Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Gjødsling til korn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Gjødsling til korn"

Transkript

1 Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Gjødsling til korn

2 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning I denne artikkelen presenteres resultater fra en flerårig forsøksserie med ulik fosforog kaliumgjødsling til vårkorn, utført i årene Forsøksfeltene har vært fastliggende og lokalisert til Østlandet og i Midt-Norge. Undersøkelsene er et ledd i arbeidet med oppfølging og kvalitetssikring av gjødslingsplanlegging. Gjødsling tilpasset plantenes behov er målet innen gjødslingsplanlegging. Utfordringen er å forvalte næringsstoffene på en slik måte at risikoen for uheldige miljøeffekter minimeres, samtidig som at avlingsnivået holdes oppe. Fosfor (P) er vanligvis begrensende for biologisk produksjon (algevekst) i innsjøer og vassdrag, derfor vil økte P-konsentrasjoner ofte gi eutrofieringsproblemer i slike system. P kan tapes fra jord ved erosjon, overflateavrenning og utvasking. For å minimere risikoen for P-tap og å ivareta en begrenset ressurs, må bruk av P-gjødsel være behovsprøvd. I forhold til betydningen P har i plante- og dyreriket, er innholdet og tilgjengeligheten i jorda svært sparsom. Mengden av plantetilgjengelig P endres stadig med variasjonen i egenskaper knyttet til jorda og plantene. Dette er egenskaper som påvirkes av en rekke forhold, både dyrkingstekniske og klimatiske. Gjødsling med kalium (K) innebærer ikke samme risiko for uheldige miljøeffekter. Mest mulig riktig K-forsyning er likevel ønskelig av hensyn til målet om god avling av tilfredsstillende kvalitet og av økonomiske hensyn. For K varierer det totale innholdet i jorda som oftest mellom 0,2 og 3,3 %. K i løsning utgjør som regel bare 0,1 0,2 % av jordas totale K-innhold. Dette er bare en brøkdel av plantenes K-behov, og gjør det nødvendig at K-innholdet i jordvæska raskt kan suppleres når plantene tar opp K. Ombyttbart K er den fraksjonen som raskest frigis til jordvæska.

3 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 117 God utnyttelse av jordas tilgjengelige P- og K-reserver er også avhengig av en god jordstruktur som gir en stor og aktiv rotmasse. De jordfysiske faktorenes betydning for plantenes K-forsyning er en medvirkende årsak til at det ofte er dårlig samsvar mellom jordanalyseresultat og avlingsutslag for K-gjødsling (Øgaard 2000). Materiale og metoder Da forsøksserien ble satt i gang våren 1998 omfattet den 20 felt, 16 lokalisert til Østlandet og fire i Trøndelag (tabell 1). Fem felt ble av ulike årsaker avsluttet de første årene, dermed var 15 felt med hele den første treårige forsøksperioden, 12 på Østlandet og tre i Trøndelag. Seks felt ble videreført i 2001 og fem av disse også i 2002 og Forsøksringene har gjort det praktiske feltarbeidet, mens analyser og beregninger ble utført ved Planteforsk Apelsvoll. Tabell 1. Oversikt over feltenes lokalisering, forsøksperiode, jordart, samt middelverdi for P-AL og K-AL. Beliggenheten er angitt med navnet på forsøksringen i distriktet der feltet var plassert. P-AL og K-AL (mg pr. 100 g tørr mineraljord) er oppgitt som middel av 16 jordprøver tatt ut på det enkelte felt våren 1998 Feltnr. Feltenes beliggenhet Forsøksperiode Jordart P-AL middel K-AL middel 1 Søndre Østfold Siltig lettleire 11,1 11,7 2 Aremark og Rakkestad 1998 Siltig lettleire 4,8 14,2 3 Follo Lettleire 17,9 11,7 4 Buskerud Siltig lettleire 6,6 9,2 5 Vestfold Siltig finsand 17,1 8,3 6 Telemark Siltig lettleire 5,9 15,8 7 Romerike Siltig mellomleire 5,3 9,8 8 Østre Romerike Sandig silt 11,9 6,9 9 Hedmark Lettleire 14,0 11,6 10 Solør-Odal Sandig silt 7,1 15,1 11 Sør-Østerdal Siltig sand Sør-Gudbrandsdal 1998 Siltig finsand 6,7 6,6 13 Toten 1998 Lettleire 6,0 6,1 14 Toten (Apelsvoll) Lettleire 8,8 5,7 15 Midt-Gudbrandsdal Sandig silt 4,5 6,0 16 Sør-Trøndelag Siltig mellomleire 4,8 12,7 17 Indre Fosen 1998 Siltig mellomsand 15,5 5,0 18 Stjørdal og Omegn Siltig mellomsand 9,8 6,5 19 Namdal Siltig mellomsand 5,4 10,0 20 Østfold (Øsaker) Stiv leire 8,4 26,8 Hovedtyngden av feltene ble plassert på jord med middels til god P-tilstand og middels K-tilstand. Det ble også tatt med noen forsøksfelt ut mot hver ytterkant med hensyn på næringsinnhold i jorda. Forsøksplanen var fullstendig randomisert tofaktoriell med stigende mengde P som en faktor, og stigende mengde K som den andre faktoren (tabell 2). Det var totalt 16 forsøksledd.

4 118 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 2. Forsøksplan i flerårige forsøk med P- og K-gjødsling til korn Faktor A. P-gjødsling (i kg P pr. daa) Faktor B. K-gjødsling (i kg K pr. daa) 1. 0 kg P 1. 0 kg K 2. 1,5 kg P 2. 4 kg K 3. 3,0 kg P 3. 8 kg K 4. 4,5 kg P kg K Forsøkene ble grunngjødslet med 10 kg N pr. daa (HYDRO-KAS i 1998, Svovel- Kalksalpeter i ). P ble tilført som Hydro P 8 (superfosfat), og K ble gitt som kaliumklorid. Hydro P 8 inneholder 12 % svovel, mens kaliumklorid derimot ikke inneholder svovel. Fra 1999 ble nitrogenet tilført i form av Svovel-kalksalpeter for å sikre at en unngikk svovelmangel på nullruter med P. Det ble tilleggsgjødslet med gips i 1998 på felt der en observerte svovelmangel. Både P og K ble gjødslet for hånd ved såing. Flesteparten av forsøkene var i bygg, men det ble også gjennomført forsøk i havre, hvete og rybs. Halmen ble fordelt ut på rutene igjen etter tresking. Det ble tatt ut jordprøver fra sjiktet 0-20 cm til kjemisk analyse ved oppstart og ved den første treårige forsøksperiodens slutt. Det ble også tatt jordprøver på utvalgte forsøksledd hver vår og høst ellers i forsøksperioden (data ikke vist). Den kjemiske analysen ble utført ved Jordforsk avd. Landbrukets Analysesenter, og omfattet ph, P- AL, K-AL, magnesium, kalsium og natrium, samt syreløselig K (K-HNO 3 ) på enkelte prøver. Det ble også utført mekanisk analyse (ved Planteforsk Kise) for bestemmelse av jordart på alle forsøkssteder. Kornavlingene (15 % vann) ble målt i kg pr. daa. Det ble målt vanninnhold ved høsting, hektolitervekt og 1000-kornvekt på kornprøver fra de ulike forsøksleddene. Resultater og diskusjon Jorda på forsøksfeltene Jordart for alle forsøksstedene er vist i tabell 1. Det var leirjord på 11 felt, siltjord på tre, og sandjord på de resterende seks feltene. For å kartlegge utgangssituasjonen på forsøksarealene før forsøkene ble igangsatt, ble det tatt jordprøver på to og to naboruter våren Tabell 1 viser resultater for analysen av P-AL og K-AL. Innholdet av plantetilgjengelig P varierte mye både mellom feltene og innen feltet. Middelverdiene for enkeltfeltene varierte våren 1998 fra P-AL 4,5 i Midt- Gudbrandsdal til P-AL 17,9 på feltet som lå i Follo. Jorda i sju av feltene lå i P-klasse middels innhold, ni i klasse stort innhold, de resterende tre hadde så høy P-AL

5 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 119 verdi at det regnes som meget stort innhold. Variasjonene var relativt store innenfor forsøksarealet, som totalt var på ¾ daa, og viser at jordanalyseverdiene for P kan variere mye over korte avstander. Innholdet av plantetilgjengelig K varierte også mye mellom feltene og innen feltet. Utgangssituasjonen i middel for feltene våren 1998, varierte fra K-AL 5 i Indre Fosen til 26,8 på feltet som lå i Østfold (Øsaker) (1997). Fire av feltene lå i K-klasse lite innhold, tretten i klasse middels innhold, og to felt i K-klasse stort innhold. Ulik P-gjødsling i tre år førte til sikre forskjeller i innholdet av plantetilgjengelig P i jorda ved forsøksperiodens slutt. Der det var gitt 4,5 kg P pr. daa årlig var P-AL i jorda 1,9 enheter høyere enn på ledd som ikke hadde fått P-gjødsel. Ulik K-gjødsling hadde ingen innvirkning på innholdet av plantetilgjengelig P i jorda (tabell 3). Innholdet av plantetilgjengelig K i jorda ble ikke påvirket av ulik P-gjødsling. For stigende K-gjødsling fant en økende K-AL verdier i jorda etter tre år. Der det ikke var gjødslet med K var K-AL nivået 2,5 enheter lavere enn på ledd som hadde fått største mengde K, 12 kg K pr. daa hvert år (tabell 3). Tabell 3. Middeltall for P-AL og K-AL i jordprøver etter treårig forsøksperiode med fastliggende felt med ulik P- og K-gjødsling, 15 felt på Østlandet og i Trøndelag Ingen signifikante forskjeller mellom verdier merket med samme bokstav (Tukey multiple comparisons Test) P-AL K-AL Kg P pr. daa 0 7,8 a 10,4 a 1,5 8,3 b 10,5 a 3 8,9 c 10,2 a 4,5 9,7 d 10,2 a P-% < 0,01 i.s. Kg P pr. daa 0 8,6 a 9,1 a 4 8,6 a 9,7 b 8 8,8 a 10,9 c 12 8,7 a 11,6 d P-% i.s. < 0,01 Avlingsutslag ved ulike jordanalyseverdier for P og K Figur 1 viser at det er en sammenheng mellom P-AL i jorda og avlingsutslag for P- gjødsling. Ved høye P-AL verdier er det liten/ingen avlingsøkning for å gi 1,5 kg P pr. daa i forhold til å ikke gi noe P. Ved lave P-AL verdier, er det tydelige meravlinger for tilførsel av 1,5 kg P pr. daa. Analyseverdiene ved forsøksstart i 1998 forklarer om lag 40 % av variasjonen i avlingsutslagene for P-gjødsling i 2000.

6 120 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) P-AL verdiene gir et relativt godt uttrykk for innholdet av plantetilgjengelig P i jorda, i så måte at en kan vente synkende meravling for P-gjødsling med økende P-AL nivå i jorda. Dersom en har P-AL verdier mellom 0 og 2 klassifiseres P-tilstanden som dårlig, P-AL fra 3 til 6 betyr middels P-tilstand. Figur 1 viser at avlingsutslagene for P-gjødsling ofte kan være betydelige ved disse lave P-AL nivåene. 130 rel. avling i 2000, 0P vs 1,5P r 2 = 0, P-AL, 1998 Fig 1. Sammenhengen mellom P-AL i jorda ved forsøksstart i 1998 og relativ kornavling ved gjødsling med 1,5 kg P pr. daa i Avling der det ikke er gjødslet med P er satt til 100. Data fra 14 forsøksfelt med korn som vekst i 2000, Østlandet og Midt-Norge 130 rel.avling i 2000, 0K vs 4K r 2 = 0, K-AL, 1998 Fig 2. Sammenhengen mellom K-AL i jorda ved forsøksstart i 1998 og relativ kornavling ved gjødsling med 4 kg K pr. daa i Avling der det ikke er gjødslet med K er satt til 100. Data fra 14 forsøksfelt med korn som vekst i 2000, Østlandet og Midt-Norge

7 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 121 Figur 2 viser at det var svært liten sammenheng mellom K-AL i jorda og avlingsutslag for K-gjødsling. Analyseverdiene ved forsøksstart i 1998 forklarer bare 5 % av variasjonen i avlingsutslagene for K-gjødsling i God utnyttelse av jordas tilgjengelige K-reserver er avhengig av en stor og aktiv rotmasse, noe som fremmes av god jordstruktur. Øgaard (2000) skriver at de jordfysiske faktorenes betydning for plantenes K-forsyning er en medvirkende årsak til at det ofte er dårlig samsvar mellom jordanalyseresultat og avlingsutslag for K-gjødsling. Ved bestemmelse av syreløselig K i jord får man i tillegg til løst og ombyttbart K også ekstrahert deler av fiksert K. Figur 3 viser at det var en god sammenheng mellom innhold av syreløselig K i jorda og avlingsutslag for K-gjødsling. Analyseverdiene ved forsøksstart i 1998 forklarer over halvparten av variasjonen i avlingsutslag for K- gjødsling i Dette er en mye bedre forklaringsgrad enn det som ble funnet for K- AL (figur 2). Bedre sammenheng med avlingsutslag for K for syreløselig enn for lettløselig (K-AL) K ble også funnet i engforsøk på Sør- og Vestlandet (Håland 1974). En ser av figur 3 at K-gjødsling har gitt negativt avlingsutslag på enkelte felt. Sannsynligvis skyldes dette tilfeldigheter, men Aasen (1986) påpeker at overdosering av K-gjødsel i et stort antall forsøk med ulike jordbruksvekster har ført til avlingsnedgang. 130 rel.avling i 2000, 0K vs 4K r 2 = 0, Syreløselig K Fig 3. Sammenhengen mellom syreløselig K i jorda ved forsøksstart i 1998 og relativ kornavling ved gjødsling med 4 kg K pr. daa i Avling der det ikke er gjødslet med K er satt til 100. Data fra 14 forsøksfelt med korn som vekst i 2000, Østlandet og Midt-Norge Feltene er gruppert etter utgangssituasjon med hensyn til P-AL, for å sammenligne avlingsrespons ved lave analyseverdier med avlingsrespons ved høye analyseverdier. For P innebærer dette ei gruppe med felt der P-AL var under eller lik 7 og ei gruppe der P-AL var over 7 ved forsøksstart. Tabell 4 viser avlingene i de to gruppene i 1998 og i 2000.

8 122 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 4. Avlingsutslag for P-gjødsling i 1998 og 2000, hvor feltene er gruppert etter P-AL verdiene i P-AL lav er < 7 og P-AL høy er > 7 År P-AL nivå, 1998 P-AL lav P-AL høy P-AL lav P-AL høy Ledd Kg korn pr. daa Kg korn pr. daa Antall felt Kg P pr. daa , , P% 0,1 i.s. <0,1 0,7 LSD5% I likhet med figur 1 viser sammenstillingen i tabell 4 at avlingsutslagene for P- gjødsling er avhengig av P-AL nivået i jorda. I 1998 var det ingen avlingsrespons for P-gjødsling for gruppa av felt der P-AL verdiene var over 7. På feltene der P-AL var under 7 var det derimot klare positive avlingsutslag for P-gjødsling. Det var signifikant meravling opp til 3 kg P pr. daa. I 2000, altså etter tre år med fastliggende gjødslingsbehandlinger, var det også signifikant positivt avlingsutslag for P-gjødsling ved P-AL verdier over 7, men avlingsutslagene var mye større ved lav P-AL. Tilsvarende gruppering etter lavt og høyt nivå ble gjort med hensyn på K-AL. Denne analysen viste at det ikke var større meravling for K-gjødsling ved lave K-AL verdier enn ved høye, verken i 1998 eller i 2000, helt i tråd med hva figur 2 viser for Videre ble feltene gruppert etter utgangssituasjon med hensyn til K-HNO 3, for å sammenligne avlingsrespons ved lave analyseverdier med avlingsrespons ved høye analyseverdier (tabell 5). I 1998 var det ikke statistisk sikre avlingsutslag for K-gjødsling verken ved lavt eller høyt nivå av syreløselig K, men det var en tendens til positiv avlingsrespons for K-gjødsling ved lavt nivå. I 2000 var det signifikant meravling for K-gjødsling ved lavt nivå av syreløselig K, mens det ved høyt nivå av syreløselig K heller var en tendens til avlingsnedgang for K-gjødsling.

9 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 123 Tabell 5. Avlingsutslag for K-gjødsling i 1998 og 2000, hvor feltene er gruppert etter K-HNO 3 verdiene i K-HNO 3 lav er < 80 og K-HNO 3 høy er > 80 År K-HNO 3 nivå, 1998 K-HNO 3 lav K-HNO 3 høy K-HNO 3 lav K-HNO 3 høy Ledd Kg korn pr. daa Kg korn pr. daa Antall felt Kg K pr. daa P% i.s. i.s. 0,8 i.s. LSD5% 11 Den svake sammenhengen mellom avling og målt K-nivå i jorda som vi fant i våre forsøk, er i god overensstemmelse med resultatene fra flere store forsøksserier som ble gjennomført på 50- og 60-tallet (Uhlen 1985). Der ble det konkludert med at det var en viss sammenheng mellom jordanalyser og avlingsutslag i korn, men korrelasjonen var ikke særlig sterk. Også for eng var det lav korrelasjon mellom jordanalyse og avlingsutslag for K, mens for P var denne korrelasjonen bedre. Videre for K oppsummerer Uhlen (1985) at lettløselig K har vist brukbar overensstemmelse med avlingsutslag på relativt ensartede jordartsgrupper, med unntak av leirjord. For mindre ensartede grupper, som for eksempel sandjord av varierende opphavsmateriale og grupper som omfatter svært varierende klima og jordsmonn, har sammenhengen mellom lettløselig K og avlingsutslag vært dårlig. Avling og kvalitet Forsøksperioden Avlingsresultater fra forsøksperioden er presentert i Jord- og plantekultur 2001 (Hoel et al. 2001). Mange felt ble avsluttet i 2000, og det var naturlig med en oppsummering for første del av forsøksperioden. Her repeteres konklusjonene: Hovedinntrykket med hensyn til avlingsutslag for P- og K-gjødsling var entydig: Positive avlingsutslag alle tre år for P-gjødsling både på sand-/siltjord og på leirjord Positivt avlingsutslag alle tre år for K-gjødsling på sand-/siltjord Ingen avlingsrespons for K-gjødsling på leirjord Manglende avlingsutslag for K-gjødsling på leirjord ble også funnet i eldre norske

10 124 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) gjødslingsforsøk, og i nyere forsøk på eng med god K-tilstand. Hovedårsaken er at leirjord som regel har store reserver av K som kan frigjøres, og at det derfor kan gå mange år før en får avlingsøkning for K-gjødsling. Forsøksperioden Sammendraget for seks felt som ble videreført i 2001 viser sikre positive avlingsutslag for P-gjødsling (tabell 6). Optimal P-gjødsling i gjennomsnitt for disse feltene har vært i overkant av 1,5 kg P/daa. Dette stemmer bra overens med resultater fra eldre gjødslingsforsøk med P til korn, og med normene som gjelder. Som i årene har P-gjødsling ført til lavere vanninnhold i kornet ved høsting. Modninga har altså gått raskere ved god P-tilgang. Ulik P-gjødsling har ikke ført til sikre forskjeller i hl-vekt eller tusenkornvekt. Dermed er det ikke økt kornstørrelse, men heller flere korn pr. arealenhet som forklarer avlingsøkningen for P-gjødsling. Dette stemmer bra med teorien om at svak P-tilgang hemmer busking. K-gjødsling har gitt sikre positive avlingsutslag i middel for de seks feltene i 2001 (tabell 6). Optimalnivået for K-gjødsling i disse forsøkene ligger nær det som er vanlige anbefalinger til korn i dag. Avlingsutslaget for K-gjødsling var som ventet minst tydelig på den stive leira (Østfold). Det ble ikke påvist noen forskjeller på vanninnholdet i kornet ved høsting for ulik K-gjødsling. Hl-vekt og tusenkornvekt viste imidlertid sikker økning opp til 4 kg K pr. daa. Tabell 6. Flerårige forsøk med P- og K-gjødsling. Middel av seks felt i 2001, fem felt i 2002 og fem felt i 2003 Ledd Kg korn pr. daa Vann % Hl-vekt Kg korn pr. daa Vann % Hl-vekt Kg korn pr. daa Vann % Antall felt Hl-vekt Kg P pr. daa ,7 64, , ,5 61,0 1, ,5 64, ,2 64, ,6 61, ,9 64, ,1 64, ,5 61,3 4, ,7 64, ,8 64, ,9 61,1 P% <0,01 0,02 i.s. 0,01 0,01 i.s. 0,02 0,01 i.s. LSD5% 12 0,9 15 0,5 18 1,3 Kg K pr. daa ,6 64, ,3 63, ,0 60, ,2 64, ,2 64, ,2 61, ,4 64, ,3 64, ,9 61, ,5 64, ,3 64, ,3 61,3 P% <0,01 i.s. 2,4 0,01 i.s. 0,01 0,43 i.s. 4,6 LSD5% 12 0,3 15 0,4 18 0,5

11 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 125 Sammendraget for 2002 viser at avlingsnivået dette året var lavt (tabell 6), med ei middelavling på i underkant av 350 kg pr. daa. For P-gjødsling var det en sterk avlingsøkning, men bare opp til 1,5 kg P pr. daa. P-gjødsling utover dette medførte ingen sikker avlingsrespons. Tidligere har en ofte hatt sikker positiv avlingsrespons for noe sterkere P-gjødsling, det lave avlingsnivået kan være en årsak til at dette ikke var tilfellet i Som tidligere, gikk modningen raskere der det ble gjødslet med P. P-gjødsling har ikke hatt særlig innvirkning på kornets hektolitervekt i noen av de foregående forsøksåra, og heller ikke i K-gjødsling ga sikker avlingsøkning opp til 4 kg K pr. daa, men også en klar tendens til meravling for sterkere K-gjødsling. Vannprosenten ved høsting var helt upåvirket av K-tilførselen, helt i tråd med hva en har funnet i tidligere år. Videre var det som i 2001 sikker økning i hektolitervekta opp til 4 kg K pr. daa. Det siste forsøksåret i forsøksserien var De fem feltene fra 2002 ble da videreført. Avlingsnivået var høyere enn i 2002, og det var sikker avlingsøkning opp til 3 kg P pr. daa (tabell 6). Vannprosenten ved høsting gikk som vanlig ned med økende P-gjødsling, mens hektolitervekta var upåvirket av P-tilførselen. Med hensyn til K-gjødsling var det sikker avlingsøkning opp til 4 kg K pr. daa, men også tendens til meravling for sterkere K-gjødsling. Effekten av K-gjødsling var mye lik det som ble funnet i 2002, men ikke like markant. Det var ingen sikre forskjeller i vannprosent ved høsting for ulik K-gjødsling, men det var en tendens til litt høyere vannprosent der det ikke var gjødslet med K. Noe lignende ble observert på lette jordtyper i 1998, i de andre forsøksåra har vannprosenten ved høsting vært helt upåvirket av K-tilførselen. Variasjon mellom år og sted i avlingsutslag for P- og K-gjødsling I tabellene 7 og 8 er det vist relative avlingsutslag for henholdsvis 1,5 kg P pr. daa (tabell 7) og 4 kg K pr. daa (tabell 8) i hvert av enkeltåra på fem forsøksfelt som har vært med alle årene. Det er stort sett positive avlingsutslag for gjødsling på alle felt i alle åra. Unntaket er for K-gjødsling på feltet i Østfold (stiv leire), der var det ikke avlingsrespons på K-gjødsling før det femte året (2002). Dette kan forklares med de store K-reservene på denne type jord. Tabell 7. Relativ avling på forsøksledd som har fått 1,5 kg P pr. daa i forhold til på ledd som ikke har fått P. Avlinga i kg pr. daa på ledd uten P-gjødsling står i parentes. Resultater fra fem felt i årene Sted Solør-Odal 108 (414) 104 (612) 110 (431) 108 (490) 129 (226) 106 (509) Toten (Apelsvoll) 108 (458) 103 (547) 101 (514) 103 (666) 103 (353) 103 (558) Stjørdal 102 (312) 108 (251) 100 (431) 106 (228) 109 (388) 100 (411) Namdal 102 (461) 104 (283) 110 (269) 118 (219) 111 (245) 105 (498) Østfold (Øsaker) 109 (592) 126 (359) 104 (421) 101 (559) 113 (322) 103 (582)

12 126 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Det er interessant å observere at det er store variasjoner i størrelsen på meravlinga både for P- og K-gjødsling, både mellom felt innen samme år og mellom år på enkeltfeltene. Siden dette er fastliggende forsøk skulle en kanskje tro at avlingsnivået på null-rutene sakket mer og mer akterut med økende antall år. I dette materialet med en seksårig forsøksperiode er det få indikasjoner på at dette er tilfellet. Tabell 8. Relativ avling på forsøksledd som har fått 4 kg K pr. daa i forhold til på ledd som ikke har fått K. Avlinga i kg pr. daa på ledd uten K-gjødsling står i parentes. Resultater fra fem felt i årene Sted Solør-Odal 108 (405) 101 (627) 104 (439) 105 (518) 105 (251) 100 (535) Toten (Apelsvoll) 106 (473) 104 (535) 108 (498) 106 (647) 113 (321) 104 (558) Stjørdal 104 (309) 101 (268) 100 (423) 106 (228) 108 (380) 112 (381) Namdal 101 (479) 104 (267) 101 (294) 111 (241) 104 (256) 103 (514) Østfold (Øsaker) 101 (640) 99 (442) 98 (453) 100 (554) 108 (340) 102 (596) Flere forhold kan forklare disse varierende avlingsutslagene: En viss mengde plantetilgjengelig P og K er alltid til stede i jorda, uavhengig av gjødslingshistorie. Blant annet er temperatur, vannforsyning og grad av rotutvikling forhold som påvirker tilgangen på næringsstoff. Slike faktorer vil variere fra sted til sted og år til år. Dermed vil også utslagene for P- og K-gjødsling variere. Ved høye avlingsnivå har plantene oftest en stor og aktiv rotmasse som sørger for et effektivt næringsopptak. I slike situasjoner er det ikke uvanlig med små avlingsutslag for gjødsling. Motsatt kan en finne sterk gjødselrespons ved lave avlingsnivå, fordi gjødsla bidrar med lett tilgjengelige næringsstoff til et lite effektivt rotsystem. En kan finne eksempler på disse situasjonene både i tabell 7 og 8. Andre faktorer, som nitrogengjødsling og vannforsyning, påvirker avlingsmengden mer enn det P og K gjør. Dette er med og forklarer varierende utslag for P- og K-gjødsling. For eksempel vil bortimot optimal tilgang på nitrogen og vann i kombinasjon med lav temperatur stimulere busking så mye at en eventuell negativ effekt på buskingsgraden av litt svak P-forsyning kanskje overskygges. Andre vekstfaktorer kan ikke erstatte P og K sine funksjoner i planta, men de kan i varierende grad, fra sted til sted og år til år, overskygge effektene av P- og K-forsyning på avlingsmengden. Konklusjoner I flerårige, fastliggende gjødslingsforsøk er det lett å tro at en år for år vil finne stadig større forskjell i avlingsmengde og -kvalitet mellom ledd som ikke gjødsles og ledd som tilføres normale eller store mengder av de aktuelle næringsstoff. Denne forsøksserien viser at

13 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 127 så ikke er tilfelle. P- og K-tilførselen er bare to av et uttall faktorer som avgjør avlingsmengde og kvalitet. Noen viktige faktorer som varierer betydelig fra sted til sted og år til år er vannforsyning, jordstruktur, mengde aktiv rotmasse og nitrogentilgang. Disse har stor betydning for i hvilken grad dårlig eller god P- og K-tilgang i jorda vil komme til uttrykk som en avlingseffekt. Dette vil for eksempel kunne føre til at nullgjødsling med P det ene året kan være meget negativt for avlingsnivået, mens det året etter ikke gir avlingsnedgang. Disse forholdene er også viktig som forklaring på hvorfor sammenhengen mellom jordanalyseverdier og avlingsutslag for gjødsling ofte er dårlig. I denne forsøksserien var det imidlertid en tilfredsstillende sammenheng mellom P-AL nivå og avlingsutslag for P- gjødsling. P-AL nivået i jorda ga altså en god indikasjon på behovet for P-gjødsling. Resultatene tyder ellers på at den korreksjonen av P-behov etter jordanalyser som anbefales i Planteforsk sin Gjødslingshåndbok ( er tilfredsstillende. K-AL verdiene varierte betydelig over korte avstander, var ganske ustabile målt på samme sted innenfor relativt korte tidshorisonter og det var ingen sammenheng av betydning mellom K-AL nivå og avlingsrespons på K-gjødsling. Sammenhengen mellom nivå av syreløselig K og avlingsutslag for K-gjødsling var imidlertid mye bedre. Det ble entydig funnet sikre positive avlingsutslag for K-gjødsling på sand-/siltjord, mens det ikke var avlingsrespons for K-gjødsling på leirjord i noen av de tre første forsøksåra. På stiv leire i Østfold var det ingen avlingsnedgang ved å utelate K-gjødslinga før det femte året. Hovedårsaken er at leirjord har store reserver av K som kan frigjøres, og at det derfor kan gå mange år før en får avlingsøkning for K-gjødsling. Av andre effekter kan nevnes at P-gjødsling nesten alltid fører til lavere vannprosent ved høsting, det vil si litt raskere modning. Videre har både P- og K-gjødsling ofte en positiv effekt på kornets hektolitervekt, men det er nesten alltid snakk om små økninger.

14 128 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Referanser Aasen, I Mangelsjukdomar. Landbruksforlaget. 96 s. Bergmann, W Nutritional disorders of plants development, visual and analytical diagnosis. Fisher Verlag, Jena. 741 s. Hoel, B., Kristoffersen, A. Ø. & Tandsæther, H Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til korn. I: Abrahamsen, U. (red.). Jord- og plantekultur Grønn forskning 1: Håland, Å Kalium og nitrogen til eng i Vest-Norge. Forskning og forsøk i landbruket. 25: Uhlen, G Planteernæring og gjødsling. Del IV: Hjelpemidler til vurdering av gjødselog kalkbehov. Landbruksbokhandelen Ås, NLH. 65 s. Øgaard, A. F Kaliumgjødsling til eng Jordas kaliumbidrag vurdert ut i fra jordanalyser og kaliumbalanser. I: Munthe, K. (red.). Plantemøtet Østlandet Grønn forskning 2:

15 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Sammendrag Kontaktgjødsling er et prinsipp for gjødseltildeling som har blitt aktuelt etter at flere såmaskiner med dette prinsippet er introdusert på det norske markedet. I en forsøksserie som har gått i to år er effekten av kontaktgjødsling på avling og kvalitetsparametre hos bygg og hvete undersøkt. Resultatene så langt tyder på at kontaktgjødsling ikke nødvendigvis gir utslag på avling i gjennomsnitt over flere år, men at det enkelte år og/eller steder kan være forskjeller på denne metoden og radgjødsling. Det ser ut til at tørre forhold den første tiden etter såing er uheldig. I år med fuktig vær i denne perioden, kan kontaktgjødsling være gunstig sammenliknet med radgjødsling. Innledning Kontaktgjødsling er ett av flere prinsipper for tildeling av gjødsel. Metoden innebærer at gjødsel tildeles gjennom sålabbene ved såing, dvs. sammen med såfrøet. Følgelig blir såfrø og gjødsel liggende svært nær hverandre i jorda. Generelt kan metodene for tildeling av gjødsel deles i to hovedsystemer, breispredning eller plassering i jorda. Breispredning utføres normalt med sentrifugalspreder eller en eksaktgjødselmaskin. Dersom gjødsla skal plasseres, kan dette enten gjøres i en separat operasjon før såing, for eksempel med gjødselharv, eller det kan gjøres samtidig med såing med en kombisåmaskin. De fleste av disse har separate labber for gjødsel og såfrø. Bruk av kombisåmaskin er den absolutt vanligste metoden for såing og grunngjødsling/vårgjødsling til korn og oljevekster i Norge i dag. Mange av dagens kombisåmaskiner er store, tunge og kompliserte. Ofte har de et høyt labbtrykk for å kunne brukes ved redusert jordarbeiding eller direktesåing. Til sammen fører dette til et stort trekkraftbehov. For å avhjelpe dette noe, har enkelte

16 130 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) såmaskinprodusenter de siste årene fjernet gjødsellabbene, og lar gjødsla gå i såfrølabbene sammen med såfrøet. Dermed blir gjødsla plassert tett ved såkornet, såkalt kontaktgjødsling. Det er utført mange forsøk med kontaktgjødsling de siste 50 år. Spesielt i Storbritannia, Finland og Canada har dette vært et tema for undersøkelser. Resultatene er ikke helt entydige. Følgende forhold er det likevel stort sett enighet om: Spiringen blir noe forsinket ved kontaktgjødsling i forhold til andre gjødslingsstrategier Det er stor forskjell på hvor spirehemmende de forskjellige gjødselslag virker Spirehemmingen øker vanligvis med økende mengde gjødsel tilført som kontaktgjødsel Det er forskjell på hvor sensitive vekstene er for kontaktgjødsling Hovedårsaken til forsinkelsen i spiringen ved kontaktgjødsling er den høye saltkonsentrasjonen rundt frøet. Økt gjødselmengde gir høyere saltkonsentrasjon og derfor økt spirehemming. Ulike gjødseltyper har ulik saltindeks og forskjellige bindmidler. Dermed vil forskjellige typer gjødsel gi forskjellig grad av spirehemming ved samme mengde. I Norge har Ekeberg (1977) og Riley (1985) tidligere utført forsøk der kontaktgjødsling har inngått. I disse forsøkene ble det funnet at kontaktgjødsling førte til forsinket spiring, færre planter og færre aks i det endelige bestandet. Likevel ble det ikke funnet avlingsreduksjon av betydning. Abrahamsen & Tandsether (2004) fant omtrent det samme. I disse forsøkene gav kontaktgjødsling tydelig forsinket spiring. Til tross for dette fikk en i gjennomsnitt for fire forsøksfelt med kontaktgjødsling med fullgjødsel sommeren 2003 en antydning til større avling enn ved radgjødsling, selv med gjødselmengder i kontakt med såfrøet helt opp til 12 kg N pr. daa. Disse resultatene blir også presentert her i sammendrag med årets resultater (samme forsøksplan). Materiale og metoder I 2004 ble forsøksfelt med kontaktgjødsling anlagt på samme måte som i 2003 (Abrahamsen & Tandsether 2004). Forsøksplanen er vist i tabell 1. Det var ti ledd, disse var kombinasjoner av kontaktgjødsling og vanlig radgjødsling, og kontaktgjødsling og breispredning. I praksis vil det være lite aktuelt å kombinere kontaktgjødsling og radgjødsling (unntatt startgjødsling). Kombinasjonen er tatt med for å kunne eliminere effekter av forskjellen på å plassere gjødsla nede i jorda sammenliknet med breispredning. Dette gjør det mulig å si noe om hvordan kontaktgjødsel virker i forskjellige mengder. I praksis vil det være aktuelt å gi all gjødsla som kontaktgjødsel, eller gi noe som kontaktgjødsel og resten breispredd, oftest på et noe senere tidspunkt. Alle forsøksledd fikk totalt 12 kg N pr. daa. Med unntak av ledd

17 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) ble all gjødsla gitt som Yara Fullgjødsel Ledd 10 ble gjødslet med Yara Kalksalpeter. Ledd 10 fikk også fosfor (P) og kalium (K) gjennom gjødseltypen Yara OPTI-PK i mengder som gav tilnærmet samme mengde P og K som gav på de andre leddene i PK-gjødsel ble ikke gitt i 2003, uten at dette ser ut til å ha påvirket resultatet sammenliknet med Det ble anlagt 8 forsøksfelt våren Fire av disse var i bygg, de andre fire i hvete. Feltene ble plassert hos Forsøksringen SørØst, Forsøksringen Romerike, Solør-Odal forsøksring og Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Ett av feltene i bygg gikk ut. Tabell 1. Forsøksplan. All gjødsel gitt som Yara Fullgjødsel , unntatt ledd 10 som har fått Yara Kalksalpeter + Yara OPTI-PK Kg N pr. dekar gitt på ulike måter og tidspunkt Tilført ved såing Tilført på 3-bladstadiet Ledd Radgjødsling (R) Kontaktgjødsling (K) Breispredd (B) Resultater og diskusjon I denne artikkelen presenteres avlingsresultater fra 2004, samt sammendrag av resultatene fra 2003 og Avlingsresultatene fra 2003 presenteres ikke i sin helhet i denne artikkelen. Disse finnes i Abrahamsen & Tandsether (2004). Antall dager fra såing til spiring varierte i 2004 fra 7 til 10 dager. For 2003 var de samme observasjonene 5 til 13 dager. Forskjellene skyldes varierende temperatur og nedbør. Mai måned i 2003 var relativt fuktig, mens mai 2004 var nokså tørr på de fleste lokaliteter for forsøksfeltene. Gjennomsnittet av døgnmiddeltemperaturene for tidsrommet rundt såing var ganske likt for de to årene, men det var til dels stor variasjon fra felt til felt innen samme år. På tidlig sådde felt har temperaturen i noen tilfeller vært relativt lav.

18 132 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Ledd 1, dvs. all gjødsla gitt som radgjødsling ved såing, har i gjennomsnitt for feltene gitt den høyeste avlinga i 2004 (tabell 2). Resultatene antyder at økende mengde kontaktgjødsel gir avtagende avling (ledd 1-5). Forskjellene mellom disse leddene er imidlertid ikke statistisk sikre. For alle kombinasjoner av kontaktgjødsling og delgjødsling på trebladstadiet (ledd 7-9) har det vært en signifikant lavere avling enn ledd 1. Når man ser på disse tre leddene sammen med leddene 1-5, er det nærliggende å tro at dette skyldes både negativ effekt av kontaktgjødsel og negativ effekt av delt gjødsling. Særlig å gi en stor del av gjødsla på trebladstadiet har åpenbart vært uheldig. Dette er imidlertid ikke overraskende tatt i betraktning den relativt tørre våren. Ledd 10 har lavere avling enn de fleste andre ledd. Da kalksalpeter i andre undersøkelser har vist seg godt egnet til delgjødsling, tilsier dette resultatet at kalksalpeter var dårlig egnet som kontaktgjødsel i Tabell 2. Resultater felt Avling Vann% Spiring, % Hlv Tkv Ledd R K B kg/daa Relativ v/høst. Tidl. 1) Sein 2) kg , ,6 35, , ,8 36, , ,7 35, , ,5 34, , ,5 34, , ,6 32, , ,3 33, , ,1 33, , ,6 34, , ,6 33,7 P% <0,01 <0,01 0,04 5,85 4,47 0,07 LSD 5% 25 0,9 15 i.s. 0,8 1,6 1) 4-5 dager etter spiring 2) 8-10 dager etter spiring I 2003 var resultatene noe annerledes. Kontaktgjødsling i kombinasjon med radgjødsling eller i kombinasjon med moderate mengder delgjødsling viste en antydning til høyere avling enn all gjødsla gitt om våren. Bare leddene 6, 7 og 10 hadde lavere gjennomsnittsavling enn ledd 1. For ledd 7 var det nok ikke kontaktgjødsling som gav antydning til redusert avling, men heller det at det ble gitt lite gjødsel ved såing og en stor del av gjødsla på 3-bladstadiet. Det var i 2003 bare ledd 6 og 10 som gav signifikant lavere avling enn ledd 1. Den positive effekten av kontaktgjødsel i 2003 har naturlig nok oppveid noe av den negative effekten i 2004 i sammendraget av resultatene fra de to årene. I sammen-

19 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 133 draget er det likevel ingen ledd som har høyere avling enn ledd 1, all gjødsla gitt som radgjødsling ved såing (tabell 3). Imidlertid er det bare ledd 6, 7 og 10 som har signifikant lavere avling enn ledd 1. For ledd 6 og 7 skyldes dette i stor grad den forsinkede tildelingen av hele eller en stor del av gjødsla. For ledd 10 er mye av forklaringa at kalksalpeter er brukt som kontaktgjødsel. Rutene som fikk kalksalpeter som kontaktgjødsling var svært godt synlig på mange av feltene etter spiring, med forsinket spiring og gule planter, og det viser seg altså også i avling. Dette er i samsvar med resultatene til Ekeberg (1977). I samme undersøkelse fant Ekeberg også at urea er lite egnet til kontaktgjødsling. Dette er også funnet i andre undersøkelser. Tabell 3. Sammendrag resultater 2003 og 2004 N- gjødsl. Avling Vann% Spiring 1) Legde Hlv Tkv Ledd R K B kg/daa Relativ v/høst. % % kg , ,1 37, , ,1 39, , ,1 38, , ,9 37, , ,0 37, , ,0 36, , ,6 37, , ,7 36, , ,9 37, , ,9 37,2 P% 0,2 0,5 0,7 1,5 0,2 i.s. LSD 5% 21 1, ,6 - Ant. felt ) I 2003 ble dette vurdert 1-2 dager etter spiring, i dager etter spiring 2) Kalksalpeter Det er sikre utslag for vannprosent ved høsting i forsøkene, både for 2004 og for sammendraget av 2003 og Imidlertid ser det ikke ut til at forskjellig mengde gjødsel gitt ved kontaktgjødsling har gitt forskjeller i vannprosent. I hovedsak er det leddene med en stor del av gjødsla gitt ved 3-bladstadiet som har fått en høyere vannprosent, i praksis noe forsinket modning. Det er små forskjeller i hektolitervekt. Bare ledd 6, som har fått all gjødsla som overflategjødsel på 3-bladstadiet, og ledd 10, der kalksalpeter er brukt som kontaktgjødsel, har signifikant avvik. I 2004 var det signifikante forskjeller i tusenkornvekt mellom noen av leddene. Imidlertid er det et samspill mellom år og ledd for tusenkornvekt, og en ser ikke disse forskjellene når 2003 og 2004 sees under ett.

20 134 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Plantedekket er registrert 4-5 dager etter spiring og 8-10 dager etter spiring i I 2003 ble dette gjort på noen av feltene 1-2 dager etter spiring. Resultatene fra 2003 er slått sammen med registreringene 4-5 dager etter spiring i Kort tid etter spiring så man tydelig forsinket spiring ved økt mengde kontaktgjødsel (figur 1). Det er bare leddene 2, 6 og 7 som ikke er signifikant forskjellig fra ledd 1. Disse leddene har fått bare 0 eller 3 kg N som kontaktgjødsel. Spiringsprosent 1-5 dager etter spiring ,0 3,0 6,0 9,0 12,0 0,0 3,0 6,0 9,0 6,0 Ledd og kg N/daa som kontaktgjødsling Figur 1. Sammenheng mellom tildelt mengde kontaktgjødsel (nitrogen) og spiring 1-5 dager etter såing. Kontaktgjødsel er gitt som Yara Fullgjødsel , unntatt ledd 10, der Yara Kalksalpeter ble brukt Det er rimelig å anta at fuktigheten og temperaturen i jorda den første tida etter spiring har betydning for eventuelle avlingsutslag av kontaktgjødsling. Disse parameterne bestemmer blant annet hvor raskt gjødsla løser seg opp, hvor raskt næringssaltene blir fordelt utover i jorda og hvor lang tid det går fra såing til spiring. Dermed vil saltkonsentrasjonen og tiden saltkonsentrasjonen er høy omkring frøene påvirkes, samt tiden spirene er på det mest sårbare stadiet. Analyser viser signifikant effekt av nedbørsmengde i perioden fra såing og 3 uker fram i tid på differansen mellom avling på ledd 1 (12 kg N pr. daa radgjødslet) og avling på ledd 5 (12 kg N pr. daa som kontaktgjødsling) (figur 2). Ved fuktige forhold om våren vil det oppstå liten spirehemming og skade på plantene, men er det derimot tørt i denne perioden er faren for dårligere etablering og noe avlingstap til stede. Dette er i samsvar med det Heinonen & Huhtapalo (1978) har funnet. Det er ikke funnet sammenheng mellom lufttemperatur og avlingsutslag ved kontaktgjødsel. Dessverre er det ikke mulig å undersøke om det er noen sammenheng mellom jordtemperatur og avlingsutslag for gjødslingsstrategi, da jordtemperaturen ikke er målt på forsøksfeltene.

21 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 135 Avling ledd 5 i prosent av ledd R 2 = 0.58 P% = Nedbør (mm) første 3 uker etter såing Figur 2. Sammenhengen mellom avling ledd 5 (12 kg N/daa som kontaktgjødsling) og nedbør de tre første ukene etter spiring. Avling er oppgitt som % av ledd 1 (12 kg N/daa radgjødslet) De data som har kommet fram i denne undersøkelsen så langt, gir ikke grunnlag for å kunne si sikkert om det er forskjell på hvor godt kontaktgjødsling passer for henholdsvis bygg og hvete. Nyborg (1961) har i et potteforsøk funnet toleranse for kontaktgjødsling i rekkefølge havre > bygg > hvete>>raps. Konklusjon Etter to år med forsøk er det ikke mulig å påvise signifikant forskjell på avling eller kvalitetsparametre i bygg og hvete ved bruk av fullgjødsel som kontaktgjødsling isteden for radgjødsling. Det er imidlertid funnet at bruk av kalksalpeter brukt som kontaktgjødsel gir større spirehemming og dårligere avling enn fullgjødsel brukt på samme måte. I andre undersøkelser er det funnet at også ureabaserte gjødselslag er lite egnet. Kontaktgjødsling gir en viss risiko for skader på kornet. Ved å redusere vårtildelinga reduseres risikoen noe. Resultatene i forsøkene tyder imidlertid på at det er en dårlig strategi å gjødsle svært svakt om våren med kontaktgjødsling for så å gi nokså mye ved en tidlig delgjødsling. En fordeling med 75% ved såing og 25% noe senere kan være riktig.

22 136 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Ved vårkorndyrking i områder der det er vanlig med tørke i tiden etter såing, bør man antagelig fortsette å bruke radgjødsling mellom såradene. I områder med fuktig klima om våren vil kontaktgjødsling egne seg bedre. I tillegg er trolig kontaktgjødsling godt egnet ved høstkorndyrking, der gjødselmengden tilført ved såing er lav i tillegg til at det ofte er mer nedbør på høsten. Referanser Abrahamsen, U & Tandsether, T Kontaktgjødsling. I: Bakkegard, M. (red). Jord- og plantekultur Grønn forskning 8(1): Ekeberg, E Forsøk med radgjødsling til korn i Hedmark og Oppland Forsk. Fors. Landbr. 36: Heinonen, R. & Huhtapalo, Å Fertilizer placement for small grains. Dept. of Soil Sci., University of Agric. Sci., Uppsala, Sweden, (seminar paper, Dept. of Agric Eng., Th University of Alberta, Edmonton, Canada). 14 p. Nyborg, M The effect of fertilizers on emergence of cereal grains, flax and rape. Can. J. Soil Sci. 41: Riley, H Redusert jordarbeiding til vårkorn. Ulike såmaskiner og såtider. Forsk. Fors. Landbr. 36: 61-70

23 A. Korsæth & H. Riley / Grønn kunnskap 9 (1) 137 En sammenligning av ulike gjødslingsstrategier for dyrking av bygg (Hordeum vulgare L.) på morenejord Audun Korsæth 1) & Hugh Riley 2) / 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Sammendrag Bygg ble dyrket over fire år ( ) i to feltforsøk på morenejord. Feltene var 160 m lange, hadde 20 gjentak, og ble plassert slik at jordvariasjonen ble størst mulig på langs av forsøksblokkene. Innenfor hvert gjentak var det fem ulike nitrogennivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa. Regresjonsanalyse viste at et utvalg jordegenskaper kunne forklare % av avlingsvariasjonen og % av variasjonen i avlingsutslag for N-gjødsel innenfor feltene (romlig variasjon). En strategi med varierende gjødslingsmengde, som tar hensyn til både romlig variasjon og variasjon mellom år (V r+å ), ble sammenlignet med en strategi som bare tar hensyn til årsvariasjonen, og en strategi med lik gjødsling (12 kg N/daa) over hele arealet hvert år. Strategien V r+å hadde høyest avlingspotensial, N-utnyttingsgrad og dekningsbidrag (avlingsverdi minus N-kostnad). Når kostnaden forbundet med varierende N-tildeling også tas med i kalkylen, ville en i praksis måtte oppnå minst 24 og 42 % av det estimerte økonomiske potensialet for å få økt lønnsomhet. Innledning Den grunnleggende hypotesen for presisjonsjordbruk er at den mengden av en produksjonsfaktor (f.eks. gjødsel, plantevernmidler) som er optimal for en gitt vekst varierer innenfor et jordstykke. Variabel nitrogengjødsling er ofte hevdet å være positiv både for bondens økonomi og for miljøet. Hvorvidt dette er en suksess eller ikke, er imidlertid avhengig av mange faktorer, slik som jordegenskaper og vekst. Bygg er den mest utbredte kornarten som dyrkes i Norge. Målet med denne undersøkelsen var 1) å måle variasjonen i byggavling og avlingsutslag for nitrogen (N) innenfor et

24 138 A. Korsæth & H. Riley / Grønn kunnskap 9 (1) jordstykke, 2) å undersøke om slik variasjon følger det samme mønsteret fra år til år, 3) å relatere eventuell variasjon i avling og avlingsutslag til målte jordegenskaper og 4) å teste om variabel N gjødsling til bygg kan være bedre, både økonomisk og miljømessig, enn gjødsling med den samme N mengden over hele jordet. Materiale og metoder To forsøksfelt ble etablert våren 2001 på skifter med kjent eller antatt jordvariasjon på henholdsvis Apelsvoll og Kise. Det var en viss variasjon i mikrotopografi begge steder. Feltene var 160 m lange, 12 m brede og inneholdt 20 gjentak med fire N-gjødselnivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa (heretter kalt henholdsvis N0, N6, N9, N12 og N15), gitt som kalkammonsalpeter, i tillegg til grunngjødsling med PK Mengden med 12 kg N ble gitt på tre ruter pr. gjentak, for å kunne beregne variasjonen innen gjentak. På Apelsvoll-feltet varierte jordas moldinnhold mellom moldholdig og moldrik, mens det på Kise-feltet var betydelig variasjon i moldinnholdet. Jordas kornfordeling varierte relativt lite på Apelsvoll, men noe mer på Kise. Begge steder klassifiseres jorda som lettleire i både matjord og undergrunn, men det var noe høyere silt og leirinnhold på Kise enn på Apelsvoll. Jordas dreneringstilstand antas å være noe dårligere på Kise-feltet enn på Apelsvoll-feltet. Ved anleggelsen av forsøkene ble det tatt ut jordprøver i to dyp (0-25 cm og cm) fra hvert gjentak, som ble analysert for tekstur, glødetap og mineral-n innhold. Samtidig ble jordas elektriske ledningsevne målt med EM38. Instrumentet ble benyttet manuelt ved å plassere det direkte på bakken, både i horisontal (EM H ) og vertikal posisjon (EM V ). På Apelsvoll ble matjordprøvene i tillegg analysert for total-n, organisk C, ph, P-AL, Mg-AL, Ca-AL, Na-AL, K-AL, K-HNO 3 og jordtetthet. Like før såing i 2003, ble det tatt ut et nytt sett av matjordprøver (0-15 cm) på Apelsvoll, som ble analysert for de utbyttbare kationene Ca 2+, K +, Mg 2+, Na + og H +. Kornet ble høstet med forsøkstresker og kornprøvene analysert rutevis for vann- og proteininnhold. Ved omregning fra protein- til N-avling, ble det antatt at byggproteinet inneholdt 16 % N. Feltene ble drevet på samme sted i årene På grunn av en feil med såmaskinen i 2002, er data fra dette året utelatt. For å evaluere ulike gjødslingsstrategier, var det nødvendig å finne funksjoner som beskriver avlingsutslagene for N-gjødsling; avlingsresponsfunksjoner. Tre slike funksjoner ble testet; en kvadratisk funksjon (Q), en Mitscherlich funksjon (M) og en lineær-platå funksjon (LP):

25 A. Korsæth & H. Riley / Grønn kunnskap 9 (1) 139 A = a + bn + cn 2 (Q) A = d (d a) (M) A = a + bn hvis N < N 1 (LP) a + bd hvis N > N 1 hvor A er avling, N er mengden N-gjødsel, a representerer avlingsresponsen uten gjødsling, b er stigningen ved lave N-nivå, c er den kvadratiske komponenten (gjelder Q, kun negative verdier av c ble tillatt) d er avlingsresponsen når N går mot uendelig (gjelder M og LP) og N l er gjødselnivået der lineær-platå funksjonen går over fra en lineært økende fase til en platåfase. Parametrene ble tilpasset samtidig (hver funksjon for seg) til data ved å minimere kvadratsummen av residualene mellom målt og estimert avling for hvert gjentak og år, ved hjelp av Nelder-Means algoritmen i MatLab (MathWorks inc., www. mathworks.com). Etter optimalisering ble den funksjonen som ga minst avvik mellom estimater og målinger valgt for hvert datasett. Data som ikke ble tilfredsstillende estimert (her definert som RMSE>10) med en av de tre funksjonene, ble fjernet. Dette var tilfellet for ett datasett på Apelsvoll og fire på Kise, av totalt 120 datasett (20 gjentak x tre år x to steder). Det økonomisk optimale gjødslingsnivået (N opt ) ble kalkulert som den gjødselmengden der økningen i avlingsverdi er lik økningen i gjødselkostnad: N opt (Q) = N opt (MI) = N opt (LP) = N 1 hvis P N < bp K, ellers N opt (LP) = 0 hvor P N er prisen for N og P K er kornprisen. I kalkylen ble prisen for N-gjødsel satt til 8,62 kr/kg N (forutsetninger: N som fullgjødsel levert i storsekk uke 31), mens kornprisen ble satt til 1,75 kr/kg korn (forutsetninger: målpris ved Oslofjorden: 1,79 og omsetningsavgift: 4 øre). En øvre grense for N opt ble satt til 18 kg N/daa.

26 140 A. Korsæth & H. Riley / Grønn kunnskap 9 (1) Basert på de kalkulerte N-optima, ble de korresponderende avlingene for hver blokk og år estimert med de respektive, valgte funksjonene. De resulterende par av optimum N-gjødselmengde og avling er å betrakte som det teoretiske potensialet for en gjødslingsstrategi der en varierer N-mengden både innenfor jordstykket (variasjon i rom) og mellom år (V r+å ). Strategien V r+å ble sammenlignet med en strategi med 12 kg N/daa gjødslet likt over hele jordstykket (L N12 ). Denne strategien representerer normal praksis i denne regionen. En tredje strategi, som også ble evaluert, tar kun hensyn til variasjon mellom år (V å ). Her ble avlingsresponsfunksjonene tilpasset middelavlingene for hvert år, og økonomisk optimale gjødslingsnivå med tilhørende avlingsestimat beregnet, som beskrevet for V r+å strategien. Utnyttingsgraden av N i gjødsla (U) ble kalkulert som: U = 100 [(N korn + N halm ) Nx (N korn + N halm ) N0 ] / N hvor Nx indikerer gjødslingsnivå (estimert for V r+å og V å ), og N korn og N halm er N fjernet med henholdsvis korn og halm. Siden N i halmen ikke ble målt, ble den samlede N eksporten estimert med en funksjon laget av Riley et al. (1996) for lignende jord: (N korn + N halm )= 1,336 N korn + 0,019 N 0,381 Resultater Variasjon innenfor jordstykker (romlig variasjon) For det ugjødslede leddet (N0) var det signifikant avlingsvariasjon, både på Apelsvoll og Kise, med gjennomsnittsverdier på 227 (intervall: ) og 255 kg/daa (intervall: ). Der det ble gjødslet (gjennomsnitt av gjødsla ledd, N>0) var det signifikante forskjeller mellom gjentak på Apelsvoll, men ikke på Kise. Tilsvarende gjennomsnittsverdier her var 570 (intervall: ) og 491 kg/daa (intervall: ). I middel over år var det et positivt avlingsutslag for N-gjødsel opp til 12 kg N/daa på alle gjentakene begge steder. Det gjennomsnittlige avlingsutslaget på en økning fra 12 til 15 kg N/daa var negativ på åtte av de 20 gjentakene på Apelsvoll og fem på Kise. Variasjon mellom år På Apelsvoll varierte avlingene mellom år for gjødsla ledd, og avlingene var generelt høyere i 2001 enn i 2003 og 2004 (Fig. 1, øverst). Det var ingen sikker variasjon mellom år for N0-leddet. På Kise varierte avlingene mellom år for både gjødsla og ugjødsla ledd. Som på Apelsvoll, var det høyest avlinger for gjødsla ledd i 2001 (Fig. 1, nederst). For det ugjødsla leddet var 2003 imidlertid det beste året på Kise, med en gjennomsnittsavling på nesten 300 kg/daa.

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

En sammenligning av ulike gjødslingsstrategier

En sammenligning av ulike gjødslingsstrategier A. Korsæth & H. Riley / Grønn kunnskap 9 (1) 137 En sammenligning av ulike gjødslingsstrategier for dyrking av bygg (Hordeum vulgare L.) på morenejord Audun Korsæth 1) & Hugh Riley 2) / audun.korsaeth@planteforsk.no

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger

Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger A. Korsæth & T. Gaardløs / Grønn kunnskap 9 (1) 147 Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger Audun Korsæth & Torkel Gaardløs/ audun.korsaeth@planteforsk.no

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Delt gjødsling i vårkorn

Delt gjødsling i vårkorn Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 10 2007 Foto: Unni Abrahamsen Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på og alitet Bernt Hoel og Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll 2 Bioforsk Fokus blir utgitt

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 211 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 29. februar 212 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 13 Jord- og klima Foto: Unni Abrahamsen 14 Sundgren, T. & Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jordpakking og nitrogengjødsling Tove Sundgren & Annbjørg

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no

Detaljer

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med tidligere år Hugh Riley 1), Svein Selnes 1) & Per Ove Lindemark

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer