Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Transkript

1 210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning Økologisk frøeng av engsvingel etableres vanligvis om våren med bygg eller vårhvete som dekkvekst. De små gjenleggsplantene konkurrerer ofte dårlig mot ugras, og mange økologiske frøavlere opplever tynne førsteårsenger med mye ugras og lave frøavlinger. Åkerbønne er en kultur som dekker bra mot ugras, og for å undersøke nærmere om denne arten egner seg som dekkvekst i den økologiske engsvingelfrøavlen ble det i 2011 satt i gang en ny forsøksserie. Bakgrunnen for serien og resultater fra to forsøk frøhøstet i 2012 er beskrevet i fjorårets Jord- og plantekulturbok. Våren 2012 ble det anlagt et nytt felt i denne serien på Landvik (Aust-Agder). I tillegg ble det i 2013 foretatt avlingskontroll i andre engår i de to forsøksfeltene som var etablert i Forsøksserien inngår i prosjektet «Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø» som hovedfinansieres av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) / Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) og har brukermedvirkning fra Norsk Frøavlerlag og såvarefirmaene Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Strand Unikorn. Materiale og metoder Feltet på Landvik ble våren 2012 sådd med Fure engsvingel etter følgende split-plot forsøksplan: Faktor 1. Ugrasharving / tidspunkt for såing av gjenlegget (storruter) 1. Ingen ugrasharving. Såing av gjenlegget om våren samtidig med åkerbønne/vårhvete 2. En ugrasharving (blindharving) like før oppspiring av bønnene. Såing av gjenlegget i forbindelse med harving 3. To ugrasharvinger, siste gang når bønnene er 5-15 cm høye. Såing av gjenlegget i forbindelse med siste harving Faktor 2. Såmengde av Columbo åkerbønne A. 22,5 kg/daa (40 spiredyktige såfrø /m 2 ) B. 33,7 kg/daa (60 spiredyktige såfrø /m 2 ) C. 50,6 kg/daa (80-90 spiredyktige såfrø /m 2 ) I de to tidligere felta i serien spirte bare planter /m 2 når såmengden ved største tetthet var 44,9 kg/daa, og ikke 80 planter /m 2 som var målsetningen (Havstad et al. 2013). For å være sikker på å få tetthetsforskjeller ble det ved etablering i 2012 valgt å øke største såmengde til 50,6 kg/daa, tilsvarende 90 spiredyktige såfrø/m 2. I henhold til spireanalysene var spireprosenten hos bønnefrøet 86 %. I tillegg til rutene med bønner ble kontrollruter med Bjarne vårhvete sådd med en såmengde på 19,6 kg/ daa (560 spiredyktige korn/m 2 ). Såtida var samtidig med gjenlegget, og rutene ble ikke ugrasharvet. Forsøkene, som var anlagt med tre gjentak, ble drevet økologisk uten bruk av vekstregulering eller kjemisk plantevern i forsøksperioden. Dette innebar gjødsling med 3 og 6-8 kg N/daa i form av Binadan (Landvik) eller Grønn gjødsel (Vestfold) henholdsvis om høsten i såingsåret/første engår og om våren i engåra (tabell 1). Ved frømodning ble alle rutene høstet med Wintersteiger forsøksskurtresker og frøet renset og analysert rutevis for ugrasinnhold. Mer info om datoer for ugrasharving, såing etc. er gitt i tabell 1. I den statistiske behandlingen av forsøksdata (tabell 2-3) ble det utført to-faktorielle variansanalyser med ugrasharving/såtid og såmengde av åkerbønne som forsøksfaktorer. Leddet med vårhvete inngikk ikke

2 211 Tabell 1. Opplysninger om forsøksfeltene på Landvik og i Vestfold Landvik (etabl. 2012) Landvik (etabl. 2011) Vestfold (etabl. 2011) 2012: Dato for såing av åkerbønne/vårhvete og første såing av engsv. 4/5 - - Dato for første ugrasharving / andre såing av engsvingel 25/5 - - Dato for andre ugrasharving / tredje såing av engsvingel 6/6 - - Dato for telling av antall åkerbønneplanter 18/6 - - Gjennomsnittlig legde av dekkvekstene ved høsting (%) Dato for bedømming av dekning av engsvingel og ugras 12/9 - - Dato for tresking av vårhvete og fjerning av hvetehalmen 13/9 - - Dato for tresking av åkerbønne (såingsår)/engsving. (1.engår) 19/9 24/7 30/7 Gjennomsnittlig bønneavling, kg/daa Dato for høstgjødsling, 3 kg N/daa 24/9 8/8 31/8 2013: Dato for vårgjødsling 30/4 30/4 3/5 N-mengde gitt om våren (kg/daa) 8 8 6,4 Dato for bedømming av dekning av engsvingel og ugras 23/5 16/7 4/6 Dato for skurtresking av engsvingel 30/7 30/7 27/7 Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 53,2 71,2 20,1 i den faktorielle planen og ble av den grunn utelatt fra variansanalysen. For sammenligningens skyld er likevel resultater fra kontrollrutene tatt med i tabellene 2 og 4. Informasjon om det nye feltet som ble etablert på Landvik i 2012, samt feltene som var etablert på Landvik og i Vestfold i 2011, og hvor det ble foretatt rutevis avlingskontroll i 2013, er gitt i tabell 1. Resultater og diskusjon Såingsåret Frøavl Økende såmengde førte til sikre forskjeller i plantetetthet av åkerbønne, men tettheten var noe høyere enn forventet for alle såmengdene (tabell 2). Dette kan tyde på at spireevnen var bedre enn spireanalysen tilsa under de gode spiringsforholda som rådet denne våren. Bilde 1. Første ugrasharving på Landvik 25. juni Foto: Lars T. Havstad. I september ble det notert best engsvingeldekning og minst ugras på åkerbønnerutene hvor gjenlegget var sådd tidlig uten ugrasharving. Ugrastettheten på disse rutene var på nivå med kontrollrutene med hvete (tabell 2). I middel for ugrasharvinger/såtider var det dårligst engsvingeldekning, men også minst ugras, på ruter etablert med største såmengde av åkerbønne (ledd C).

3 212 Tabell 2. Virkning av ugrasharving / såtid for gjenlegget og såmengde av åkerbønne på plantetetthet av åkerbønne, dekning av åkerbønne, engsvingel og ugras og avling av åkerbønne i felt etablert på Landvik i Dato for notering i parentes Antall åkerb. pr.m 2 (18/6) % dekn. åkerbønne/hvete (12/9) % dekn. engsvingel (12/9) % dekn. ugras (12/9) Bønne-/ kornavl. kg/ daa Vårhvete uten ugrasharving Hovedeffekt av ugrasharving / såtid for gjenlegget 1. Ingen harving /Første såtid En harving /Andre såtid To harvinger /Tredje såtid P % >20 >20 <1 9 6 LSD 5 % Hovedeffekt av såmengde (kg/daa) av åkerbønne A. Lav (22,5) B. Middels (33,7) C. Høy (50,6) P % <0,01 12 <1 >20 3 LSD 5 % Generelt var avlingene i gjenleggsåret lave både for åkerbønner og spesielt for vårhvete. Det var ikke legde i feltet, og bønneavlingene økte naturlig nok med økende såmengde. To-faktor samspillene mellom ugrasharving/såtid for gjenlegget og såmengde av åkerbønne var ikke sikre for noen av de nevnte karakterene i såingsåret. Første engår Som i såingsåret var dekningen av engsvingel i feltet på Landvik best, og ugrastettheten minst, på rutene hvor gjenlegget året før var sådd tidlig med åkerbønne som dekkvekst og uten ugrasharving (tabell 3). Det var også flere frøstengler, høyere frøavling og mindre ugras i rensa frøvare på disse rutene både i forhold til ruter der såinga av engsvingel var utsatt til etter ugrasharving og i forhold til ruter der engsvingelen var sådd til samme tid, men med vårhvete som dekkvekst (kontroll) (tabell 3). Hvitkløver og groblad var de mest problematiske ugrasene i dette feltet. Bilde 2. Rute med Bjarne vårhvete (t.v.) og Columbo åkerbønne som var sådd tidlig (5. mai) uten ugrasharving i feltet på Landvik. Bilde tatt 6. juni Foto: Lars T. Havstad. I middel for ulik såmengde og alle tre felt som er høsta i serien, ble frøavlingen i første engår redusert med 33 og 61 % når såtida for gjenlegget ble utsatt fra tidlig vår (ledd 1) til etter at det var foretatt henholdsvis en (ledd 2) eller to (ledd 3) ugrasharvinger. At det lønner seg å kutte ut ugrasharvinga og heller så gjenlegget samtidig med eller like etter dekkveksten, på samme måte som ved konvensjonell frøavl, er i samsvar med Aamlid (2000). I feltet på Landvik hadde ruter som var sådd med

4 213 størst bønnetetthet mindre engsvingeldekning og mer ugras enn ruter sådd med lavere tetthet. Selv om det ikke var sikre utslag ble også de laveste frøavlingene i Landvik-feltet høstet på rutene som var sådd med største såmengde av åkerbønne (ledd C) (tabell 3). Ugrasinnholdet i rensa frøvare var derimot minst ved den midlere såmengden. I middel for såtider/ugrasharvinger og tre felt ble frøavlingen redusert med 8 og 10 % når såmengden av bønnene ble økt fra lav (ledd A) til henholdsvis middels (ledd B) og høy (ledd C) tetthet. Verken i feltet på Landvik eller i middel for tre felt var det sikre samspill mellom de to forsøksfaktorene. I middel for alle tre felta viser imidlertid figur 1 at økende såmengde av dekkveksten bare var negativt på frøavlinga på ruter hvor det ble utført en eller to ugrasharvinger før såing av gjenlegget. Faktisk ble den største frøavlinga høstet på ruter der engsvingelen var sådd tidlig i en åkerbønneåker sådd med største såmengde. Sammenlignet med bruk av vårhvete som dekkvekst var avlingsgevinsten hele 31 % ved å legge igjen i tett sådd åkerbønne. Til sammenlikning fant Boelt (1997) at første års frøavling av konvensjonell engsvingel var 7 % større etter gjenlegg i åkerbønne enn etter gjenlegg i vårbygg. Andre engår I middel for såmengder var ugrasdekningen andre året etter såing, både på Landvik og i Vestfold, minst på rutene som var sådd tidlig om våren uten ugrasharving (ledd 1). Som hovedeffekt var det også minst ugras på rutene som var sådd med minste såmengde i begge felt (ledd A) (data ikke vist). Det var ikke sikre forskjeller i frøavling eller i ugrasinnhold i frøvaren verken mellom ulike såtidspunkt/ ugrasharvinger eller mellom ulike såmengder av åkerbønnene i de to feltene (tabell 3). I middel for begge felt varierte frøavlingen mellom 44 og 48 kg/ Tabell 3. Virkning av ugrasharving / såtid for engsvingel og tetthet av dekkveksten (åkerbønne) på dekningsprosent, antall frøstengler, frøavling (kg/daa, 12 % vann, 100 % renhet) og ugrasinnhold i rensa frøvare i første engår % dekning, Z 31 1) Frøavling (kg/daa) % ugras i rensa Engsvingel Ant. frøstengler/ Middel Landvik vare (Landvik Ugras m Middel Rel. 2013) Antall felt Vårhvete uten ugrasharving ,1 57, ,2 Hovedeffekt av ugrasharving / såtid for gjenlegget 1. Ingen harving. Tidlig såing ,6 87,1 56, ,0 2. En harving. Andre såtid ,9 48,1 38,0 67 4,2 3. To harvinger. Tredje såtid ,7 24,5 22, ,0 Frøavl P % <1 4 8 >20 <0,01 9,0 <0,1 LSD 5 % ,0-2,5 Hovedeffekt av såmengde (kg/daa) av åkerbønne A. Lav (22,5) ,0 55,3 41, ,1 B. Middels (33,7) ,9 54,2 38,0 92 3,8 C. Høy (44,9-50,6) ,2 50,3 36,9 90 7,4 P % 2 10 >20 20,0 >20 6,0 2 LSD 5 % ,5 1) Dekning registrert i frøåret i feltet på Landvik

5 214 Frøavling. kg/daa Såmengde av åkerbønne 40 / m2 60 / m / m2 Korn (kontroll) Ingen harving / 1. såtid En harving / 2. såtid To harvinger / 3. såtid Ugrasharving / tidspunkt for såing av gjenlegget Figur 1. Virkning av ulike såmengder / såtider av åkerbønne/vårhvete på frøavlingen av engsvingel i første engår (kg/daa, 12 % vann, 100 % renhet). Middel av tre felt. daa uansett såtidpunkt/ugrasharving og såmengde. Til sammenligning var frøavlingen på kontrollrutene med vårhvete om lag 49 kg/daa (tabell 3). Samspillet mellom de ulike såtidene/ugrasharvingen og såmengdene var ikke sikkert, og gav ingen ytterligere informasjon enn det som er nevnt for hovedeffekter (data ikke vist). Økonomi Med bakgrunn avlingstallene i første (3 felt) og andre engår (2 felt), samt oppgjørspris for åkerbønne (5,00 kr/kg), vårhvete (3,74 kr/kg, matkvalitet inkl. øko-tillegg) og frø av engsvingelsortene Fure (45,30 kr/kg, inkl. 55 % øko-tillegg) og Norild (47,00 kr/ kg, inkl. 55 % øko-tillegg) viser figur 2 inntekten av bønne/kornavlingen i gjenleggsåret og frøavlingen av engsvingel i første og andre engår. Ved utregningen av korn/bønneinntekten i gjenleggsåret ble utgiftene til såfrø av ubeisa åkerbønne (7,50 kr/kg) og ubeisa vårhvete (4,63 kr/kg) trukket fra. Det var også forutsatt å gjødsle vårhveten med 2,5 tonn/daa husdyrgjødsel om våren før såing og med 1,0 tonn/ daa like etter tresking av dekkveksten. På tilsvarende måte ble åkerbønnene ikke gjødsla før såing, og behovet for høstgjødsling ble antatt dekket av åkerbønnenes forgrødeeffekt (ingen gjødsling av åkerbønne i gjenleggsåret). Vårgjødsling i første og andre frøår ble satt likt (2,5 tonn/daa) uansett om det var brukt vårhvete eller åkerbønner som dekkvekst. Prisen for husdyrgjødsla ble satt til kr 30 kr/tonn i begge årene. Kostnader til ugrasharving (arbeid, drivstoff etc.) ble ikke medregnet. I middel for to felt i sum for gjenleggsåret og to engår, viser figur 2 at tidlig etablering av engsvingelgjenlegget uten ugrasharving gav det beste økonomiske resultatet, ved bruk av åkerbønne som dekkvekst. Når gjenlegget var sådd tidlig var det små forskjeller i lønnsomhet mellom de ulike såmengdene.

6 215 Tabell 4. Avlingsregistrering, samt % ugras i frøvaren i andre engår (ettervirkningsåret) Landvik Frøavling (kg/daa) Vestfold Middel Rel. % ugras i rensa vare Antall felt Vårhvete uten ugrasharving 76,7 21,0 48, ,4 Hovedeffekt av ugrasharving / såtid for gjenlegget 1. Ingen harving. Første såtid 70,3 22,2 46, ,9 2. En harving. Andre såtid 69,0 19,0 44,0 95 0,7 3. To harvinger. Tredje såtid 74,2 21,3 47, ,5 P % >20 >20 >20 >20 LSD 5 % - - Hovedeffekt av såmengde (kg/daa) av åkerbønne A. Lav (22,5) 71,8 20,5 46, ,9 B. Middels (33,7) 72,8 21,0 46, ,0 C. Høy (44,9-50,6) 68,9 20,9 44,9 97 1,3 P % >20 >20 >20 18 LSD 5 % Sum inntekt, gjenleggsår + 1. og 2. engår, kr/daa Såingsåret Første engår Andre engår Frøavl Korn Ingen harving, tidlig såing En harving. 2. såtid To harvinger. 3. såtid Tetthet av dekkvekst (åkerbønneplanter/m2) Figur 2. Virkning av ulike såmengder / såtider av åkerbønne/vårhvete på bruttoinntekt (kr/daa) av korn/bønneavlingen i gjenleggsåret og frøavlingen av engsvingel i første og andre engår.

7 216 Som dekkvekst var åkerbønne sådd tidlig et bedre økonomisk alternativ enn vårhvete sådd til samme tid. Det var særlig de lave kornavlingene i gjenleggsåret som var skyld i det dårlige økonomiske resultatet. Vurdering av åkerbønne som dekkvekst Så langt har åkerbønne vist seg å være et bra alternativ til vårhvete som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng. Det anbefales å så gjenlegget tidlig om våren uten ugrasharving. Erfaringene fra et felt i Vestfold i 2012, og også i fra den praktiske åkerbønnedyrkingen, er at tidlig legde kan være et problem ved bruk av store såmengder. Dette gjelder særlig for hovedsorten Columbo som har kraftigere vekst enn Kontu, som også brukes en del i åkerbønnedyrkingen. Ettersom det ikke har vært betydelige økonomiske fordeler eller mindre ugrasinnhold i frøvaren med økende såmengder av åkerbønner, anbefales en tetthet på planter/m 2 ved bruk av Columbo som dekkvekst og planter/m 2 ved bruk av Kontu. Konklusjon I ble det utført tre forsøk med åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng. Åkerbønnene ble sådd tidlig om våren med ulik tetthet (40, 60 og spiredyktige såfrø/ m 2 ), mens gjenlegget enten ble sådd samtidig med åkerbønnene eller senere om våren etter en eller to ugrasharvinger. Gjenlegg i vårhvete uten ugrasharving og med tidlig såing av engsvingelen var med som kontroll. I to av feltene ble det tatt avlingskontroll også i andre engår. Forsøkene viste at åkerbønner var et fullgodt alternativ til vårhvete som dekkvekst. Størst frøavling i første engår ble høsta når gjenlegget året før var sådd tidlig om våren samtidig med åkerbønnene. I middel for ulik åkerbønnetetthet og begge felt ble frøavlingen redusert med henholdsvis 32 og 61 % ved å utsette såinga av gjenlegget til etter at det var ugrasharvet henholdsvis en eller to ganger. Tidlig såing gav også best lønnsomhet og minst ugras i frøvaren. I andre engår var det ikke sikre avlingsforskjeller verken mellom ulike såtidspunkt / ugrasharvinger eller mellom ulike såmengder av åkerbønnene. Når gjenlegget var sådd tidlig var det små forskjeller i lønnsomhet og ugrasinnhold i frøvaren mellom de ulike såmengdene av åkerbønne. For å unngå legde anbefales å benytte en såmengde som gir planter/m 2 av Columbo eller planter/m 2 av Kontu. Referanser Aamlid, T.S Såmengder av dekkvekst og ugrasharving/ såtidspunkt ved gjenlegg av økologisk frøeng. Jord- og plantekultur Grønn Forskning 1/2000: Boelt, B Undersowing Poa pratensis L., Festuca rubra L., Festuca pratensis Huds., Dactilis glomerata L. and Lolium perenne L. for seed production in five cover crops. I. The yield of the cover crops and the seed yield of the undersown grasses. Journal of Applied Seed Production 15: Cedell, T Olika metoder för vannanläggning fördelar och nackdelar. I: Frøavl. NJF seminar nr. 173: Havstad, L. T Spørreundersøkelse om økologisk frøavl. Norsk frøavlsnytt 3: s Øverland, J.I Dyrkingsveiledning for åkerbønner. vfr/default. asp?wci=file&wce=1391