Andre dyrkingstekniske forsøk i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Transkript

1 Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Foto: Unni Abrahamsen

2 184 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) Fangvekster i korn Bjørn Molteberg / bjorn.molteberg@planteforsk.no Jan Tangsveen / jan.tangsveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Forsøk med fangvekster har nå gått i fire vekstsesonger ( ). Forsøkene har vært en del av det fireårige prosjektet Bruk av fangvekster i kornomløp, som er gjennomført av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Når det gjelder bakgrunn og målsetting for prosjektet, samt resultater fra de foregående årene, vises det til egne kapitler om fangvekster i tidligere utgivelser av Jord- og plantekultur 2001, 2002 og Her omtales resultater gitt som kornavlinger og etablering og vekst av fangvekstene fra en forsøksserie gjennomført vekstsesongen I tillegg presenteres diverse årssammendrag. Resultater fra målinger av N-innholdet i jorda, opptak og lagring av N i plantene og den totale nytteverdien av fangvekstene, vil bli presentert i prosjektets sluttrapport i Materiale og metoder Forsøksplan Ulike fangvekster 1. Uten fangvekster 2. Trani engelsk (flerårig) (Lolium perenne) 3. Napoleon engelsk (flerårig) (Lolium perenne) 4. Macho italiensk (toårig) (Lolium multiflorum) 5. Fredrik italiensk (toårig) (Lolium multiflorum) 6. Apelsvoll hundegras (Dactylis glomerata) 7. Fure engsvingel (Festuca pratensis) 8. Grindstad timotei (Phleum pratense) 9. Fia engelsk (flerårig) (Lolium perenne) 10. Fenre hybrid (flerårig x toårig) (Lolium x boucheanum Kunth)

3 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) 185 Såmengde fangvekster 1. Redusert såmengde - 0,5 kg/daa 2. Normal såmengde - 1,0 kg/daa Forsøksplanen i 2003 var mye lik den som gikk i 2000 og 2001 og identisk med planen i De 8 første leddene har vært med fra starten. Disse har vært to ulike sorter av hver av engelsk og italiensk samt en norsk sort av hundegras, engsvingel og timotei. I 2000 var imidlertid timotei bare med i to felt og da i tillegg sammen med en sort av hver av raisvingel og hybrid. De to siste vekstsesongene (2002 og 2003) har det i tillegg til de 8 første vært med et norskforedlet engelsk og et norsk hybrid. Det ble i 2003 anlagt 7 felt på Østlandet, hvorav 5 felt er med i sammendraget. I alle år har forsøksfeltene blitt anlagt i bygg, hovedsakelig i sorten Tyra. De ulike fangvekster Alle sortene som har vært med i forsøkene fra 2000 til 2003 er omtalt nedenfor. Sortene er valgt ut fra deres noe ulike voksemåte. Trani er et seint lavtvoksende dansk beitegras av engelsk (flerårig) som konkurrerer lite med hovedkulturen og som har evne til å vokse lenge utover høsten. Den har dårlig overvintringsevne. Sorten er ikke godkjent i Norge. Napoleon er et dansk slåttegras av engelsk (flerårig). Den har vekst, utvikling og overvintringsevne omtrent som sorten Tove, som er og har vært mye brukt som flerårig i fôrdyrking ved kystnære områder her i landet. Macho er et nederlandsk grønnfôrgras av italiensk som setter forholdsvis få strå (0-5 %) og egner seg derfor godt som underkultur. Sorten er bredbladet og produserer mye biomasse. Den kan konkurrere betydelig med hovedkulturen. Fredrik er et svensk grønnfôrgras av italiensk som har en mer langsom utvikling/etablering enn Macho og konkurrerer mindre med hovedkulturen. Sorten setter få strå og har bra overvintringsevne til å være italiensk. Apelsvoll er et gammelt norsk slåttegras av hundegras. Sorten overvintrer bra, konkurrerer lite med hovedkulturen, men vokser ikke like lenge om høsten som. Det kan være vanskelig å få til god etablering. Sorten og arten som sådan blir ofte angrepet av sopp og visner ned om høsten.

4 186 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) Fure er et norsk slåttegras av engsvingel. Sorten har bra overvintringsevne, men er sein og vanskelig å etablere som underkultur. Sorten og arten som sådan blir ofte angrepet av sopp og visner ned om høsten. Grindstad er et gammelt norsk slåttegras av timotei. Sorten har bra overvintringsevne, og er forholdsvis enkel å etablere som underkultur. Sorten og arten som sådan visner lite ned om høsten, og holder seg grønn det meste av vinteren. Fia er et norsk slåttegras av engelsk (flerårig). Den har vært i verdiprøvingen fra under navnet FuRa Sorten har god overvintringsevne og vekst og utvikling utover høsten. Den er foredlet for norsk klima og som fangvekst trolig mer tilpasset norske forhold enn de utenlandske sortene. Sorten er forløpig ikke godkjent i Norge. Fenre er et norsk slåttegras av typen hybrid. Hybrid er krysning mellom flerårig og italiensk hvor sortsegenskapene kan likne den ene eller den andre av disse. Fenre likner flerårig, etablerer seg raskt og gir stor biomasse uten stråsetting første året. Overvintringsevnen er som for den tidligere nevnte sorten Tove. Sorten er foredlet for norsk klima, og som Fia trolig godt tilpasset som fangvekst under norske forhold. Sorten ble godkjent i Polly er et dansk slåttegras av typen hybrid, som Fenre. Sorten var kun med i forsøka vekstsesongen Som underkultur skulle den ikke være så konkurransesterk som italiensk, men samtidig ha bedre vekst enn flerårig. Dette stemte bra sesongen Sorten skilte seg ut med liten konkurranse ovenfor kornet, men stor dekningsprosent og grasproduksjon senhøstes. Paulita er et dansk slåttegras av typen raisvingel, som er en krysning mellom engsvingel og flerårig eller italiensk. Paulita har opphav i italiensk og er mest likt det i voksemåte og overvintringsevne. Denne sorten var også kun med i forsøka vekstsesongen 2000 og skilte seg også ut med liten konkurranse overfor kornet, men stor dekningsprosent og grasproduksjon senhøstes. Resultater Tabell 1 viser hovedeffektene av ulike grasarter som underkultur, og såmengden av disse, på kornavlingen i Videre viser tabell 1 også dekning av fangvekster etter kornhøsting og sent på høsten, samt grasavling av fangvekstene i oktober. Det var legde kun i ett av feltene. Kornavlingene i feltene varierte fra 282 til 555 kg pr. daa. Trenden i resultatene er svært lik de tre foregående år, men konkurransen med kornet var noe mindre vekstsesongen 2003, som det går fram av avlingstallene for de ulike åra i tabell 2. Dette skyldes tette kornbestand og dårligere tilslag

5 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) 187 av fangvekstene i Avlingsreduksjon i korn er størst for og spesielt sorten Macho av italiensk. Selv om forskjellene ikke er statistisk sikre i 2003 viser engelsk, hybrid og hundegraset også tendens til å redusere kornavlingen noe, som i tidligere år. Timotei og engsvingel har imidlertid ikke redusert avlingen noe i forhold til leddet uten fangvekst. Merk også avlingsforskjellen mellom Macho og Fredrik italiensk. Den viser at Fredrik har en litt mindre aggressiv voksemåte enn Macho, samtidig som den har en god dekke- og vokseevne utover høsten. Dette har vært tydelig alle år (tabell 2). Tabell 3 viser resultatene i sammendrag av 21 felt over årene (uten Fenre og Fia). I sammendraget er forskjellene mellom de ulike fangvekster mer klare, og det er statistisk sikre forskjeller i kornavling. Det har vist seg at fangvekstene påvirker Hl-vekten, 1000-kornvekten og vannprosenten i kornet svært lite når det er lite legde (tabell 1 og 3). Derimot har proteinprosenten blitt redusert av fangvekstene (tabell 3). Reduksjonen er ikke stor, men likevel statistisk sikker. Dette viser at fangvekstene konkurrerer med kornet om næringsstoffer. Tabell 1 og 3 viser at jo mer fangvekster, desto lavere proteinprosent. Resultater for prosent dekning av fangvekster og for mengde tørrstoff i gras pr. daa viser samme trend i 2003 som i midlet for de siste fire år (tabell 1 og 3). Grasmengden var som ventet størst for sortene og minst for de norske slåttesortene. Dette tilsier at det også er lettest å komme innenfor kravet i tilskuddsordningen med sortene. Dekningsprosentene sent på høsten var nokså lik de enkelte år (tabell 2). Derimot var det i 2003 dårligere vekst og utvikling av fangvekstene utover høsten målt i kg tørrstoff pr. daa. Dette viser at det er forskjeller i plantevekst mellom år, men det viser også at veksten eller nytteverdien av selve fangvekstene kan være ganske forskjellig mellom år selv om dekningsprosentene sent om høsten er relativ like. Slik sett vil ikke dekningsprosent være et ideelt mål for å vurdere effekten av fangvekstene, men det gir en brukbar indikasjon. Et bedre mål ville trolig være produsert biomasse, men det blir for arbeids- og kostnadskrevende å få til i praksis.

6 188 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 1. Fangvekster, ulike grasarter, sorter og såmengder. Sammendrag av 5 felt i bygg i Hovedeffekter av sorter/arter og såmengder Sort Trani Napoleon Macho Fredrik Apelsvoll Fure Type fangvekst Uten fangvekst Engelsk Engelsk Italiensk Italiensk *Grasavling Hundegras Engsvingel Vann % Kornavling Legde Hl Protein Dekn. fangv. Dekn. fangv. v/høst Kg/daa Rel. % vekt k.vekt % aug. okt. Kg/daa % % 5 felt 5 felt 1 felt 5 felt 5 felt 5 felt 3 felt 5 felt 3 felt 15, ,7 40,6 11, , ,9 41,0 11, , ,9 41,1 11, , ,6 40,4 11, , ,6 40,8 11, , ,9 40,9 11, , ,0 40,7 11, Grindstad Timotei 15, ,0 41,0 11, Fia Fenre Engelsk Hybrid 15, ,7 40,5 11, , ,8 41,3 11, P % i.s i.s i.s i.s 2,8 <0.01 <0,01 8,2 LSD 5 % 0, Såmengder, kg/daa 0,5 Redusert 15, ,8 40,8 11, ,0 Normal 15, ,8 40,9 11, P % i.s i.s i.s i.s i.s 1,8 < ,7 LSD 5 % 5 4 * Grasavling (kg tørrstoff pr. daa) = Fangvekster minus halmstubb

7 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) 189 Tabell 2. Kornavlinger (kg/daa og rel. avlinger) og dekningsprosenter (i oktober) for ulike typer fangvekster Forsøksår % % % % Korn Dekn. Korn Dekn. Korn Dekn. Korn Dekn. Antall felt Sort Type fangvekst Uten fangvekst Trani Engelsk Napoleon Engelsk Macho Italiensk Fredrik Italiensk Apelsvoll Hundegras Fure Engsvingel Grindstad Timotei (105) * Fia Engelsk Fenre Hybrid Polly Hybrid (100)* 88 Paulita Raisvingel (99) * 87 * Kornavlingen ved bruk av fangvekstene Grindstad, Polly og Paulita i 2000 er middel av kun to felt der uten fangvekst 100= 543 kg/daa.

8 190 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 3. Fangvekster, ulike grasarter, sorter og såmengder. Sammendrag av 21 felt i bygg Hovedeffekter av sorter/arter og såmengder Vann % v/høst Kornavling Legde Hl Protein Dekn. fangv. Kg/ daa Dekn. fangv. Rel. % vekt k.vekt % aug. okt. Kg/ daa % % 21 felt 21 felt 4 felt 21 felt 21 felt 21 felt 20 felt 21 felt 19 felt Sort Trani Napoleon Macho Fredrik Apelsvoll Fure Type fangvekst Uten fangvekst Engelsk Engelsk Italiensk Italiensk *Grasavling Hundegras Engsvingel 17, ,6 40,5 11, , ,6 40,9 11, , ,5 40,8 11, , ,3 41,5 11, , ,1 40,7 11, , ,3 40,7 11, , ,5 40,9 11, Grindstad Timotei 17, ,4 40,7 11, P % 5,9 <0.01 i.s 1,2 i.s 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 LSD 5 % 9 0,3 0, Såmengder, kg/daa 0,5 Redusert 17, ,4 40,7 11, ,0 Normal 17, , , P % i.s 0,8 0,9 i.s i.s 6,6 <0,01 0,01 0,04 LSD 5 % * Grasavling (kg tørrstoff pr. daa) = Fangvekster minus halmstubb

9 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) 191 Når det gjelder timotei, som etablerte og utviklet seg spesielt sterkt i 2002, var denne arten trolig nede på et mer normalt nivå igjen i Dette har trolig sammenheng med at kornbestandet i 2003 var tettere og dermed slapp gjennom mindre lys til å stimulere grasveksten (underveksten). Dette er nok også forklaringen på den mindre konkurransen mellom korn og alle fangvekster i De to norske sortene Fia (engelsk ) og Fenre (hybrid), som kun har vært med de to siste åra i forsøksserien, har overrasket noe. I middel for to år oppfører de seg noenlunde likt med hensyn til kornavling og grasvekst utover høsten (delvis vist i tabell 2). De overrasker imidlertid ved å vokse og produsere like mye gras som italiensk i middel for to år (ikke vist i tabell). En hadde kanskje forventet at disse sortene, som er foredlet for og mer tilpasset norsk klima, hadde stanset veksten noe tidligere enn italiensk. Når det gjelder N-opptak og evnen til å holde på nitrogenet gjennom vinteren, regner en med at de norske sortene kan være like bra som de utenlandske sortene, selv med mindre grasproduksjon på høsten. De norske typene er nemlig mer tilpasset norsk høst- og vinterklima. Dette vil bli mer diskutert i sluttrapporten. Når det gjelder hovedeffekten av såmengdene for de ulike fangvekstene, er disse vist for året 2003 i tabell 1 og for middel av årene i tabell 3. Det var ingen effekt på kornavlingen av å redusere mengden fra 1,0 til 0,5 kg/daa i 2003, men i middel over år var det en liten effekt. For alle år har det også gitt en effekt på dekningsprosenten senhøstes. Som tidligere år har normal såmengde (1,0 kg/daa) gitt flere prosentenheter bedre dekning enn redusert mengde (0,5 kg/daa) i middel for alle grasartene (14 i 2003). Dette kan ha betydning for godkjenning av areal i tilskuddssammenheng. De ulike grasartene og sortene har reagert nokså likt på redusert såmengde. Det gjelder både med hensyn på kornavling, dekningsprosent etter høsting og grasavling om høsten. Det er ingen tydelige samspill mellom arter/ sorter og såmengder (ikke vist i tabell).

10 192 B. Molteberg & J. Tangsveen / Grønn kunnskap 8 (1) Oppsummering Avlingsreduksjonen i kornet vil variere mellom år. Normalt vil den ligge på 3-7 % i bygg. Ut fra vekst og utvikling av de prøvde arter og sorter, kan følgende sies: - Italiensk toårig regnes som en sikker fangvekst i hele landet og er enkel å etablere, men det kan konkurrere sterkt med kornet. Det kan være relativt store forskjeller i konkurranseevne mellom sorter av dette et. - Engelsk (flerårig) er godt egnet som fangvekst i hele landet. Det er mindre aggressivt og konkurrerer mindre med kornet enn italiensk. Under normale forhold har dette et god utvikling og grasproduksjon som fangvekst utover høsten. Forskjeller i konkurranseevne, vekst og utvikling på høsten mellom sorter er av mindre betyding. - Timotei kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som. Den kan konkurrere relativt hardt med kornet, hvis kornbestandet er noe tynt. Opp til % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg, men normalt vil den ligge på 1-2 %. Arten regnes som enkel å etablere. - Engsvingel vil være en svært usikker og lite egnet fangvekst. Den kan eventuelt fungere i enkelte år i områder nær kysten, som for eksempel i Vestfold. Arten konkurrerer lite med kornet. - Hundegras er i likhet med timotei interessant, kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som. Arten konkurrerer lite med kornet. - Hybrid og raisvingel vil fungere som fangvekst på linje med engelsk. Raisvingel vil imidlertid ha noe høyere pris pr. kg frø. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. En må være forsiktig med delgjødsling (proteingjødsling) til korn der en har sådd fangvekster, spesielt, da denne grasarten vil gi kraftig vekst ved en slik delgjødsling. Delt gjødsling for å redusere legdefaren kan imidlertid være en fordel. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). I praksis vil 0,7-0,8 kg/daa av være å anbefale.

11 E. K. Olberg et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 193 Nakent bygg og naken havre Ellen Kristine Olberg / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Terje Tandsether / terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Skallet i bygg og havre består hovedsakelig av lignifiserte fibre og har svært lav fôrverdi for husdyr. I bygg utgjør skallandelen 8-12 % og i havre %. En reduksjon i skallprosenten vil føre til økt næringskonsentrasjon i fôret og økt fôrverdi gjennom bedre pelletskvalitet. Det vil også medføre reduserte transportkostnader og økt kapasitet ved prosessering. Havresortene er i dag delt i 3 grupper etter skallprosent, og det gis et tillegg i pris for gruppen med lavest skallprosent, og trekk for gruppen med høyest skallprosent. Skallet sitter løsere hos havre enn hos bygg, og det er mulig å avskalle vanlig havre. Nakne kornsorter er sorter som slipper skallet under tresking, slik som hos hvete og rug. Den eneste godkjente nakne sorten i Norge i dag, er Bikini havre som ble godkjent i Bikini har 4-5 % skall, % protein og en energiverdi som er ca. 20 % høyere enn i vanlig havre. Det høye innholdet av både energi og protein gjør at den nakne havren har en høy fôrverdi både til enmaga dyr og til drøvtyggere. Nakent bygg er den mest dyrka formen i mange land hvor bygg brukes til mat. Om lag halvparten av det totale byggarealet i verden brukes til produksjon av nakent bygg. Det finnes ingen godkjente nakne byggsorter på det norske markedet ennå, men en naken bygglinje fra Graminor, NK , har vært med i verdiprøvinga lenge nok til å kunne godkjennes. Feltforsøkene I 2002 og 2003 er det blitt kjørt en forsøksserie med nakne bygg- og havresorter. Forsøksserien har tittelen Norske kraftfôrråvarer nakne bygg- og havresorter og er en del av prosjektet Markedstilpasset og optimal utnyttelse av norsk fôrkorn. Det var med fire byggsorter, fire havresorter og to gjødslingsledd i forsøkene (tabell 1). To av byggsortene og to av havresortene var nakne. Det ble totalt gjennomført 14 godkjente felt i bygg, likt fordelt på begge årene. I havre var det 13 godkjente forsøk, seks i 2002 og sju i 2003.

12 194 E. K. Olberg et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 1. Oversikt over gjødsling og sorter Gjødsling Byggsorter Havresorter 1. 9 kg N i NPK-gjødsel om våren Ven Lena 2. Som kg N i HYDRO KAS om våren Iver Belinda * NK * Bikini * SW Godiva * NK00117 *Nakne sorter Resultater Hos de nakne kornsortene ligger kimen mye dårligere beskyttet enn hos sorter med skall (figur 1). Kimen er dermed mer utsatt for skader ved tresking. Vår vanlige hvete er også et nakent korn, men den runde kornformen gir kimen bedre beskyttelse enn den spisse formen som vi ser hos bygg og havre. Figur 1. Bildet viser vanlig havre med skall til venstre, og en naken sort til høyre De nakne sortene av både bygg og havre hadde noe dårligere spireevne enn sortene med skall i Den nedsatte spireevnen ble kompensert med større såmengde slik at det skulle være like mange spiredyktige frø/m² for alle sortene. Når en får noe nedsatt spireevne ved vanlig spiretest, vil en imidlertid kunne få et enda dårligere resultat i praksis. Dette skjer fordi en del av korna som spirer normalt inne ved testing, kan være litt skadet. Hvis forholdene da blir vanskeligere enn de var i laboratoriet, blir resultatet i praksis dårligere. I 2002 ble mye av kornet sådd i april. Jorda var løs og fin, men det førte til at det ble sådd litt dypt noen steder. I månedsskiftet mai/april kom det til dels store nedbørmengder, og dette førte til dårlig

13 E. K. Olberg et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 195 jordstruktur og skorpe på mange nysådde arealer. Kombinasjonen av litt dyp såing og skorpe, førte til vanskelige spireforhold. I forsøkene i 2002 kunne en registrere dårligere spiring hos de nakne sortene i feltene. Dette ga et tynnere plantebestand hos de nakne sortene. Spiretesten våren 2003 viste litt nedsatt spireevne hos Bikini havre og NK (bygg). For NK00117 (havre) og SW Godiva bygg var spireevnen dårligere og var på rundt 80 %. Våronna 2003 ble avbrutt av regnvær flere ganger, og sør på Østlandet kom det til dels store nedbørmengder. Dette førte til noe vanskelige spireforhold også dette året, spesielt der det kom store nedbørmengder rett etter såing. Men uansett såtid i 2003, var temperatur- og fuktighetsforholdene i spiringsfasen bra, slik at en unngikk rask opptørking og skorpe. Det ble observert dårligere spiring hos SW Godiva og NK00117 i noen felt, mens det i andre felt ikke var noen forskjeller. Gode buskingsforhold førte til at plantebestandene ble bra i alle felt, også der det var noen spiringsproblemer. Avlingsforskjellen mellom de nakne og de vanlige sortene var, både for bygg og havre, mindre i 2003 enn i Spireforholdene var som nevnt en viktig grunn, samt at forholdene etter spiring var bedre i 2003 enn i Bygg Den norske linjen NK har kommet best ut av de to nakne byggsortene, og i 2003 hadde den i gjennomsnitt en avling som var 86 % av avlinga til Ven, mot 74 % hos SW Godiva (tabell 3). Den er også noe tidligere enn SW Godiva, med et lavere vanninnhold ved høsting begge årene. I 2002 ble det en del legde i NK De nakne byggsortene hadde et høyere proteininnhold enn de vanlige sortene begge sesongene. I 2003 lå proteininnholdet noe over nivået i Gjødsling med ekstra N om våren ga bedre effekt på avling i 2002 enn i Den svakeste gjødslinga var for lav for optimal avling og kvalitet i I 2003 er effekten på avling noe mindre, men ekstra gjødsel om våren har hatt signifikant virkning på proteininnhold, vanninnhold ved høsting og strålengde. Det var ingen sikre samspill mellom sorter og gjødsling, det vil si at alle sortene reagerte nokså likt på økt nitrogengjødsling begge årene. Hektolitervekten var betydelig høyere for de nakne sortene.

14 196 E. K. Olberg et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 2. Sammendrag av sju felt i serien med nakne byggsorter i 2002 Sort/gjødsling Avling Kg/daa Vann % v/høst. Strål. cm Sein legde Hl-v. kg 1000-k.v. g Prot. % Ven , ,4 36,7 9,9 Iver , ,0 44,0 9,9 NK , ,0 39,4 11,0 SW Godiva , ,6 42,7 10,9 P% <0,01 0,01 0,2 22 <0,01 <0,01 i.s kg N i NPK-gjødsel om våren 2. Som kg N i HYDRO KAS om våren , ,3 40,7 10, , ,3 40,7 10,8 P% 0,8 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Ant. felt Tabell 3. Sammendrag av sju felt i serien med nakne byggsorter i 2003 Sort/gjødsling Avling kg/daa Vann % v/høst. Strål. cm Legde % Tidlig seint Hl-v. kg k.v. g Prot. % Ven , ,6 35,7 10,9 Iver , ,3 42,6 11,4 NK , ,7 40,1 12,6 SW Godiva , ,2 43,2 12,9 P% <0,01 i.s. 0,01 1,5 i.s. <0,01 0,06 <0, kg N i NPK-gjødsel om våren 2. Som kg N i HYDRO KAS om våren , ,4 40,1 11, , ,5 40,7 12,3 P% 1,4 4,0 0,2 7,1 5,7 i.s. i.s. <0,01 Ant. felt

15 E. K. Olberg et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 197 Havre Verdiprøvingsresultatene fra 2002 viste at havren hadde utnyttet vekstsesongen 2002 bedre enn bygget (Åssveen 2003), men likevel var 2003 det beste året for havresortene. Bikini og nummersorten NK00117 lå likt i avling og begge har i 2003 et avlingsnivå som er 72 % av Lena. I 2002 var avlingene noe dårligere, og i forhold til Lena var avlingen til Bikini og NK00117 på 70 %. Det er det samme som gjennomsnittsresultatet for Bikini i perioden i verdiprøvingen. Sammenligner man kjerneavlingene, det vil si avlingene en får dersom en fjerner skallet, ser en at forskjellen blir noe mindre mellom de vanlige og de nakne sortene. I 2003 har NK00117 en kjerneavling som er 88 % av kjerneavlingen til Lena. Ser en på enkeltfelt i 2003, er det stor variasjon. I feltet på Apelsvoll var kjerneavlingen av NK % og Bikini 97 % av kjerneavlingen til Lena. Feltene på Romerike og Kvithamar ga nesten like bra resultater, der lå kjerneavlingene hos NK00117 på hhv. 95 % og 90 %. Både protein- og fettinnholdet er høyere i de nakne sortene enn i de vanlige. Forskjellen er ikke stor mellom de to nakne sortene, men det ser ut til at NK00117 ligger noe høyere enn Bikini i fettinnhold begge årene. Gjødsling med ekstra N om våren ga sikker virkning på avling, proteininnhold og strålengde begge årene, og på samme måte som for bygg var virkningen størst i De to nakne sortene har et noe lenger strå enn Lena og Belinda. Det ble kun registrert legde i 2003 og da lå legdeprosenten til NK00117 under de to vanlige sortene, mens Bikini hadde mer legde. Det ser imidlertid ikke ut til at forskjellene i legde har hatt noen innvirkning på vanninnholdet ved høsting. Hektolitervekta er betydelig høyere hos de nakne sortene. Dette skyldes at korna i de nakne sortene pakkes tettere sammen. De nakne sortene har deriomot lavere 1000-kornvekt enn Lena og Biri.

16 198 E. K. Olberg et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 4. Sammendrag av seks felt i serien med nakne havresorter i 2002 Sort/gjødsling Avling kg/daa Kjerneavl. kg/daa Vann % v/høst. Strål. cm Hl-v. kg k.v. g Prot. % Fett % Skall % Lena , ,4 33,8 12,2 4,39 21,4 Belinda , ,4 40,1 10,8 5,35 23,1 Bikini , ,4 26,9 14,3 6,63 4,0 NK , ,5 27,6 14,3 7,13 1,8 P% <0,01 <0,01 4,4 0,2 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, kg N i NPKgjødsel om våren 2. Som kg N i HYDRO KAS om våren , ,6 32,1 12,5 5,91 12, , ,3 32,1 13,3 5,84 12,6 P% 0,3 0,4 i.s. 16 i.s. i.s. 0,7 i.s. i.s. Ant. felt Tabell 5. Sammendrag av sju felt i serien med nakne havresorter i 2003 Sort/gjødsling Avling kg/daa Kjerneavl. kg/daa Vann % v/ høst. Strål. cm Sein legde Hlvekt Kg k.v. Prot. % Fett % Skall % Lena , ,0 33,5 12,6 4,04 19,5 Belinda , ,8 39,3 11,9 5,09 22,7 Bikini , ,3 24,7 14,7 6,14 5,3 NK , ,3 26,8 14,9 6,40 - P% <0,01 0,04 0,6 0,6 1,9 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, kg N i NPKgjødsel om våren 2. Som kg N i HYDRO KAS om våren , ,9 31,0 13,3 5,42 13, , ,8 31,2 13,7 5,42 13,5 P% <0,01 0,2 i.s. 0,1 0,2 i.s. i.s. <0,01 i.s. i.s. Ant. felt

17 E. K. Olberg et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 199 Kjemisk innhold i bygg og havre Det er blitt utført kjemiske analyser av materialet fra 4 forsøk i bygg og 4 forsøk i havre fra Prøvene ble analysert for innholdet av Kjeldahl-N, stivelse og NDF. I havre ble det i tillegg også analysert for HCl-fett, og fettsyresammensetning fra 2 av feltene. Innholdet av Kjeldahl-N, stivelse, NDF og HCl-fett i bygg og havre ses av tabell 6 og 7. Kjeldahl-N kan brukes som et mål på innholdet av protein i kornet. Forkortelsen NDF står for nøytral løselig fiber (Neutral Detergent Fiber) og er et mål på de karbohydratene som celleveggen i plantene er bygget opp av. Innholdet av protein og stivelse er klart høyest i de to nakne byggsortene (tabell 6). Innholdet av NDF er knyttet til skallet, og er dermed høyest hos de vanlige sortene. Det er ingen sikre utslag for ekstra gjødsel om våren, men det er en tendens til økt nitrogeninnhold ved økt gjødsling. En øking av nitrogeninnholdet ga som normalt lavere innhold av stivelse. Tabell 6. Oversikt over innholdet av Kjeldahl-N, stivelse og NDF i vanlige og nakne byggsorter. Tallene er oppgitt som prosent av tørrstoffet i kornet Kjeldahl-N Stivelse NDF Ven 1,6 61,7 18,4 Iver 1,7 61,2 18,0 NK ,0 65,3 11,2 SW Godiva 2,0 65,6 11,5 P % <0,01 <0,01 <0,01 Gjødsling 1 1,8 63,9 14,7 Gjødsling 2 1,9 62,9 14,9 P % 7, 9 11,2 i.s. I tabell 7 er det vist en oversikt over analysedata for havre fra Andelene av Kjeldahl-N, stivelse og HCl-fett i hele kornet er regnet om til andel av kjernen for å se på forskjellene mellom sortene dersom skallet blir fjernet. Ser en på proteinet (Kjeldahl-N) er det ikke lenger noen stor forskjell mellom de vanlige og de nakne havresortene når skallet blir fjernet. Forskjellen i fettinnhold mellom sortene endrer seg lite, og de to nakne sortene er fortsatt de mest fettrike. Den høyeste andelen NDF finnes i skallet til de vanlige havresortene. Avskalling vil dermed senke innholdet av NDF ned mot nivået til de nakne sortene.

18 200 E. K. Olberg et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 7. Oversikt over innholdet av Kjeldahl-N, stivelse, NDF og HCl-fett i vanlig og naken havre. Tallene er oppgitt som prosent av tørrstoff i kornet, og som prosent av tørrstoffet i kjernen for de tre siste kolonnene Kjeldahl-N Stivelse NDF HCl-fett Kjeldahl-N i kjernen Stivelse i kjernen HCl-fett i kjernen Lena 1,8 50,1 27,1 6,6 2,3 63,6 8,4 Belinda 1,6 46,8 28,6 7,8 2,1 60,9 10,2 Bikini 2,2 57,7 15,0 10,3 2,3 60,1 10,8 NK ,3 60,2 10,7 11,1 2,4 61,3 11,3 P % <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Gjødsling 1 1,9 54,4 20,2 9,0 Gjødsling 2 2,1 53,0 20,5 8,9 P % 0,7 7,8 i.s. i.s. Litteratur: Åssveen, M., H. Linnerud, F. Enger, A.K. Bergjord & L. Weiseth Kornsorter. Sorter og sortsprøving. Grønn forskning 01/2003. p 23-52