøksfeltene ble avlinga av korn registrert, men ikke halmavlinga. Standard kvalitetsparametere ble analysert i kornet både fra nullruter og forsøksfelt. N-opptaket i kornet ved modning ble beregnet ut fra avlingsnivået og proteininnholdet i kornet. I 11 og 1 ble det på nullrutene tatt ut og analysert jordprøver for innhold av nitrat og ammonium (N-min), det vil si nitrogen som er direkte plantetilgjengelig. Prøvene ble tatt fra matjordlaget (-5 cm). I 11 ble jordprøver tatt ved vekststart på våren og ved flaggbladutvikling, i 1 ble jordprøver bare tatt ut ved vekststart. Nullruter og forsøksfelt Hensikten med å etablere nullrutene var å kvantifisere jordas bidrag til plantenes N-forsyning. Plantenes N-opptak på de ugjødsla rutene ble brukt som mål på jordas N-mineralisering. Størrelsen på nullrutene var 3 x 5 meter. Dette arealet ble dekket med presenning da feltverten gjødslet resten av åkeren. Nullrutene ble gjødslet for hånd med PK-gjødsel (OPTI-PK -5-

3 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) ) for å sikre tilstrekkelig tilgang til andre næringsstoff enn nitrogen. I 11 ble det anlagt tre nullruter i høsthvete på totalt 3 skifter i Østfold (15) og på Romerike (15). Det ble også etablert nullruter i 1 (19 skifter) og i 13 ( skifter). I 1 ble det i tillegg til nullruter anlagt N-gjødslingsforsøk (fire felt) med stigende N-mengder. Disse feltene ble anlagt ved vekststart om våren i etablerte høsthveteåkre. Forsøksplanen er vist i tabell 1. Vårgjødslinga ved vekststart ble på alle forsøksledd utført med Fullgjødsel All delgjødsling ble gitt med OPTI-NS 7-- (4 S). Total N-gjødsling varierte fra 1 til kg N pr. daa. Forsøksplanen innebærer noe variasjon i fosfor-, kalium- og svovelgjødsling mellom forsøksleddene, men ikke så mye at det skal gi utslag på avling og kvalitet i ettårige høstkornforsøk. Planteverntiltakene på det enkelte felt ble utført på samme måte som det feltverten har gjort i åkeren rundt feltet. I 13 ble det gjennomført åtte N-gjødslingsforsøk. Feltene var plassert på siltjord (tre felt), lettleire (tre felt) og mellomleire (to felt). På alle lokaliteter ble det gjennomført ukentlige N-sensormålinger fra midten av mai og fram til slutten av juni, det vil si fra buskingsstadiet (BBCH 1) til aksskyting (BBCH 49). Rådgivingsenhetene utførte målingene på feltene i sine områder, mens tallmaterialet ble beregnet, tolket og oppsummert hos Bioforsk Øst på Apelsvoll. Tabell 1. Forsøksplan for felt med ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, 1 og 13 Korn Vårgjødsling v/vekststart Delgjødsling v/begynnende stråstrekning, BBCH 3-31 Ledd Kg N/daa Gjødseltype Kg N/daa Gjødseltype 1 7 Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS Fullgj OPTI-NS 7-- Produkter merket TM er varemerke for Yara International ASA. Fullgjødsel er et registrert varemerke for Yara International ASA Resultater I det følgende presenteres avlings- og måleresultater fra nullruter (11-13) og N-gjødslingsfelt (1-13). Nullruter 11 Det ble observert meget svak vekst på nullrutene i 11, og veksten ble vurdert som for dårlig til å kartlegge mengden av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Forklaringen finner vi i den kjølige våren. Kald jord gir sein mineralisering (frigjøring av N) og langsom vekst. Ved slike forhold, kombinert med fravær av N-gjødsel, blir resultatet svake planter som ikke har kraft til særlig næringsopptak når N-mineraliseringa i jorda etter hvert kommer i gang. Det var ingen sammenheng mellom innholdet av N- min som ble funnet i jordprøvene og tørrstoffavling av korn + halm ved modning. Dette gjaldt både for jordprøver tatt ut ved vekststart og for jordprøver tatt ved flaggbladutvikling. Når det gjelder N-Testermålinger gjort ved begynnende stråstrekning (BBCH 3-31) og tørrstoffavling (korn + halm) ved modning, så viste resultatene en relativt god sammenheng (R=,31) tatt i betraktning alle for-

4 156 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) hold som påvirker veksten i perioden fra begynnende stråstrekning og fram til høsting i august/september. Målingene som ble foretatt ved flaggbladutvikling (BBCH 37-39) viste noe svakere sammenheng med avlingene (R =,1). N-Testermålinger tatt ved begynnende stråstrekning forklarte 3 % av variasjonen i N-opptaket i kornet ved høsting. N-Testerverdiene som ble funnet på dette relativt tidlige vekststadiet ga altså en brukbar indikasjon på hvor mye nitrogen plantene klarte å ta opp fra reservene i jorda. Nullruter 1 Som året før, var det heller ikke i 1 noen sammenheng mellom N-min-innholdet målt i jordprøver og avlingene av korn og halm på nullrutene. Sammenhengen mellom N-Testerverdiene ved begynnende stråstrekning og avlingsnivået i 1 var klart svakere (R =,14) enn det som ble funnet i 11. Mens N-Testerverdiene ved flaggbladutvikling viste om lag samme forklaringsgrad for avlingsvariasjonen i 1 som i 11. Når det gjelder målingene utført med håndholdt N-sensor, så var korrelasjonene med avling og N- opptaket betydelig bedre enn det som var tilfelle for N-Testermålingene i 1. Måling med N-sensor ved flaggbladutvikling forklarte om lag 45 % av variasjonen både for avling (korn + halm, figur 1) og for N-innholdet i modent korn (figur ). Dermed ga disse målingene en relativt god indikasjon på hvor mye plantene klarte å ta opp fra N-reservene i jorda i 1. N-sensormålingene i 1 var lovende, men vi erfarte at det ble krevende å gjennomføre planlagte målinger med kun en N-sensor og betydelige reiseavstander, i kombinasjon med ustabilt forsommervær. I 13 ble to nye N-sensorer stilt til rådighet for prosjektet, og det var mulig å få gjennomført målinger oftere og det ble enklere å få utført målingene til riktig tid. N-gjødslingsfelt 1 Tabell viser sammendrag for tre godkjente felt gjennomført i 1. To av feltene var plassert i Østfold og ett på Romerike. Avlingsnivået varierte fra cirka 63 til 765 kg pr. daa i middel for de tre feltene. Det var tydelig positiv avlingsrespons for økende N-gjødsling og økonomisk optimal N-gjødsling var nærmere kg N pr. daa. Proteininnhold og hektolitervekt økte også signifikant med stigende N-gjødsling. Ved samme N- mengder gitt totalt, var det en tendens til noe høyere avlingsnivå ved største N-mengde gitt ved vekststart om våren (1 kg N pr. daa) enn ved laveste mengde (7 kg N pr. daa). For proteininnhold og hektolitervekt var det omvendt, det vil si høyere verdier der mindre N ble gitt om våren og mer ved delgjødsling. Vanninnholdet ved høsting viste relativt små forskjeller, men statistisk sikre, mellom forsøksleddene. Det var ikke sikre forskjeller i tusenkornvekt mellom de ulike gjødslingsstrategiene. N-opptaket i kornet økte som forventet med stigende N-gjødsling. Ved samme N-mengder tilført totalt, så var det indikasjoner på noe høyere N-opptak og dermed bedre N-utnyttelse ved laveste N-mengde gitt om våren (7 kg N/daa), men dette bildet var ikke entydig. TS-avling, korn+halm, R² =, N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved BBCH N-opptak i modent korn, R² =, N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved BBCH Figur 1. Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N- opptak, kg N/daa) ved flaggbladutvikling og tørrstoffavlinger av korn + halm i. Målinger på nullruter i høsthvete i Østfold og på Romerike, 1. Figur. Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg N/daa) ved flaggbladutvikling og N-opptaket i korn ved modning. Målinger på nullruter i høsthvete i Østfold og på Romerike, 1.

5 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 157 Tabell. Avling og kvalitet ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, sammendrag for tre felt, 1 Gjødslingsstrategier kg N pr. daa Ledd Vår 1 BBCH 3-31 % Vann, Avling, Rel. avl. Avling og kvalitet Hl-vekt, kg Tkv., g Protein, % N-opptak, , , 46,9 1, 9,4 7 6, ,9 47,4 11, 11, , ,3 46,7 1,1 1, , ,7 46,7 1,6 13, , , 46,4 13,1 14, 6 1 1, ,8 46,3 9, 8, , ,1 46,3 1,1 1, , ,6 46,4 11,1 1, 9 1 9, ,4 47,3 1, 13, , ,6 46,8 1,6 14,3 Korn Antall felt P % <,1 <,1 <,1 i.s. <,1 <,1 LSD 5 %,8 68 1,4-1,, 1 Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel Gjødseltypen brukt ved BBCH 3-31 var OPTI-NS 7-- Nullruter 13 Sammenhengene mellom N-sensorverdier og andre parametere var sterkere i 13 enn det som ble funnet i 1. Måling med N-sensor ved flaggbladutvikling forklarte nesten 6 % av variasjonen for avling (korn + halm, figur 3) ved modning, og for N-opptaket i modent korn var forklaringsgraden 64 % (figur 4). N-gjødslingsfelt 13 Tabell 3 viser sammendrag for åtte godkjente felt gjennomført i 13. Fire felt var plassert i Østfold og fire på Romerike. TS-avling, korn+halm, R² =, N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved BBCH N-opptak i modent korn, R² =, N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) ved BBCH Figur 3. Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N- opptak, kg N/daa) ved flaggbladutvikling og tørrstoffavlinger av korn + halm i. Målinger på nullruter i høsthvete i Østfold og på Romerike, 13. Figur 4. Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg N/daa) ved flaggbladutvikling og N-opptaket i korn ved modning. Målinger på nullruter i høsthvete i Østfold og på Romerike, 1.

6 158 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 3. Avling og kvalitet ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, sammendrag for felt, 13 Gjødslingsstrategier, kg N pr. daa Ledd Vår 1 BBCH 3-31 % Vann, Avling, Rel. avl. Avling og kvalitet Hl-vekt, kg Tkv., g Protein, % N-opptak, , ,4 4,1 9,6 8, , ,9 39,4 1,4 1, , , 39,7 11,1 11, , ,1 39,3 1, 1, , ,1 39,1 1,5 13, , ,6 4,4 9,6 9, , ,9 4, 1, 9, , , 4,1 1,8 1, , ,3 39,9 11,6 1, , , 39,1 1,5 13,3 Antall felt P % <,1 <,1,5 5, <,1 <,1 LSD 5 %,5 6,5 1,,3,9 1 Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel Gjødseltypen brukt ved BBCH 3-31 var OPTI-NS 7-- Avlingsnivået i middel for feltene var om lag som i 1. Effekten av stigende N-gjødsling var også mye lik det som ble funnet i 1, med en økonomisk optimal N-gjødsling opp mot kg N pr. daa. Ved samme N-mengder hadde ikke fordelingen mellom vår- og delgjødsling noen entydig effekt på avlingene. Proteininnholdet økte signifikant med stigende N-gjødsling og forskjellen mellom laveste og høyeste verdi var cirka 3 %-enheter. Det var også sikre forskjeller, men ikke store, i hektolitervekt og tusenkornvekt mellom forsøksleddene. Som i 1 var det var det relativt små, men sikre forskjeller i vanninnhold mellom forsøksleddene. Måling med håndholdt N-sensor 13 Generelt i 13 var N-opptaket, estimert med håndholdt N-sensor, svært lavt fram til midten av mai, både på gjødsla og ugjødsla forsøksruter. Etter det varierte planteutvikling og N-opptaksmønster betydelig fra felt til felt. På feltene i Østfold ble det fart i veksten fra slutten av mai, mens Romeriksfeltene utviklet seg seint fram til begynnelsen av juni. På alle lokaliteter tyder resultatene på at mesteparten av N-opptaket var fullført omkring tida for aksskyting. Mengde nitrogen tatt opp og opptaksmønsteret varierte en god del mellom felt, men felles for feltene var at 6-7 % av N-opptaket skjedde i en periode på 3-4 uker, en kort og intens periode fra stråstrekning (BBCH 3-31) til flaggbladet var ferdig utviklet (BBCH 39). I det følgende presenteres resultater fra to av de åtte feltene som ble gjennomført i 13. Feltene som omtales lå henholdsvis i Rakkestad (Østfold) og ved Kløfta (Romerike). For hvert av feltene er vist måleverdiene ved ulike tidspunkt på de forskjellige gjødslingsleddene. Det er også presentert figurer som viser sammenhengen mellom måleverdier ved ulike utviklingsstadier og kornavlinga ved høsting. Felt i Rakkestad (Østfold) På feltet som ble gjennomført i Rakkestad ble det delgjødslet ved begynnende stråstrekning (4. mai). Ved flaggbladutvikling (6. juni), cirka 14 dager etter delgjødsling, var det tydelig økende N-opptak med stigende N-gjødsling (figur 5). I perioden juni var N-opptaket meget intenst, nesten 1 kg N/daa pr. dag på noen av forsøksleddene. Etter det avtok intensiteten i N-opptaket brått og det skjedde lite i tida fra flaggbladet var fullt utviklet (1. juni) til begynnende aksskyting (. juni).

7 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 159 N-sensorverdi (estimert N-opptak), kg N/daa BBCH 3, 14. mai BBCH 3, 1. mai BBCH 3, 8. mai BBCH 37, 6. juni BBCH 39, 1. juni BBCH 49,. juni Korn Nitrogengjødsling, kg N/daa, Vårgj. + delgjødsling (BBCH 31) Figur 5. N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike utviklingsstadier og gjødslingsstrategier. Høsthvete i Rakkestad, Østfold, BBCH juni BBCH 39 1 juni BBCH 49 juni Lineær (BBCH juni) Lineær (BBCH 39 1 juni) Lineær (BBCH 49 juni) Kornavling (15% vann), R² =,97 R² =,98 R² =, N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) Figur 6. Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg N/daa) ved tre ulike utviklingsstadier og kornavling. Høsthvete i Rakkestad, Østfold, 13.

8 16 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 1 BBCH 1, 14. mai BBCH 3, 4. mai BBCH 3, 4. juni BBCH 37, 11. juni BBCH juni BBCH 47-49, 4. juni N-sensorverdi (estimert N-opptak), kg N/daa Nitrogengjødsling, kg N/daa, Vårgj. + delgjødsling (BBCH 31) Figur 7. N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg N/daa) ved ulike utviklingsstadier og gjødslingsstrategier. Høsthvete på Kløfta, Romerike, 13. Veksten var god og avlingspotensialet ble i juni vurdert som høyt (7-8 ). Vurderingen som ble gjort i midten av juni ble videre at N-mangel sannsynligvis ville begrense avlinger og proteininnhold på flere av gjødslingsleddene i dette feltet, noe som viste seg å stemme. Avlingsprognosen traff også bra, da det ble høstet i overkant av 75 kg korn/daa på forsøksleddene med høyest avling (figur 6). Videre var det meget god sammenheng mellom N-sensorverdiene som ble målt 6., 1. og. juni og kornavlingene ved høsting (figur 6). Felt ved Kløfta (Romerike) Plantene utviklet seg betydelig seinere på feltet ved Kløfta enn på feltet i Rakkestad. Delgjødsling ble utført 8. mai og selv ved måling 14 dager seinere var det ingen klar økning i N-opptaket med økende N-gjødsling (figur 7). I midten av juni ble avlingspotensialet anslått til om lag 5. Det moderate N-opptaket tydet også på at et forsiktig avlingsanslag var en fornuftig vurdering. Åkeren tok seg imidlertid veldig opp siste del av vekstsesongen og avlingene ble høye, Det er sannsynlig at det har vært et betydelig N-opptak etter at N-sensormålingene ble avsluttet på dette feltet. Sammenhengene mellom N-sensorverdiene målt 11., 18. og 4. juni og avlingene var relativt gode (figur 8), særlig for målinger gjort ved flaggbladet fullt utviklet (18. juni) og ved aksskyting (4. juni). Sammenhengene mellom N-sensorverdier målt i juni og kornavlingene ved høsting var til dels svært gode også på de andre feltene (data ikke vist). Bare på ett felt (Eidsberg, Østfold) var det ingen sammenheng mellom N-sensorverdier i juni og avlinger. Avlingsnivået på dette feltet var om lag 7 kg korn/daa, men optimal N-gjødsling var så lav som 1 kg N/daa. Forklaringen kan være et stort bidrag med mineralisert N fra jorda, noe også N-sensormålingene på dette feltet antydet.

9 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) BBCH juni BBCH juni BBCH juni Lineær (BBCH juni) Lineær (BBCH juni) Lineær (BBCH juni) Kornavling (15% vann), 8 75 R² =,39 R² =,6 R² =,57 Korn N-sensorverdi (estimert N-opptak, kg N/daa) Figur 8. Sammenheng mellom N-sensorverdier (estimert N-opptak, kg N/daa) ved tre ulike utviklingsstadier og kornavling. Høsthvete på Kløfta, Romerike, 13. Oppsummering Gjødslingsplanen utarbeides i forkant av vekstsesongen med grunnlag i en rekke forutsetninger. Ofte vil vekstforholdene utover sommeren bidra til at forutsetninger endres. Det kan for eksempel være at frigjøringen og planteopptaket av nitrogen avviker fra det som anses som normalt, at store nedbørsmengder gir utvasking av næring, at ugunstige værforhold reduserer avlingspotensialet eller motsatt, at gunstige forhold legger grunnlag for større avlinger enn forventet. Slike situasjoner gjør at optimal gjødsling blir en annen enn beregnet i gjødslingsplanen. Delt gjødsling gir en fleksibel gjødslingsstrategi, der en kan justere tildelingen i tråd med de aktuelle forholdene. Metoder som skal brukes til å utarbeide gjødslingsanbefalinger må resultere i pålitelige råd som er på plass så tidlig i vekstsesongen at en har mulighet til å sette inn eventuelle gjødslingstiltak. Verktøyene bør i tillegg være enkle og raske å bruke. I denne undersøkelsen har vi sammenlignet håndholdt Yara N-sensor, Yara N-Tester og jordanalyser for N-min som metoder for å beskrive N-status i høsthveteåkre. Resultatene tyder på at håndholdt N-sensor er det verktøyet som kartlegger situasjonen best. Prosjektet har gitt nyttig kunnskap om N-opptaksmønsteret under ulike forutsetninger og intensiteten i N- opptaket i ulike vekstfaser for høsthvete. Dette er sentral informasjon i forhold til avgjørelser knyttet til tidspunkt for delgjødsling og aktuell N-mengde ved delgjødsling. De store forskjellene fra felt til felt viser med all tydelighet behovet for gode verktøy og rådgivingsopplegg som bidrar til treffsikre gjødslingsstrategier og tiltak under ulike forutsetninger. De store lokale forskjellene illustrerer samtidig at det er klare begrensninger knyttet til å oppskalere resultater fra målinger gjort på noen få lokaliteter til å gi helt konkrete gjødslingsanbefalinger gjeldende for større områder.

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2011 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 10.

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk.

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Store utbytter i Avlingskampen

Store utbytter i Avlingskampen Knowledge grows Nr. 2, 2015 Store utbytter i Avlingskampen side 4-13 Slik oppnår du høye avlinger med brødhvetekvalitet side 14-27 Møt årets Yarastipendiater side 28-33 2 3 Innhold LEDER: ANDERS ROGNLIEN

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Oljevekster og belgvekster

Oljevekster og belgvekster Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk) Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr 21 2011 Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Ski, 7. mars 2012 Bernt Hoel og Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Økte kornavlinger på dagsorden hvorfor? Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel

Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Resultater fra kar- og markforsøk i 2003 og 2004 Jordforsk rapport nr. 10/05 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Gjødselaktuelt. Når potet blir til gull!

Gjødselaktuelt. Når potet blir til gull! Nr. 2 - August 2007 Årgang 20 www.yara.no Gjødselaktuelt Foto: B. T. Svoldal Når potet blir til gull! Det stilles helt spesielle kvalitetskrav til potet som skal gå til chipsindustrien. Riktig tørrstoff,

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Kunnskap gir vekst. Framtidas mest etterspurte kompetanse. Mer presis N-gjødsling. Nyhet: YaraMila Fullgjødsel 20-4-11. Gjødsel og sikkerhet SIDE 4-13

Kunnskap gir vekst. Framtidas mest etterspurte kompetanse. Mer presis N-gjødsling. Nyhet: YaraMila Fullgjødsel 20-4-11. Gjødsel og sikkerhet SIDE 4-13 Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2013 Framtidas mest etterspurte kompetanse SIDE 4-13 Mer presis N-gjødsling SIDE 14-19 Nyhet: YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 SIDE 31-33 Gjødsel og sikkerhet SIDE 36-41 2 3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras VEDLEGG 4. Delrapport: Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer, forsøk ved Planteforsk Særheim og ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Inger S. Fløistad 1 og Arne Sæbø 2, 1 Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Forskningsstasjonen bør gjennomføre feltkontroll i lag med ringleder.

Forskningsstasjonen bør gjennomføre feltkontroll i lag med ringleder. 6.4.2 Problemer i forsøksarbeidet Det koster mye å gjennomføre markforsøk, og det er derfor overlag viktig at alt forsøksarbeidet blir gjort slik at forsøket blir så verdifullt som mulig. Det er ikke nok

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Fosfor og kalium. Startgjødsling til korn. Innledning. Startgjødsling til korn kombimaskin med ekstra gjødselaggregat

Fosfor og kalium. Startgjødsling til korn. Innledning. Startgjødsling til korn kombimaskin med ekstra gjødselaggregat Fosfor og kalium Startgjødsling til korn Mikkel Bakkegard, Anne Kari Bergjord, Bernt Hoel, Hans Tandsæther og Lasse Weiseth, Planteforsk mikkel.bakkegard@planteforsk.no, anne.kari.bergjord@planteforsk.no,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer