Fagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018

Transkript

1 Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO Kvithamar aina.lundon@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang Verdiprøving av kornsorter er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra, og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet. Etter tre års prøving kan en sort godkjennes for opptak på offisiell norsk sortsliste. Verdiprøvingsforsøkene i korn legges ut som blokkforsøk med to gjentak der sortene randomiseres fritt innen gjentak. Forsøksplanene er i stor grad laget ved hjelp av alfa-design for å kunne korrigere for jordvariasjon innen gjentakene. De mest aktuelle markedssortene prøves sammen med nye sorter og linjer. Sortene prøves i utgangspunktet uten bruk av soppmidler og vekstregulerende midler. I forbindelse med VIPS (varsling innen planteskadegjørere) legges det imidlertid ut forsøk med soppbehandling på en del av forsøksplassene. Utover dette legges det opp til en dyrkingsteknikk som er mest mulig i samsvar med feltvertens praksis. Det gjelder så vel jordarbeiding som gjødsling og ugrasbekjempelse. Ved et slikt opplegg blir alle sortene i forsøket gjødslet likt. Det vil si at N-nivået tilpasses den sorten feltverten har på åkeren rundt forsøksfeltet. Dette gjør at sortene i ulik grad får N-mengder tilpasset forventet avlingsnivå, og det vil i sin tur også kunne virke inn på proteininnholdet og potensiell avling hos de ulike sortene. På Østlandet gjennomføres det hvert år forsøk med tidlige og seine bygg- og havresorter, vårhvetesorter og sorter av høsthvete. I Midt-Norge er verdiprøvingen begrenset til tidlig og seint bygg og havre (tabell 1). For hver kornart presenteres det tabeller som viser resultatene fra den siste vekstsesongen og sammendragsresultater over flere år. I forsøksserier der det er sorter som er ferdigprøvd og skal vurderes for godkjenning, er det laget sammendrag for de tre siste årene. Resultater for sorter som ikke er prøvd lenge nok til å kunne vurderes, er ikke tatt med i disse tabellene. Dersom det ikke er ferdigprøvde sorter i de aktuelle forsøksseriene, omfatter sammendragene flere år for å få en best mulig sammenligning mellom allerede godkjente sorter I smitteforsøk med Fusarium graminearum blir sorter av bygg, havre og vårhvete analysert for innhold av mykotoksinet DON. Disse smitteforsøkene har vært gjennomført siden 2008, de siste årene i regi av prosjektet RESIFUS. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Graminor, NMBU og Lantmännen SW Seed. I kornprøver fra smitteforsøkene i havre blir også spireevnen til de ulike sortene undersøkt. Det er en viktig egenskap med hensyn til oppformering av såkorn, og spireevnen kan bli sterkt redusert ved fusariumangrep. Dårlig spireevne for oppformert såkorn har vært et av de største problemene for norsk havredyrking de siste årene, og har ført til betydelig import av utenlandsk såkorn. Enkelte år har prosent av såkornbehovet vært dekket av importert korn. Prøver fra verdiprøvingsfeltene med naturlige smitteforhold blir også analysert for DON. DONinnholdet er mye lavere i disse forsøkene enn i smitteforsøkene, men for rangeringen av sortene er det god sammenheng mellom smitta og usmitta forsøk. I tillegg blir også innholdet av mykotoksinet HT2+T2 målt i verdiprøvingsfeltene. Dette er et mykotoksin som produseres av fusariumarten Fusarium langsethiae. Tabell 1. Omfanget av verdiprøvingsforsøk på Østlandet og i Midt-Norge i 2018 Antall anlagte felt Antall godkjente felt Antall sorter/linjer Arter Østlandet Midt-Norge Østlandet Midt-Norge Østlandet Midt-Norge Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Generelt om vekstsesongen 2018 Ingen vekstsesong er helt lik de foregående, og værforholdene er en av de faktorene som i stor grad påvirker både avlingsnivå og kvalitet i sortsforsøkene. Med en svært uvanlig vekstsesong er naturlig nok resultatene for 2018 noe avvikende i forhold til tidligere år. Rangeringen mellom sortene er likevel sammenlignbar og de fleste registrerte resultater er derfor inkludert i sammendrag over år, selv om dette selvfølgelig påvirker for eksempel tidlighet av sortene.

2 Resultater for havre og seine havresorter er prøvd i de samme forsøkene de siste årene. Resultatene for alle sorter er derfor i utgangspunktet direkte sammenlignbare for de fleste egenskaper. I noen av forsøkene blir de tidlige sortene høstet før de seine. Vannprosent i kornet ved høsting er derfor bare sammenlignbar innen tidlige og seine sorter. Også en egenskap som stråknekk er sterkt koblet til sortenes veksttid, og bør bare sammenlignes for sorter med tilnærmet samme veksttid. Hvis en får forhold som fører til legde seint i vekstsesongen, etter at de tidlige sortene er høstet, vil heller ikke karakteren sein legde være direkte sammenlignbar for tidlige og seine sorter. I det hele tatt bør en være forsiktig med å sammenligne legdetall for sorter med svært forskjellig veksttid og utviklingsrytme. Sortene er mer utsatt for legde i bestemte morfologiske faser, og dersom en får værforhold som fremmer legde i faser der enkelte sorter er svake, vil disse kunne få sterk legde, mens andre sorter som er forbi denne fasen, kan gå fri. I smitteforsøk med Fusarium graminearum blir sortene analysert for innhold av mykotoksinet DON. I kornprøver fra smitteforsøkene blir også spireevnen til de ulike sortene undersøkt. Det er en viktig egenskap med hensyn til oppformering av såkorn, og spireevnen kan bli sterkt redusert ved fusariumangrep. Dårlig spireevne for oppformert såkorn har vært et av de største problemene for norsk havredyrking de siste årene, og har ført til betydelig import av utenlandsk såkorn. Enkelte år har prosent av såkornbehovet vært dekket av importert korn. Prøver fra verdiprøvingsfeltene med naturlige smitteforhold blir også analysert for DON. DONinnholdet er mye lavere i disse forsøkene enn i smitteforsøkene, men for rangeringen av sortene er det god sammenheng mellom smitta og usmitta forsøk. I tillegg blir også innholdet av mykotoksinet HT2+T2 målt i verdiprøvingsfeltene. Dette er et mykotoksin som produseres av fusariumarten Fusarium langsethiae. og seine havresorter på Østlandet I 2018 ble det gjennomført 7 godkjente forsøk med 11 sorter og linjer av tidlig havre, og 10 sorter og linjer av sein havre på Østlandet (tabell 1), 3 av forsøkene lå på Sør-Østlandet, og 4 på Nord-Østlandet. Det gjennomsnittlige avlingsnivået ble svært lavt i forhold til tidligere år, nær halv avling i forhold til 2017 (tabell 4). De fleste forsøksfeltene hadde jevn kvalitet med liten forsøksfeil, men de tørre og varme vekstforholdene har naturlig nok påvirket resultatene. Dette til tross så har sortene blitt rangert i stor grad tilsvarende de foregående år. For feltene på Sør-Østlandet har det vært et særlig utfordrende år, og hvilke felt som er tatt med for de ulike karakterene er vurdert individuelt. sorter Etter at Hurdal ble tatt ut av markedet, er Ringsaker den tidligste av havresortene som dyrkes i Norge, og brukes som målestokk for de tidlige sortene. Det er en yterik sort med bra kornkvalitet, og i 2018 hadde Ringsaker en markedsandel på 7 prosent av det totale havrearealet. Som vanlig ligger Haga i avlingstoppen blant de tidlige sortene med 5 prosent høyere kornavling enn målestokksorten Ringsaker. Haga har tidligere konkurrert godt også mot flere av de seine markedssortene når det gjelder avling, men ga 5 prosent lavere avling enn Belinda i 2018 (tabell 2). I middel over år har Haga meget bra resultat med 5 prosent høyere avling enn Ringsaker, og lik avling med både Belinda og Vinger (tabell 3). Haga er et par dager seinere enn Ringsaker, og har bra stråstyrke og stråkvalitet. Sorten har middels høye verdier for hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold og fettinnhold. Skallinnholdet er lavt. Dyrkingsomfanget av Haga har holdt seg stabilt de siste årene, og lå i 2018 rett under 11 prosent av det totale havrearealet. Når Haga ikke har økt sin markedsandel til tross for gode avlingstall, skyldes nok det at sorten har hatt relativt høye DON-tall i fusariumtestingen. Odal er etter hvert blitt en viktig havresort, og var i 2018 den største markedssorten med over 25 prosent av det totale markedet. Selv om Odal i middel over år er litt mindre yterik enn Haga, og heller ikke så avlingsstabil (tabell 3 og 4), så er det en sort med svært god kornkvalitet. Odal har høy hektolitervekt og kornvekt, høyt proteininnhold og høyt fettinnhold. Skallprosenten er middels høy. Mykotoksinanalyser de siste årene viser at Odal har svært lave DON-verdier. Foreløpige HT2+T2-analyser viser at Odal kan være svakere når det gjelder dette mykotoksinkomplekset, men her trengs flere analyser for å gi sikre svar. Avetron er en svært tidlig sort som ble godkjent i Denne sorten er klart tidligere enn Ringsaker, og har gitt 7 prosent lavere avling i gjennomsnitt for de siste tre årene. Det er en ganske lang sort, med bra stråstyrke. Kornkvaliteten er gjennomgående svært bra med høy hektolitervekt, bra tusenkornvekt, høyt protein- og fettinnhold og lavt skallinnhold. Avetron har middels høye DON-verdier. Avetron blir ikke markedsført i Norge, men den er av interesse for det finske markedet på grunn av kort veksttid og god kornkvalitet.

3 Staur (GN12150) ble godkjent i Staur har tilnærmet samme veksttid som Haga og Odal, og har hatt 1 prosent høyere avling enn Haga i gjennomsnitt for prøvingsperioden. Det er en linje med god stråstyrke og stråkvalitet, og god kornkvalitet bortsett fra skallinnholdet som er klart høyere enn ønskelig. Linja har nær 1 prosentenhet høyere skallinnhold enn Belinda. DON-innholdet ser ut til å være relativt lavt. GN13111 er prøvd i tre år og kan vurderes for godkjenning i Resultatene tyder på at dette er en tidlig linje med noe høyere avlingsnivå enn Ringsaker. Stråstyrken og stråkvaliteten er god. Hektolitervekt og fettinnhold ligger på et middels høyt nivå, mens tusenkornvekt og proteininnhold et relativt lavt. Skallinnholdet er lavt. GN13034, GN14037, GN14065 og GN14070 er prøvd i to år. Disse linjene må prøves ett år til før en kan gi en sikker vurdering av dyrkingsverdien, men de foreløpige resultatene viser at sortene gir høyere avling enn Ringsaker. Unntaket her er GN14065 som i 2017 ga lik avling som Ringsaker, og noe lavere avling i GN er prøvd i ett år, og det må flere års prøving til før en kan si noe sikkert om avlingspotensial og ulike kvalitetsegenskaper for denne linjen. Tabell 2. Forsøk med tidlige og seine havresorter, Østlandet 2018 Kg korn/dekar Andre karakterer hele Østlandet og relativ avling Hele Sør- Nord- Vann% Strål. Sein legde Stråkn. H.br.fl. Hl-v. T-kv. Prot. Fett Skall Gul Østl. Østl. Østl. v/høst. cm % % % kg g % % % modn. Ant. felt Ringsaker , ,0 31,0 15,0 5,23 22,0 72 Haga , ,2 30,6 14,5 4,87 22,8 73 Odal , ,3 32,7 15,5 5,71 25,4 76 Avetron , ,7 32,3 15,7 5,73 24,7 70 Staur , ,1 31,8 14,6 5,50 26,3 74 GN , ,4 30,7 14,5 5,35 25,8 72 GN , ,0 30,8 14,5 4,84 24,8 76 GN , ,9 31,7 14,3 4,98 23,8 75 GN , ,6 31,4 14,8 4,65 26,4 70 GN , ,6 34,2 14,2 4,86 25,9 75 GN , ,3 32,7 13,9 4,52 24,8 76 Belinda , ,6 34,6 14,5 5,86 25,5 80 Vinger , ,3 32,3 14,9 4,60 23,6 79 Hurum , ,9 31,4 14,8 4,90 24,0 77 Våler , ,2 32,8 14,3 6,21 26,6 77 Årnes , ,3 32,4 14,1 4,88 25,0 76 Nord13/ , ,5 36,2 14,8 5,67 24,2 81 Gunhild , ,0 35,2 14,0 4,71 23,8 82 GN , ,2 31,6 13,9 4,68 24,8 76 GN , ,5 33,2 14,1 4,89 25,3 76 GN , ,0 33,2 13,4 4,78 25,3 79 LSD 5 % , ,8 0,4 0,3 0,23 1,6 2

4 sorter Belinda har vært hovedsorten i norsk havredyrking, og målestokksort i verdiprøvingen av seine sorter i en årrekke, men dyrkingsarealet ble i 2018 redusert til 19 prosent. Vinger er et par dager tidligere enn Belinda, men ga 5 prosent lavere kornavling enn Belinda i I gjennomsnitt over 3 år ender Vinger dermed på lik avling som Belinda (tabell 3). Vinger er nå godt innarbeidet på markedet, og beholdt sin markedsandel med 20 prosent av arealet i 2018 tilsvarende som i Vinger er en svært robust og stabil sort som også har gjort det godt i de økologiske sortsforsøkene, både på Østlandet og i Midt-Norge. Den har svært god stråstyrke og stråkvalitet. Hektolitervekten er høyere enn hos Belinda, og skallprosenten er klart lavere. Proteininnholdet er noe høyere. Til gjengjeld har Belinda høyere fettinnhold i kornet. Mykotoksinanalyser viser at Vinger har lavere DON-verdier enn Belinda. Foreløpige HT2+T2-analyser viser at Vinger er ganske sterk også når det gjelder disse mykotoksinene, men her trengs flere analyser for å gi sikre svar. Våler ble godkjent i Dette er en sort som er et par dager tidligere enn Belinda, men som ga 3 prosentenheter høyere avling enn Belinda i Også over år er Våler mer yterik enn Belinda. Våler har noe svakere strå enn Belinda, og litt lavere hektolitervekt, tusenkornvekt og proteininnhold. Våler har middels høye DON-verdier, omtrent midt mellom Odal og Belinda. Sorten ble i 2018 dyrket på 7 prosent av havrearealet. Hurum ble godkjent i 2015 og Årnes i 2016, men det ser ikke ut til at disse sortene vil bli oppformert og markedsført. NORD13/322 er prøvd i tre år. Den har bra hektolitervekt og tusenkornvekt, men ligger 4 prosent under Belinda i avling over år. Gunhild har vært med i verdiprøvingen tidligere, og ble godkjent i Når den er tatt inn i verdiprøvingen på nytt, er det fordi den er resistent mot havrecystenematoder. Det er derfor interessant å se hvordan den gjør det i forhold til dagens markedssorter. Den har et par dager lengre veksttid enn Belinda, men ga 9 prosentenheter lavere avling i GN14182, GN14209 og GN15154 er alle med i første års prøving i Havre er den kornarten som er mest utsatt for fusarium og mykotoksiner. I smitteforsøkene med fusarium er det Odal som kommer best ut med lavest verdi av DON av de godkjente sortene. De norske sortene Årnes, Vinger, Ringsaker og Hurum er også sterke. Våler ser ut til å ha litt høyere DON-innhold enn de nevnte sortene. Haga har hatt relativt høye DON-verdier i smitteforsøkene. Belinda har også hatt høye DON-tall, på nivå med Haga, i disse forsøkene. Nye havresorter som godkjennes og markedsføres bør være bedre enn Belinda på dette området. Sterke fusariumangrep vil også kunne redusere sortenes spireevne. Det er derfor lite ønskelig å ha markedssorter med denne svakheten. Tabell 3. Forsøk med tidlige og seine havresorter, Østlandet Kg korn/dekar Andre karakterer Hele Østlandet og relativ avling Hele Sør- Nord- Vann% Gul- Strål. Legde % Stråkn. Mjøld. Hl-v. T-kv. Prot. Skall Fett Østl. Østl Østl. v/høst. modn. cm seint % % kg g % % % Ant. felt Ringsaker , ,8 33,9 13,0 21,9 5,20 Haga , ,1 34,0 12,3 21,9 5,06 Odal , ,4 36,1 12,9 23,3 6,02 Avetron , ,6 35,3 13,7 22,8 6,01 Staur , ,7 34,8 12,5 24,3 5,50 GN , ,5 33,3 12,2 22,4 5,44 LSD 5 % ,6 1 2 i.s. 2 i.s. 0,6 0,6 0,3 i.s. 0,2 Belinda , ,2 38,0 12,3 23,6 5,99 Vinger , ,5 36,5 12,7 22,2 4,76 Hurum , ,4 33,8 12,5 22,2 4,96 Våler , ,5 35,8 12,0 23,7 6,31 Årnes , ,1 35,9 11,8 21,9 5,15 NORD 13/ , ,5 39,7 12,6 22,6 5,67 LSD 5 % , i.s. i.s. 0,5 0,9 0,2 1 0,3

5 Tabell 4. Avlingsoversikt for havresorter, Østlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Ringsaker Haga Odal Avetron Staur GN Belinda Vinger Hurum Våler Årnes NORD13/